Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Om meg
- John David Didriksen
- Sola, Rogaland, Norway
- Bibliotekar, bassgitarist, bedehusmann, boliglånsnedbetaler og burgerspiser. Kommer fra Karmøy, bor på Sola. "Hairless, fearless and wise."
Ting jeg skriver om
- Bibliotek (67)
- Film (24)
- Fotball (22)
- Litteratur (20)
- Meg og mitt (90)
- Musikk (101)
- Politikk (34)
- Studier (10)
- Tro og tvil (31)
Bloggarkiv
-
▼
2008
(118)
-
▼
november
(10)
- En fin konsert og en legendarisk plate som endelig...
- Levi Henriksen er best når han skriver noveller
- Vil du skrive en hit og bli styrtrik?
- Jeg jobber i en suksessbedrift!
- Kvitt eller dobbelt
- En tvilsom kåk og en gjenfødt PC
- Dette går veien
- Klassetilhørighet kontra religiøs tilhørighet
- Ny musikk i samlingen
- Jeg tok litt feil ja
-
▼
november
(10)
2 kommentarer:
Forsåvidt greit observert. Det er fort gjort å tenke at alle synkoper skal være overtydelige. Husker spesielt den gangen trioler og synkoper var et nødvendig onde i alle låtene i "ikke-helt-tørr-bak-øra-enda-bandet" vårt.
Men lenge leve synkoperte melodier. Hvem har vel ikke hørt f.eks. Åkra kirkekor synge utrolig mange melodier uten de synkopene som egentlig skulle vært med.
kR
Hehe, jeg tenkte også tilbake til vår glade ungdomstid når jeg leste denne artikkelen. Alt med måte!
Legg inn en kommentar