JSC begynner som kjent med en overture, der bandet får presentere seg. Dette var en ting jeg var spent på: Ville bandet klare å formidle den råheten og tyngden som er i musikken til dette stykket? Svaret er ja. Bandet spiller rått og tøft, til tider også ganske så heavy. Flere av dem deltar aktivt på scenen samtidig med gitarspillingen, jeg synes det er et heldig valg å synliggjøre bandet på denne måten.
Frank Kjosås (bak på bildet) i rollen som Judas har første sangnummer. Han ser ut som Pete Doherty etter den siste overdosen og synger helt guddommelig. Et utrolig bra valg for denne rollen, han er muligens best i hele forestillingen.
Hank (foran på bildet) kommer dassende inn på scenen under neste låt. "Kvifor spør de om det?" synger han med whiskeystemme. Det er tydelig at han har øvd mer enn han har trent foan dette stykket, han ser like småfeit ut som alltid der han går rundt med skinnbukse og bar overkropp. Jeg mener fortsatt han er et bra valg til rollen. Det er en krevende rolle rent vokalmessig, og det blir nok ganske avslørt at han har et begrenset register og ikke akkurat er skolert som sanger. Han slipper unna med det, en helt rå innlevelse og tilstedeværelse teller mer enn å ta de høyeste tonene. Det tar for øvrig Frank Kjoås seg godt nok av.
Charlotte Frogner må også nevnes. Rollen som Maria Magdalena er vel så langt fra Hotell Cæsar som en kan komme, men hun fikser det med bravur. Utseendemessig ser hun så skjør ut at en frykter hun når som helst skal knekke. Den store overraskelsen er sangstemmen hennes. Hun synger rett og slett helt nydelig, og har en stor stemme. Hennes nynorske versjon av "I don't know how to love him" kan måle seg med hvem som helst som ellers har hatt denne rollen.
Dette er en stor og påkostet forestilling, med masse effekter og sikkert rundt 40 skuespillere. All ære til Det Norske teatret for denne satsningen, den har vært vellykket. En kjeder seg ikke et sekund under denne forestillingen. Alle involverte gjør en svært god jobb, musikken er bra og alle de forskjellige sceneoppsettene fungerer. Her er det bare å ta turen, jeg kan knapt tenke meg at du blir skuffet!
Så får en heller bære over med at stykket er noe teologisk tvilsomt, dette er ikke en gudstjeneste.
2 kommentarer:
Tsk, tsk, Charlotte Frogner har aldri spillt i Hotel Cæcar. Det er det derimot Kristin Frogner som har.
Det ser det ut til at du har helt rett i, en liten sammenblanding der.
Charlotte Frogner her derimot spilt i "Hvaler" og drittfilmen "5 løgner", det er nesten det samme.
Legg inn en kommentar