Utstilling og julebord

Etter forespørsel fra universitetsledelsen satte vi på biblioteket til juleavslutingen i går opp en utstilling av de vitenskaplig ansattes bokproduksjon i 2008. Det var jeg som fikk dette ærefulle oppdraget, og jeg tror nok jeg stiller sterkt i VM i plassering av mange bøker på liten plass:



I går kveld var det julebord på Charlottenlund. Dette stedet anbefales! Utrolig god mat!

På mandag er det siste arbeidsdag før ferien. Det skal ikke foraktes med litt fri nå etter en jobbmessig ganske travel desmber.

En ganske spesiell og minneverdig konsert

Fjorden Baby fra Bergen stod på scenen på Checkpoint Charlie i går kveld. Vokalistens merkverdige oppførsel, med speisa scenemoves og meningsløs mumling mellom sangene, kunne få en til å lure på om han hadde varma opp med mer enn sit-ups, men han sang mer fokusert enn han så ut. Bandet spilte på sin måte bra: Av og til lurer en på om de har tatt i instrumentene sine før, men så spiller de i neste sekund plutselig like tight som noen. Musikken kan beskrives som tidlig 80-talls new-wave spilt i 2008. Det taler til deres ære at de spiller en cover av legendariske The Aller Værstes "Discodrøv", selv om jeg nok må si at jeg liker originalen bedre.

Så vil dette bandet bli det neste store? Jeg tviler, men ikke si til noen at jeg har sagt det hvis de blir Norges nye Madrugada. Underholdende er de i alle fall.

Takk Ernst

Ernst Baasland, som jeg forøvrig sjelden kan huske å ha sett smilende som på dette bildet, går nå av. Presset etter rettsaken og den personlige konkursen har blitt enormt stort, og dette er nok en riktig avgjørelse av Baasland. Likevel er det en trist dag. Baasland har vært en god biskop i vårt bispedømme, en god gammeldags hyrde. Jeg håper det først og fremst er det han vil bli husket for. Jeg håper også at han fortsatt kan spille en rolle i norsk kirkeliv, som den intellektuelle og åndelige kapasiteten han er. Han er en alt for god mann til at han bare kan mistes.

Det er også synd at det har gått slik som det har med sønnen hans. Jeg husker å ha sett ham som møteleder på ungdomsmøter i Storsalen når jeg studerte i Oslo, så det var et lite sjokk første gang jeg så bilde av ham i avisa i forbindelse med saken mot ham. Dette bør tjene som en advarsel mot hensynsløse spilleselskaper på Internett. Måten de har behandlet Bjarte Baasland på viser en skammelig kynisme.

Nå skal det jo velges en ny biskop etter hvert, og i går så jeg til min glede og overraskelse at Vårt Land nevner Norodd Stavanjord som en aktuell kandidat! Stavenjord er tidligere mangeårig prest på Åkra og nå prost i Haugesund. Når han var på Åkra var han en populær og folkekjær prest, en fredens mann med en fin humoristisk sans og et klart budskap. Jeg tviler på om han blir valgt, det ville overraske meg om de våger å velge en såpass teologisk konservativ biskop i DNK i dagens situasjon. Hvis de faktisk gjør det vil Stavenjord bli en ypperlig biskop. Hvis de velger en annen er det også greit, det er mange gode kandidater i denne artikkelen.

Jeg kommer ut av skapet

Nytt bilde, nytt navn. Rocke-D er (nesten) død, leve meg!

Menneskets grådighet truer menneskets framgang

For spesielt interesserte: Dette er et av de største problemene innen moderne kunnskaps- og forskningsformidling. At det også innenfor dette området er ren grådighet som er trusselen bør ikke overraske noen.

Jeg er visst nok blitt tagget

Folka på Ungkristen.com har tagga meg. Reglene er som følger:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

1. I går skifta jeg to lyspærer i høyre baklykt på bilen. I samme slengen fylte jeg også bensin. Dermed gjorde jeg omtrent all den bilpleien jeg er i stand til å gjøre.
2. Jeg liker best å ha D'Addario-strenger på bassene mine. Jeg foretrekker å spille med fingrene, men hvis jeg først spiller med plekter bruker jeg 0.88 mm tykke plektre.
3. I kveld har jeg hørt på Whitesnake og The Cardigans. Jeg har også de samlede verkene til både Knut Hamsun og Sven Hazel, så jeg kan vel sies å ha en variert smak innen både musikk og litteratur.
4. I min barndom spilte jeg fotball for Åkra i tre år uten noen gang å score et tellende mål i en kamp. Jeg scora i en innecup en gang, men målet ble annullert fordi jeg skjøt fra for langt hold.(!) Jeg satt for det meste på innbytterbenken.
5. Jeg var FSR-operatør når jeg hadde militærtjeneste, dvs. at jeg drev med samband i Sjøforsvaret.
6. Jeg har de siste par åra vært fylkesleder i Bibliotekarforbundet.

Jeg tagger Kjell Rune, David, Elling og Astrid. Det er egentlig bare fire, men jeg mener det er fem. Da er det fem.

Jeg er til stede både her og der

I tillegg til denne bloggen kan jeg treffes både på Facebook (min profil) og Twitter (min profil). Jeg har til og med en avatar i Second Life, men der er jeg så og si aldri. Mitt SL-navn er Melvil Wirefly. Det nyeste nå er at jeg har oppretta en konto i Slideshare og lagt ut et par presentasjoner der. Du finner dem her. Litt musikalsk utfoldelse driver jeg mer her.

En fin konsert og en legendarisk plate som endelig blir utgitt

Marit Larsen er en fin artist som gir ut fine plater og holder fine konserter. Konserten i Grottene på Folken i går var intet unntak. Marit prater mye mellom sangene og framkaller ved gjentatte anledninger latter blant publikum med selvironi og morsomme anekdoter. Det må sies at han som stod rett foran meg på konserten tydligvis ikke likte all pratingen, men han var sikkert en surpomp. Marit og bandet både spiller og synger steinbra, dette er musikere på høyt nivå (flere av dem er visst nok fra Jaga Jazzist). De spilte alt vi kom for å høre, med et trist unntak for min personlige favoritt "Addicted".

Grottene er ikke et konsertlokale der en ser så godt. Står en langt bak ser en faktisk ingenting. Dette kunne en merke litt på stemningen, det var en del av de som stod litt bak som omgjorde konserten til en privat fest, med masse prating og støy både mellom og inne i sangene. Det kunne de etter min mening spart seg, det vitner ikke om all verdens respekt for de som står på scenen eller oss som kom for å faktisk høre musikken.

Når jeg sier dette er det nok bare jeg som er en gammel tynnhåret grinebiter. Les heller hva Kjell Rune skriver. Det må også sies at lyden er svært god i Grottene, det er lavt under taket der.

Ellers ser jeg at Guns n' Roses, eller rettere sagt Axl Rose med band, har gitt ut legendariske Chinese Democracy. Han har visst nok jobbet med den siden 1994, og dette er vel en av de få platene som er blitt legendarisk mange år før utgivelsen. VG er positivt overrasket.

Selv om jeg nok ikke kommer til å kjøpe den er det likevel litt spesielt å se den i butikken, jeg gikk tross alt på ungdomsskolen på den tida da en enten like Guns n' Roses eller Metallica. Jeg likte Metallica.

Levi Henriksen er best når han skriver noveller

Jeg har akkurat lest ferdig Levi Henriksens nyeste roman "Like østenfor regnet". Det var en middelmådig leseopplevelse. Henriksen er rett og slett ingen stor romanforfatter. Person- og miljøskildringene hans er alltid gode, men der han i novellene er en skarp observatør er han i romanene mer en slags traust og litt dvask folkelivsskildrer. Det blir rett og slett ikke særlig engasjerende. Det gjelder også for språket hans: Mye av det språklige trøkket fra hans beste noveller er fraværende i romanene. Jeg kan på det varmeste anbefale Henriksens to første novellesamlinger "Feber" og "Ned ned ned". Det andre han har skrevet synes jeg ikke så mye om.

Vil du skrive en hit og bli styrtrik?

Da må du synkopere!

Jeg jobber i en suksessbedrift!

Populære er vi i alle fall

Kvitt eller dobbelt

Spørreprogrammet Kvitt eller dobbelt er en av NRKs store klassikere, og under nylig avdøde Knut Bjørnsons myndige ledelse var det trauste greier. Nå tar det derimot helt av! Forrige lørdag var emnene det ble spurt i ikke noe mindre enn Pondus, Iron Maiden og Eurovision Song Contest. Snakk om Kinderegg!

Pondus-eksperten Silje imponerer, hun kan muligens ennå litt mer om den serien enn meg. Jeg må følge med til siste slutt for å se hvem av oss som kan mest.

Den høflige og sympatiske metalnerden Marcus er noe av en skrue. Han kan så mye om Iron Maiden at han nesten ender opp som en parodi på enkelte av de raringene en kan møte på Elm Street.

Inge er slik en ESC-ekspert skal være: Nordnorsk og femi, litt sånn som Pæær Sundnæææs.

Kort sagt: Kvitt eller dobbelt førstkommende lørdag blir et heftig vorspiel til konsert med Marit Larsen!

En tvilsom kåk og en gjenfødt PC

Sitat fra eiendomsmegler under en visning i Sandnes i går: "Hvis jeg kjøpte denne leiligheten ville jeg nok revet ned hele veggen på badet. Det er noe inne i veggen der, men vi vet ikke helt hva det er." Kall meg gjerne feig, men jeg la ikke inn bud.

I går tok jeg det store skrittet og lot min fire år gamle PC fødes på ny. Jeg installerte Windows helt på nytt, med alt det innebærer av slettede filer og greier. Like godt å bli kvitt alt det slagget som samler seg opp på fire år. Jeg trodde det skulle få den til å jobbe fortere (les: mindre sent), men foreløpig tyder ikke ting på det. Det virker som hele maskinen er klar for å sendes til Ukraina.

Dette går veien

Ti minutter igjen av cupfinalen og Enga leder 4-1. Dette blir en trøst og et høydepunkt i en ellers skuffende sesong. Gutta på bildet har tatt seg av scoringene. Daniel Fredheim Holm og Moa er begge tidligere Skeid-spillere og nære venner. Morsomt at disse unge spillerne får avgjøre dagens kamp og at Fredheim Holm snart får løfte kongepokalen!

Klassetilhørighet kontra religiøs tilhørighet

På forskning.no hadde de for noen dager siden en artikkel om at din klassetilhørighet bestemmer hvilken religiøs tilhørighet du velger. Jeg siterer:

"Når dine erfaringer på det sosiale plan forteller deg at du selv er herre over eget liv, at du ved hjelp av egne krefter skaper dine muligheter i livet, så kan new age-religiøsiteten bekrefte dette livssynet og legitimere din umiddelbare forståelse av eget livsløp, poengterer Lars Ahlin.
[...]
Nyliberalismen hyller individet - og individets potensialer, muligheter og ansvar. New age som religiøs modell er en naturlig forlengelse av denne individfokuseringen."

Dette er en bekreftelse av det jeg lenge selv har ment og trodd: New Age passer bra inn i tider når individualismen og kapitalismen hersker.

Ny musikk i samlingen

På tide med en oppdatering på hvilken musikk jeg har kjøpt de siste par månedene, som vanlig med priser i parantes. Akkurat det er mest for min egen oversikt:

Commodores: The Collection (40)
Cure: Greatest hits (80)
Dream Theater: Chaos in motion 2007-2008 (250, Dobbel DVD og trippel CD)
Marit Larsen: The Chase (150)
Amy MacDonald: This is the life (100)
Rudi Myntevik: Sentrum (90)
Waterboys: Book of lightning (40)
Soundtracket til "Mannen som elsket Yngve" (80)

Mye bra her, jeg er stort sett heldig med det jeg kjøper. Øverst på ønskelista nå står den nye plata til Neal Morse og debutplata til Garness. De hadde konsert i Salem for noen uker siden, det var knall!

Jeg tok litt feil ja

31. mars dette året kom jeg med følgende tabelltips i denne bloggen:

1. Viking
2. Brann
3. Vålerenga
4. Stabæk
5. Rosenborg
6. Lillestrøm
7. Fredrikstad
8. Tromsø
9. Lyn
10. Aalesund
11. Molde
12. Bodø/Glimt
13. Strømsgodet
14. Hamkam

Tippeligaen 2008 endte slik:

1. Stabæk
2. Fredrikstad
3. Tromsø
4. Bodø/ Glimt
5. Rosenborg
6. Viking
7. Lyn
8. Brann
9. Molde
10. Vålerenga
11. Strømsgodset
12. Lillestrøm
13. Aalesund
14. HamKam

Jeg kom ut med to rette av 14 mulige, Rosenborg og Hamkam er tippet på helt korrekt plassering. Norsk fotball er uforutsigbare greier.

Richard Dawkins driter seg ut!

Richard Dawkins slår nok et slag for vitenskapen, og denne gangen prøver han å treffe Harry Potter. Han liker tydligvis ikke den unge trollmannen fordi bøkene er "uvitenskaplige" og kan ha en dårlig innvirkning på barn:

"Prof Dawkins said he wanted to look at the effects of "bringing children up to believe in spells and wizards".

"I think it is anti-scientific – whether that has a pernicious effect, I don't know," he told More4 News.

"I think looking back to my own childhood, the fact that so many of the stories I read allowed the possibility of frogs turning into princes, whether that has a sort of insidious affect on rationality, I'm not sure. Perhaps it's something for research."
(Sitert fra denne artikkelen)

Dette er virkelig noe for vitenskapen ja: Får barnelitteratur med magiske og urealistiske innslag barn til å tenke rasjonelt og uvitenskaplig? Eller utvikle fantasi som enkelte av oss kaller det? Det vil jo være en tragedie! Det er jammen meg godt at vi har Dawkins til å passe på oss!

Jeg ble gjort oppmerksom på denne merkverdige saken gjennom Dekodet.

Norges nye superpar?

Kanskje ikke helt sannsynlig, men nå når Gorgoroths notorisk onde vokalist Gaahl har kommet ut av skapet kan en aldri vite. Bildet over til høyre taler vel sitt tydelige språk: Han trenger noen stylingtips fra Jan Thomas, her plassert på venstre side.

Pressemelding fra TV-aksjonen

Det meldes at hele dagens TV-aksjon til inntekt for Blå Kors står i fare for å ende i katastrofe. Grunnen som oppgis er at en bøssebærer på Hundvåg utenfor Stavanger tidligere i dag rotet så mye rundt på ruta si og gikk så mye feil at det forstyrrer hele det landsomfattende innsamlingssystemet. Etter det Baktanker erfarer beskrives den skyldige som lav, nærsynt, lite veltrent og tynn i håret. Han er sannsynligvis i slutten av 20-åra.

Øyenvitner som så ham mens han prøvde å finne fram i området Husabøåkeren på Hundvåg sier han mysende kikket ned på rutekaret, men det var tydelig at det gikk over hans forstand å forstå noe av dette. "Han var et ynkelig syn" sier en mann som ønsker å være anonym.

Den inkompetente bøssebæreren har gått i dekning og er svært ordknapp, men han skylder på at han aldri hadde vært i dette området før, og at rutekartet var lite instruktivt. Han påpeker også at når han endelig klarte å finne fram til Muslingveien, som var en sentral del av hans rute, hadde noen allerede vært der. "Dette viser at det ikke bare var jeg som var litt på villspor" uttaler han.

Blå Kors har foreløpig ingen kommentar til denne tragiske hendelsen.

Baktanker kommer sannsynligvis ikke tilbake med mer informasjon om saken.

London

Denne uka har jeg vært et par dager i London på Internet Librarian. Den foregikk på Novotel London West i Hammersmith. Det var også der vi bodde, på hotellrom store som en liten leilighet. Bibliotekarer fra ikke mindre enn 35 land var samlet her, og Norge var godt representert. De av dere som er interessert i mine rent faglige inntrykk fra konferansen kan lese her, i denne bloggen tenkte jeg å skrive mer om andre ting jeg opplevde og gjorde i London:

-Gikk rundt i over en time sammen med en kollega for å prøve å finne et sted som viste Norge-Nederland. På denne ferden havna vi bl.a. i sexshop- og strippeklubbstrøket i Soho. Vi tenkte at en nederlandsk pub måtte vel vise kampen, og fikk vite at det var en slik pub i strøket rundt Piccadilly Cirkus. En sykkeldrosjesjåfør visste hvor denne puben (De Hems) skulle befinne seg og ville ta oss dit for "kun" fire pund. Vi satte oss oppi drosjen og ble sykla rett rundt hjørnet der puben befant seg... Jeg spår den mannen en stor framtid i business. Selvsagt viste det seg at De Hems ikke viste kampen, men det var et morsomt sted å være!

-Spiste sushi for andre gang i mitt liv.

-Var på en meget god indisk restaurant!

-Var på Soho bar. Når jeg hadde vært på toalettet her stod det en mann klar til å gi meg såpe, skru på vasken for meg og gi meg papir til å tørke meg med etterpå. Dette er altså jobben hans. Utrolig hva folk kan leve av...

-Vi var også på Jazz After Dark. Dette stedet anbefales! Vi måtte betale fem pund for å komme inn, men for den prisen fik vi se et meget proft band på scenen. Et hyggelig lite sted med kul atmosfære og meget god musikk.

Ellers ble det jo noen turer med Londons berømte T-bane og innkjøp av de obligatoriske suvenirene. Alt i alt en meget hyggelig tur!

Waterboys på Lost Weekend

Under den helt glimrende konserten med Waterboys på Lost Weekend for et par måneder siden (les mine inntrykk her) tok jeg et par små videosnutter med mitt ganske nyinnkjøpte Sony digitalkamera. Nå har jeg lagt dem ut på Youtube. Enjoy!

(Lenke til video)

(Lenke til video)

Marit Larsen rusler rundt

Marit Larsen kommer med ny plate nå på mandag. Gleder meg! Singelen "If a song could get me you" er jo en liten perle, samme om den framføres på toget, en T-banestasjon eller hos en grønnsakshandler.

Bøker skal behandles med omtanke

For hver flekk eller rift og for hvert brett i en bok betales i mulkt mindst 25 øre. Hvis denne ikke erlegges, skal vedkommende nektes lån av bøker.

(Utdrag av Spangereid biblioteks reglement fra 1920. Hentet fra Lindesnes biblioteks fine historieside.)

En film som faller sammen

Jeg hadde store forventninger når jeg satte meg i kinosetet på Stavanger Kino på lørdag for å se den nye norske filmen "De Usynlige". Den har stort sett fått ekstatiske kritikker og skulle i følge forhåndsomtalen ta opp viktige temaer som tro, tvil, tilgivelse og forsoning. Jeg ble vel rett ut sagt noe skuffet.

For å ta det positive først: Den første timen av denne filmen slo meg ut. Den er noe av det beste jeg har sett på svært lenge. Vi følger historien til den barnedrapsdømte Thomas når han får seg jobb som organist i en kirke og innleder et forhold til den søte kvinnelige presten og alenemoren Anna, flott spilt av Ellen Dorrit Petersen. Skuespillerprestasjonene er generelt sett svært gode fra alle involverte her, og måten temaer som anger og forsoning tas opp på er virkelig noe for tanken. Måten kirken og den kristne tro framstilles på er også forbilledlig for alle andre filmskapere. All ære til Erik Poppe for det!

I andre del skifter filmen sysnvinkel, nå er det foreldrene til den drepte gutten som kommer til orde. Da faller det hele litt sammen. Jeg klarte rett og slett ikke å engasjere meg i deres liv på samme måte som Thomas og Anna engasjerte meg. Trond Espen "Varg Veum" Seim briljerer ikke på samme måte som debutanten Pål Sverre Valheim Hagen, han blir litt for glatt. Danske Trine Dyrholm er så nevrotisk i rollen som sørgende mor at det tar helt av.

Mot slutten av filmen gjøres det et forsøk på å trekke det hele sammen, men da hadde jeg allerede mistet mye av interessen og gikk til tross for den flotte åpningstimen litt skuffet ut av kinoen.

Min favorittscene kommer likevel i andre del av filmen. Her møtes den sympatiske kirketjeneren (veldig bra spilt av Terje Strømdahl) og den drepte guttens mor i kirken, og følgende replikkveksling utspiller seg (fritt sitert etter min egen hukommelse):

Moren: Så dere vet hva han har gjort, men likevel lar dere ham jobbe her??
Kirketjeneren: Ja, selvsagt. Dette er en kirke. Hvor skulle han fått en ny sjanse hvis han ikke fikk det her?

Og dermed var det kristne budskap oppsummert på tre linjer. Godt gjort.

En uimotståelig revolusjon eller kun for raddiser?

"Den uimotståelige revolusjonen" av Shane Claiborne etterlater meg i villrede. Claiborne forkynner og lever en kristendomsform som vil være noe nytt (mildt sagt) for de fleste av oss velfødde middelklassenordmenn. Vi snakker kollektiv, selvsydde klær, selvvalgt sølibat, en nærmest totalt økologisk og miljøvennlig livsstil og store mengder sosialt engasjement og arbeid. Vi snakker også om en nærmest grenseløs idealisme og tillit til Gud. Shane gjør som de første kristne: Han deler alt med sine venner og lever noe i nærheten av eiendomsløst. Sammen med resten av folka i The Simple Way har de starta en slags kristen undergrunnsbevegelse i USA. De kaller det en kjærlighetsrevolusjon.

Boka utfordrer meg og min levemåte. Jeg vet jo at det er mye jeg kunne gjøre på mange områder for å leve et liv der min kristne tro skinner mer gjennom. Den norske overflodslivsstilen er ikke nødvendigvis den som er mest i tråd med arven fra Oldkirken eller Frans av Assisi. Det er mer en behagelig og komfortabel livsstil der en ofte kan leve ganske isolert fra de som ikke har det så bra som en selv. Jeg har ikke akkurat så mye kontakt med de som lever på gata, i motsetning til Shane Claiborne som lever med dem som nærmeste nabo i den fattige delen av Philadelphia. Men må nå alle leve sånn som ham? En trenger kanskje ikke å sy alle klære sine selv (selv strøk jeg nesten i håndarbeid på ungdomsskolen), det hjelper godt å være litt bevisst på hvor og hvordan klærne en kjøper er produsert. En trenger kanskje heller ikke å bygge om bilen sin til å gå på biodiesel, en kan heller la den stå og ta bussen litt mer. Å finne noen som trenger litt hjelp i livet bør heller ikke være noe problem, de er over alt i denne verden. Det er kort sagt mye en kan gjøre for å være "en ordets gjører og ikke bare dets hører" (Jakobs brev 1.22, NB88), men må en flytte inn i kollektiv?

På den annen side: Dersom alle kristne hadde tenkt som Claiborne og vennene hans hadde Verden blitt et bedre sted, og kristen tro hadde vunnet tilbake mye av sin troverdighet.

Stedet for folk flest

Trenger vi egentlig bibliotek i 2008, når "alt" likevel er på nettet? Norsk Bibliotekforenings leder Anne Hustad leverte et svar på dette spørsmålet i en kronikk i Aftenposten i går. Den er foreløpig kun i fulltekst på NBFs side. Les og lær, lær og bli opplyst.

R.I.P Richard Wright

Ikke før har jeg fått blogget en privat gladnyhet så sjekker jeg innom Kjell Runes blogg og ser at Richard Wright er død. I likhet med Kjell Rune er jeg gammel Pink Floyd-fan, så dette var triste greier. Jeg lar David Gilmour ta seg av minneordet, sitert fra denne artikkelen:

"Han var en fantastisk, mild og ekte mann som vil bli savnet av så mange som elsket ham."

News from the World

Tuddelidu, gjett hvem som skal på Internet Librarian?!?

Sitat fra et spamfilter

Når en tar seg et par sekunder og sjekker spamkontoen i gmail før en trykker delete kan en finne mye moro (mojjo). I dag hadde jeg fått blant annet følgende fristende tilbud:

"I want sale you rolex . Do you want one?"
"Women go for men with larger packages"
"Upsize tiny into a huge pecker"
"Your long and hard shaft will rock her world"
"See your pole double right before your eyes"

Jeg gleder meg til å få min helt ekte rolex i posten. I want one indeed! Min "huge pecker" får komme i andre rekke denne gangen.

R.I.P Aril Edvardsen

Aril Edvardsen døde i dag. Det sier en del om hans posisjon at jeg fikk vite dette gjennom nyhetene både på NRK og TV2, der hans død var en av hovedsakene. Folk har i dag kun godt å si om denne mannen, selv om han tidvis var kontroversiell i løpet av sin lange karriere. Selv mener jeg han alltid framstod som en ydmyk og vennlig mann med stor integritet og et medmennesklig engasjement det stod enorm respekt av. Som mediemann var han visjonær og alltid helt i front. "Kristen-Norge" (som det kalles) har uten tvil mistet en av sine største.

Dette er i det hele tatt ingen god dag for Norge. 2-2 mot Island på Ullevaal kan vel ikke akkurat kalles et godt resultat.

Mark of Cain

Mark of Cain er uten tvil en av de mest tankevekkende filmene jeg har sett på en stund. Som en del andre tankevekkende filmer er den også ganske ubehaglig. Vi følger noen britiske soldater i Basra i Irak i 2003. Som noen vil huske var det noen grufulle tilfeller av nedverdigende mishandling av irakere der, og det er det denne filmen handler om. Vi får historien om soldatene som gjorde dette. Det er direkte vondt å se hvordan det syke militære systemet får dem til å gjøre ting de ellers ville avskydd. Like sykt er det å se hvordan folka lenger oppe i systemet nekter å ta sin del av skylda for dette. I det militære er det alltid mulig å skyve skyld nedover, og et forvridd lojalitetsbegrep går på bekostning av å gjøre det som faktisk er rett.

Hvis du vil se en god film som også maner til ettertanke er Mark of Cain et bra valg. Hvis du kun er ute etter underholdning finnes det mange filmer som vil passe bedre.

Morsomme og skremmende biblioteknyheter fra USA

Så du tror det ikke har noen konsekvenser å ikke betale purregebyr? Tro om igjen!


John McCain har gjort et noe overraskende valg av visepresidentkandidat. Sarah Palin fra Alaska var nok et ganske ukjent navn for de fleste. Planen er å vinne den kristne høyresiden, og taktikken er vel sannsynligvis den samme gamle: Ja til våpen, krig, bønn i skolen og markedsøkonomi. Nei til abort, homofili og offentlige velferdsordninger. Denne artikkelen viser at det også kan bli et visst nei til ytringsfrihet. Det hevdes at Palin i begynnelsen av sin periode som ordfører i den lille byen Wasilla tok opp ideen om å bannlyse enkelte bøker fra byens bibliotek, og når bibliotekaren nektet fikk hun sparken! Riktig nok fikk hun fort jobben tilbake etter sterke reaksjoner fra byens innbyggere, men hvis dette stemmer viser det likevel en skremmende holdning. En må huske på at Palin lett kan ende opp som USAs president. Hennes overordnede er jo faktisk en krigsskadet gubbe kjent for å ha et temparament som knapt kan være godt for blodtrykket.

En ting bør likevel sies: Sarah Palin er en vakker kvinne. Vakker og farlig, det er en kinky kombinasjon.

Jarle Bensin!

Jarle ble feiret i går, både for fødselsdag og et av historiens raskeste hat-trick.

Gratulerer med dagen!?!

Jeg innrømmer at i totida i natt lå jeg ikke og sov søtt og uskyldig med hendene oppå dyna, jeg var på Checkpoint Charlie. Jan Inge og Thomas er i byen, så da blir det lett en tur ut. DJen spilte klassiske "Back in black" med AC/DC før han plutselig selv brøt inn og sa cirka følgende: "Verdens mest kjente pedofile fyller 50 år i dag". Så spilte han "Thriller" med Michael Jackson.


Wacko Jacko ble altså 50 i går. Det må vel sies at han gir uttrykket "falmet stjerne" et ansikt, et ødelagt ansikt med en nese som når som helst kan falle av. Jackson er beviset på at en kan ha alt uten å være lykkelig, og at en også kan miste alt en har selv om en har alt. Har han i det hele tatt noen gang vært lykkelig? Onde tunger vil ha det til at han kun har hatt det bra når han fikk være sammen med barn... Tatt i betraktining hans rykte forfølger jeg ikke den tanken noe videre. Selv liker jeg å tro at det har gitt ham litt lykke å få drive med musikk. Han har jo tross alt laget noen av tidenes beste poplåter, litt glad må en vel bli av det? Jeg legger derfor ved en video som viser noe av det han bør bli husket for:

Oppdatering, enkelt og greit

Ikke all verdens blogging for tida. Det kan forklares med at jeg har fått meg ny jobb her på biblioteket. Jeg jobber nå mye med webpublisering på bibliotekets nettside. Dermed tilbringer jeg ennå mer tid foran computeren enn før når jeg er på jobb. Som en følge av dette stormer jeg ikke akkurat til min private PC med en gang jeg kommer hjem, når klokka er tre (vi har fortsatt sommertid) er jeg stort sett lei av det meste som er digitalt.

På jobben er det såpass travelt for tida at jeg ikke har så mye tid å snike unna til oppdatering av blogg og andre morsomheter. Det er mye å gjøre i den digitale verden, og i tillegg er det semesterstart her på universitetet. Det medfører mye informasjonsarbeid for nye studenter, med omvisninger og lignende. Det medfører også en del festing for studentene, rett utenfor biblioteket er Fadderlandsbyen med øltelt og det som verre er. Akkurat nå er det tydligvis en slags festival der, den ene artisten avløser den andre på scenen. I skrivende stund er det en eller annen stakkar som framfører en direkte komisk fæl versjon av Morten Abels "Hard to stay awake". Han som synger hadde ikke akkurat gått videre i Idol for å si det sånn. Bandet hans synes tydligvis at øvelse er for feiginger.

En time igjen av en litt langdryg kveldsvakt. Nå malaktrerer det stakkars bandet Kaizers Orchestras "Maestro".

Fram med lommetørklene!

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg er en tøffing, og som tøffinger flest gråter jeg aldri, jeg får bare et rusk i øyet av og til. Men selv for knallharde typer som meg finnes det en grense. Denne kjenslevare låten framført av Gunslingers fra Norheimsund får meg til å knekke helt sammen. Kan noen gi meg nok et lommetørkle?

To norske fotballromaner

Noen tror kanskje at fotballfans ikke leser bøker, men det medfører selvsagt ikke riktighet. Noen av oss liker både bøker og fotball. Av og til kan en slå to fluer i en smekk. I sommer har jeg lest to romaner som er eksempler på dette.

Stig Elvis Furset er bibliotekar og Brann-supporter. "Den raude veggen" er hans andre bok og den første på et etablert forlag. Hovedpersonen er Jeremias, han er barnebibliotekar som Stig Elvis selv. Vi følger ham og hans nære venner Diego Maradona og Elvis Presley gjennom Branns gullsesong i 2007. Som dere skjønner er ikke Stig Elvis spesielt opptatt av å holde seg til det realistiske. Å understreke hva han misliker bruker han derimot en del plass på, og det er ikke rent lite: Norges Fotballforbund, RBK, Vålerengas fans, norske lærere, norske fotballdommere, barn under ti år... Lista er lang, og det er til tider ustyrtelig morsomt å lese hans utskjellinger av alt som irriterer ham. Men det finnes nå også ting han liker, som Brann, Elvis og etter hvert en jente med navnet Lisa Marie.

"Den raude veggen" er god underholdning. Den er til tross for sitt nynorske språk lettlest, og en får mang en god latter underveis.


Stig Elvis skriver som en forstår ut fra en fan på tribunen sitt synspunkt. Arild Stavrum skriver derimot direkte fra banen. Det har han all grunn til med en mangeårige spillerkarriere bak seg. I hans debutroman "31 år på gress" følger vi den 31 år gamle spissen Joachim gjennom en sesong i Molde. Han har i likhet med Jeremias også sine antipatier, f.eks. Molde... Han liker hverken byen, klubben eller dens supportere. Joachim ble en gang spådd en lysende framtid som fotballspiller, og han har også hatt en ganske brukbar karriere. Nå innser han at denne karrieren nærmer seg slutten. Han er desillusjonert og usikker, noe som fører til en livsstil som ikke akkurat passer for en spiller på toppnivå. Det sier seg selv at dette ikke akkurat er spesielt konstruktivt for karrieren. Joachim har ytre sett et liv mange unge fotballspillere drømmer om, men når en får se det fra hans synspunkt er det ikke mye å misunne.

"31 år på gress" har en noe mørkere handling enn "Den raude veggen" uten at det betyr at den ikke har humor. Den er godt skrevet, og en lar seg imponere av den romandebuterende toppspilleren Stavrum. Dette er en mann som kan mer enn å sparke ball! Med andre ord har en her faktisk to gode norske romaner om fotball i løpet av samme bokhøst, så her er det ingen grunn til å leke analfabet. Av sted til bokhandelen eller biblioteket! Hvis du låner dem på Drammen bibliotek kan det til og med hende at du møter Stig Elvis...

Langt fra noen bortkastet helg!

Lost Weekend leverte! Fint vær og de vakre omgivelsene på Kollevåg legger alt til rette for en god festivalopplevelse, og det ble det. Jeg og Jan Inge var på følgende konserter:


Thom Hell: Denne fyren har jeg vært på konsert med før, denne gangen hadde han med fullt band. Etter en noe langdryg lydsjekk leverte de en glimrende konsert. Jeg ser ikke bort fra at vi her har å gjøre med en av Norges ypperste låtskrivere.


Bart: Dette er vel mer av et tulleprosjekt, selv om det låter helt ok. En trommis og en gitarist som spiller heavy låter med småhumoristiske tekster og eller spøker mye. Best i begrensede doser.

Surferosa: Jeg har alltid vært litt skeptisk til dette bandet rent musikalsk, men Mariann Thomassen er jo unektelig et fyrverkeri på scenen. Bra konsert.





Waterboys: Mike Scott og bandet hans var satt opp øverst på festivalplakaten, og de forsvarte den plassen med glans. For en konsert! Mike Scott og hans faste fele- og madolinmakker Steve Wickham har en utrolig tilstedeværelse på scenen, det virker som de ville gitt like mye for ti publikummere som for ti tusen. Vi fikk gamle klassikere som "The Pan Within", "Whole of the moon" og "Medicine Bowe", alle framført med et trøkk og en innlevelse som får dem til å virke nye. Mike Scott driver ikke mye publikumsfrieri, men han gir minst 110% på scenen. Jeg må si at jeg nesten er glad for at Waterboys etter hvert har begynt å gjøre seg fortjent til den belastede merkelappen "Norgesvenner", da dette betyr at jeg med god sannsynlighet får sjansen til å se dem flere ganger.

Til slutt må jeg takke de to hyggelige roerne (jepp, de kunne fortelle at de driver denne litt smale idretten på seriøst nivå) som kjørte oss fra Askøy til Bergen Sentrum, der kvelden ble verdig avsluttet med et besøk på Garage.

Teeny Grownups

Som en liten oppvarming til Lost Weekend var jeg på konsert med Teeny Grownups på Checkpoint Charlie på fredag. Det var en hyggelig opplevelse. De spiller fengende, energisk og litt skranglete rock. Bra trøkk og gode låter, men akkurat trøkket hadde vel kanskje vært ennå større hvis de hadde med en bassist på scenen? To gitarer og et trommesett kan virke litt mangelfullt til tider, selv om akkurat den mangelen også gir et originalt lydbilde. Alt i alt mener jeg dette bandet fortjener å få utvidet sin lokale heltestatus.

In the Valley of Elah

Dette er en god film! Tommy Lee Jones spiller en tidligere offiser som reiser til militærbasen der hans savnede sønn er stasjonert for å lete etter ham. Han er vanligvis stasjonert i Irak, men har nå forsvunnet fra perm. Farens etterforskning gir ham en del svar han nok ikke hverken venter seg eller ønsker.

Det er krigen i Irak som danner bakteppet for denne filmen. Den stiller spørsmålet om hva denne krigen gjør både med de som deltar direkte i den og hvilken innvirkning den har på det amerikanske samfunnet. Den feller en hard dom, dette er ingen upolitisk film. Det gjør det også til en viktig film. I tillegg til allerede nevnte Tommy Lee Jones spiller også kjente navn som Susan Sarandon og Charlize Theron.

Dark Knight

Denne siste filmen om Batman har fått glimrende kritikker og er allerede en kommersiell sukess. Det er ikke ufortjent, det er en ganske god film. Jeg går ikke helt av hengslene slik enkelte kritikere, men jeg likte filmen godt og kan anbefale dem for de som likte den første filmen i serien (den kom i 2005). Det solide trekløveret Christian Bala (Batman), Michael Cain (Alfred) og Gary Oldman (Jim Gordon) bærer filmen på en rutinert måte, historien henger godt sammen, effektene og kampscenene er dyktig gjennomført og Heath Ledger (se bildet) spiller Jokeren på en måte som viser at han kunne blitt den nye Jack Nicholson hvis han hadde fått leve. Filmen reiser faktisk også enkelte moralske spørsmål: Hvordan beholder en sin moral og anstendighet i et umoralsk og uanstendig samfunn? Batman er en helt for et slikt samfunn: Han er ikke nødvendigvis helten det trenger, men han er definitivt den helten det fortjener.

Kamp med Enga, gode filmer og høye drinker

I går var jeg og John Tore og så Vålerenga spille 0-0 mot Tromsø. Til tross for resultatet var det en spennende kamp, og det var godt å få se mitt norske favorittlag spille igjen. Størst jubel var det utvilsomt før kampen. Da ble Erik "Panzer" Hagen presentert som "ny" spiller på Vålerenga. Det ble godt mottatt, for å si det sånn.

Etter kampen fikk John Tore etter hvert den gode ideen at vi skulle se Oslo fra byens tak, dvs. først SAS Radisson på Holbergs plass og så Oslo Plaza. Jeg snakker om den øverste etasjen på begge hotella. Der er det åpen bar der en kan sitte og se byen i fugleperspektiv. Det kan anbefales!

Ellers har det jo vært helt sykt varmt hele tida mens jeg har vært her, faktisk noe i nærheten av tidenes heterekord. Da er kino en god ting å ty til. Jeg har vært og sett et par gode filmer som jeg håper på å få sagt noen ord om i morgen. Det kan være grei tidtrøyte på toget.

Nok en gang i Oslo

Etter en ekstremt varm og langvarig togtur er jeg nok en gang på ferietur i Oslo, denne gangen på dette slitne hotellet. På dusjforhenget i dusjen jeg deler med flere andre rom er det noe som minner mistenkelig om en størknet blodflekk! Eller hva tror du? Bevis vedlegges. Standarden ellers har heller ingenting som minner om hverken gammel eller ny storhet. Jeg har allerede begynt å lure på hvordan frokosten er her.

Etter en slik togtur og en slik dusj måtte det harde virkemidler til. Da er det kun en dobbel Elvis på Elm Street som holder. Det er et skikkelig "mannemåltid" hvor egg, bacon, bønner og poteter er hovedingrediensene. De som påstår at dette er kolesterolbombe har mer rett enn de har godt av og anbefales å ta seg en baconburger.

Elm Street i Dronningens gate er vel blitt noe av en klassiker i Oslos uteliv, og jeg tror knapt at de har skifta hverken på menyen eller interiøret siden jeg var der for første gang for nesten ti år siden. Jeg husker at når jeg og et par studiekamerater var der for å feire 19-årsdagen min måtte vi gå pga. at Elm Street har aldersgrense på 20 år. Det er nesten som det skulle vært i går... Noen år senere ble jeg kasta ut fra det helt utrolig harry stedet Scotsman på Karl Johans gate fordi jeg bekjente at jeg ikke ville bestille sprit, men det er en annen historie.

Gleder meg!

Dette blir bra!

Siden sist...

...har jeg stort sett feriert hjemme på Åkra. Det tar sjelden av. Jeg var på en del møter på Bibelkurset og har ellers møtt noen gamle venner. Stort sett har det likevel mest vært å få tiden til å gå.

Å ta seg en tur til Bergen er en fin måte å fordrive tid på. Der er jeg faktisk akkurat nå. Jeg kom i går og reiser tilbake i dag. Jeg bor på Citybox Hotel, ganske greit å kunne bo midt i byen for 400 kroner. I går tok jeg for første gang en tur med Fløibanen, noe som absolutt kan anbefales. Om kvelden ble det en rolig rundtur etter følgende rute: Cyclo - Kvarteret - Hectors Hybel - Logen - Legal. I dag har jeg besøkt Lepramuseet i Marken.

Neste uke er det jobb, før turen går til Oslo neste lørdag. Det blir bra. Et besøk på Lost Weekend er også planlagt, så da kan det fort bli en ny natt på Citybox.

Nok en ny bass

Nå er det på høy tid at jeg gir meg med denne basskjøpingen for en stund, og det er også planen. Tror jeg har de bassene jeg trenger for en stund nå. Nyeste tilskuddet til samlingen er en akustisk bass av typen Ibanez AEB8E kjøpt på Riff.no. Den virker som en god verandabass!

Siden originalstrenger på nye gitarer ikke pleier å være rare greiene har jeg allerede satt på noen nye. Jeg valgte billigmerket Olympia og handlet dem hos Endre Dåvøy.

Begrepet "kristendom"

Vårt Land har i dag et intervju med den kjente kristne lederen Erwin McManus. Jeg siterer:

"Tidligere har Erwin McManus sagt: "Målet mitt er å ødelegge kristendommen som en verdensreligion og heller være en ny katalysator for Jesu Kristi bevegelse."

-Jeg er ingen stor tilhenger av religion. Hvis du ser på kristendommen i et historisk perspektiv så er den ikke annerledes enn andre religioner. Verden har blitt overrasket over hvor ond kristendommen kan være, men ingen har satt spørsmålstegn ved Jesu intensjoner eller etikk.

Så langt Erwin McManus. Det han sier her vil uten tvil være som musikk i ørene til enkelte moderne norske kristne, de som ikke vil kalle seg kristne i det hele tatt fordi de mener den betegnelsen bringer med seg en del assosiasjoner de helst vil slippe. Jeg er i utgangspunktet enig. Når en kaller seg "kristen" drar en med seg en hel historie av spikrede forestillinger, de fleste av dem av negativ art. Alt fra dobbeltmoral og dømmende holdninger til de reneste grusomheter og folkemord. Mye har vært gjort av "kristne" mennesker, en del av det med troen som direkte legitimering og motivasjon.

Så da burde vel saken være grei? Bort med den tradisjonelle "kristendommen"? Jeg synes ikke det nødvendigvis er så enkelt likevel. Spørsmålet er hva en får i stedet hvis en kvitter seg med "kristendommen". En ting jeg ved flere anledninger har reagert på med disse som ikke vil kalle seg "kristne" er en viss tendens til læremessig relativitet. En legger ikke lenger så mye vekt på Bibelen og tradisjonell kristen lære, det en erstatter dette med er noe jeg ofte synes minner sterkt om en ren personlig synsing. Hver mann sin lære, det jeg synes er rett er rett og ingen kan si meg noe annet. Dette er i og for seg helt greit, jeg støtter menneskets frihet til å leve sitt liv etter eget hode så lenge en holder seg innenfor landets lover. Likevel kan en jo spørre seg om en slik postmodernistisk holdning til etiske spørsmål er det som bør kjennetegne den kristne (eller hva en nå velger å kalle det) forsamling. Har vi ikke retningslinjer fra "høyere hold"? Det henvises ofte til Paulus' "lovfrie evangelium", men Paulus er nå heller ikke skvetten for å si fra hva som er rett og galt, og da på en veldig konkret måte. Det er lite plass for postmodernisme i kristen etikk.

Når det er sagt støtter jeg likevel et stykke på vei tanken som ligger bak denne nye "læren". Det er klart at det ligger mye slagg i kristenheten som en bør kvitte seg med, spesielt når det gjelder hvordan en møter andre mennesker. En dømmende holdning til andres livsstil er det ingenting "kristelig" ved. Jeg synes ikke dette kræsjer med det jeg skriver i forrige avsnitt. En både kan og bør holde fram det en mener er rett, men folk må velge selv. Mange konservative kristne er veldig opptatt av "frihet" når de snakker om politikk og legger seg derfor så langt til høyre som overhodet mulig, men å gi andre personlig frihet til å velge hvordan de vil leve sine liv er de ikke like gode til. Hvis noen går på tvers av de vedtatte reglene er det lett å ty til baksnakking og en dømmende og ikke minst bedrevitende holdning. Dette kan nok gjøre at enkelte føler seg utstøtt og "små" i "De Helliges Forsamling", det er der de går hvis de føler at de vil bli minnet på sine feil og fall. Hvis de vil bli bygd opp og oppmuntrert går de helt andre steder. Dette er synd, både i en teologisk og mer dagligdags betydning av ordet. Vi er ikke satt til å dømme, det er Guds oppgave og bare hans. Ved å dømme andre mennesker setter vi oss i realiteten i Guds sted, noe som er alvorlige greier...

Derimot er vi kalt til å rettlede hverandre i kjærlighet. Dette med kjærligheten er viktig her, dersom den ikke er til stede er det uhyre lett å gå fra rettledning til direkte fordømmelse. Dersom en ikke er sikker på at en er i stand til å unngå det bør en kanskje spørre seg selv om en bør overlate til noen andre å drive rettledning. Det er vel også en slags nådegave som ikke er blitt alle til del, det er noe som krever en god del fintfølelse, empati og generell menneskekunnskap.

Jeg kunne sikkert skrevet en tjukk bok om dette, men den hadde nok blitt noe av et makkverk. Med meg som forfatter hadde det vel også grenset til hykleri, siden jeg vel ikke alltid kvalifiserer til helgenstatus selv heller, for å si det forsiktig. Jeg får bare avslutte denne korte og uoversiktlige (og sikkert ubalanserte) posten med å påpeke at den ikke er ment som en kritikk av amerikanske Erwin McManus. Han hørte jeg om for første gang denne uka, så jeg vet ikke så mye om hva han egentlig står for. Jeg ble bare litt inspirert av å lese intervjuet med ham og skulle gjerne satt meg mer inn i hva han står for. Vi får se om tiden strekker til.

Djevelsk bra resultat i emkonken

Jeg så lenge ut til å gjøre det helt store i tippekonkurransen, men endte til slutt som nummer 17 av 61 tippere. Ikke verst det, mine ytterst begrensede fotballkunnskaper tatt i betraktning. Denne plasseringen kvalifiserte til rock n'roll-prisen på 666 kroner. Halleluja!

Oppdatering 3. juli kl. 21: Det var en feil i resultatlista. Jeg ble egentlig bare nummer 23. Fillern også, jeg lå jo som nummer fire helt til rett før semifinalen!

Rockebibliotekarene

Jeg har tidligere likt å tro at jeg innehar tittelen Rockebibliotekaren, men som dere kan se er det et par år siden jeg oppdaterte siden med den adressen. I tillegg har jeg bestilt en akustisk bass og går snart unplugged. Derfor er det på tide å gi tittelen videre til bibliotekarene fra Arendal bibliotek som for tiden driver det populære festivalbiblioteket på Hovefestivalen. Det er book n'roll! Ryktet forteller at flere bibliotek med festivaler i nærheten har latt seg inspirere, så neste gang du våkner opp bakfull og møkkete i et eller annet vått telt vet du hvor du skal gå for å bli få en smak av sivilisasjon midt i festivallivets barbari.

Rare Tyrkia

Jeg har tidligere stilt meg kritisk til Tyrkia, men i går fikk de min respekt. Med halve laget ut spilte de for første gang i dette EM god fotball, og det førte dem til tap. Snåle greier...

Tyskland vant, men framsto som relativt bleke. Jeg lar akkurat det symboliseres med et bilde av EMs muligens blekeste spiller Bastian Schweinsteiger. Ikke mye solarium der nei... Bildet er tydligvis tatt før han farga håret.

Snart semifinaler

Tre kvartfinaler i EM er ferdigspilt, og den siste nærmer seg slutten på ordinær tid. Tyskland kom seg videre mot Portugal med litt tvilsomme metoder, Tyrkia slo ut Kroatia på tidenes mest dramatiske måte og Russland slo ut Nederland med imponerende spill. Akkurat det var litt overraskende, de første to kampene i gruppespillet var det Nederland som imponerte mens Russland virket på ingen måte som et topplag. Nå lurer jeg på om de faktisk kan nå helt til finalen.

Tyrkia er jeg derimot ikke imponert av. Jeg føler de har vært heldige og jeg synes veldig synd på Kroatia, som jeg mener er et bedre lag. Det jeg ikke liker med Tyrkia er at de begynner å minne meg om Hellas slik de var når de vant forrige EM: Litt heldige seire mot antatt sterkere lag førte dem til toppen uten at de trengte å spille fin fotball. Jeg håper Tyskland knuser dem i semifinalen, men jeg er på ingen måte sikker på at det vil skje.

Det blir spennende å se hvem som vinner av Spania og Italia. I utgangspunktet skulle en tro at vinneren av denne kampen vil ligge godt an til å vinne finalen, men i dette EM vet en ingenting på forhånd. Stor underholdning er det i alle fall, og jeg henger med helt i toppsjiktet i EM-konkurransen!

Ny musikk

For å holde en viss oversikt legger jeg ut en liten oversikt over musikk jeg har kjøpt i det siste. Pris i parantes:

Alphaville: Forever young (50)
Boston: Third stage (79)
Ole Børud: Shakin' the ground (159)
Kent: Tillbaka til samtiden (59)
Motown Gold. The 1970s (3 CD, 99)
Opeth: Ghost reveries (99)

Det er godt mulig at jeg er gal, men jeg synes faktisk at Alphavilles synthpop er meget bra musikk...

Jeg prøver også å få med meg litt musikk live når anledningen byr seg. I går var jeg på Checkpoint Charlie og så The Phantom Guardians. Det kan anbefales å sjekke ut dette bandet hvis de kommer til en scene nær deg. Musikken er ikke mer enn den må være, men det teatralske sceneshowet er noe en husker en stund. Veldig gjennomført.

EMs kuleste trener?

På fredag spiller Kroatia kvartfinale i EM mot Tyrkia. På benken sitter EMs yngste trener Slaven Bilic. Han kan mer enn fotball. På denne videoen spiller han gitar med bandet sitt! Han har visst nok selv skrevet denne låten, det er en slags kampsang for laget hans i EM. Og låten er jo ganske så fin, en feiende flott fotballrocklåt! Dette kan jeg like!

Foredrag om RSS

For en knapp måned siden holdt jeg et foredrag om RSS for mine kolleger. Spesielt interesserte finner powerpoint-presentasjonen min her.

Jeg gir fra meg de fleste rettigheter til denne presentasjonen. De som vil kan fritt benytte den til undervisning eller lignende, men oppgi gjerne kilde hvis du gjør det.

Dagens sitat

"Libraries should be places where you can make a noise together and work together. The idea that the book is so precious that it must be separated from food and drink is ridiculous."

(Alexi Marmot)

Lille Ole sjeiker æsen

Ole Børud har vært "popstjerne" så og si hele livet, og nå har han begått sin beste prestasjon noensinne! Den ferske plata "Shakin' the ground" er en samling utrolig funky og fengende låter. Vi snakker slapbass, fete vokalarrangementer, funkgitar og rett som det er full blåserrekke. Inspirasjonskilder som kan nevnes er amerikansk vestkystpop, gammel disco, funk og soul og nyere artister som Jamariqui. Alt dette er vel og bra, men først og fremst er det låtskriveren Ole Børud som står fram her. Dette er faktisk hans første plate med bare egne låter, og det bør for all del ikke bli den siste. Han fortjener et bredt publikum med denne plata.

I enkelte av tekstene legger han ikke skjul på sin kristne tro, men han unngår de typiske kristne klisjeene. Han forteller om sin egen tro og sitt eget liv uten å presse noe ned over hodet på lytteren.

Jeg tar meg et glass i godt lag

Bilde tatt under Em-kickoff forrige helg. Arrangementet markerte starten både på mesterskapet og den svært gjennomarbeidede konkurranse som jeg selv er med på. Jeg har satt opp Italia som vinner. Etter deres to første kamper har jeg begynt å tvile litt...

Akkurat nå følger jeg med på Nederland mot Frankrike. For en kamp! En klassiker!

Mobilt bredbånd

Siden jeg flytta til Hundvåg for litt over et år siden har jeg stort sett vært uten Internett utenom jobben. Dette er det nå blitt en forandring på med mobilt bredbånd fra Netcom. Jeg har valgt abonnementet Connect Fritid. Med dette kan jeg surfe så mye jeg vil utenom mellom klokka 8 til 17 mandag til fredag. Da er jeg uansett på jobb, så dette abonnementet skulle passe meg aldeles utmerket. Månedsprisen er svært lav, og det eneste jeg trenger av utstyr er et lite modem til 500 kroner. Det fikk jeg i dag. Installasjonen var enkel og det tok meg bare noen få minutter å komme på nett. Der er jeg akkurat nå. Ah, det skal bli godt å slippe å forholde meg til den virkelige verden!

Dagens ekleste

Den dagen vi får en slik statsråd her i landet flykter jeg til Burundi. Æsj!

Koha

Advarsel: Svært bibliotekintern post

Magnus Enger har laga en presentasjon av biblioteksystemet Koha. Det som er spesielt med dette biblioteksystemet er at det er basert på åpen kildekode og dermed ikke knyttet til noen kommersiell leverandør. Ut fra hva jeg kan se virker det som et absolutt fullverdig alternativ til dagens dominerende systemer.

Det er vel vanskelig å se for seg at hele den norske biblioteksektoren skal bytte ut sine nåværende biblioteksystemer. I fattige land der biblioteksektoren foreløpig er lite utbygd kan Koha derimot være et meget bra alternativ, siden det er et system som er gratis i bruk. Og hvem vet hva framtiden vil bringe her på våre vanligvis kalde breddegrader? Personlig liker jeg tanken på at biblioteksektoren benytter seg av åpen kildekode.

Fast stilling

Denne uka fikk jeg vite at jeg faktisk er blitt fast ansatt på UiS. Jeg vil gå over fra Samlingsavdelingen til Web- og markedsføringsavdelingen og jobbe mer med nettbaserte bibliotektjenester og generell profilering av biblioteket. Det skal bli spennende å få bruke interessen jeg har for nye ting på nettet mer i mitt daglige arbeid, jeg håper at jeg i alle fall har litt å tilføre biblioteket på dette området. I tillegg kan det jo ikke nektes for at det skal bli greit med en litt mer forutsigbar livssituasjon der jeg faktisk vet at jeg fortsatt har jobb om et halvt år.

Et noe uheldig navnevalg

Jeg vil nok være noe skeptisk til å legge meg inn på et av hotellene til denne hotellkjeden.

Et kjendisbrudd å blogge om

Vanligvis er det lite kjendisnyheter i denne bloggen. Det kommer av min manglende interesse. Om Jens Stoltenberg skiller seg og flytter sammen med Per Sundnes eller Kong Harald blir tatt med buksa nede sammen med et marsvin driter jeg i. Dette bruddet må derimot kommenteres.

Kong Frode spiller et høyt spill her. Det sier litt om hans kvaliteter som forfatter at han kan skrive om noe så følelsesladet i en humorserie. Det er ikke mange samlivsbrudd i Donald, og Fantomet svikter aldri sin Sala Palmer. (Hvorfor skulle han forresten det? Sala er jo HOT). Camilla svikter derimot Jokke, til fordel for en lærerkollega som er så streit at han får selv meg til å virke som en skitten punker.

Hva vil dette ha å si for serien? Frode sier en del om dette i intervjuet jeg lenker til. Det kan virke som serien vil gå fra ellevill humor og stygge damer til en mer ettertenksom og trist undertone. Enkelte nye bifigurer vil kanskje også komme inn i serien. Jeg vet ikke om Pondus nødvendigvis vil få så mange nye lesere på denne måten, men for oss som allerede er fans tror jeg dette vil være en grunn til fortsatt å lese serien i åra som kommer. Tatt i betraktning at noe sånt som 70 000 kjøper hvert nummer av bladet bør vel det være godt nok for forlag og forfatter.

Gravstille

"Gravstille" av islandske Arnaldur Indridason er et lite funn for alle som liker en god og velskrevet krim. Jeg har tidligere lest bøkene "Myren" og "Røsten" av samme forfatter, og han framstår som en av de beste krimforfatterne i Norden.

I denne boka er det en femti år gammel drapssak som etterforskes etter et skjelettfunn i en bakke utenfor Reykjavik. En tragisk sak rulles opp, der familievold og mørke familiehemmligheter viser seg å stå i sentrum.

Indridason beveger seg på to tidsplan i denne boka. Parallellt med etterforskningen får vi innblikk i en tragisk familiehistorie femti år tidligere. Indridason er god nok som forfatter til å håndtere et slikt litterært grep, og dette løfter boka opp på et skjønnlitterært nivå de mer gjennomsnittlige krimromanene mangler. Kort sagt er dette boka for deg som kanskje har lest alt av de andre krimkongene, dvs. Mankell, Staalesen og Mehlum.

Smerte

Lidelse

Streik unngått i siste øyeblikk

Jeg fikk en SMS litt før klokken 10 i går kveld om at det ikke blir streik. Forhandlingene var da nesten et døgn på overtid.

Jeg fikk forøvrig vite om dette mens jeg var på teater. Forbundsleder Monica Deildok prøvde å ringe meg mens jeg satt i teatersalen. Jeg hadde selvsagt satt på lydløs, men kjente vibreringen fra telefonen og skulle dermed prøve å liste meg ut for å svare. Jeg kom til det jeg trodde var en lukket dør og prøvde å låse opp. Når forestillingen var ferdig hørte jeg at en av de ansatte på teateret sa at døra var blitt låst fra innsiden , noe som aldri hadde hendt før. Oisann...

Blir det streik? Blir det ikke streik?

Det forhandles for øyeblikket på overtid av overtiden. Jeg og mine kolleger befinner oss i en lettere absurd situasjon: Vi kan når som helst bli tatt ut, men det kan også godt hende at det ikke blir streik i det hele tatt. Eller det kan bli streik i neste uke. Ingen vet.

En ting jeg lurer på for tida

Blir det streik i statlig sektor? Hvis ikke partene har kommet til enighet innen fredag morgen er jeg og de aller fleste av mine kolleger tatt ut i streik. Situasjonen er faktisk såpass alvorlig at jeg fikk tilsendt streikematriell fra Bibliotekarforbundet i dag. Det gjenstår å se om det vil bli tatt i bruk.

Eurovision Song Contest

Jeg regner med at jeg ikke trenger å opplyse om at Norge faktisk er i finalen i denne fantastiske konkurransen, denne bloggens lesere (hvis den har noe sånt) er vel ansvarlige nok til selv å følge med på slike viktige begivenheter. Norge sender som kjent dette året to av Det Kvinnelige Hoftepartiets toppkandidater til Beograd, og i går viste det seg at jeg ikke er den eneste som helhjertet støtter dette partiet. De har tilhengere over hele Europa, dette kan bli en massebevegelse! Go Mira og Maria!

Andre artister jeg la spesielt merke til var Britney Spears fra Hellas og Laka fra Bosnia-Hercegovina. Førstnevnte heter egentlig Lalomoira, men hun synger, snakker og ser ut akkurat som Britney Spears, så da kaller jeg henne det. Laka er en underlig skrue. Han ser ut som en mellomting av en kul sjørøver og en sinnsyk barnelemlester, og synger omtrent slik også. Med seg på scenen har han unge og gamle kvinner med brudekjole og strikketøy og en medvokalist som driver med klesvask når hun ikke synger... Sære greier, selv til ESC å være.

Bibliotek og miljøet

Masterstudent Benedikte Nes har en tankevekkende kronikk i Bok og Bibliotek om bibliotekets forhold til klima- og miljøsaken. Jeg tror nok hun og jeg er enige i mye når det gjelder selve saken. Det bibliotekfaglige er derimot en annen sak.

For det første: Det virker som Nes mener bibliotekene skal drive noe i nærheten av agitasjon for den ene siden i denne debatten. Er det bibliotekenes oppgave? Skal vi ikke heller la begge sider komme fram med sitt syn og så la folk dømme selv? Med "begge sider" mener jeg at også de såkalte klimaskeptikerne bør få komme til orde med sitt syn. Informasjonen biblioteket kommer med må alltid i størst mulig grad være balansert.

For det andre: Kildekritikk er grunnleggende for enhver bibliotekar. Nes henviser flere ganger til Al Gores film og foredrag om klimatrusselen. Dette er omdiskutert stoff. Britisk høyesterett har funnet ni feil i denne filmen. Dette betyr ikke at Gore ikke for det meste har rett, men han bommer rett som det er. Kanskje han stiller litt i klasse med propagandamesteren Michael Moore? Uansett kan det virke lite troverdig å bruke en kilde med såpass mange feil som sannhetsvitne.

Det jeg mener bibliotekene faktisk kan bidra til er å bevisstgjøre befolkningen om saken. Når folk blir informert om situasjonen tror jeg nok de fleste vil komme fram til at vi har et reelt klimaproblem og ta konsekvensen av det. Det kan faktisk hende at klimaskeptikerne har rett, men vi har ikke råd til å ta sjansen på det. Hva hvis de tar feil og FNs klimapanel har rett? Da har vi mildt sagt et problem hvis vi ikke har tatt våre forholdsregler.

En god roman

"Havets stjerne" av irske Joseph O'Connor er et funn for alle som liker historie, Irland eller rett og slett bare en god roman. Det er en fortelling om en overfart fra Liverpool til New York i 1845. Forholdene for de på tredje klasse om bord er forferdelige, og mange dør før skipet omsider kommer seg til havn. De på første klasse har også sine problemer, selv om de ikke direkte sulter...

Sulter er det mange andre som gjør i denne boka. Den enorme hungersnøden i Irland etter potetpesten på 1840-tallet er en viktig del av handlingen. En lærer en del om dette temaet ved å lese denne boka, det er helt utrolig at noe slikt i det hele tatt har skjedd i Europa såpass nær vår egen tid.

Denne romanen viser hvor galt det kan gå for mennesker av alle klasser når et samfunn blir for mye preget av klassedeling og undertrykkelse. Den gir også et innblikk i hvilken virkning fattigdom og matmangel har på et samfunn og menneskene som utgjør det samfunnet. På den måten er det en skremmende aktuell roman, om den nå er aldri så mye historisk.

Kamerrater!

Som den revållusjånære personen jeg er (selvironi) var jeg selvsagt i Byparken og hørte på Pikenes Jens i går. En noe middelmådig tale med et par høydepunkter og noe fomling. Noe lignende kan en vel si om sangprestasjonen hans. Han er litt på samme måte som sanger og politiker: Pågangsmotet er til stede og av og til treffer han, men ofte blir det litt surt og når det kommer til andre verset kan det rett som det er virke som han ikke har peiling...

Ny bass! (Igjen...)

Mitt forhold til denne bassen ble intenst, men kortvarig. Som den musikkhalliken jeg er har jeg nå sendt den til Bryne (jeg tok den rettere sagt med på toget) sammen med noen hundrelapper. I bytte fikk jeg den mørke skjønnheten på bildet. Det er en Jackson fra 1996. Litt mer tyngde og erfaring med andre ord. Det bør også nevnes at dette byttet innebærer at jeg går fra aktive til passive pickups. En kan sikkert si mye om det, men jeg slipper i alle fall å bytte batteri...

Opprop

Jeg vil være så sprø og freidig og fundamentalistisk at jeg oppfordrer alle til å skrive under på dette oppropet. Ja til livet, nei til bortsortering av "uønskede" mennesker!

Ny musikk i min bolig

Jeg har i det siste hatt gleden av å kjøpe meg en del ny musikk. Her er de platene jeg har kjøpt de siste ukene. For mojjo skyld har jeg satt prisen jeg betalte i parantes.

Neal Morse: ? (159)
Kurt Nilsen: Push push (99)
Opeth: Damnation (49)
Opeth: Deliverance (49)
Satyricon: Rebel Extravaganza (49)
Who: Who's next (49)

Som dere ser er det salg både på Platekompaniet og Free Record Shop for tida.

Alle av disse platene har vist seg som gode kjøp, men hvis det er en jeg skal trekke fram spesielt må det bli Damnation med svenske Opeth. Det er en plate som faktisk på en og samme tid er dyster og fengende, noe som må sies å være en uvanlig kombinasjon.

A trip to Hell

Lørdagens konsert med Thom Hell på Cementen ble en hyggelig opplevelse, til tross for at jeg ikke hadde hørt noe som helst av denne fyren før. Alene på scenen med gitar og piano og sjarmerende keitete humor leverte han en rekke fine poptrudelutter som gav meg lyst til å sjekke ut hans nyeste kritikerroste plate. Jeg får komme tilbake med mer når det er gjort.

Falne engler

For de av dere som ikke har tenkt dere på konsert med Thom Hell på Cementen i morgen kan jeg anbefale denne filmen. Det er den fjerde filmatiseringen av Gunnar Staalesens helt, og muligens den beste i serien så langt. Boka med samme navn er jo også et høydepunkt i romanserien, selv om den er nokså ubehagelig der den viser lite hyggelige sider ved den mennesklige grusomhet. Perversiteter, løgner og hevn står i sentrum. Så også i filmen, som ikke viker bort fra å vise dette, uten å direkte fråtse i ekle bilder.

Disse filmene har funnet sin form nå, ikke minst på grunn av samspillet mellom Trond Espen Seim som Varg Veum og Bjørn Floberg som poilitibetjent Hamre. Spesielt sistnevnte er et syn der han subber rundt i Derrick-frakk og avleverer kyniske betraktninger på sin sedvanlig snøvlende måte.

ADVARSEL: Djevelen kommer til Karmøy!

Han kommer rett nok ikke i egen høye person, men derimot forkledd som den nokså lave gamlingen Ronny James Dio. Da er det godt å lese at noen sier fra. Slike folk vil gamle Norge ha, men i det nye Norge har de vel ikke all verdens plass.

Når jeg nå er ferdig med å håne de lettere paranoide frivennene fra Kopervik må jeg jo si at det er uheldig at dette arrangementet kommer på samme dag som Sommergospel. Det finnes nok faktisk de som ville likt å få med seg begge deler.

Overjordisk bra

Denne plata er helt ubeskrivelig bra. Jeg hørte på den her en dag etter en stunds fravær, og oppdaget den på en måte på nytt. Energien, samspillet, de tunge og atmosfæriske synthene, Alex Lifesons gitarspill, Neal Pearts pessimistiske dommedagstekster... Det er en sterk opplevlese å høre på denne plata. Det er noe passende med at den kom i Orwell-året 1984, med tekster om undertrykkelse, død og undergang.

Jeg liker mange av platene til Rush, men dette er min absolutte favoritt. Den er totalt gjennomført og jevnt over bra. Alle vil nok ikke være enige i dette, bl.a. fordi den er så synthbasert. Enkelte vil muligens innvende at Alex Lifesons gitar ikke kommer godt nok fram, men det mener jeg den gjør. Han viser en sterk side ved sitt enorme talent på denne plata, med rytmisk og fengende spill og et bemerkelsesverdig arsenal av lyder og effekter. Jeg tror knapt noen spilte bedre gitar i 1984 enn Alex Lifeson, kanskje med unntak av The Edge.

Toalettskriblerier

Sitat fra herretoalett på UiS:

Jævla sjitne homsesgule

Alt tyder med andre ord på at vi fortsatt leverer gode kandidater til toppstillinger i oljeselskapene.

Pondus

Jeg har vært en trofast leser av Pondus helt siden serien gikk som populær biserie i Ernie litt over midten av 90-tallet, og har selvsagt kjøpt bladet siden første nummeret kom litt etter årtusenskiftet. I forgårs kunne jeg kjøpe nummer 100. Det er med undring og beundring jeg kan fortelle at serien er minst like bra nå som for fem eller ti år siden. Frode Øverli har vært flink til å hele tiden introdusere nye bifigurer og spinne handling rundt dem, og på den måten holder serien seg "fresh". Mine favoritter her er Jokkes tyske stefar Günter, metallantihelten Zlatan og de gade bussjåførene Hugo og Ivar. Øverli klarer også stadig å finne nye poenger til hovedfigurene Pondus og Jokke, så det er ingenting som tyder på at jeg ikke om noen år kan skrive hyllende ord om Pondusblad nummer 200.

Slik går Tippeligaen 2008

Mitt tabelltips:

1. Viking
2. Brann
3. Vålerenga
4. Stabæk
5. Rosenborg
6. Lillestrøm
7. Fredrikstad
8. Tromsø
9. Lyn
10. Aalesund
11. Molde
12. Bodø/Glimt
13. Strømsgodet
14. Hamkam

En overraskende bra bok

En 50 år gammel islandsk roman om en oppvekst i fattigdom på et loft er vel ikke akkurat det som pirrer mest, men Brekkukotkrønike av Halldor Laxness er faktisk en meget morsom og underholdende bok. Persongalleriet viser at det bor mange gærninger på Island, og det er jo alltid et pluss. Dette er en oppvekstroman som kan anbefales, muligens for de som liker Lars Saabye Christensen.

Det papirløse samfunn?

En kollega sendte ut denne artikkelen til oss andre som jobber her på biblioteket. Den viser vel at papir ikke er så ut som en del nettprofeter vil ha det til. Miljøhensyn er tydligvis heller ikke så veldig trendy blant realfagstudenter oppe i nord.

"Dis gæu to ilævven"

For en musiker gjelder det å ha utstyret på plass, og Spinal Taps gitarist Nigel Tufner tar dette på alvor mer enn de fleste. Spinal Tap er en av mine favorittfilmer, og på søndag så jeg den igjen for sikkert åttende gang. Den er alltid like rasende festlig.

Tiden går fra tidsskriftene

Denne artikkelen i Aftenposten oppsummerer på en god måte hva vi har å slite med på mitt fagfelt.

Jensegutten!

Det har til tider versert diverse rykter om vår statsministers seksuelle legning. Hmm, jeg lurer på hvorfor? Sjekk det soveromsblikket!

Bildet er tatt i 1987 og hentet fra denne artikkelen.

Mye morro fra kollegene på Sølvberget

Stilig annonse fra Stavanger bibliotek, godkjent av Rema.


De legger også ut jevnlig ut bokprat som mp3, sist ut er biskop Ernst Baasland som forteller om sine litterære favoritter.