To norske fotballromaner

Noen tror kanskje at fotballfans ikke leser bøker, men det medfører selvsagt ikke riktighet. Noen av oss liker både bøker og fotball. Av og til kan en slå to fluer i en smekk. I sommer har jeg lest to romaner som er eksempler på dette.

Stig Elvis Furset er bibliotekar og Brann-supporter. "Den raude veggen" er hans andre bok og den første på et etablert forlag. Hovedpersonen er Jeremias, han er barnebibliotekar som Stig Elvis selv. Vi følger ham og hans nære venner Diego Maradona og Elvis Presley gjennom Branns gullsesong i 2007. Som dere skjønner er ikke Stig Elvis spesielt opptatt av å holde seg til det realistiske. Å understreke hva han misliker bruker han derimot en del plass på, og det er ikke rent lite: Norges Fotballforbund, RBK, Vålerengas fans, norske lærere, norske fotballdommere, barn under ti år... Lista er lang, og det er til tider ustyrtelig morsomt å lese hans utskjellinger av alt som irriterer ham. Men det finnes nå også ting han liker, som Brann, Elvis og etter hvert en jente med navnet Lisa Marie.

"Den raude veggen" er god underholdning. Den er til tross for sitt nynorske språk lettlest, og en får mang en god latter underveis.


Stig Elvis skriver som en forstår ut fra en fan på tribunen sitt synspunkt. Arild Stavrum skriver derimot direkte fra banen. Det har han all grunn til med en mangeårige spillerkarriere bak seg. I hans debutroman "31 år på gress" følger vi den 31 år gamle spissen Joachim gjennom en sesong i Molde. Han har i likhet med Jeremias også sine antipatier, f.eks. Molde... Han liker hverken byen, klubben eller dens supportere. Joachim ble en gang spådd en lysende framtid som fotballspiller, og han har også hatt en ganske brukbar karriere. Nå innser han at denne karrieren nærmer seg slutten. Han er desillusjonert og usikker, noe som fører til en livsstil som ikke akkurat passer for en spiller på toppnivå. Det sier seg selv at dette ikke akkurat er spesielt konstruktivt for karrieren. Joachim har ytre sett et liv mange unge fotballspillere drømmer om, men når en får se det fra hans synspunkt er det ikke mye å misunne.

"31 år på gress" har en noe mørkere handling enn "Den raude veggen" uten at det betyr at den ikke har humor. Den er godt skrevet, og en lar seg imponere av den romandebuterende toppspilleren Stavrum. Dette er en mann som kan mer enn å sparke ball! Med andre ord har en her faktisk to gode norske romaner om fotball i løpet av samme bokhøst, så her er det ingen grunn til å leke analfabet. Av sted til bokhandelen eller biblioteket! Hvis du låner dem på Drammen bibliotek kan det til og med hende at du møter Stig Elvis...