søndag, desember 20, 2009

Nesten litt zånn julestemning liksom



Jeg er sikker på at de som må grave fram bilene sine også er enige i at dette er vakkert.

lørdag, desember 19, 2009

Jul og zånn

Først bryter jeg gråtende sammen og kommer med en bekjennelse: Jeg liker ikke snø. Den er fin å se på, men ellers totalt unyttig, kald og våt og ekkel.

En ting jeg derimot liker er juleplata til Garness. Du kan gjøre mange verre ting enn å kjøpe denne plata nå i førjulstida, for eksempel kjøpe en av de hundrevis av åleglatte juleplatene en del andre artister kæsjer inn penger på. Søppel!

Det bringer meg videre til et par bilder jeg tok på Skagenkaien i Stavanger for et par uker siden. Stavanger er byen der ingenting kan bli for glorete eller amerikanisert. Traileren på det nederste bildet stod på tomgang hele kvelden for at Coca Cola skulle få reklamen de så sårt trenger. Ha en god og miljøvennlig jul likzåm!



fredag, november 27, 2009

Tysk brøleape er ingen truet dyreart!

UDO eide Folken på onsdag! Gamle Udo (57 år!) og bandet hans rocka et rockevillig publikum gjennom to timer med strålende framført metal av den gode gamle sorten. De var ikke redde for å framføre gamle hits og travere, her fikk vi både Metalheart, Balls to the Wall, In the Darkness, Animal House, Princess of the Dawn, Holy, Burning og mange flere. Bandet spiller tett, tøft og høylydt, og Udo selv synger fortsatt imponerende. Han synger ikke så høyt og skrikende som før, nå er det mer en guttural brumming som gjelder. Det høres like stygt ut som før, så denne mannen kan holde på i minst 25 år til! Hans gamle venn Stefan Kaufmann spiller gitar med en nærmest manisk innlevelse og stygge grimaser. Det er imponerende hvordan han har byttet instrument fra trommer til gitar, et musikalsk talent med autoritet denne mannen.

Det var mange høydepunkter gjennom hele konserten. Tittelsporet til årets plate "Dominator" kan godt være en kommende klassiker. Den allsangvennlige klassikeren Princess of the Dawn fikk salen i ekstase, det samme gjorde Metalheart (se video under) og Balls to the Wall. Å høre Udo snerre "Because you're Holey, so fucking Holey" er også alltid en kostelig opplevelse. Det som slår meg er at UDO er et band som gjør alt feil, og derfor blir det helt riktig. I følge dagens trender er det feil av Igor Gianola å spille lange og raske gitarsoloer med innslag av tapping. Det er helt feil av Udo å ha åpen skjorte og store smykker. Det er feil at så og si alle låtene inneholder machoallsangvennlige brølemedrefreng. UDO er rett og slett et av verdens mest harry band, og publikum elsker det. At et slikt band slår spesielt godt an i Stavanger bør vel ikke overraske noen.

Jeg tok opp denne videoen med mobilkameraet mitt:

søndag, november 22, 2009

Judaslitteratur hører hjemme på historiens skraphaug

Karl Ove Knausgård beskyldes for å henge ut familiemedlemmer i sin nye roman, blant annet sin egen alkoholiserte far. Det kunne han ha spart seg. Det er en slags misforståelse i enkelte kunstnermiljøer, som går på at kunst er hevet over moral og vanlig folkeskikk. Kunsten foran alt! Dette er bare bullshit. Mennesker er viktigere enn kunst, og verden hadde klart seg ekstremt godt uten Knausgårds bøker, samme hvor gode de måtte være. Derfor synes jeg han kunne holdt seg for god til å selge sine familiemedlemmer for 30 sølvpenger i form av en Bragepris. Jeg driver ikke med dette propaganda for sensur, jeg driver propaganda for empati og folkeskikk. Hvis Knausgård ikke kan skrive bøker uten å skade sine nærmeste burde han rett og slett finne seg noe annet å drive med. Han burde rett og slett klippe håret og få seg en jobb.

lørdag, november 07, 2009

Demo klar til å nytes!

Lenge siden sist innlegg nå, så når jeg endelig finner på å oppdatere passer det jo bra med litt selvskryt og selvpromotering. Bandet Return of the Amazing Start, som jeg spiller i, har laga en demo. Den er produsert med enkelt utstyr og på kort tid, noe som kanskje merkes litt på lydkvalitet og framførelse. Likevel synes jeg den gir et inntrykk av hva vi står for. Vi har selvsagt en side på MySpace, så hvis du klikker HER kan du høre fine låter innen sjangeren rytmisk musikk!

Vi har også tatt bilder:





søndag, oktober 11, 2009

Back to the army?


Tatt i betraktning at jeg kastet vekk hele 2003 på å hate meg gjennom en noe forsinket førstegangstjeneste er vel det lite sannsynlig, men jeg ser ganske klar ut på dette bildet. Det er tatt dagen etter at jeg kom hjem fra Berlin i sommer. Den snasne hatten med rød stjerne kjøpte jeg der for hele sju euro.

(Foto: John Tore)

lørdag, oktober 03, 2009

Jeg har vært på kino

Flere ganger i det siste faktisk. Her er mine svært korte anmeldelser:

Rottenetter: Middelmådige greier fra Stavanger. Det smøres tjukt på, og alle er slemme og fæle. Silje Salomonsen går rundt kledd som en dum fjortis, mens Fridtjov Såheim banner og brøler og svetter. En god del av det som sies er vanskelig å få med seg på grunn av støy og/eller dårlig diksjon. Når det er sagt er dette en effektiv thriller, den er spennende og helt grei tidtrøyte.

District 9: Denne virket kul og interessant, og den var det helt til de begynte å skyte. Det begynner de med ca. 20 minutter ut i filmen, og de holder stort sett på med det til rulleteksten. Denne kunne blitt veldig bra, men den ender opp med å virke som en b-film med høyt budsjett.

Upperdog:
Norsk film som har fått svært god kritikk. Det er fortjent! Dette er en film som har en historie å fortelle, og det gjør den bra. Her er det lite både av heftige effekter og kjente skuespillere, men det gjør ingen ting. Denne filmen anbefaler jeg.

Vegas: Denne så jeg i dag faktisk. Som dere skjønner er det noe med meg og norsk film, og det er en glede å fortelle at dette er en god ungdomsfilm for ungdom og andre mennesker i alle aldre! De tre unge skuespillerne i hovedrollene storspiller, og det er godt å se Helge Jordal tilbake på lerretet, mer sliten enn noen gang og med storformen inne! Dette er ingen happy film, det er mange skadeskutte skjebner her. Likevel er det ikke håpløst, en får inntrykk av at det kan gå bra hvis vi tar vare på hverandre. Dessuten er jo Bergen en vakker by. Det er litt lættis at de har tekstet denne filmen. Det gjør de som oftest ikke når det snakkes østlandsdialekt. Skjønner issje folk ka di siær i Bæærgæn?

tirsdag, september 29, 2009

Progressive Nation

Hovedårsaken til Oslo-turen min i helga var at jeg ville få med meg Progressive Nation i Oslo Spektrum, med Dream Theater som hovedattraksjon og Opeth som sidekick. Det ble en bra kveld.

Et par andre band var også med på begivenheten. Unexpect spiller en slags progessiv metal med kvinnelig vokal, som en slags hardere versjon av Nightwish. Kjedelige greier.

Bigelf var helt ok. Det er tydelig at de har hørt mye på Black Sabbath, Deep Purpele, Uriah Heep og lignende band, her var det back to the 70s. Kunne vært helt ok å gå på en konsert med dette bandet på Checpoint Charlie en kveld jeg ikke hadde andre planer, men i dette selskapet nådde de ikke helt opp.

En Opeth-konsert som starter med "Windowpane" kan aldri bli helt feil for mitt vedkommende, og det ble en hyggelig opplevelse å se dette bandet live for andre gang. De er et veldig bra liveband, og de viser integritet ved å spille noen av sine mer obskure låter på en såpass stor konsert. Dessverre var ikke lyden helt på topp, men stemningen var likevel god både på og foran scenen.

Så var det tid for kveldens hovedattraksjon, og som forventet var det stor stemning og allsang fra første låt. "A nightmare to remember" fra deres siste plate fungerer aldelses utmerket som åpningslåt. Faktisk var det de tre låtene de spilte fra denne plata som fungerte best på lørdagens konsert, "Count of Tuscany" var et uhyre verdig ekstranummer. Ellers er det ikke alle låtene de spilte som falt like mye i min smak, "In the name of God" og "Solitary hell" har aldri vært mine favoritter. Jeg registrerte at de ikke spilte noen låter fra platene før "Scenes from a memory" (1999). Det er helt greit for meg, det var da Jordan Rudess kom med på keyboards at DT virkelig fant seg selv, men jeg kunne som sagt tenkt meg et litt annet utvalg av låter. Likevel var det en solid konsert, det hender jo aldri at DT ikke spiller bra... Soloene satt også som de skulle, noe denne selvfilmede videoen viser:

En hyggelig kar jeg traff i Oslo














(Foto: Gaute)

søndag, september 27, 2009

Forrige innlegg ble skrevet på dette lekre tastaturet



Får håpe jeg ikke dør av en alt for ekkel sykdom.

Jesus Christ Superstar

Jeg hadde høye forventninger til Jesus Christ Superstar på Det Norske Teatret. Å få Hank von Helvete til å spille Jesus virker for meg som et dristig, men samtidig fornuftig valg. Det var derfor med stor spenning jeg tok plass på rad 4, sete 80.

JSC begynner som kjent med en overture, der bandet får presentere seg. Dette var en ting jeg var spent på: Ville bandet klare å formidle den råheten og tyngden som er i musikken til dette stykket? Svaret er ja. Bandet spiller rått og tøft, til tider også ganske så heavy. Flere av dem deltar aktivt på scenen samtidig med gitarspillingen, jeg synes det er et heldig valg å synliggjøre bandet på denne måten.



Frank Kjosås (bak på bildet) i rollen som Judas har første sangnummer. Han ser ut som Pete Doherty etter den siste overdosen og synger helt guddommelig. Et utrolig bra valg for denne rollen, han er muligens best i hele forestillingen.

Hank (foran på bildet) kommer dassende inn på scenen under neste låt. "Kvifor spør de om det?" synger han med whiskeystemme. Det er tydelig at han har øvd mer enn han har trent foan dette stykket, han ser like småfeit ut som alltid der han går rundt med skinnbukse og bar overkropp. Jeg mener fortsatt han er et bra valg til rollen. Det er en krevende rolle rent vokalmessig, og det blir nok ganske avslørt at han har et begrenset register og ikke akkurat er skolert som sanger. Han slipper unna med det, en helt rå innlevelse og tilstedeværelse teller mer enn å ta de høyeste tonene. Det tar for øvrig Frank Kjoås seg godt nok av.

Charlotte Frogner må også nevnes. Rollen som Maria Magdalena er vel så langt fra Hotell Cæsar som en kan komme, men hun fikser det med bravur. Utseendemessig ser hun så skjør ut at en frykter hun når som helst skal knekke. Den store overraskelsen er sangstemmen hennes. Hun synger rett og slett helt nydelig, og har en stor stemme. Hennes nynorske versjon av "I don't know how to love him" kan måle seg med hvem som helst som ellers har hatt denne rollen.

Dette er en stor og påkostet forestilling, med masse effekter og sikkert rundt 40 skuespillere. All ære til Det Norske teatret for denne satsningen, den har vært vellykket. En kjeder seg ikke et sekund under denne forestillingen. Alle involverte gjør en svært god jobb, musikken er bra og alle de forskjellige sceneoppsettene fungerer. Her er det bare å ta turen, jeg kan knapt tenke meg at du blir skuffet!

Så får en heller bære over med at stykket er noe teologisk tvilsomt, dette er ikke en gudstjeneste.

torsdag, september 03, 2009

Kommentar til en video på Youtube

fy faen du eier ikke stil, se og kjøp deg vogue din lille drittunge og tørk av deg litt av den sminken. INGEN sminker seg sånn bortsett fra øst kant jenter og små fjortisser som liker å bli tatt i frognerparken. brenn din drittkjerring, vi trenger ikke folk som deg i verden, synes faen meg synd på foreldrene dine ass, morra di er sikkert en jævla apekatt så stygg og dum du er.

Hm, jeg lurer på hvordan folk egentlig gikk fram for å såre og mobbe hverandre før Internett?

Så bra kan et bibliotek presenteres

tirsdag, september 01, 2009

Twitter killed my blog

Som en kan se var det rekordfå oppdateringer i denne bloggen i august. Twitter er nok hovedårsaken til det. Fram til denne såkalte mikrobloggingstjenesten dukka opp brukte jeg bloggen til å ytre meg når jeg følte for det. Nå blir det ofte til at jeg heller bruker 140 tegn på Twitter. Det er jo så mye mer lettvint...

En kan kanskje være litt skeptisk til denne trenden, hvis det er en trend. Er det alltid et mål å skrive kortest mulig? Kan en oppsummere alle saker og sammenhenger i løpet av 140 tegn? Det er nok ingen tilfeldighet at det å vise til lenker er så vanlig på Twitter. Uten lenker er Twitter mer eller mindre ubrukelig, det er vel bare enkelte i FrP som mener at verden er så enkel at alt kan forklares på tre linjer. Av den grunn satser jeg på at denne bloggen ikke helt skal dø ut, av og til vil jeg forhåpentligvis fortsatt føle for å utdype ting en smule.

torsdag, august 20, 2009

Et bra poeng fra Jonaz

I debatt med meg i går sa Siv Jensen at ekteskapsloven er naturstridig. Men Frp er for aktiv dødshjelp. Det mener jeg er naturstridig.

Jonaz Gahr Støre på Twitter 18. august

lørdag, august 15, 2009

Skippergata er så vakker




Utsikt fra rommet mitt på Budget Hotel. Det er et par uker siden, men det ser nok like stygt ut ennå.

søndag, august 02, 2009

Berlin ist sehr gut, jah jah!

Da er jeg trygt tilbake i gamle Noreg etter en langhelg i Berlin. Dette var mitt første besøk i denne metropolen, og det var så absolutt en positiv opplevelse! Jeg har fått sett litt både av øst og vest, og det er definitivt mye fint å på.


Jeg bodde på Berolina på Stuttgarter Platz i bydelen Charlottenburg. Til tross for sin vakre og svært skrikende fasadefarge kan dette knapt sies å være et klassehotell. Det er mer et slitent og billig backpackersted, men hvis du vil bo billig i Berlin kan Berolina anbefales.





Berolina ligger i et spennende og innovativt nabolag...

Berlin er en by med mye historie, ikke minst fra nyere tid. En tur på Haus am Checpoint Charlie bør være obligatorisk når en er i Berlin. Historien om Berlinmuren og menneskene som levde i nærheten av den er så utrolig som kun virkeligheten kan være.

Branbenburger Tor hører med når en er i Berlin:



Riksdagsbygningen er et imponerende byggverk:



Kulturbrauerei er også verdt et besøk. Dette er et slags sentrum for ung kultur av alle slag i Berlin. Jeg visste ikke om dette stedet, men en dyktig sykkeldrosjesjåfør tok meg dit for 20 Euro (tips inkludert). Dermed fikk jeg med meg en svært kul konsertkveld med partyreggae fra et band jeg ikke husker navnet på, og rocka fiolinmusikk fra Evelyn Kryger:



Berlin er en by som har det aller meste, her er det bare å reise rundt og kikke til høyre og venstre og opp og ned. Jeg avslutter dette korte reisebrevet med noe som det også er mye av i Berlin: Tagging.



I Berlin har også outsidere tydeligvis sine fans, dette er i sannhet en åpen by.

torsdag, juli 23, 2009

En gal mullah og noen surrete amerikanere

Jeg har akkurat sett den mye omtalte dokumenteren om Mullah Krekar på TV2. Snakk om søplete journalistikk. Er det noen andre enn amerikanere med fortid som soldater i Irak som kan få seg til å drive spaning i en bil med sotede vinduer på Tøyen? De gjør dette for å finne ut om Mullan Krekar virkelig bor i den leiligheten halve Oslo vet han bor i. Til slutt ender de opp med å ta direkte kontakt med ham, og får til sin overraskelse svar. Hadde de gjort litt research om hva som skjer her i landet ville de ha visst at Krekar har gitt masse intervjuer og holdt en til tider høy offentlig profil. Men hva bryr vel de seg om et lite drittland som Norge? De går rundt med solbriller og ser ut som de er med i en evigvarende actionfilm kun de selv vil gidde å se. Når de er på Stortinget snakker de selvsagt kun med FrP.

Når det er sagt: Intervjuet de har med Krekar viser nok en gang hvilken forbryter og terrorist denne mannen er, vi trenger ikke egentlig noen harry amerikanere til å fortelle oss det. Dokumentet de framskaffer er derimot interessant. Hvis dette er det som skal til for å få mannen ut skal vi være disse surrehuene evig takknemlige. Dersom de har klart noe som norske myndigheter ikke har klart er det utrolig pinlig, tatt i betraktning hvor udugelige disse folka virker til å være.

søndag, juli 19, 2009

En svært subjektiv anmeldelse


Jeg var en av ikke rent få som løp til nærmeste platesjappe (det begynner å bli lenger og lenger mellom dem nå i disse tider) og kjøpte Dream Theaters nyeste åndsverk "Black clouds & Silver linings" med en gang det kom ut. Jeg kjøpte selvsagt den utvidede utgaven, som inneholder en ekstra CD med diverse coverlåter og en CD med hele plata i instrumental versjon (hva er vitsen med det?). Nå har jeg fått hørt en del på plata, og her er mine vurderinger låt for låt:

*A nightmare to remember: God start. En ganske typisk 16 minutter lang låt fra Dream Theater, med mye bra instrumentalprestasjoner og en av John Petruccis småskumle tekster.

*A rite of passage: Dette fortsetter bra. Et nesten popaktig refreng på denne, en melodiøs og tøff låt.

*Wither: Dette er så vidt jeg husker den eneste låten gitt ut av DT der kun et av bandmedlemmene har skrevet musikken. John Petrucci har skrevet denne powerballaden helt alene. Det kunne han spart seg, dette er DT på sitt aller svakeste.

*The Shattered forest: En litt rar låt. Det høres for så vidt bra ut, men store deler av denne er en ren resirkulering av låter fra tidligere album. Både melodiene og instrumentalpartiene er helt like, til og med tekstene går litt i samme spor. For så vidt en helt ok låt, men jeg skjønner ikke helt vitsen med den.

*The Best of times: Et høydepunkt. Mike Portnoys far Howard døde tidligere dette året, og dette er en rørende hyllest. Låten starter med et vakkert klassisk inspirert parti, før den går over til Dream Theater på sitt mest melodiøse og fengende. Låten avsluttes med en tre minutter lang (!!) gitarsolo fra John Pertucci, og den er noe av det beste han har gjort. Howard Portnoy, hvor enn han nå måtte være, kan være fornøyd med hyllesten fra sønn Kevin og vennene hans.

*The Count of Tuscany: Meget bra. Energisk og tøff låt på over 19 minutter. James LaBrie synger meget bra på denne, godt trøkk i stemmen uten de overdrivelsene han av og til kunne ty til i sine yngre dager. Teksten er nok en av John Petruccis musikalske noveller, dette er en stilart han blir stadig bedre på.

Konklusjonen blir at dette er godt levert fra progkongene, det aller meste her er meget bra. Hvis jeg skal trekke fram et ankepunkt må det bli at det er lite direkte nytt her, de tråkker stort sett i gamle spor. Plata minner en god del om den forrige, men de holder kvaliteten på et høyt nivå. Derfor slipper de unna med det, og jeg gleder med til konserten i september!

fredag, juli 17, 2009

Urospredere

Jeg anbefaler alle å se dokumentarfilmen Urospredere. Dette er en film om fildeling der alle parter får komme til orde, både de som driver med ulovlig fildeling, de som vil gjøre slik fildeling lovlig og de som står på andre siden, det vil stort sett si platebransjen.

Jeg er faktisk litt på platebransjens side i denne saken. Jeg synes de som driver med ulovlig fildeling og/eller driver propaganda for at dette skal bli lovlig viser manglende respekt for utøvende kunstnere. Forestiller de seg at musikk blir laget utav ingenting? Det ligger faktisk mye arbeid bak, og gratis er det heller ikke. Derfor skal det betales for! Å laste ned musikk uten at rettighetshaverne får betalt er tyveri, og opphavsrett er en beskyttelse mot slikt tyveri. Derfor er det viktig at opphavsretten ikke uthules, slik enkelte tar til orde for.

Jeg mener ikke med dette å si at alle fortsatt skal kjøpe CD-plater eller ikke laste ned. CD-plater er langt på vei utgått, det er jeg klar over. Derfor støtter jeg alle gode forsøk på å få til nye modeller for betaling til artister og opphavsmenn, modeller som er i tråd med dagens virkelighet. En ting jeg derimot ikke ser for meg, og kanskje heller ikke ser på som ønskelig, er at alle skal få alt gratis. Å lage musikk eller annen kunst koster som sagt en del, og det som ikke er gratis koster ofte penger... En av de intervjuede i "Urospredere" mener at det er alt for dyrt å laste ned musikk i dag, det koster jo 800 kroner for ti plater, og det har ingen i følge ham råd til. Vel, jeg har også sjelden hatt råd til å kjøpe ti plater på en gang, likevel har jeg etter hvert fått en ganske stor platesamling. At en ikke har råd til å kjøpe alt en har lyst på bør ikke være noe nytt fenomen for de fleste av oss. Musikk bør være så billig som mulig, men det kan kanskje ikke være helt så billig som vi forbrukere av og til skulle ønske. Det må være en pris som sikrer at de som står bak får det de fortjener. Hvis de kan få det med en platepris på ti kroner er jo det fint, men av en eller annen grunn tviler jeg på om det er mulig.

At det går an å få til gode systemer der en kan laste ned med god samvittighet viser eksempler som iTunes og Platekompaniets nye Mp3-tjeneste. Når det finnes så gode tjenester (Platekompaniet bruker ikke DRM, og du kan laste ned en plate du kjøper tre ganger) synes jeg det blir tynt med unnskyldninger for ikke å betale for seg. Men som sagt: Jeg kan støtte andre betalingsmodeller hvis dette sikrer utøvernes rettigheter.

onsdag, juli 08, 2009

God bedring, kom snart tilbake!


Julie Strømsvåg har skada seg og vil ikke være på skjermen på noen måneder. Jeg håper denne skjønnheten snart kommer tilbake, hun er TV2-sportens pryd! Penere enn både Davy Wathne og Ivar Hoff, for å si det mildt. Hun virker også smartere enn de fleste gutta hun jobber med. Under det lavpannede talkshowet TV2 har etter hver serierunde stiller hun fornuftige spørsmål som stort sett blir besvart med gauling og grynting fra det maskuline panelet. At en fyr som Ivar Hoff får drive på år etter år overgår min fatteevne. Davy Wathne er jo også noe av en skrue, dette var vel for eksempel ikke så lurt? Av og til lurer en på om NRK-monopolet ikke var så dumt likevel, jeg tror ikke akkurat at Arne Scheie ville rota seg opp i noe sånt.

fredag, juni 26, 2009

Librarything

Jeg befinner meg stadig flere steder på nett, men Librarything trodde jeg i utgangspunktet ikke jeg ville hive meg med på. Så hadde det seg slik at jeg skulle prøve det i forbindelse med jobben, og nå legger jeg inn bøker så røyken står rundt tastene. Sjekk profilen min og hvilke bøker jeg har lagt inn. Jeg legger stadig inn nye fra mine snart fulle bokhyller, så her er det bare å følge med.

Det er jo litt morsomt at de største gruppene i dette nettsamfunnet består av bibliotekarer. Er vi nerder eller er vi bare nerder?

Denne posten er skrevet en dag e.MJ.

onsdag, juni 24, 2009

Fire akkorder er alt du trenger for å bli rik

Som alle vet: Du trenger bare fire akkorder for å skrive en hit.

mandag, juni 22, 2009

Grilling i Godalen
















Digg!
















Den urbane jungels konge finner seg forholdsvis godt til rette langt utenfor sitt rette element.

fredag, juni 19, 2009

Ny biskop i Stavanger

Erfarne Erling Pettersen kan sikkert bli en bra biskop, likevel viser utnevnelsen nok en gang at det er på høy tid at kirken selv får utnevne sine biskoper, og at politikerne holder fingrene av fatet.

Misjonsgeneral Kjetil Aano var førstevalget til de fleste andre enn Trond Giske, og han sier det rett ut: Homofilisaken ble avgjørende. Det er tydelig at Trond Giske her viser vanlig sosialistisk toleranse: En tolererer det aller meste så lenge det er i tråd med det en selv mener.

Sjekk forøvrig ut Stavanger Aftenblads oversikt over bispegjerningen i Stavanger, lærerikt og spennende.

onsdag, juni 17, 2009

Folka på Mefisto er noen ordentlige ondinger!


Ondinger eller ikke, kjøp uansett plater og annet stash på Mefisto! I disse nedlastingstider er det viktig å støtte de få idealistiske platesjappene som fortsatt finnes. Vi blir litt fattigere uten dem.

Plata jeg betalte dem 120 kroner for på lørdag var "Somewhere in time" med Iron Maiden.

tirsdag, juni 09, 2009

Video fra Musikkfest

Her framfører vi en del av "Stare at the wall", skrevet av Stine.

søndag, juni 07, 2009

En festlig Musikkfest

Musikkfest i går var en suksess. Flott vær, bra med folk, mange bra band, god lyd og et prikkfritt arrangement. All ære til arrangørene!


Hvor mye vi i The Return of the Amazing Start bidro til dette skal være usagt, men vi er i alle fall godt fornøyd med vår første opptreden, som seg hør og bør var av det korte slaget. Tre låter er nå likevel ikke å kimse av, Alexander Rybak spilte for eksempel bare en i Moskva.



Når jeg spiller bass har jeg en (u)vane med å presse leppene sammen til en strek, slik at jeg ser enda mer ut som en tegneseriefigur enn vanlig. Her henger jeg tunga litt ut, for riktig å understreke min håpløshet. Kan noen ta fra denne mannen basslisensen?

Flere bilder og annen info kan du finne på Facebook

tirsdag, juni 02, 2009

Lest på Biblioteknorge

Biblioteknorge er en mye brukt e-postliste for bibliotekarer, drevet av Nasjonalbiblioteket. Det er sjelden jeg direkte humrer av å lese det som postes til den, men denne meningsvekslingen smilte jeg litt av:

Spørsmål: Vi forsøker å få ned lydnivået på vår lesesal, og vil gjerne ha tips om lydløse eller lydsvake tastatur (utrolig hvor mye lyd det kan være i et vanlig plasttastatur når man går hardt tilverks).

Svar: Du er fyllesjuk når du hører linerla trampe i tunet.

mandag, mai 25, 2009

Oppsummering av nok en tur til Oslo

En del vil vite at jeg har et godt forhold til Oslo og drar dit så snart jeg får sjansen. Denne helga har jeg hatt tilhold i DJ Brunos casa i Nydalen. Vi har vært ute en rekke steder, så her kommer en liten link o'rama: På fredag var vi på Mono, Cafe Sør (anbefales!), Dattera til Hagen (alt for høy musikk inne, men hyggelig bakgård) og Revolver. På lørdag holdt jeg ikke ut så lenge som de andre, men fikk likevel med meg People's (danskebåtmusikk), Nomaden (stemningsfullt, skikkelig 70-tallet) og nok en gang Revolver. Det er et veldig hyggelig sted!

Jada, jeg har selvsagt også fått i meg en kebab fra Lett & Mett!

onsdag, mai 20, 2009

Jeg har ikke så mye å si for tida

Lite blogging i det siste, og jeg kan ikke love at det vil endre seg med det første. Jeg har rett og slett ikke så mye si nå om dagen. Jeg slenger litt med leppa på Twitter for hele 13 ekstatiske followers, det er kjapt og greit og krever lite hjerneaktivitet.

Om noen få timer tar jeg ferie resten av mai, det er jo noe å skrive om! Denne helga skal jeg til Oslo, det blir bra med litt miljøforandring og storbyliv. Jeg håper på godt vær i Tigerstaden, då kan eg ingen stad venare meg sjå.

mandag, mai 11, 2009

Profetiske Jokke

Mange vil vite at legendariske Joachim "Jokke" Nielsen var en genial låtskriver med en mindre genial rusavhengighet. At han hadde profetiske evner er mindre kjent. Første verset på "Det blåser hardt på toppene", åpningslåten på "Alt kan repeteres", er et godt eksempel på hans paranormale evner. Denne låten er altså skrevet 15 år før dagens finanskrise, med et klarsyn sannsynligvis framkalt av substanser jeg holder meg langt borte fra:

Det blåser hardt på toppene
Særlig etter de siste floppene
Penga du hadde blitt så vant til
Plutselig så bare forsvant de
Du skylder fortsatt masse spenn
Men beløpet er litt, litt større enn
I de gode gamle dager
Da du kunne betale dem igjen

fredag, mai 08, 2009

Hvordan er det egentlig å være internasjonal toppdommer?

Enkelte har kanskje fått med seg at Tom Henning Øvrebø er i hardt vær for tida. Han gjorde visst nok noen feil i en kamp han dømte tidligere i uka. Selv har jeg alltid vært fascinert av fotballdommere. De er utrolig modige mennesker, hvis de da ikke bare er en gjeng sadomachosister. Snakk om å kaste seg selv til ulvene og frivillig stå alene mot alle. Hvordan er det egentlig å være dommer? Tidligere toppdommer Graham Poll gir et lite innblikk i dette i denne personlige artikkelen, og det er noe i nærheten av rystende lesning.

Jeg har enorm respekt for fotballdommere. Tenk på alle idiotene de må hanskes med: Dumme og overbetalte spillere uten oppdragelse, oppblåste trenere, kyniske journalister og fanatiske fans. For å si det sånn: Dommere er ikke de verste i dagens fotballbransje, men det sier ikke all verden.

Jeg må bare få dommerhelten Collina til å be de som forfølger dommere om å roe seg ned:



Hvis ikke får de selv ta konsekvensene!



Polls artikkel ble jeg gjort klar over gjennom VG

onsdag, mai 06, 2009

Bilder fra studio på fredag

















På bildet over er jeg ikke sint, jeg er bare veeeldig konsentrert. Lytter kritisk til en av mine egne bassganger for å finne feil, slik at jeg kan grave meg ned i selvforakt.

lørdag, mai 02, 2009

Studioarbeid er hardt arbeid!

I går var det tid for demoinnspilling i studioet i Bjergsted. Det ble en lang og slitsom dag! Vi begynte å bære på utstyr i nitida, men pga. diverse tekniske problemer kom vi ikke i gang med å spille inn før rundt tre. Før det var det mye "my favorite game of hurry up and wait" som innspillingens amerikanske produsent og trommeslager uttrykte det.

Når vi først begynte å spille begynte det virkelige slitet. Vi spilte inn bass og trommer på en gang, slik at begge måtte spille 100% korrekt for å få gjeldende resultat. Det er ikke så enkelt som det høres ut eller som jeg trodde. Vi delte låten i fire deler, og til sammen tror jeg vi hadde 75 tagninger før vi var sånn noenlunde i boks. Da var klokka blitt ni om kvelden, og jeg var ganske utkjørt. Studiomusiker er herved strøket fra lista over alternative yrker jeg kan gripe til hvis nyliberalismen knekker bibliotekene.

I morgen har jeg fri mens det legges på gitar og vokal. Jeg håper de slipper unna med en litt kortere dag enn gårsdagen. Miksing vil sannsynligvis ikke skje før slutten av sommerenm, så det er ennå en stund til jeg må innrømme hvor galt det egentlig står til med mine musikalske "evner".

torsdag, april 16, 2009

Gode nyheter

Dream Theater kommer til Oslo i september! At de har med seg Opeth i bagasjen gjør ikke dette til en mindre god nyhet. Billettene legges ut mandag morgen, og jeg kommer til å legge meg i en virtuell sovepose for å komme langt framme i den virtuelle køen.

Jeg var og så Dream Theater i Oslo Spektrum i januar 2002, og jeg regner fortsatt dette som en av mine største konsertopplevelser. Siden det har de bare blitt større og større, og regnes i dag som selveste kongene av moderne progrock. Mye tyder på at dette kan bli bra.

onsdag, april 15, 2009

Viktige sannheter eller bare noia?

Det finnes en stor bevegelse av mennesker som er skeptiske til den offisielle forklaringen om hva som egentlig hendte den historieforandrende datoen 9. september 2001. Det anerkjente norske tidsskriftet Samtiden trykte f.eks. denne artikkelen i 2006. Den ble kristisert fra flere hold, men fikk også en del støtte.

En artikkel som har fått litt oppmerksomhet nå i det siste er denne analysen av støvet fra World Trade Center. Det påstås i den at en nå har funnet eksplosiver i alle de prøvene en har hatt tilgjengelig. Dette har bl.a. fått Iffit Qureshi til å slå på stortromma.

Det bør vel kanskje ikke overraske at en skribent i "Hijab-brigaden" ikke er så glad i USA. Teorier om at hele 9/11 var en "inside-job" fra amerikanske myndigheters side er spesielt populære i miljøer som fra før ikke er så USA-vennlige, f.eks. venstreradikale. Likevel synes jeg det blir for lettvint å bare avvise dette som svada, til det er saken kanskje for alvorlig. En stor del av den amerikanske befolkning vil ha en ny og uavhengig granskning av det som hendte. Kanskje det kunne vært en ide? Det vil enten vise at noe er muffens med den offisielle forklaringen, eller så vil det vise at konspirasjonsteoretikerne i denne saken ikke er så mye mer fornuftige enn de fleste andre konspirasjonsteoretikere. Begge deler vil helt klart være av det gode. Sannheten må i alle fall fram, det er vanskelig å leve med at store deler av den amerikanske befolkning er usikre på hva som egentlig skjedde denne høstdagen i 2001.

mandag, april 06, 2009

En novelle alle bør unngå å lese

"Bibliotekar. Det skulle da bli en enkel måte å tjene til livets opphold på? Å dytte boktralla bortover de teppelagte labyrintgatene? Be folk være litt stille?"?

Slik begynner novellen “Historie”, med bibliotekstudenten Helmers tanker om yrket han sikter seg inn på, men som han allerede i første praksisperiode har begynt å sabotere. Han setter nemlig helt med vilje bøker på feil plass i hyllene! Fy skamme seg! Heldigvis får han sin straff, som seg hør og bør.

“Historie” er første novelle i samlingen “Måltidet i Emmaus”, som er debutanten Kristian Klausens debut. Vanligvis er jeg mot sensur, men her bør det kanskje gjøres et unntak. Bøker på feil plass kan vi ikke ha i Verdens Rikeste Land.

torsdag, april 02, 2009

Jeg gjør opp for en forbigåelse

Pga. at hodet mitt var i en eske på vei til Sola for et par uker siden, kom jeg aldri så langt som til å skrive om den flotte konserten jeg var på midt i mars. Da var det svenske Opeth som spilte til dans på Folken, og folket danset villig med.

Her er en av mine favoritter, en veldig fin låt:

onsdag, april 01, 2009

Bibliotekene gir folk det de trenger og vil ha!

At hele Norges befolkning snart skal flyttes til Mallorca er noe alle vet, vi venter bare på at Carl I. Hagen endelig skal bli utenriksminister slik at vi kan få det gjort. I norsk bibliotekvesen har dette vært kjent og forberedt i en mannsalder. Vi har derfor all den informasjonen det norske folk måtte trenge i overgangsperioden som vil komme, mens alle spanjolene strever med å lære seg norsk.

tirsdag, mars 31, 2009

Jeg menger meg med de store gutta

E-post mottatt tidligere i dag:

Hi, John David Didriksen (Didriksen).

Jens Stoltenberg (jensstoltenberg) is now following your updates on Twitter.

Check out Jens Stoltenberg's profile here:
http://twitter.com/jensstoltenberg


Det er bra at Jensemann følger med i samfunnet, en mann i hans stilling bør vel det.

(Les her for en slags forklaring)

lørdag, mars 28, 2009

Fineste leiligheten





Jepp, slik ser det ut. Har akkurat vært og prøvd bassenget nå. Helt konge!

tirsdag, mars 24, 2009

Strevsomme tider som går mot sin ende

Det har vært lite blogging de siste par ukene, noe som bare skyldes en ting: Flytting. Å flytte er en utrolig slitsom prosess, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har frakta ting fra Hundvåg til Sola og bært det opp til fjerde etasje (ingen heis) de siste par ukene. Når jeg ikke har bært ting har jeg satt sammen Ikea-møbler. Jeg har vært to ganger på Ikea i løpet av denne prosessen, og skal sannsynlig dit en tredje gang i dag. Det er et fryktelig sted, men uhyggelig praktisk. Ikeas framvekst er sannsynligvis et endetidstegn, og jeg tar så gjerne på meg Dyrets merke og nummer.

Nå begynner jeg heldigvis å komme i orden, og jeg nyter tilværelsen på De Slette Stier. Leiligheten min er et veldig bra sted å henge, jeg tror jeg har gjort et bra kjøp. Snart får jeg vel også skaffe meg nøkkel til treningsrommet, og kanskje teste svømmebassenget. Litt mer enn bare kabel-tv skal en vel ha igjen for fellesutgiftene.

torsdag, mars 12, 2009

Kompromissløs ytringsfrihet

I dag er det Internasjonal dag for ytringsfrihet på nett. I den anledning oppfordres bloggere til å skrive om ytringsfrihet fra sitt ståsted. jeg tenkte at jeg med utgangspunkt i denne meget gode kronikken av Thorbjørn Jagland skulle skrive litt om religionskritikk.

Jeg er en kristen. For meg er det enkelte ting og symboler som føles litt mer hellige enn mer hverdagslige ting, f.eks. sakramentene, Bibelen og Den Hellige Treenighet. Kan jeg på grunn av dette kreve med loven i hånd at alle skal se på dette som like hellig eller avholde seg fra å kritisere noe av dette? NEI! Jeg kan ikke en gang kreve at andre skal avholde seg fra å håne og spotte det jeg personlig holder som hellig. Det er dette som kalles for ytringsfrihet. Å kun tillate de ytringene en selv liker eller synes er akseptable er en spinkel form for ytringsfrihet. Dette må også muslimene ta inn over seg. Å kalle islamkritikk for rasisme er misbruk av rasismebegrepet. Kritikk av islam er ingen forbrytelse, det er en rettighet. Jeg er klar over at dette kan virke sårende for en del muslimer, men er det noen menneskerett å aldri føle seg såret av utspill i den offentlige debatten?

Religionskritikk bør ikke reguleres av lover, det bør reguleres av den allmenne respekten vi mennesker forhåpentligvis har for hverandre. Derfor mener jeg fortsatt at Vebjørn Selbekk kunne spart seg å publisere de famøse Muhammedtegningene, siden han med det såret en del gode mennesker. Likevel er jeg helt klar på at det er hans soleklare rett å publisere slikt når enn det måtte passe ham, uten at det skal få noen juridiske konsekvenser, og uten at noen skal ha rett til å forfølge ham med represalier. Publiseringen av disse tegningene var på sin måte nyttig, siden den viste en hel verden at det er enkelte krefter innen islam som ikke setter dette med ytringsfrihet særlig høyt. En ellers ganske moderat muslim her i landet uttalte lettere foraktelig at ytringsfriheten er "en hellig ku" i Norge. Det har han helt rett i, og hellige kuer tar en som sagt godt vare på.

Skal da ytringsfriheten ikke ha noen som helst grenser? Joda, enkelte typer svært grov og krenkende porno (dyresex, barneporno o.l.) bør aldri bli lov. Jeg mener også en bør ha en viss injurielovgivning, for å beskytte enkeltmennesker mot de reneste overgrep i media. Denne bør kun beskytte det enkelte menneske, en trenger ingen injurielovgivning for religioner.

Foredrag om blogg

Denne uka holder jeg foredrag for kollegene mine om fenomenet blogg: Hva er det, hva brukes det til, hvordan kan vi bruke det og hvordan skriver en nå egentlig i en blogg?

Første runde var i går, og det var ganske morsomt. Folk kasta seg over tastaturene med stor iver, og flere nye innlegg ble produsert til den ellers ikke alt for aktive UBiS-bloggen. Her er presentasjonen:



tirsdag, mars 03, 2009

Mitt liv som avatar



Doppelme
er et morsomt nettsted der du helt gratis og veldig enkelt kan lage avatarer til bruk på nettsider, i nettforum osv. Tegningen til venstre er avatarversjonen av meg. Den er jo nesten skummelt lik virkeligheten...

fredag, februar 27, 2009

torsdag, februar 26, 2009

Nostalgi og virkelighet

Dagbladet kjører for tida en gjespende kjedelig serie der mer eller mindre kjente forfattere forteller om sine bibliotekopplevelser. Der i gården går det mye i gamle bøker, støvete små bibliotek (der det er STILLE), og litt rare, men hyggelige bibliotekarer. Velment og koselig nok, men ikke noe jeg kjenner meg igjen i.

Jeg er ikke den eneste bibliotekaren som mener dette. Artikkelserien er stort sett blitt ganske dårlig mottatt i bibliotekmiljøet, siden den sementerer et bilde av biblioteket som mange av oss mener er foreldet og ensidig. Det forfatterne snakker om er absoultt en viktig side av et (folke)biblioteks virksomhet, men vi driver jo også med så mye annet... Denne artikkelen fra idg.no er mer i rett gate. Her står Deichmanske bibliotek like godt fram og påstår at det var de som fant opp web 2.0!

mandag, februar 23, 2009

RAM JAM!

Jeg var og så "The Wrestler" på kino i går, og denne filmen fortjener all den skryten den har fått og mye mer! Det er ikke ofte jeg går målløs ut av kinoen og fortsatt lever meg inn i filmen helt til jeg er hjemme, men dette var en slik anledning.

Mickey Rourke er stor i rollen som den aldrende og syke wrestleren Randy "The Ram" Robinson. Ikke så rart det, siden denne filmen like godt kunne handlet om hans eget liv. Randy er en mann som ikke er i nærheten av å vite sitt eget beste. Han er en sympatisk fyr og godt likt i det sammensveisede brytemiljøet, men fikser på ingen måte livet utenfor ringen. Derfor klamrer han seg til brytingen selv om han har fått minst et slag for mye. Brytescenene i denne filmen er historiske, spesielt den kampen der det brukes både stifter, glassbiter og piggtråd. Jeg tror nok jeg heller blir i bibliotekbransjen litt til...

Til tross for en del ganske brutale og voldelige brytescener er det først om fremst mennesket Randy denne filmen handler om. Det som står i fokus er hans forhold til stripperen han er forelsket i og datteren han ikke har tatt seg så godt av. Begge deler skildres på en fin måte, det gjør også det vennskaplige forholdet han har til de andre bryterne. Her snakker vi om en gjeng som avtaler hvilke knep de skal bruke på hverandre før kampen, går ut i ringen og banker hverandre halvt helseløse, og så er perlevenner og klemmer hverandre etterpå. Dette sære miljøet er Rams egentlige familie og trygge skjulested, det er ikke rart at han sliter...

Musikken er en morsom detalj i filmen: Randy tviholder like hardt på sine gamle favorittband som på brytekarrieren. Derfor får vi store doser høyhåret og balleskvisende puddelheavy fra 80-tallet. Det ble jaggu meg laga mye syk musikk på den tida.

Oppsummering: Løp til kinoen så fort du kan, og kjøp deg en ny stiftemaskin!!

lørdag, februar 21, 2009

En velfortjent vinner! (?)

Som en eller kanskje to har fått med seg har Alexander Rybak akkurat vunnet den norske finalen i MGP. Han fikk seks ganger flere stemmer enn Tone Damli Aaberge på andreplass. Det norske folk har dermed gjort et ganske klart valg, og den blide felespilleren sendes til Moskva. Han er uten tvil et bra valg: Fengende låt, god vokal, rått felespill og en sjarmerende artist med et utrolig sceneshow. All ære både til Rybak og Frikar, som lager et fyrverkeri godt rotfestet i det beste av norsk kultur. Jeg tror de kan gjøre det veldig godt i den internasjonale finalen i mai.

Når det er sagt: For en kyniker og grinbiter som meg blir det nesten for mye av det gode. Alt er så blidt og fargesprakende, nesten litt gladkristent. I tillegg har "Fairytale" en ganske irriterende omparytme som nesten gir meg en følelse av skolekorps. Jeg stemte derfor også i kveld på Alexander Stenerud, som ble nummer tre. Der Rybak hopper rundt og gliser fra øre til øre glir Stenerud sofistikert rundt på scenen i svart dress og slips. Han synger med en slags fordekt desperasjon, og framfører den pompøse elektropopen sin med iskald og dramatisk lidenskap. Han blir sammenlignet med både David Bowie og Bryan Ferry, selv tenker jeg på Martin Fry i ABC når jeg ser og hører Stenerud i aksjon. De har til og med samme klesstil og kan kanskje i det hele tatt sies å ligne litt på hverandre:





Et diskusjonstema dette året har vært markedsføringen av de forskjelige låtene før selve finalen. Det er ikke lenger slik at det er forbudt å spille låtene på radio og TV før finalen er over, og dette har slått ganske ulikt ut for finalistene. Er det en tilfeldighet at de to låtene som ble nummer en og to også er de som har fått mest hype i media? Jeg tviler på det, min påstand er at finalen i ganske stor grad var avgjort før den fikk begynt. Om det skal være sånn får bli opp til noen andre å avgjøre.

torsdag, februar 19, 2009

Hva har disse kjente personene felles?

*Mao Zedong (Kinesisk diktator)
*Golda Meir (Israelsk president)
*J. Edgar Hoover (Legendarisk FBI-sjef)
*Giacomo Casanova (Legendarisk forfører)
*David Hume (Filosof)
*Lewis Carroll (Forfatter av "Alice i Eventyrland")
*Laura Bush (Presidentkone)
*Marcel Proust (Fransk forfatter)
*Jacob Grimm (Eventyrsamler)

Svaret finner du her.

Dette er forøvrig min bloggpost nummer

En Helvetes bra Jesus

Dette blir bra!

fredag, februar 13, 2009

Noen som trenger en TV?

Da kan de klikke her.

I forbindelse med at jeg snart skal flytte selger jeg også ut noen andre ting:

Sannsynligvis selger jeg en vaskemaskin og en komfyr som for øyeblikket står på Karmøy.

Jeg selger også en Mp3-spiller av merket Phillips (512 Mb, 100 kroner) og en basskasse tilpasset Fenderbasser. Sistnevnte kostet 1000 kr ny, jeg selger den for en hundrelapp. Den er litt slitt, men på alle måter solid og brukbar.

Ta kontakt hvis du eller noen du kjenner kan trenge noe av dette.

torsdag, februar 12, 2009

Jeg flytter til Florida


11 Omtenksomhet skal vokte deg
og innsikt bevare deg.
12 Den skal berge deg fra den onde vei,
fra folk som taler galt og vrangt,
13 fra dem som forlater de rette stier
og vandrer på mørkets veier.
14 De gleder seg når de gjør ondt,
og jubler over det gale og vrange.
15 De ferdes på Slettestien,
går seg bort på sine veier.

(Salomos Ordspråk 2, lettere omskrevet av undertegnede)

Jeg har kjøpt meg leilighet! Som det framgår av det noe omskrevne bibelsitatet ovenfor har jeg skaffa meg en liten kåk i Slettestien like utenfor sentrum av Sola. Blokka jeg flytter inn i var tidligere et slags hotell som het Florida, og det navnet henger ennå litt igjen. Noe annet som henger igjen er basseng, trimrom, badstu og solarium...

Jeg fikk leiligheten til en pris jeg kan håndtere, til og med litt under takst. Jeg slenger med et par ekstra bilder fra annonsen. Det blir sikkert ikke like fint når jeg flytter inn, men det er nå bare sånn det er.


Min tredje video på Youtube


(Lenke til video)

mandag, februar 02, 2009

Sagt om bibliotek

I remember at different junctures in my life feeling lost, feeling adrift, and feeling that somehow walking into a library and seeing those books, seeing human knowledge collected in that fashion, accessible, ready for me, would always lift my spirits. So I’m grateful to be able to acknowledge the importance of librarians and the work that you do.

Dette ble sagt i en tale av en amerikansk senator i 2005. Les talen her. Lurer på hvordan det gikk med den senatoren? Føler han seg fortsatt litt fortapt i verden mon tro? Vi får håpe det går bra med ham.

søndag, februar 01, 2009

En fornuftig brukt femmer

Jeg pleier ikke å sende inn stemmer i Eurovision Song Contest, men i delfinalen i Bodø i går var det en låt som for meg hevet seg langt over de andre. Alexander Stenerud er etter min mening en av Norges beste popvokalister, med sin dramatiske og litt barytonaktige stemme.

Stenerud er etter hvert blitt noe av en veteran i norsk pop, bl.a. med underkjente Zuma. Hvorfor ble deres "Joy in the City" fra 2002 aldri noen superhit? Det var en skikkelig sliter som fikk en velfortjent seier i går, denne låten kan vi sende til Russland uten å skamme oss!

(Lenke til video)

søndag, januar 25, 2009

Ny musikk i samlingen

Nye plater jeg har kjøpt de siste par månedene, med pris i parantes:

The Aller Værste!: TAV (70)
Garness: The Good or better side of things (60)
Journey: Greatest hits (60)
Kurt Nilsen: Rise to the occasion (80)
Opeth: Watershed (100)
Bruce Springsteen: Born to run (50)

lørdag, januar 24, 2009

Et forbilde å se opp til

Adam Clayton har lenge vært et av mine musikalske forbilder, og i siste nummer av Q uttaler han seg slik et forbilde skal:

-Tell us something under-appreciated about playing bass.
-Um, well, what I hate is having to change chord. If I can just do one thing on one note but do it exactly the same, every single time, forever... that's happiness. That is happiness for me.


Dette høres betryggende ut. Jeg gleder meg til den nye plata kommer i begynnelsen av mars. Forhåpentligvis er den en ny U2-klassiker, med masse herlig åttendelspumping fra bandets ubestridte bassist og tidligere festløve.

fredag, januar 23, 2009

Richard Dawkins koser seg


John Tore tipset meg om dette fine bildet fra animasjonsserien South Park. Det viser Richard Dawkins som koser seg på en rasjonell og vitenskaplig måte med Ms. Garrison, lærer og rådgiver på South Parks skole. Ganske morsomt på en slem måte, akkurat slik South Park pleier å være. Bildet er hentet fra episoden "Go God Go".

torsdag, januar 22, 2009

Norske digitale bøker på plass!

Digitalbok.no tilbyr nå norske digitale bøker til nedlasting. Prisen er 79 kroner per bok, og formatet er så vidt jeg kan se PDF. Bøkene kan leses på skjerm, om det nå er dataskjermen din eller skjermen på mobiltelefonen. Det finnes også egne leseplater å få kjøpt, men disse er foreløpig håpløst dyre. Rundt 3000 kroner for en liten dings er ikke det jeg kaller brukervennlig.

Hvor stort er egentlig dette? Det vil jo tiden vise. Jeg må innrømme at min interesse for fenomenet i alle fall foreløpig er rent faglig. Som bibliotekar er det klart at jeg er interessert i nye bokformater, og for enkelte vil kanskje dette være en ny inngangsport til litteratur. Selv venter jeg nok til leseplatene får en mer human pris, eller til jeg en gang skaffer meg en fancy mobiltelefon. Har du f.eks. en IPhone ligger du ganske godt an.

Dette er nok langt fra den endelige versjonen av e-boka, noe blant annet Eirik Newth påpeker ganske klart. Hvor gøy er det med Flash egentlig?

onsdag, januar 21, 2009

Kjendiser som ber

(Advarsel: Denne bloggposten er litt sarkastisk)

"Kjelling ber til Gud hver kveld" er en av overskriftene som lyser ut mot meg på VGs nettside i dag. Hånballstjernen Kristian Kjelling sier at han ber, men vil ikke lage for mye blest om det:

"Jeg vet litt om hvordan media fungerer. Det blir bare en masse styr og overskrifter, når man sier slikt."


Dette er altså sitert fra en artikkel der det slås stort opp i overskriften at Kjelling ber. Han vet med andre ord hva han snakker om, VGs selvinnsikt glimrer med sitt fravær.

I denne nokså overfladiske artikkelen om idrettskjendisers tro er det selvsagt den overfladiske troens fremste talsmann som er hentet inn som sannhetsvitne. Vålerenga-prest Einar Gelius synes det er synd dersom kjente personer ikke ønsker å snakke åpent om troen sin. Han synes sikkert det er mer synd om Vålerenga taper i fotball.

søndag, januar 18, 2009

Dødsmorro!

Død snø er noe så uvanlig som en norsk splatter. Og det funker! Regissør Tommy Wirkola og kompani er tro mot sjangeren og vet hva dette skal gå ut på, så her får vi store mengder blodsprut, innvoller og avkuttede legemsdeler, og det er jo gøy!

Det må sies at filmen begynner tregt. Før zombiene dukker opp er vi overlatt til skuespillernes prestasjoner, og de er mildt sagt middelmådige. Det første kvarteret av filmen er stort sett teit og stiv dialog mellom liksomkule ungdommer. Det hele er nesten litt pinlig før vår alles kjære Bjørn Sundquist dukker opp. Gjør den mannen noen gang noe som ikke er av ypperste klasse? I denne filmen er han på sitt aller mest ufordraglige og skumle den korte stunden han er med, og det løfter filmen flere hakk. Etter det dukker nazizombiene opp i hopetall, og moroa kan begynne. Fornuftig nok er det lagt inn en motorsagscene, og vi får også se hvordan gaffatape kan brukes som plaster. Gaffatape kan som kjent brukes til absolutt alt, det vet alle som har sett MacGyver. Dette er kort sagt stor underholdning for de av oss som liker sånt. Forhåpentligvis er vi få, men i kinosalen i går var det skremmende mange fjortiser. En ny generasjon blir fordervet...


Et lite spørsmål til debatt helt til slutt: Hva er skumlest av en menneskeetende nazizombie og en ubarbert og sur Bjørn Sunquist med håret til alle kanter?

lørdag, januar 17, 2009

Kloke ord i en vanskelig tid


"Israel er en stat som har rett til å eksistere og bli behandlet som et hvert annet land. Når noen sier de elsker jødene og Israel uansett hva de gjør, er det blind kjærlighet, som ikke er bra. Kjærlighet bør være dyp, men ikke blind. [...] Det må alltid være åpenhet for kritiske spørsmål."

(Joav Melchior i dagens Vårt Land, s. 42)

onsdag, januar 14, 2009

Norges 100 mest populære blogger

Jeg kom akkurat over denne lista over Norges 100 mest populære blogger. At blåbloggeren Vampus er så populær er vel ikke helt etter min vilje, men hver sin smak. Morsomt er det derimot at Glambibliotekaren ligger helt oppe på 26. plass, og at også Plinius (Tord Høivik) så vidt kommer seg inn på lista. Bibliotekarer leser blogger, ingen tvil om det. De nærmest ubegrenset sure og moralistkonservative folka på Kristenblogg er på 81. plass. Som sagt: Hver sin smak.

tirsdag, januar 13, 2009

Litt mislykket likzåm

Jeg vet det er blitt litt zånn der klamt nettpolitisk korrekt å skjelle ut Microsofts nye reklame, men jeg gjør det likevel: Der er virkelig redselsfull. Nå har jeg riktig nok ikke sett hele, hvem orker vel det? Denne reklamen vil sende deg ned i fosterstilling sugende på din egen tommeltott.

søndag, januar 11, 2009

Neal Morse litt ute på glattisen

Neal Morse har i flere år vært et usedvanlig positivt tilskudd på kristenrockstammen med sin glimrende progressive rock. Et par av platene hans kan etter min mening måle seg med Dream Theater, og det er ikke lite til å komme fra meg. På fjorårets utgivelse Lifeline er han derimot begynt å bli litt for mye av en kristenrocker. Han er rett og slett på vei til å bli angrepet av kristenrocksyndromet: "La oss glattpolere musikken mest mulig og legge til noen slappe ballader, så blir det helt ufarlig og høres fromt ut". Selv om kristenrocklegender som Petra og Whitecross hadde sine lyse øyeblikk er de likevel eksempler på artister som drev med slike mørke gjerninger. Balladene til disse gruppene kan gi deg øyeblikkelig sukkersjokk og behov for musikalsk insulin (Danko Jones bør hjelpe). Men la oss nå ta det hele låt for låt:

*Lifeline: En god start. Gjennom 13 minutter tar Neal og vennene hans (bl.a. Mike Portnoy) oss innom diverse sjangre og gode instrumentalpartier. Dette er ikke Neal helt på sitt aller beste, men det er slik vi liker å høre ham.

*The way home: Nei, nei, nei! Gull, glitter og tusen klisjeer! Er det mulig å lage en glattere og kjedeligere ballade enn dette?

*Leviathan: Hehe, godsaker! En skikkelig god rockelåt med et lettere ondskapsfullt og småmørkt riff og dommedagstekst. En kan høre at musikerne koser seg her, og vi koser oss også. RAWK!

*God's love: Her svarer Neal på spørsmålet jeg stiller under "The way home". Svaret hans er et klart og litt for j..lig tydelig JA. Rent søppel dette. Tekstlinjen "If you ask Him [Gud] to heal on a desert plain, He'll send the rain" må føles som det reneste overtramp for de som lider under ørkenspredningen i verden, for ikke å si kristne palestinere som akkurat nå lider i Gaza. Jeg tror nok de ber...

*Children of the chosen: Litt bedre enn de to andre balladene og et småcatchy refreng, likevel ikke bra nok. Kjedelig låt.

*So many roads: Puh, lettelse! Neal gjør endelig det Neal gjør best. En nesten 29 minutter lang låt om et menneskes vandring fra tvil til tro. Dette er helt glimrende! Imponerende prestasjoner fra alle involverte og ingen dødpunkter. Teksten er også bra på denne. Denne låten redder sammen med "Lifeline" og "Leviathan" plata og gjør at den tross alt er verdt pengene.

*Fly high: Nok en kjedelig ballade avslutter det hele på en uverdig måte.

Oppsummering: Noen bra låter er det her, men denne plata gir likevel grunn til bekymring. Hvilken retning vil Neal Morse gå i nå? Vil han finne tilbake til det som gjorde plater som "Testimony" og "Sola Scriptura" til de reneste mesterverk, eller velger han å degenere til en kjedelig smørsanger som muligens kan appellere til de som digger Michael W. Smith? Ikke noe galt om ham, han er glimrende på det han gjør. Faktisk så god at Neal Morse trenger ikke å gå ham i næringen. Do you hear me Neal? Quit playing those awful ballads!

Tillegg: Jeg har kjøpt en utvidet utgave av denne plata. Det kan anbefales. CD 2 inneholder lekne coverversjoner av artister som Bee Gees (!!) og Nick Lowe. Det rocker! En får også et par originallåter: En kjedelig ballade (så overraskende...) og den ganske gode "Set the kingdom". Den kunne erstattet to av balladene på "Lifeline", da hadde den plutselig begynt å bli noe å skrive en lang bloggpost om.

søndag, januar 04, 2009

Total makeover

Nå når det er nytt år og greier burde jeg vel benytte muligheten til å shape meg selv opp litt: Hårtransplantasjon, botox, sunt kosthold, trening, solarium, tannbleiking, sminke og ikke minst en av de utallige penisforlengelsene jeg får tilbud om via e-post. Det blir nok ikke noe av det, jeg kommer nok til å la mitt eget ytre fortsette å forfalle. Bassen min behandler jeg derimot slik jeg burde behandlet meg selv: Ny elektronikk (Fender Custom), ny plekterplate og nye strenger (D'Addario EXL 170). Både elektronikken og plekterplata kjøpte jeg på ebay til cirka en brøkdel av prisen jeg ville gitt i en norsk butikk. Når en kan få god hjelp av en bandkamerat til å sette inn elektronikken på forskriftsmessig vis slipper en ganske billig fra det.


Plekterplata er det en lettest legger merke til rent visuelt. Jeg har bytta ut den originale og etter hvert svært falmede hvite med den dere ser her. Fargekombinasjonen på den kalles tortoise. Jeg må si jeg er ganske fornøyd med Squierens nye look, etter ti år var det vel på høy tid med en liten imageforandring.