Siste dag før ferien...

Klokka er snart halv ni og jeg er fortsatt usedvanlig trøtt. Det er siste dagen før en ti dager lang ferie og sånn kjennes det også ut. Jeg skal hjem til Karmøy allerede i dag. Der har jeg begrenset tilgang til nett, så det kan ta en stund før denne bloggen oppdateres. God jul osv.

En liten julegave jeg fikk i går var beskjeden om at jeg får forlenget kontrakten min her på Universitetsbiblioteket. I første omgang blir jeg her ut 2007.

Min offentlige karakterbok er komplett

Som ventet gikk eksamen i KME 201 (kristologi) ikke så bra som de andre eksamenene jeg har hatt, men C er nå ingen dårlig karakter.

Da er jeg feeerdig! Og jeg er til og med fornøyd med egen innsats!

I går hadde vi julelunsj med vinlotteri på jobb. Vi fikk et gavekort på en teaterbillett som "julegave", og jeg vant en flaske rødvin i vinlotteriet! Dersom jeg faktisk likte rødvin og til og med kunne åpne en vinflaske ville jo alt vært helt perfekt. Men en flaske vin er uansett sikkert kjekt å ha.

Basunen

Tor Edvin Dahl har skrevet om pinsebevegelsen før, bl.a i "Guds tjener" (1973) og "Renate" (1981). I årets roman "Basunen" gjør han det igjen. Ytre sett handler den om Sigrid Ravnegård og Magda Reber, som i 1930 starter Norges første kristne plateselskap. De får en trang start, men med en sterk tro og et enormt pågangsmot gjør de etter hvert selskapet til et suksessforetak, en suksess som gir dem stor makt i den unge norske pinsebevegelsen.

I tillegg til de to hovedpersonene har boka flere andre spennende personer, f.eks. Magdas datter Ruth, Sigrids musikklærer Karine Christensen og hennes datter Julie, og ikke minst den fantastiske predikantduoen Due-Davidsen og Davidsen-Due. Alle personene skildres med sympati, men ikke ukritisk. Vi får også innblikk i deres svake og mørke sider, noe som gjør romanen realistisk.

Jeg anbefaler denne romanen på det varmeste, spesielt hvis du er litt interessert i pinsebevegelsens historie.

Litt bakgrunnsinformasjon: Tor Edvin Dahl er oppvokst i pinsebevegelsen og kjenner den fra innsiden. Hans bestemor bygde opp firmaet Synnøve Finden sammen med hun som gav det dets navn (altså Synnøve Finden). Personene Magda Reber og Sigrid Ravnegård er løselig bygd på disse to kvinnelige gründerne.

NLA skjemmer meg bort!

Nå har jeg fått de første av denne høstens eksamenskarakterer fra NLA, i faget KME 205 (Etikk og livssyn). På innleveringsoppgaven som jeg selv synes er litt under middelmådig fikk jeg toppkarakteren A, mens på totimers eksamen fikk jeg B. Dermed ble B også hovedkarakteren i faget, så nå har jeg fått B i tre av fire fag. Det er jeg meget fornøyd med. Venter spent på eksamenskarakteren i KME 201 (Kristologi), den eksamenen synes jeg i utgangspunktet ikke gikk så veldig bra. Men NLA sin rabiat positive holdning har overraska meg før...

Julegavetips

"Bibelen på 100 minutter" er en kjekk liten bok både å få og gi. Her får du en kjapp gjennomgang av Bibelens viktigste historier. Den duger både som repetisjon og introduksjon til Bøkenes Bok. Og den koster bare 79,50!

Ulogisk dette er!

Yoda er ulogisk! Her snakker vi om en liten grønn mann (!) som liksom er den viseste i universet, og så kan han ikke snakke skikkelig engelsk! "Very strange this is, meditate on this I must" kan han finne på å si helt uten å rødme. Jeg er ikke spesielt vis, men jeg kan nå stort sett snakke grammatisk korrekt engelsk. Nei, logisk dette ikke i det hele tatt er.

Hvordan rødmer en grønn mann forresten?

Ny Blogspot

Som dere ser har jeg endra litt på imagen min. Jeg håper det gir 
bloggen et friskere utseende uten at lesbarheten blir dårligere. 
Ellers gleder det jo en bibliotekar å se at Blogspot endelig har 
innført emneord. Konkurrenten Wordpress har hatt dette lenge,
så det var på tide.
 

Bra jobb og bra filmer

Jeg kommer nå rett fra kino hvor jeg har sett "Menneskenes barn", en dyster framtidsvisjon av et samfunn der ingen lenger får barn og verden sakte men sikkert går mot sin undergang. Så blir plutselig en jente gravid... Filmen er bra! Den er heller ikke bare dyster, det er gitt plass både til litt optimisme og humor. Filmen er bygd på en bok av P.D. James, som ellers er mest kjent for å skrive krim. Les om filmen på Filmweb.

Ellers må jeg bare si at det å jobbe på det nye biblioteket slett ikke er så verst! Alle virker fornøyde med vårt nye tilbud og skryter av hvor fint det er blitt. På torsdag var vi på biblioteket på julebord på den ærverdige resturanten Charlottenlund. Det var også hyggelig.

Når jeg kom hjem fra lørdagsvakt i dag (den neste er heldigvis ikke før i mars neste år) fant jeg en pakke fra HQ Film i postkassen min. I den lå DVD-versjonen av Asfaltevangeliet! I pakken lå også en T-skjorte og tre klistermerker. Det er vel det som kalles merchandise. Gleder meg til å se denne filmen minst en gang til, det kan nok også bli flere.

For de som er interessert kan den bestilles direkte fra HQ Film, som er filmskaper David Åleskjærs selskap så vidt jeg har forstått.

Noen morsomme videoer

På Gordon Andersens blogg finner en denne særmerkede videoen med "troshelten" Ulf Ekman. Slik skal det gjøres! Eller kanskje det ikke er slik det skal gjøres i det hele tatt? Jeg leser denne bloggen med stor interesse. For meg som er vokst opp i et typisk indremisjonsk miljø er det rart å lese om hvordan det var å være ungdom i Livets Ord og lignende menigheter på 90-tallet. Jeg og Andersen er begge kristne og omtrent på samme alder, likevel har vi så totalt forskjellige opplevelser. Sært...

Noe helt annet: John Tore gjorde meg oppmerksom på denne gamle perlen. Et høydepunkt i norsk bibliotekhistorie... Filmen om Boyzvoice er en oversett klassiker i norsk filmhistorie. Den ble ikke noen stor suksess når den kom, men for noen av oss er den en kultklassiker. Selv er jeg jo svak for "Twelve year old woman", med dens noe grisete innhold og utrolige nødrim: "I found out too late she was born in 1988". Fantastisk...

Eg toppa heile driden!

På fredag hadde jeg som tidligere sagt en to timers eksamen i Etikk og Livssyn. Jeg fikk i oppgave å skrive om sekularisering. NLA hadde sendt seks skriveark til UiS, de regna vel med at det var mer enn nok. Men da regna de ikke med en Rocke-D i storform! Jeg skrev over sju sider på litt under to timer, og måtte derfor ta universitetets ark i bruk. Dette må vel bety at denne eksamenen enten har gått veldig bra eller helt rett i dass, dersom jeg har bomma totalt på det de var ute etter... Håper på det beste, jeg har i alle fall en ganske god følelse faktisk.

Nå er jeg ferdig!! Ikke mer pensumlesing. Jeg har vært hjemme på Karmøy i helga og drevet med hardcore avslapning. I går så jeg faktisk hele to filmer på en og samme dag, noe som er sjeelden til meg å være. Jeg har også fått lest en del i "De besatte" av Dostojevskij. I skrivende stund er jeg kommet til side 385, det betyr at jeg kun har 399 sider igjen...

Jeg er ikke flink (tror jeg)

Dette gikk ikke så bra som det burde gått. Jeg skrev om visdomskristologi, noe som burde vært et greit emne, men føler ikke jeg fikk det til å henge helt sammen. Var nok også mye jeg burde fått med som jeg rett og slett ikke kom på. Jeg føler meg nesten like misfornøyd som første gang jeg hadde hatt eksamen her på NLA, for cirka akkurat et år siden. Da fikk jeg B... Så heldig kan en knapt være to ganger.

Dagen før eksamen

Da er jeg på plass i Bergen (bor som ofte før på City Apartment hotell) og prøver å samle linjene i pensum. Jeg burde kanskje heller si tidslinjene, i teologihistoriepensumet er det mange navn og årstall. Det er f.eks. viktig å kunne skille melloem en aleksandrisk logos-sarxmodell og en antiokensk logos-anthropsmodell... Vanskelige greier. Vet helt ærlig ikke hvordan det vil gå i morgen, men håper på det beste.

Snart eksamen

Nå er det skummelt kort tid til eksamen... På søndag reiser jeg til Bergen for å gjøre de siste forberedelser til tirsdag, som er den store eksamensdagen. Ellers har jeg en mindre eksamen på fredag, men den vil jeg i alle fall ikke tenke på.

Ellers fant jeg denne vakre tegningen i dag:



Dere vil sikkert nå tro at jeg har oppsøkt en ungdomsskole eller til nøds den videregående skolen der jeg jobba før, men den hang faktisk i heisen på universitetet. Enkelte bare nekter å bli voksne... Det skulle ikke forundre meg om det er en eller annen førsteamenuensis eller professor som har vært på ferde.

Oppdatering fra skranken

Å få åpna et nytt bibliotek har vært spennende, men også slitsomt. Vi åpna for publikum på mandag. Da kom flere av oss på jobb kl. sju om morgenen og bærte stoler og bord så svetten rant fram til åpning kl. ni. Og så var det tidsskriftenes tur... Var på jobb til 16. 30, så dette ble en lang dag til meg å være.

I dag var det offisiell åpning. Den gikk bra. Jeg fikk bare med meg en del siden jeg fra nå av begynner 12.15 hver onsdag og jobber til 19. Ganske digg å kunne sove lenge en dag midt i uka og faktisk få med meg hva som skjer utenfor UiS på formiddagen. Jeg har vakt i skranken i underetasjen, her skjer det forferdelig lite. Derfor denne oppdateringen. Nå er snart min første kveldsvakt over.

Hurra!!

Endelig!! (Dette er en lenke, for de som er så trege at de ikke skjønte det med en gang.)

Visdomsjeksler

Å fjerne to (!) visdomsjeksler var slit og smerte. Uttrykket på bildet tatt like etter operasjonen sier vel det meste. Tannkirurgen sleit og halte i tennene mine, kun avbrutt av gjentatt boring og bedøvelsessprøyter. Lyden av tenner som knekker er ganske sær, spesielt når det er dine egne tenner. På fredag og lørdag kunne jeg stort sett kun spist suppe og lignende på grunn av at det gjorde vondt å tygge. Hele herligheten kostet meg 2550 kroner, og om tre uker skal jeg ta ut den siste jekselen. Fine ting ja...

En god ting er at brødrene mine sammen med sine ektefeller og barn gav meg "Now is the time" med Delirious? til fødselsdagen min, som er i morgen. Tror absolutt det er bra saker, gleder meg spesielt til å se live-DVDen som følger med. Og for pengene jeg fikk av foreldrene mine kan jeg jo kjøpe mer av samme slaget hvis jeg vil.

Kristen sex

Hu dama her virker rimelig hot ja.

Biblioteket i dag

Både PCer og bøker begynner å komme på plass! Nå er det ikke lenge til åpning.

Ellers fikk jeg en telefon fra Døden i dag: På fredag skal jeg få operert ut den råtne visdomsjekselen min. Shit. Vanligvis har jeg ikke tannlegeskrekk, men tatt i betraktning det andre har fortalt meg om denne operasjonen er jeg villig til å gjøre et unntak.

The Departed

Den gamle ringreven Martin Scorsese (født i 1942) holder jammen meg koken! "The Departed" er en av de beste filmene jeg har sett i år. En god historie og glimrende skuespillerprestasjoner fra alle de frammøtte. Med navn som Jack Nicholson, Martin Sheen og Mark Wahlberg er ikke akkurat det noen bombe. Leonardo Di Caprio viser nye sider i denne filmen. Tidligere har vel enkelte av oss sett på ham som litt av en fløtepus, men i denne filmen banner, slåss og dreper han med overbevisning. At han tygger valium som drops og ser generelt sjuskete ut er også noe nytt fra den kanten. Han er rett og slett blitt en voksen klasseskuespiller. Matt Damon var jeg i utgangspunktet noe skeptisk til, men den særmerkede glatte stilen hans passer bra i den rollen han gjør her. Feite og støgge Alec Baldwin får ikke ødelegge mer enn han må.

Dette er en tøff film med til dels stygge voldsscener, så hvis du ikke liker slikt bør du kanskje heller se noe annet. Hvis ikke er det bare å løpe til din nærmeste kino.

Oppsummering av uka på en rolig kveld

I kveld sitter jeg bare hjemme, noe som føles bra etter en hektisk forrige helg og ikke minst hektisk uke. Jeg har vært nede på Cementen og hatt et par rolige pils, det er det utelivet jeg bevilger meg selv i kveld.

Uka har egentlig vært bra. Jeg har etter hvert kommet inn i flyttetralten på jobb og kjent engasjementet stige. Nå kjenner jeg meg sliten etter en heftig arbeidsinnsats og ser fram til en rolig helg.

Det er ikke så galt

Jeg skjemmes nesten over det jeg skrev i går. Maken til syting. Jeg hadde en bedre dag på jobben i dag. Men samtidig er jeg muligens på vei til å bli litt småsyk så jeg har likevel noe å klage over! Halleluja, Gud er god!

Festhelg

Denne helga var Jan Inge på besøk fra Bergen og Thomas fra Oslo. Sistnevnte har jeg ikke sett på et par år, så det var hyggelig. Vi var hos Olav og Jarle i Madlaveien både fredag og lørdag.


Her er noen av gutta samla i avslappa feststemning. Ingen er så avslappa som meg selvsagt:



Etter vorspiel gikk jeg, Jan Inge, Gaute og et nytt og hyggelig bekjentskap med navnet Terje på Checkpoint Charlie. Her må jeg innrømme at jeg svinga meg på dansegolvet. Sist jeg gjorde det var i Tromsø i desember 2003... Det var til og med morro (mojjo). Men tror ikke jeg skal gjøre det til noen vane. Jan Inge møtte en snodig fyr på dette stedet:


Jeg og Jan Inge følte oss klar for å møte flere snodige mennesker, så derfor dro vi til et ikke helt legalt innvandrerdrevet sted som selger øl til klokka sju om morgenen og tillater røyking inne. Her følte vi vel at det var en litt rar stemning, enkelte av gjestene der virka litt aggressive liksom. Tror ikke vi blir stamgjester der nei. Men alt i alt var denne helga helt klart en av de bedre!

Et bibliotek blir til

Slik så det ut i biblioteket på fredag. Det begynner å komme seg og ligne mer og mer på et bibliotek og mindre på en upersonlig lagerhall. Flyttingen går framover og alle er glade... Eller sånn noenlunde i alle fall. Jeg klarte på grunn av generell sløvhet å rote det til i dag på en måte som var ytterst flau og ydmykende... Føler for øyeblikket heller ikke den store entusiasmen ved å gå på jobb. Det å stå og løfte og sortere bøker mesteparten av dagen gir meg en litt robotaktig følelse, jeg går liksom bare på jobb og "leverer" det jeg skal uten at det betyr all verden for meg. Men det blir vel kanskje bedre når biblioteket blir ferdig. Mange gir sterkt uttrykk for at de savner biblioteket, så åpningen blir sikkert stas. Håper trivselen min øker da.

På "fritida" blir det mye studier nå, eller det burde det i alle fall bli. Jeg sliter fortsatt på med oppgaven og prøver å få lest pensum i tilleg. Om en måned skal jeg være ferdig med denne årsenheten. Kjenner det skal bli bra, etter det vurderer jeg sterkt å få meg det som kalles et liv igjen, i den grad jeg noen gang har hatt noe sånt. Av og til slår det meg at det egentlig er lite i livet mitt jeg er sånn kjempefornøyd med, det meste er litt midt på treet eller kanskje litt under det... Faen som jeg syter. Håper ingen gidder å lese alt dette, i så fall kan dere knapt ha noe liv dere heller, hehehe...

Et helsikes liveband

Jeg visste på forhånd at dette er en tittel som Passer godt på Danko Jones, og det viste seg etter hvert å stemme. Det var litt tregt til å begynne med, bandet var tydligvis rasende på de naboene som hadde beordret dem om å slå av monitoranlegget(!), og Danko la ikke skjul på dette i en lang monolog som inkluderte mye bruk av ordene "fuck" og "pussy". Men han ble i bedre humør etter hvert, og lovet bl.a. en mannlig fan som var litt stor i kjeften "spesialbehandling" etter konserten ("So you think you're gonna get lucky tonight? Well, you are gonna get lucky. With me! Yeah, you're gonna suck on my cock after this show"). De spilte ellers som vanlig hardt, intenst og svett. Jeg oppdaga også at bassist John Calabrese etter all sannsynlighet er en slesk liten jævel. Han smiler ofte mens han spiller. Dette er jo vel og bra, men det er mye som tyder på at han på denne måten sjekker damer fra scenen! Å fysjameg.

Ellers er det bare en ting å si: Danko Jones live kan ikke helt beskrives, det må oppleves. Når dette er sagt må det også sies at en kollega av meg som også var til stede dømmer konserten nord og ned og kaller den "en oppvisning i narsissisme", "monoton", "kjedelig" osv. Han om det.

For å avslutte med verdighet legger jeg ved et bilde av Dankos autograf som jeg fikk på Platekompaniet i går ettermiddag: Jeg fikk signert plata "Born a lion", som bl.a. inneholder klassikeren "Lovercall". Den handler om oralsex.

Pastor Torps favorittbok?

Mer Marit

Jeg lot meg sjarmere av denne anmeldelsen av Marit Larsens konsert. Den er fra Hugin, studentavisa her i byen, og den får meg til å ane en aldri så liten forelskelse... Når det er sagt må jeg si meg enig i at Marit Larsen er en søt og sjarmerende jente. Hvor velproporsjonert rumpa hennes er har jeg derimot foreløpig ikke gjort meg opp noen mening om, selv om jeg innser sakens relevans... ;-)

I dag er det Danko Jones som gjelder, først med minikonsert og signering på Platekompaniet, så konsert på Folken.

Bloggkommentarenes konge

Jeg er stort sett happy hvis jeg kommer over fem kommentarer på en post i denne bloggen, mine egne inkludert. Noe annet med pastor Jan Aage Torp. Til denne bloggposten om homofili er det 255 kommentarer når jeg skriver dette, og sikkert enda flere når du leser. Jeg prøver meg med samme triks og skriver litt om homofili:

Homofili er den seksuelle legning en har når en blir tiltrukket av personer av samme kjønn som en selv. Menn med denne legningen kalles homofile, mens kvinner kalles lesbiske.

Sånn. Nå venter jeg minst 100 kommentarer.

Koselige Maria

Jeg er egentlig ikke så glad i ordet "koselig" og har tidligere dissa John Tore litt for å bruke det, men etter en konsert med Maria Solheim er det nesten umulig å unngå. Hun bruker det stadig selv og takker ofte for applaus med å utbryte "Så koseli" med lun stemme og velklingende nordlandsdialekt. Og koselig er hun selv også. En tar ikke akkurat av på en konsert med Maria Solheim, men en hygger seg.

På Folken i går spilte hun og bandet en fin blanding av nytt og gammelt materiale. Dessverre var ikke lyden fullt så god som på Marit Larsens konsert på onsdag, men direkte alvorlig galt var det på ingen måte. Litt morsomt ble det også når Maria midt i introduksjonen til en ny låt plutselig avbrøt seg selv med følgende replikk: "Oi, det kjæm radio ut av monitoren..." Alt i alt en fin konsert med god stemning. Som Maria selv sa: "Vi har hatt en utruli kosli kvæld her i dag... Dokk ser koooseli ut..."

Blottende bibliotekarer

Tord Høivik har laget en oversikt over bibliotekarer som i likhet med meg selv blogger om sitt hverdagsliv. Det er faktisk ikke så rent få! Se oversikten her og få innblikk i våre ville og dekadente liv.

Ypperlig konsert av Marit Larsen

Marit Larsens konsert på Folken i går ble en særdeles hyggelig opplevelse. Både Marit og bandet hennes er usedvanlig dyktige musikere, og humøret var som ventet på topp. Marit pludrer i vei med småpikestemme og stemte s-er mellom låtene. Av og til var hun morsom også, men en del av humoren hennes er så spesiell at jeg tror det bare er hun selv som forstår den. Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, så jeg bare konkluderer med at Marit Larsens musikk er en fest både på plate og scene.

Triviell opplysning: "My boyfrind's back" har blitt litt av en livefavoritt på Marits konserter. Jeg har lenge lurt på om dette er en coverlåt eller om hun har skrevet den selv. Det er en coverlåt. Jentebandet The Angels hadde originalen helt tilbake i 1963. Du kan se Marit framføre låten her, riktig nok et ganske dårlig opptak.

Skulle ønske jeg var like mandig som David Beckham

"Å være utendørs er ikke bra for huden, så en fuktighetskrem om morgenen er viktig. Om kvelden er det øyenkrem som gjelder. Og manikyr er min favorittbehandling!"

(David Beckham, sitert på side 31 i siste nummer av Pondus)

Vill helg

Fikk lyst til å oppdatere, selv om jeg har ennå mindre spennende å fortelle enn vanlig. På fredag ble jeg invitert til Gaute, berømt DJ fra Karmøy. Vi hadde et lite vorspiel (vi var fire stykker) hos ham før jeg og han tok en tur på Checkpoint Charlie. Der møtte vi også min kollega Gorm. En svært hyggelig kveld!

I går drev jeg ekstremsport hos frisøren. Han som klipte meg var så "effektiv" med saks og barbermaskin at jeg følte meg som en sau som skulle bli kvitt ulla. Senere så jeg den norske grøsseren "Fritt vilt", som var helt OK.

I dag har jeg vært på gudstjeneste i Imikirken, noe som alltid er bra. Nå er jeg akkurat ferdig med å vaske i leiligheten og har hatt noen klær inn i vaskemaskinen. Jeg må virkelig roe ned dette partylivet mitt...

Musikkanbefaling: "Sleep is the enemy" med Danko Jones. Rawk n'roll!!

Do you like books? Do you like people?

Jeg har en anelse om at enkelte av dere som leser denne bloggen ennå ikke har tenkt å bli bibliotekar. Dette har jeg nå tenkt å forandre med denne amerikanske informasjonsfilmen fra 1947. Etter å ha sett den vil nok de fleste av dere vurdere dette. Eller kanskje til og med masterstudiet?

Takk til Biblioteksrelaterat for dette vakre tipset.

De andres liv

Det er ikke ofte jeg sier dette om en tysk film, men dette er den beste filmen jeg har sett på en god stund. Den har sin handling fra det kommunistiske DDR på 80-tallet, der de aller fleste ble overvåket av det hemmelige politiet Stasi. Hovedpersonene i filmen er en Stafi-offiser og ekteparet han overvåker. Den i utgangspunktet svært "troende" kommunisten blir berørt av ekteparets liv og begynner å tvile på det han tidligere har trodd på. Dette gjør at han avviker fra sine order på en måte som får uante konsekvenser og setter ham selv i fare.

Ulrich Mühe spiller den ensomme og i utgangspunktet sterkt troende offiseren. Som en kan se på bildet framstår han gjennom hele filmen som et totalt kommunistgrått menneske, det er når han kommer i kontakt med sine mennesklige følelser at han får problemer. En enormt sterk skuespillerprestasjon av Mühe, og de andre skuespillerne i filmen er også svært bra. Filmen gir en treffende framstilling av det paranoide og korrupte systemet i det gamle kommunsitiske Øst-Europa, på en måte som til tider er direkte tragikomisk. Og sluttscenen med Mühes og filmens siste replikk er etter min mening på grensen til genial.

Denne filmen anbefaler jeg på det sterkeste! Les om den og se trailer på Filmweb.

Undertrykking??

Ærlig talt, er ikke dette håpløs kverulering så vet ikke jeg. Ikke det at noen skal tvinges til å skifte navn når de gifter seg, men å framstille et navnebytte som den reneste mishandling er vel å dra det litt langt...

Masse svada

Nå er jeg tilbake på nett i Stavanger og har masse uinteressant å fortelle. På onsdag kvld var jeg med Jan Inge og Jørgen på Cafe Special i Bergen på onsdagspils. Dette er et noe utradisjonelt tiltak som de andre med entusiasme snakket om å gjøre til tradisjon. Å sove på firemannsrom gikk helt greit selv om han i køya under meg med fordel kunne snorka litt lavere...

På torsdag hadde jeg en fin dag på NLA. Jeg fikk med meg en god forelsning av Svein Rise og en fin liten nattverdsgudstjeneste i kapellet, der den samme Svein var liturg. Rådgivningen etterpå var nyttig. Min faglærer rådet meg til å utforme en litt "smalere" problemstilling, siden den jeg på forhånd hadde planlagt var ganske generell. Sikkert ikke dumt det, men å utforme problemstilling er sånn uansett et slit. Kanskje den vanskeligste delen av hele oppgaven faktisk. Denne oppgaven kan kanskje gå rett i dass, og der stinker det som kjent ille. Men den kan også gå helt fint. Me får sjå.

På torsdag kveld fikk jeg en melding fra Bernt Olav om at han og Gerd Lovise fikk en gutt kvelden før! Store ting...

Anbefalt musikk: Jim Stärk. Deres selvtitulerte plate fra i fjor er rett og slett kjempefin.

Anbefalt bok: "Din eneste venn" av Jan Mehlum. Jeg er ikke ferdig med denne ennå, men alt tyder på at denne kriminalromanen er en av de beste Mehlum har skrevet. Og han har skrevet mange gode etter hvert. Dette er hans sjuende bok om advokaten Svend Foyn, som mer og mer står fram som et slags norsk svar på Henning Mankells antihelt Kurt Wallander. En ekstra dimensjon med denne boka er at Mehlum bygger den løst på justismordet som Fritz Moen ble utsatt for.

På firemannsrom i Bergen

Nå sitter jeg på Hectors Hybel i Bergen og skriver på lånt PC. Det finnes ikke et eneste hotellrom å oppdrive i denne byen! Utrolig egentlig, tatt i betraktning at vi er midt i uka i slutten av september. En seng på et firemannsrom på KFUK-KFUM blir redningen. Nesten som å være i militæret igjen, men jeg regner med å slippe romvask med følgende inspeksjon og omvask... Det er i det minste billig, 240 kroner inkludert leie av sengetøy.

I morgen skal jeg til veiledningssamtale på NLA. Håper på å få klargjort litt nærmere hva oppgaven min skal gå ut på da, må fundere litt på dette til i morgen slik at jeg ikke møter helt blank og dum til denne samtalen. At jeg er dum er mer enn nok.

Elektronisk dagbokskribleri

Kjære blogg.

I morgen reiser jeg hjem til Karmøy for noen dager. Det skal bli godt med litt miljøforandring. På onsdag eller torsdag reiser jeg videre til Bergen. Jeg skal en tur eller to innom NLA og se om det er noen hjelp å få i oppgaveskrivingen. Jeg skal liksom skrive en oppgave i faget Etikk. Jeg har gjort et slags foreløpig valg å skrive om etikk mellom ulike religioner, men jeg har liten peiling på hva jeg skal skrive om innenfor dette. Bøkene som er anbefalt bakgrunnslitteratur føler jeg ikke er til stor hjelp. Jeg håper noen av lærerne i faget kan hjelpe meg litt på vei, og kanskje biblioteket har noen tidligere oppgaver som er skrevet om samme emne. Det kan jo kanskje hjelpe meg litt på vei. Hvis ikke må jeg nok vri hjernen mer enn noen gang før, og det er slitsomt. Å ta 20 studiepoeng per semester i tillegg til full jobb er faktisk slitsomt nok fra før.

Ellers har jeg for øyeblikket lite å melde.

Jeg liker Tomas

I går var dette Imikirkens "ord for dagen":

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.» 5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg."

(Johannes 14, 1-6, hentet fra Bibelen.no)

Jeg la denne gangen spesielt merke til det Tomas sier her. Det kan virke som et dumt og litt enfoldig spørsmål, men han våger faktisk å spørre! Han er ikke redd for å virke mindre "vis" eller "from" enn de andre. Det samme etter Jesu død: Thomas sier rett ut at dette klarer han ikke å tro på uten at han selv får se og kjenne (Joh. 20,25). Hvilken ærlighet! Fjernt fra all verdens falske fromhet snakker Thomas rett ut om sin tvil og vantro, selv om han har alle de andre disiplene mot seg. Jeg beundrer ham for det. Ikke for hans vantro, selv om det også kunne vært meg, men for hans nådeløse ærlighet. Han sier rett ut hva han føler, tydligvis uten å tenke på de andres reaksjon eller hva de vil synes om ham pga. dette. Denne ærligheten viser seg også når han faktisk får møte den oppstandne Jesus noen dager senere:

"26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»"

(Johannes 20, 26-29)

"Min Herre og min Gud!"... Rett og slett legendarisk. Vi ser at Tomas får en mild irettelse for sin vantro. Det kan vi nok alle fortjene av og til, så deter ingen grunn til å late som vi er bedre enn vi er. La oss ha tvileren Tomas` nådeløse ærlighet som forbilde. Tvileren som til slutt ble martyr for sin herre og Gud.

Traschcan Darlings på Nytorget tidligere i dag

En nølende blogger tar fart

Min gamle studiekamerat John Tore, som er bosatt i Bodø og er skolebibliotekar, småbarnsfar og fortsatt relativt nygift, har lenge vært nølende i forhold til det å bli en blogger. Nå har han endelig latt seg overtale, og resultatet kan ses her. Dette blir bra!

Jeg slenger med en link til Rachel med det samme. Hun er en erfaren og entusiastisk blogger, men hun har den uvanen å av og til slette alt hun har skrevet. Ikke gjør det denne gangen da Rachel!

Flinke Maria

Maria Solheim er en artist jeg har fulgt med glede i flere år, og hennes nye plate "Will there be spring" er ingen skuffelse. En haug med fine låter, båret fram av Marias nydelige stemme og behagelige lyder fra flinke musikere. Det er mange høydepunkter på denne plata, selv liker jeg spesielt "Ocean needs water", "Juice" og vakre "You-every morning". Kjøp denne plata, og ta gjerne med deg et par avde andre platene hennes med det samme du er i gang. 21. oktober skal Maria Solheim ha konsert på Folken i Stavanger. Jeg gleder meg.

Ellers er det nå bestemt at jeg skal ha en ukes ferie om to uker. Det er digg, men siden det blir ubetalt ferie har jeg nok ikke råd til så mange sprell. Et studiebesøk til NLA i Bergen kan det kanskje bli.

Det er hardt å være rocker

Akkurat det kan sikkert mine "brothers of noise" Are, Frode og Doffa si seg enige i, men akkurat denne gangen er det ikke oss det handler om, men derimot det svært særmerkede bandet "Merkesteinane" fra Volda. Jepp, jeg har vært og sett den kritikerroste norske dokumentarfilmen "It's hard to be a rock n' roller". Flott film. Samspillet mellom hovedpersonene Arild og Tor Heine gnistrer både på det personlige og musikalske plan, selv om de har sine problemer til tider. Det er herlig å se den ekstremt jordnære Arild prøve å justere Tors noe ukontrollerte ambisjoner og ego. Dem er det også noe rørende med, for det skinner gjennom at Tor egentlig bare vil bli 100% akseptert til tross for sitt handikap. Men det er jo som Arild så helt genialt sier: "Mister du hodet så har du mistet alt". Du bør unne deg selv å se denne filmen, den er faktisk bedre enn "Uro" som jeg så for en uke siden.

Lei

Under en halv time igjen til helg, og jeg er så lei at jeg holder på å dåne. Trenger virkelig helg nå. Klokka tre kjører jeg rett til Mekjarvik for å ta ferja til Karmøy der denne helga skal tilbringes. En måneds tid siden jeg var hjemme nå, så det er helt greit.

En som nok får en mer begivenhetsrik helg enn meg er Kjell Rune. Han skal gifte seg med Anita i morgen! Bryllupet skal i sin helhet foregå i Imikirken her i Stavanger. Jeg var med og hjalp til litt med å bære stoler og bord i går, og overrakte samtidig gave fra meg og Karl Ludvig. Jeg er den føkkings barmhjertige samaritan, hehe.

Kan noen vennligst få klokka til å gå litt fortere? Jeg er trøtt og lei!

Halleluja!!

Folk som kjenner meg kaller meg bare Burgerkongen. Dette gjelder bl.a. John Tore, som j har skrevet en burgersang sammen med. Les den her. Men her i Stavanger har det vært så vanskelig å finne en skikkelig burger at jeg holdt på å gi slipp på min rojale verdighet. Helt til i kveld. Da fikk jeg hendene rundt denne:



Hvilken burger! Alt stemmer. Brødet er godt, selve burgeren er saftig og god, tilbehøret har de rette ingrediensene (salat, mais og haburgerdressing), osten er velsmakende og burgeren er passe krydra. Spesielt det siste syndes det ofte mot, noe som fører til at mange burgere mangler den siste spissen på smaken. Men denne var bare topp. Terningkast seks henger høyt i min burgerverden, men denne fortjener det faktisk. Sjappa jeg kjøpte den i ligger på Nytorget, like ved St. Petri kirke. Jeg betalte 60 kr for en 160 grams cheeseburger.

Ellers har jeg rocka sammen med Are og Frode på Metropolis i kveld. Vi møtes fortsatt hver mandag og bråker og jammer og har det gøy.

En slags oppdatering

Min nye jobb er heldigvis mye mer travel enn den jeg hadde før. Det fører til at arbeidsdagene dår fortere og føles mer innholdsrike, men det fører også til at det blir mindre tid til å gjøre virkelig nyttige ting, framfor alt blogging. I tillegg har jeg begynt studeringen igjen. Jeg leser kristologi og etikk dette semesteret, satser på å ta 20 nye studiepoeng fram til jul.

I går bestilte jeg ikke mindre enn fire plater og en DVD av Rush på CDON. Jeg har virkelig fått sansen for dette bandet. Superbe musikere med gode låter. De virker til å ha en usedvanlig jevnhet på platene sine, ingen av de jeg har hørt til nå er dårlige. Les om Rush her.

I går var jeg på møte i Salem og hørte Silje Frøystad (også kjent som Someone`s Daugther) synge. Helt glimrende. I kveld skal jeg samme sted og høre Voice of Joy ha konsert.

"Men skjer det ikke noe interessant eller spennende i livet ditt da?" vil kanskje enkelte spørre. Nei, hva skulle det være?

R.I.P

Pulpit dag 2

I dag har jeg med hensikt kun fått med meg Seigmens konsert på Pulpit. Det kan bli for mye konserter selv for meg. Seigmen er jo selve symbolet på norsk 90-talls rock. Det er vel vilsomt om de hadde slått gjennom i 2006... Men når de nå først har gjort et comeback er de umåtelig populære, noe som ble bevist i kveld. Allsang på flere låter, som "Hjernen er alene" og "Død Erlein", og stor stemning. Seigmen leverte varene og skuffet nok ingen. Dette er etter min mening ren nostalgi, men ikke av den tragiske typen. Seigemen har ikke så mye nytt å komme med, men de leverer det gamle på en god måte.

Pulpit dag 1

Godværet kom akkurat i tide til starten av Pulpit, så Serena Maneesh kunne åpne til nesten avtalt tid. De leverte en støyende konsert med en instrumentbehandling noe utenom det vanlige... En morsom konsertopplevelse som kan anbefales.




Canadiske Danko Jones hadde jeg aldri hørt for i går, så dette var et rent rockesjokk. Uten tvil en av de mest minneverdige konsertene jeg har vært på. Danko er en totalt hyperaktiv type med et stort kommunikasjonsbehov. Han preika minst like mye som han sang. Det meste han sier er bare vas, an snakker stort sett om seg selv og sex... Men mye av det er faktisk morsomt, han er like mye komiker som musiker. Når han og hans to medmusikere faktisk spiller er det høyenergisk rock som går rett på sak. Konserten fikk terningkast seks i Rogalands Avis. Helt fortjent.



Satyricon gjorde også en god konsert. Sigurd Wongraven er jo egentlig den rene popartisten der han oppfordrer folk til å synge med på deres største "hits", og folk var sånn rimelig godt med. Uhyggelig veltrent er han også... På en ekte black metal-konsert er headbanging et selvsagt innslag, noe Satyricons kvinnelige keyboardist var fullt klar over.



Til slutt spilte Dumdum Boys. Det nekter jeg dem ikke, men de fikk klare seg uten mitt selskap. Har aldri likt dem.

Gal manns blogg

Overskriften kunne sikkert passet på den bloggen du akkurat nå leser, men i dette tilfellet vil jeg henvise til en annen fyr som ikke er helt på riktig jorde. Irans lettere forrykte president Ahmadenijad er nemlig blitt en blogger, på fire språk til og med! I Iran kan bloggere bli hardt straffet hvis de skriver noe øvrigheta ikke liker, men Ahmadenijad er nok trygg... Å lese denne bloggen er nok en fin mulighet til å se hva som rører seg inne i hodet på en skikkelig syk mann. Les bloggen her.

Takk til Erik Høy for tips om denne.

Semesterstart

Da er semesteret i gang på UiS. Nye studenter har hatt omvisninger og fadderordninger så det holder, med øltelt så langt øyet kan se. Slik så noen av dem ut sett fra mitt kontorvindu tidligere i dag:


De har det sikkert gøy. Jeg håper de alle finner seg til rette og får den beste tiden i sitt liv.

Med min arbeidsplass går det litt mer på skakke for øyeblikket. Les om det her. Men vi kommer sterkt tilbake!

Bra konserter på rekke og rad

På Folken skal Marit Larsen spille 18. oktober og Maria Solheim 21. oktober! Eller var det omvendt? Det blir i alle fall en stor konsertuke her i byen. Nå til helga skal jeg på Pulpit.

Bra markedsføring av biblioteket

I dag begynte de første studentene å vise seg på universitetet. Det var de nye studentene i tekniske- og naturvitenskaplige fag som gjorde sin entre, og de fikk i den anledning en omvisning på området, bl.a. i "biblioteket". Siden det nye biblioteket for tida er under oppbygging og nesten alle bøkene er pakka ned i esker er det ikke mye vi har å vise fram, bare en provisorisk skranke. Men et par av de som viste de nybakte studentene rundt hadde roen på å markedsføre våre tjenester:

"...og i biblioteket starter all forskning. Uten biblioteket, ingen forskning."

"Å være uten bibliotek er som å være en fisk på land."

Det er når en hører slikt at en ser mening i det en holder på med.

Reservepappa

De siste par ukene har jeg hatt denne planta inne på kontoret mitt. Jeg passer på den for min ferierende kollega Gorm. Jeg tror han kommer tilbake på mandag. Det er bra, det skal bli godt å slippe bort fra dette tyngende ansvaret.

Lost Weekend i Bergen

Siden jeg dette året ikke får ferie før langt ut på høsten en gang måtte jeg benytte muligheten til å komme meg litt vekk denne helga. På fredag var jeg og besøkte Rachel der hun bor utenfor Bergen. Siw og kjæresten Stener var også der. Det var en svært hyggelig kveld.

På lørdag var jeg med Jan Inge, Astrid og Jørgen på Lost Weekend på Askøy. Jørgen var til og med så grei at han kjørte. Vi fikk dessverre bare med oss halve konserten til Marit Larsen, men det vi hørte var svært bra. Hun spilte flere nye låter, det er tydelig at kreativiteten og produktiviteten er på topp. Spesielt "My boyfriend's back" er utrolig kul, den kan bli en hit. Overraskende nok spilte hun også den gamle M2M-hiten "Don't say you love me", riktig nok i en nokså annerledes versjon enn originalen.

Elvira Nikolaisen var en skuffelse. Hun hadde ikke med seg bandet sitt, kun en gitarist, og hele konserten satt hun gjemt bak et stort piano så vi bare så halve hodet hennes stikke opp. Det er for dårlig på en festival.



De gamle heltene i Pogo Pops var derimot helt på topp. En skikkelig energisk og bra konsert der de spilte flere av de beste poplåtene som ble skrevet i Norge på 90-tallet, og de står seg godt! Dette er et band som fortsatt har mye å gi.

Cardigans var den siste konserten vi fikk med, og det var også veldig bra. Kvelden ble avsluttet med en liten tur innom Garage når vi kom tilbake til byen. Kort sagt kan jeg si at jeg som vanlig har hatt det bra i Bergen. Det er en by jeg alltid gjerne kommer tilbake til, i likhet med min gamle studieby Oslo.

Ingen er bare det du ser

Jeg har ingen rett til å se ned på de som ikke har vært like heldige i livet som meg.

Denne statuen finner du utenfor det store bankbygget nede ved fiskebrygga på Torgallmenningen i Bergen. Den er satt opp av Kirkens Bymisjon, en organisasjon som gjør mer enn de fleste for de som legger lengst nede.

Sannheten om biblioteket

I denne videoen avsløres den endelige sannheten om hva som egentlig foregår på biblioteket. De som avslører disse hemmelighetene er selvsagt allerede "forsvunnet".

Takk til e-klumme for dette tipset.

Jesus er gal

"Hvis verden er sunn, da er Jesus splitter pine gal, og Den siste nattverd er som teselskapet hos den gale hattemakeren. Verden sier: Pass dine egne saker, og Jesus sier: Det fins ikke noe slikt som dine egne saker. Verden sier: Følg den klokeste løpebanen og bli en suksess, og Jesus sier: Følg meg og bli korsfestet. [...] Verden sier: Lov og orden, og Jesus sier: Kjærlighet. Verden sier: Få, og Jesus sier: Gi. Etter verdens målestokk på sunnhet er Jesus gal som en hane, og den som tror han kan følge ham uten å være litt gal selv lider mindre på grunn av korset enn en vrangforestilling. "Vi er tullinger for Kristi skyld" sier Paulus (fritt oversatt). Det samme sier troen - troen på at i siste instans er Guds dårskap visere enn menneskers visdom, Jesu galskap sunnere enn verdens snusfornuftige forstand."

(Fredrick Buechner, sitert etter Philip Yancey: "Rykter fra en annen verden", s. 206)

Endelig på nett igjen

På grunn av egen latskap og tiltaksløshet, en nettfri tur hjem til Karmøy og tekniske problemer hos Telenor har det blitt lite oppdatering av denne bloggen den siste uka. Men nå er jeg tilbake, med to poster på en gang!

Det er en kjent sak at det er mange krusifikser i katolske kirker. St. Svithun Katolske kirke her i Stavanger har flytta et av dem ut. Litt stilig synes jeg.

Jeg rocker som aldri før

Etter påtrykk fra Are (se ansiktet hans på bildet over og ræva på bildet under...) bekjenner jeg nå at jeg nok en gang har begynt å ta bassen med meg ut av hybelen. Denne gangen går det stort sett i grenseløs og bråkete metal. God trening og mye moro å spille slik musikk. Are er en dyktig trommis, og han selger selger gjerne ræva si for suksess:



Frode og Doffa spiller gitar, de er unge og talentfulle. Litt flaut å se kids som dem være så mye bedre enn meg, men er en talentløs så er en talentløs... Bildet under viser Frode med en skikkelig rocka attitude.



Siden Are er lykkelig nygift får jeg vel få med at det med ræva hans var en spøk, han kan sannsynligvis til nøds gå med på en striptease.

Jeg er en viktig mann

Her er kontoret mitt. Som dere kan se er det allerede litt kledelig rotete på skrivebordet. Kun svært viktige personer har slike kontor med slike rotete skrivebord.

Kule steder i Stavanger

En liten tur ned i sentrum var alt som skulle til for å gi meg litt mer inspirasjon. For her er det flere steder som er verdt et besøk:

Harry Camping er en skikkelig retrosjappe. Her selger de brukte klær og effekter fra 60-, 70- og 80-tallet. Spesielt postersamlingen deres bør sjekkes ut. Det er ikke mange andre steder en finner plakater av Samantha Fox og Rob Lowe i 2006. Akkurat det er kanskje like greit.

Bøker og Børst er en drøm for en hver bokelsker: Her kan en spise og drikke omgitt av bøker, og alle bøkene er til salgs for en billig penge!

Cementen er en ny klassiker i Stavangers uteliv, og det er unektelig et sted med sjarm. Jeg liker spesielt kitschkunsten på veggene der. Gråtende barn, fristende sigøynerpike og fisker med pipe, de er her alle sammen. Men er det ingen som har en elg i solnedgang til dem?

Cardinal Cafe er et sted de virkelig kan øl. Er det mellom 180 og 190 sorter de har her? Jeg kan personlig sjelden si noe vondt om et sted som har en tappekrane det står Heineken på (den er en av de 14 tappekranene de har der...). Ta deg gjerne en tur innom dette særpregede stedet, men ikke smak alle sortene på en gang da...

Ellers må jeg jo absolutt nevne at Stavanger bibliotek har landets kanskje beste film- og musikksamling.

En ting jeg ikke liker er at både Cementen og Bøker og Børst har Pepsi i stedet for Cola. Det er en uting.

Nye plater

Jeg er litt lei av blogging for tida. Det meste er allerede sagt... Men jeg har kjøpt meg flere nye plater i det siste! Her er en slags liste:

-Boston: Boston
-Deep Purple: Made in Japan
-Kent: Du och jag döden
-O.C Supertones: 8 hits
-O.C Supertones: Chase the sun
-O.C Supertones: Faith of a child
-Ole Børud: Chi Ro
-Roger Waters: Radio Chaos

Alt dette er kjøpt i løpet av den siste måneden. Åtte plater faktisk... Men alle kosta meg under 100 kroner da. Som dere ser har jeg fått litt kick på det kristne skarockbandet O.C Supertones. Utrolig kul musikk. Synd jeg ikke oppdaga dem før de ble oppløst. Debutplata til Boston, utgitt i 1976, er også en godbit. Dette er en klassiker som har solgt 17 millioner. Ole Børuds soloplate fra 2002 må heller ikke glemmes. En utrolig velspilt og velprodusert plate der han gjør det meste selv.

Da er Astrid og John Tore lykkelig gift!

Det var et hyggelig bryllup.

Fra storby til endastørreby

Da er første uke i ny jobb unnagjort. Jeg føler det har gått sånn passe greit, og jeg tror universitetsbiblioteket er et sted jeg kan trives. Nå skal jeg ganske snart reise over til Oslo for å være med når Astrid og John Tore skal gifte seg i Bekkelaget kirke i morgen. Det blir selvsagt en begivenhet for historiebøkene.

Litt fra Stavanger

Dere lurer vel alle på hvordan det går med den stakkars bygdegutten i den enorme storbyen Stavanger. Vel, det går vel som det må gå. Jeg er sulten, skitten, ensom og fryser selv om det sikkert er nærmere 30 grader... Neida, det går faktisk bra! Til nå trives jeg helt utmerket. Hybelen på Storhaug viser seg å være et helt levelig sted, selv om jeg nok snarest bør skaffe den gardiner, og de to første dagene på jobben har vært en hyggelig opplevelse. Universitetsbiblioteket har ca. 25 ansatte, så det er masse greie kolleger å bli kjent med og ikke minst mange navn. En overgang fra der jeg kommer fra, der jeg kun trengte å huske mitt eget navn for å kunne nevne alle ansatte på biblioteket. Det ser litt ut som en byggeplass på arbeidsplassen nå for tida, det skal være en proper nyåpning i september med et helt nytt universitetsbibliotek. Det blir stas å være med på!

I går var jeg med Jakob på en slags popkonsert på Checkpoint Charlie. Helt grei musikk. Fint å kunne benytte seg av byens kulturtilbud, jeg håper å kunne gjøre mye mer av det.

Endelig på plass

Da er jeg på riktig sted (til riktig tid?). Jeg sitter i skrivende stund på hybelen min på Storhaug i Stavanger og har begynt å komme litt i orden:



Som den observante leser vil se er My Love selsagt på plass. Ute er det fantastisk vær og jeg nipper til en øl (ikke den første). Kort sagt: Akkurat nå klager jeg ikke.

Aller siste dag

I dag blir det ikke mye gjort. Jeg merker at jeg har problemer med å konsentrere meg, flyttingen i morgen og ny jobb på mandag ligger i hodet hele tiden. Jeg gleder meg. Stavanger i fint sommervær er nok på ingen måte å forakte.

Populær hjemmeside

Mindre enn tre dager igjen i denne jobben...

Hjemmesida mi har i følge statistikken hatt 1100 besøk til nå dette året. Det er ikke dårlig for en side som oppdateres omtrent en gang i kvartalet. Jeg har ikke noen statistikk på hvor mange som besøker og leser denne bloggen, men det kan nok ikke være mange.

Nesten tragikomisk

Jeg reiste i dag til Stavanger for å fortsette å flytte inn på hybelen - og sitter nå på Comfort Hotel Grand! Jeg har vært både dum og uheldig kan en si. Først viste det seg at jeg hadde prestert å glemme nøkkelen på Karmøy. Og når jeg hadde fått noen andre som bor der til å låse meg inn viste det seg at hybelen så langt i fra er innflyttingsklar. Den er under totalrenovering og for øyeblikket absolutt ikke beboelig. Så da var det bare legge fra meg sakene jeg hadde med meg og finne andre jaktmarker. Hybelen blir ferdig til neste lørdag, så da kan jeg flytte inn på en helt nyrenovert hybel. Det er snadder.

Selvsagt kunne jeg reist rett hjem i dag, men det var lite fristende når jeg likevel er her. Så nå er jeg turist i den byen jeg flytter til om en uke... Jeg har fått en relativt gunstig pris pga. at jeg er fagorganisert i YS, som har en firmaavtale med Chice Hotels, som eier Comfort-hotellene.

En bibliotekars mareritt

Her blir det mye å rydde.

Eksamensresultat

Jeg fikk også denne gangen halt i land en B på eksamen. Jeg er meget godt fornøyd.

Rockfest dag 2

Sørlandsprinsessa Venke Knutson hadde jeg store forventninger til, og hun innfridde hundre prosent! De to første låtene var det kanskje litt tregt, men så tok det seg opp noe voldsomt. Venke og hennes glimrende band rocka Grytå til de grader med sin glade poprock, ofte med hovedvekt på rock denne kvelden. Skikkelig trøkk fra bandet som hoppa og spratt på scenen og så ut som de koste seg. Venke sang bra og hadde masse frekke og sexy moves... Full borteseier til sørlandsjenta denne kvelden. De nye låtene hun presenterte var forøvrig veldig bra, så dette lover godt for neste plate.

Etter Venke spilte Mira Craig. Det var utrolig kjedelig.














Kveldens store overraskelse stod de lokale unggutta i metalbandet Mirror of Madness for. De spilte en utrolig heavy og energisk halvtime på Byscenen. Synkron headbanging er faktisk tøft... Og de hadde noen ganske så gode låter. Disse gutta bør absolutt ha en framtid innen ekstrem metal.



Haugesundsbandet Battered er på kort tid blitt et etablert navn innen metal, bl.a. med medlemmer fra nå oppløste Einherjer. De leverte en bra konsert, men et overfylt Byscenen med en temperatur på sikkert 35 grader celsius ble litt mye for undertegnede helt på slutten av denne festivalen.

Alt i alt har jeg hatt det morro på årets Rockfest. Sørlandsjentene Elvira og Venke var best, mens Mira Craig for min del bare kan fortsette å avlyse konserter. Mirror of Madness får nykommerprisen. Som en verdig avslutning publiserer jeg et ganske fjernt bilde av meg selv, tatt av Sverre.

Rockfest dag 1

Svenske Kent var hovedattraksjonen i går. De spilte for nesten 3000 mennesker i Grytå i Haugesund og fikk stor respons. Selv kjenner jeg vel litt for lite til Kent fra før til at dette kunne bli min aller største konsertopplevelse, men det var en godt utført konsert av Jokke Berge & co. Mye folk var det i alle fall.



De lokale ungjentene Anette og Marit viste talent og sjarm.


Elvira Nikolaisens konsert hadde jeg og mange andre forventninger til, og vi ble ikke skuffet. Elvira var som alltid strålende blid og vakker, og sammen med bandet sitt leverte hun en god konsert. Det kan bli noe stillestående enkelte ganger, men når hun avsluttet med "Egypt song" og "Troops" var det helt uslåelig. Alt i alt mer enn godkjent.