Jeg liker Tomas

I går var dette Imikirkens "ord for dagen":

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.» 5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg."

(Johannes 14, 1-6, hentet fra Bibelen.no)

Jeg la denne gangen spesielt merke til det Tomas sier her. Det kan virke som et dumt og litt enfoldig spørsmål, men han våger faktisk å spørre! Han er ikke redd for å virke mindre "vis" eller "from" enn de andre. Det samme etter Jesu død: Thomas sier rett ut at dette klarer han ikke å tro på uten at han selv får se og kjenne (Joh. 20,25). Hvilken ærlighet! Fjernt fra all verdens falske fromhet snakker Thomas rett ut om sin tvil og vantro, selv om han har alle de andre disiplene mot seg. Jeg beundrer ham for det. Ikke for hans vantro, selv om det også kunne vært meg, men for hans nådeløse ærlighet. Han sier rett ut hva han føler, tydligvis uten å tenke på de andres reaksjon eller hva de vil synes om ham pga. dette. Denne ærligheten viser seg også når han faktisk får møte den oppstandne Jesus noen dager senere:

"26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»"

(Johannes 20, 26-29)

"Min Herre og min Gud!"... Rett og slett legendarisk. Vi ser at Tomas får en mild irettelse for sin vantro. Det kan vi nok alle fortjene av og til, så deter ingen grunn til å late som vi er bedre enn vi er. La oss ha tvileren Tomas` nådeløse ærlighet som forbilde. Tvileren som til slutt ble martyr for sin herre og Gud.