Dette er min kjære. Er hun ikke vakker? Jeg må innrømme at hun ikke er min første. Jeg vil aldri glemme min røde Aria Pro II, som jeg debuterte med like før jeg ble 15. Vi holdt sammen et par år, sammen med henne lærte jeg ting jeg aldri har glemt. Etter et par litt mer kortvarige og forglemmelige forhold fant jeg My Love i Oslo i november 1998. Jeg måtte betale litt over 3000 kr for å få henne med meg hjem, men etter det har hun vært meg trofast.
My Love er en Squier Jazzbass med vakker kropp og perfekte former. Når vi er sammen kan hun lage de vakreste lyder dersom jeg behandler henne på rette måten. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid gir henne så mye oppmerksomhet som hun fortjener, jeg er heller ikke så flink til å behandle henne som jeg burde vært. Men likevel holder hun ut med meg og gir meg rett som det er heftige opplevelser.
4 kommentarer:
ah, så bra !
Jeg har en gammel ibanez som har vært min i mange år !
trofast bebe.
litt lespe fakter egentlig.
shes a girl as well.
herremin, kan ikke kalle den for HAN vet du.
Neisj.
Kanskje det er et tegn ?! Hehe
Hva spiller du a ?
Spiller du "seriøst", eller ?
Eller kan du tre grep, lissom ?
Rach
Ibanez er bra saker!
Jeg spiller tre grep helt seriøst, hehe. Neida, er litt sånn av og på, men håper stadig på å få starta noe seriøst. Håper på å få det til nå, sammen med noen dudes i min lokale menighet/ forsamling.
Ja, det hadde vært kult å jamme litt en gang.
Det er jo alltid vanvittig morro.
Syns jeg iallefall.
Vi får gather til jesusonline-treff i vår og ta med gitarer og mandoliner, banjo og sitar.
Og jamme.
Yess.
Rach
Det er kult å jamme ja. Men hvis vi skulle hatt en JO-jam måtte vi vel også hatt med trekkspill?
Legg inn en kommentar