"Havets stjerne" av irske Joseph O'Connor er et funn for alle som liker historie, Irland eller rett og slett bare en god roman. Det er en fortelling om en overfart fra Liverpool til New York i 1845. Forholdene for de på tredje klasse om bord er forferdelige, og mange dør før skipet omsider kommer seg til havn. De på første klasse har også sine problemer, selv om de ikke direkte sulter...
Sulter er det mange andre som gjør i denne boka. Den enorme hungersnøden i Irland etter potetpesten på 1840-tallet er en viktig del av handlingen. En lærer en del om dette temaet ved å lese denne boka, det er helt utrolig at noe slikt i det hele tatt har skjedd i Europa såpass nær vår egen tid.
Denne romanen viser hvor galt det kan gå for mennesker av alle klasser når et samfunn blir for mye preget av klassedeling og undertrykkelse. Den gir også et innblikk i hvilken virkning fattigdom og matmangel har på et samfunn og menneskene som utgjør det samfunnet. På den måten er det en skremmende aktuell roman, om den nå er aldri så mye historisk.
1 kommentar:
Som en historisk halvstudert røver, med Irland som tema i bacheloroppgaven, kan jeg ikke unngå å kommentere dette.
Irsk historie er et ynglested for alt fra katolske irske nasjonalister til marxister. Irsk historieskriving er like lite objektiv som israelsk historieskrivning(på begge sider).
Er det ikke absurd at England får skylden for en naturkatastrofe, som potetpesten var?
Er det ikke absurd at kapitalismen får skylden for en naturkatastrofe, som potetpesten var?
Og var det ikke engelskmennene som bygde infrastrukturen?
Det eneste irene hadde var den katolske kirken; en institusjon som fremmet fatalisme og mangel på individuelt ansvar.
Ellers så er det sant; Englands Irland-politikk var håpløs og lite realistisk. Dermed hopet det seg opp med utilsiktede virkninger.
Legg inn en kommentar