Jeg var og så "The Wrestler" på kino i går, og denne filmen fortjener all den skryten den har fått og mye mer! Det er ikke ofte jeg går målløs ut av kinoen og fortsatt lever meg inn i filmen helt til jeg er hjemme, men dette var en slik anledning.Mickey Rourke er stor i rollen som den aldrende og syke wrestleren Randy "The Ram" Robinson. Ikke så rart det, siden denne filmen like godt kunne handlet om hans eget liv. Randy er en mann som ikke er i nærheten av å vite sitt eget beste. Han er en sympatisk fyr og godt likt i det sammensveisede brytemiljøet, men fikser på ingen måte livet utenfor ringen. Derfor klamrer han seg til brytingen selv om han har fått minst et slag for mye. Brytescenene i denne filmen er historiske, spesielt den kampen der det brukes både stifter, glassbiter og piggtråd. Jeg tror nok jeg heller blir i bibliotekbransjen litt til...
Til tross for en del ganske brutale og voldelige brytescener er det først om fremst mennesket Randy denne filmen handler om. Det som står i fokus er hans forhold til stripperen han er forelsket i og datteren han ikke har tatt seg så godt av. Begge deler skildres på en fin måte, det gjør også det vennskaplige forholdet han har til de andre bryterne. Her snakker vi om en gjeng som avtaler hvilke knep de skal bruke på hverandre før kampen, går ut i ringen og banker hverandre halvt helseløse, og så er perlevenner og klemmer hverandre etterpå. Dette sære miljøet er Rams egentlige familie og trygge skjulested, det er ikke rart at han sliter...
Musikken er en morsom detalj i filmen: Randy tviholder like hardt på sine gamle favorittband som på brytekarrieren. Derfor får vi store doser høyhåret og balleskvisende puddelheavy fra 80-tallet. Det ble jaggu meg laga mye syk musikk på den tida.
Oppsummering: Løp til kinoen så fort du kan, og kjøp deg en ny stiftemaskin!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar