Nesten litt zånn julestemning liksom

Jeg er sikker på at de som må grave fram bilene sine også er enige i at dette er vakkert.

Jul og zånn

Først bryter jeg gråtende sammen og kommer med en bekjennelse: Jeg liker ikke snø. Den er fin å se på, men ellers totalt unyttig, kald og våt og ekkel.

En ting jeg derimot liker er juleplata til Garness. Du kan gjøre mange verre ting enn å kjøpe denne plata nå i førjulstida, for eksempel kjøpe en av de hundrevis av åleglatte juleplatene en del andre artister kæsjer inn penger på. Søppel!

Det bringer meg videre til et par bilder jeg tok på Skagenkaien i Stavanger for et par uker siden. Stavanger er byen der ingenting kan bli for glorete eller amerikanisert. Traileren på det nederste bildet stod på tomgang hele kvelden for at Coca Cola skulle få reklamen de så sårt trenger. Ha en god og miljøvennlig jul likzåm!

Tysk brøleape er ingen truet dyreart!

UDO eide Folken på onsdag! Gamle Udo (57 år!) og bandet hans rocka et rockevillig publikum gjennom to timer med strålende framført metal av den gode gamle sorten. De var ikke redde for å framføre gamle hits og travere, her fikk vi både Metalheart, Balls to the Wall, In the Darkness, Animal House, Princess of the Dawn, Holy, Burning og mange flere. Bandet spiller tett, tøft og høylydt, og Udo selv synger fortsatt imponerende. Han synger ikke så høyt og skrikende som før, nå er det mer en guttural brumming som gjelder. Det høres like stygt ut som før, så denne mannen kan holde på i minst 25 år til! Hans gamle venn Stefan Kaufmann spiller gitar med en nærmest manisk innlevelse og stygge grimaser. Det er imponerende hvordan han har byttet instrument fra trommer til gitar, et musikalsk talent med autoritet denne mannen.

Det var mange høydepunkter gjennom hele konserten. Tittelsporet til årets plate "Dominator" kan godt være en kommende klassiker. Den allsangvennlige klassikeren Princess of the Dawn fikk salen i ekstase, det samme gjorde Metalheart (se video under) og Balls to the Wall. Å høre Udo snerre "Because you're Holey, so fucking Holey" er også alltid en kostelig opplevelse. Det som slår meg er at UDO er et band som gjør alt feil, og derfor blir det helt riktig. I følge dagens trender er det feil av Igor Gianola å spille lange og raske gitarsoloer med innslag av tapping. Det er helt feil av Udo å ha åpen skjorte og store smykker. Det er feil at så og si alle låtene inneholder machoallsangvennlige brølemedrefreng. UDO er rett og slett et av verdens mest harry band, og publikum elsker det. At et slikt band slår spesielt godt an i Stavanger bør vel ikke overraske noen.

Jeg tok opp denne videoen med mobilkameraet mitt:

Judaslitteratur hører hjemme på historiens skraphaug

Karl Ove Knausgård beskyldes for å henge ut familiemedlemmer i sin nye roman, blant annet sin egen alkoholiserte far. Det kunne han ha spart seg. Det er en slags misforståelse i enkelte kunstnermiljøer, som går på at kunst er hevet over moral og vanlig folkeskikk. Kunsten foran alt! Dette er bare bullshit. Mennesker er viktigere enn kunst, og verden hadde klart seg ekstremt godt uten Knausgårds bøker, samme hvor gode de måtte være. Derfor synes jeg han kunne holdt seg for god til å selge sine familiemedlemmer for 30 sølvpenger i form av en Bragepris. Jeg driver ikke med dette propaganda for sensur, jeg driver propaganda for empati og folkeskikk. Hvis Knausgård ikke kan skrive bøker uten å skade sine nærmeste burde han rett og slett finne seg noe annet å drive med. Han burde rett og slett klippe håret og få seg en jobb.

Demo klar til å nytes!

Lenge siden sist innlegg nå, så når jeg endelig finner på å oppdatere passer det jo bra med litt selvskryt og selvpromotering. Bandet Return of the Amazing Start, som jeg spiller i, har laga en demo. Den er produsert med enkelt utstyr og på kort tid, noe som kanskje merkes litt på lydkvalitet og framførelse. Likevel synes jeg den gir et inntrykk av hva vi står for. Vi har selvsagt en side på MySpace, så hvis du klikker HER kan du høre fine låter innen sjangeren rytmisk musikk!

Vi har også tatt bilder:

Back to the army?

Tatt i betraktning at jeg kastet vekk hele 2003 på å hate meg gjennom en noe forsinket førstegangstjeneste er vel det lite sannsynlig, men jeg ser ganske klar ut på dette bildet. Det er tatt dagen etter at jeg kom hjem fra Berlin i sommer. Den snasne hatten med rød stjerne kjøpte jeg der for hele sju euro.

(Foto: John Tore)

Jeg har vært på kino

Flere ganger i det siste faktisk. Her er mine svært korte anmeldelser:

Rottenetter: Middelmådige greier fra Stavanger. Det smøres tjukt på, og alle er slemme og fæle. Silje Salomonsen går rundt kledd som en dum fjortis, mens Fridtjov Såheim banner og brøler og svetter. En god del av det som sies er vanskelig å få med seg på grunn av støy og/eller dårlig diksjon. Når det er sagt er dette en effektiv thriller, den er spennende og helt grei tidtrøyte.

District 9: Denne virket kul og interessant, og den var det helt til de begynte å skyte. Det begynner de med ca. 20 minutter ut i filmen, og de holder stort sett på med det til rulleteksten. Denne kunne blitt veldig bra, men den ender opp med å virke som en b-film med høyt budsjett.

Upperdog: Norsk film som har fått svært god kritikk. Det er fortjent! Dette er en film som har en historie å fortelle, og det gjør den bra. Her er det lite både av heftige effekter og kjente skuespillere, men det gjør ingen ting. Denne filmen anbefaler jeg.

Vegas: Denne så jeg i dag faktisk. Som dere skjønner er det noe med meg og norsk film, og det er en glede å fortelle at dette er en god ungdomsfilm for ungdom og andre mennesker i alle aldre! De tre unge skuespillerne i hovedrollene storspiller, og det er godt å se Helge Jordal tilbake på lerretet, mer sliten enn noen gang og med storformen inne! Dette er ingen happy film, det er mange skadeskutte skjebner her. Likevel er det ikke håpløst, en får inntrykk av at det kan gå bra hvis vi tar vare på hverandre. Dessuten er jo Bergen en vakker by. Det er litt lættis at de har tekstet denne filmen. Det gjør de som oftest ikke når det snakkes østlandsdialekt. Skjønner issje folk ka di siær i Bæærgæn?

Progressive Nation

Hovedårsaken til Oslo-turen min i helga var at jeg ville få med meg Progressive Nation i Oslo Spektrum, med Dream Theater som hovedattraksjon og Opeth som sidekick. Det ble en bra kveld.

Et par andre band var også med på begivenheten. Unexpect spiller en slags progessiv metal med kvinnelig vokal, som en slags hardere versjon av Nightwish. Kjedelige greier.

Bigelf var helt ok. Det er tydelig at de har hørt mye på Black Sabbath, Deep Purpele, Uriah Heep og lignende band, her var det back to the 70s. Kunne vært helt ok å gå på en konsert med dette bandet på Checpoint Charlie en kveld jeg ikke hadde andre planer, men i dette selskapet nådde de ikke helt opp.

En Opeth-konsert som starter med "Windowpane" kan aldri bli helt feil for mitt vedkommende, og det ble en hyggelig opplevelse å se dette bandet live for andre gang. De er et veldig bra liveband, og de viser integritet ved å spille noen av sine mer obskure låter på en såpass stor konsert. Dessverre var ikke lyden helt på topp, men stemningen var likevel god både på og foran scenen.

Så var det tid for kveldens hovedattraksjon, og som forventet var det stor stemning og allsang fra første låt. "A nightmare to remember" fra deres siste plate fungerer aldelses utmerket som åpningslåt. Faktisk var det de tre låtene de spilte fra denne plata som fungerte best på lørdagens konsert, "Count of Tuscany" var et uhyre verdig ekstranummer. Ellers er det ikke alle låtene de spilte som falt like mye i min smak, "In the name of God" og "Solitary hell" har aldri vært mine favoritter. Jeg registrerte at de ikke spilte noen låter fra platene før "Scenes from a memory" (1999). Det er helt greit for meg, det var da Jordan Rudess kom med på keyboards at DT virkelig fant seg selv, men jeg kunne som sagt tenkt meg et litt annet utvalg av låter. Likevel var det en solid konsert, det hender jo aldri at DT ikke spiller bra... Soloene satt også som de skulle, noe denne selvfilmede videoen viser:

En hyggelig kar jeg traff i Oslo

(Foto: Gaute)

Forrige innlegg ble skrevet på dette lekre tastaturet

Får håpe jeg ikke dør av en alt for ekkel sykdom.

Jesus Christ Superstar

Jeg hadde høye forventninger til Jesus Christ Superstar på Det Norske Teatret. Å få Hank von Helvete til å spille Jesus virker for meg som et dristig, men samtidig fornuftig valg. Det var derfor med stor spenning jeg tok plass på rad 4, sete 80.

JSC begynner som kjent med en overture, der bandet får presentere seg. Dette var en ting jeg var spent på: Ville bandet klare å formidle den råheten og tyngden som er i musikken til dette stykket? Svaret er ja. Bandet spiller rått og tøft, til tider også ganske så heavy. Flere av dem deltar aktivt på scenen samtidig med gitarspillingen, jeg synes det er et heldig valg å synliggjøre bandet på denne måten.



Frank Kjosås (bak på bildet) i rollen som Judas har første sangnummer. Han ser ut som Pete Doherty etter den siste overdosen og synger helt guddommelig. Et utrolig bra valg for denne rollen, han er muligens best i hele forestillingen.

Hank (foran på bildet) kommer dassende inn på scenen under neste låt. "Kvifor spør de om det?" synger han med whiskeystemme. Det er tydelig at han har øvd mer enn han har trent foan dette stykket, han ser like småfeit ut som alltid der han går rundt med skinnbukse og bar overkropp. Jeg mener fortsatt han er et bra valg til rollen. Det er en krevende rolle rent vokalmessig, og det blir nok ganske avslørt at han har et begrenset register og ikke akkurat er skolert som sanger. Han slipper unna med det, en helt rå innlevelse og tilstedeværelse teller mer enn å ta de høyeste tonene. Det tar for øvrig Frank Kjoås seg godt nok av.

Charlotte Frogner må også nevnes. Rollen som Maria Magdalena er vel så langt fra Hotell Cæsar som en kan komme, men hun fikser det med bravur. Utseendemessig ser hun så skjør ut at en frykter hun når som helst skal knekke. Den store overraskelsen er sangstemmen hennes. Hun synger rett og slett helt nydelig, og har en stor stemme. Hennes nynorske versjon av "I don't know how to love him" kan måle seg med hvem som helst som ellers har hatt denne rollen.

Dette er en stor og påkostet forestilling, med masse effekter og sikkert rundt 40 skuespillere. All ære til Det Norske teatret for denne satsningen, den har vært vellykket. En kjeder seg ikke et sekund under denne forestillingen. Alle involverte gjør en svært god jobb, musikken er bra og alle de forskjellige sceneoppsettene fungerer. Her er det bare å ta turen, jeg kan knapt tenke meg at du blir skuffet!

Så får en heller bære over med at stykket er noe teologisk tvilsomt, dette er ikke en gudstjeneste.

Kommentar til en video på Youtube

fy faen du eier ikke stil, se og kjøp deg vogue din lille drittunge og tørk av deg litt av den sminken. INGEN sminker seg sånn bortsett fra øst kant jenter og små fjortisser som liker å bli tatt i frognerparken. brenn din drittkjerring, vi trenger ikke folk som deg i verden, synes faen meg synd på foreldrene dine ass, morra di er sikkert en jævla apekatt så stygg og dum du er.

Hm, jeg lurer på hvordan folk egentlig gikk fram for å såre og mobbe hverandre før Internett?

Så bra kan et bibliotek presenteres

Twitter killed my blog

Som en kan se var det rekordfå oppdateringer i denne bloggen i august. Twitter er nok hovedårsaken til det. Fram til denne såkalte mikrobloggingstjenesten dukka opp brukte jeg bloggen til å ytre meg når jeg følte for det. Nå blir det ofte til at jeg heller bruker 140 tegn på Twitter. Det er jo så mye mer lettvint...

En kan kanskje være litt skeptisk til denne trenden, hvis det er en trend. Er det alltid et mål å skrive kortest mulig? Kan en oppsummere alle saker og sammenhenger i løpet av 140 tegn? Det er nok ingen tilfeldighet at det å vise til lenker er så vanlig på Twitter. Uten lenker er Twitter mer eller mindre ubrukelig, det er vel bare enkelte i FrP som mener at verden er så enkel at alt kan forklares på tre linjer. Av den grunn satser jeg på at denne bloggen ikke helt skal dø ut, av og til vil jeg forhåpentligvis fortsatt føle for å utdype ting en smule.

Et bra poeng fra Jonaz

I debatt med meg i går sa Siv Jensen at ekteskapsloven er naturstridig. Men Frp er for aktiv dødshjelp. Det mener jeg er naturstridig.

Jonaz Gahr Støre på Twitter 18. august

Skippergata er så vakker

Utsikt fra rommet mitt på Budget Hotel. Det er et par uker siden, men det ser nok like stygt ut ennå.

Berlin ist sehr gut, jah jah!

Da er jeg trygt tilbake i gamle Noreg etter en langhelg i Berlin. Dette var mitt første besøk i denne metropolen, og det var så absolutt en positiv opplevelse! Jeg har fått sett litt både av øst og vest, og det er definitivt mye fint å på.


Jeg bodde på Berolina på Stuttgarter Platz i bydelen Charlottenburg. Til tross for sin vakre og svært skrikende fasadefarge kan dette knapt sies å være et klassehotell. Det er mer et slitent og billig backpackersted, men hvis du vil bo billig i Berlin kan Berolina anbefales.





Berolina ligger i et spennende og innovativt nabolag...

Berlin er en by med mye historie, ikke minst fra nyere tid. En tur på Haus am Checpoint Charlie bør være obligatorisk når en er i Berlin. Historien om Berlinmuren og menneskene som levde i nærheten av den er så utrolig som kun virkeligheten kan være.

Branbenburger Tor hører med når en er i Berlin:



Riksdagsbygningen er et imponerende byggverk:



Kulturbrauerei er også verdt et besøk. Dette er et slags sentrum for ung kultur av alle slag i Berlin. Jeg visste ikke om dette stedet, men en dyktig sykkeldrosjesjåfør tok meg dit for 20 Euro (tips inkludert). Dermed fikk jeg med meg en svært kul konsertkveld med partyreggae fra et band jeg ikke husker navnet på, og rocka fiolinmusikk fra Evelyn Kryger:

Berlin er en by som har det aller meste, her er det bare å reise rundt og kikke til høyre og venstre og opp og ned. Jeg avslutter dette korte reisebrevet med noe som det også er mye av i Berlin: Tagging.



I Berlin har også outsidere tydeligvis sine fans, dette er i sannhet en åpen by.

En gal mullah og noen surrete amerikanere

Jeg har akkurat sett den mye omtalte dokumenteren om Mullah Krekar på TV2. Snakk om søplete journalistikk. Er det noen andre enn amerikanere med fortid som soldater i Irak som kan få seg til å drive spaning i en bil med sotede vinduer på Tøyen? De gjør dette for å finne ut om Mullan Krekar virkelig bor i den leiligheten halve Oslo vet han bor i. Til slutt ender de opp med å ta direkte kontakt med ham, og får til sin overraskelse svar. Hadde de gjort litt research om hva som skjer her i landet ville de ha visst at Krekar har gitt masse intervjuer og holdt en til tider høy offentlig profil. Men hva bryr vel de seg om et lite drittland som Norge? De går rundt med solbriller og ser ut som de er med i en evigvarende actionfilm kun de selv vil gidde å se. Når de er på Stortinget snakker de selvsagt kun med FrP.

Når det er sagt: Intervjuet de har med Krekar viser nok en gang hvilken forbryter og terrorist denne mannen er, vi trenger ikke egentlig noen harry amerikanere til å fortelle oss det. Dokumentet de framskaffer er derimot interessant. Hvis dette er det som skal til for å få mannen ut skal vi være disse surrehuene evig takknemlige. Dersom de har klart noe som norske myndigheter ikke har klart er det utrolig pinlig, tatt i betraktning hvor udugelige disse folka virker til å være.

En svært subjektiv anmeldelse

Jeg var en av ikke rent få som løp til nærmeste platesjappe (det begynner å bli lenger og lenger mellom dem nå i disse tider) og kjøpte Dream Theaters nyeste åndsverk "Black clouds & Silver linings" med en gang det kom ut. Jeg kjøpte selvsagt den utvidede utgaven, som inneholder en ekstra CD med diverse coverlåter og en CD med hele plata i instrumental versjon (hva er vitsen med det?). Nå har jeg fått hørt en del på plata, og her er mine vurderinger låt for låt:

*A nightmare to remember: God start. En ganske typisk 16 minutter lang låt fra Dream Theater, med mye bra instrumentalprestasjoner og en av John Petruccis småskumle tekster.

*A rite of passage: Dette fortsetter bra. Et nesten popaktig refreng på denne, en melodiøs og tøff låt.

*Wither: Dette er så vidt jeg husker den eneste låten gitt ut av DT der kun et av bandmedlemmene har skrevet musikken. John Petrucci har skrevet denne powerballaden helt alene. Det kunne han spart seg, dette er DT på sitt aller svakeste.

*The Shattered forest: En litt rar låt. Det høres for så vidt bra ut, men store deler av denne er en ren resirkulering av låter fra tidligere album. Både melodiene og instrumentalpartiene er helt like, til og med tekstene går litt i samme spor. For så vidt en helt ok låt, men jeg skjønner ikke helt vitsen med den.

*The Best of times: Et høydepunkt. Mike Portnoys far Howard døde tidligere dette året, og dette er en rørende hyllest. Låten starter med et vakkert klassisk inspirert parti, før den går over til Dream Theater på sitt mest melodiøse og fengende. Låten avsluttes med en tre minutter lang (!!) gitarsolo fra John Pertucci, og den er noe av det beste han har gjort. Howard Portnoy, hvor enn han nå måtte være, kan være fornøyd med hyllesten fra sønn Kevin og vennene hans.

*The Count of Tuscany: Meget bra. Energisk og tøff låt på over 19 minutter. James LaBrie synger meget bra på denne, godt trøkk i stemmen uten de overdrivelsene han av og til kunne ty til i sine yngre dager. Teksten er nok en av John Petruccis musikalske noveller, dette er en stilart han blir stadig bedre på.

Konklusjonen blir at dette er godt levert fra progkongene, det aller meste her er meget bra. Hvis jeg skal trekke fram et ankepunkt må det bli at det er lite direkte nytt her, de tråkker stort sett i gamle spor. Plata minner en god del om den forrige, men de holder kvaliteten på et høyt nivå. Derfor slipper de unna med det, og jeg gleder med til konserten i september!

Urospredere

Jeg anbefaler alle å se dokumentarfilmen Urospredere. Dette er en film om fildeling der alle parter får komme til orde, både de som driver med ulovlig fildeling, de som vil gjøre slik fildeling lovlig og de som står på andre siden, det vil stort sett si platebransjen.

Jeg er faktisk litt på platebransjens side i denne saken. Jeg synes de som driver med ulovlig fildeling og/eller driver propaganda for at dette skal bli lovlig viser manglende respekt for utøvende kunstnere. Forestiller de seg at musikk blir laget utav ingenting? Det ligger faktisk mye arbeid bak, og gratis er det heller ikke. Derfor skal det betales for! Å laste ned musikk uten at rettighetshaverne får betalt er tyveri, og opphavsrett er en beskyttelse mot slikt tyveri. Derfor er det viktig at opphavsretten ikke uthules, slik enkelte tar til orde for.

Jeg mener ikke med dette å si at alle fortsatt skal kjøpe CD-plater eller ikke laste ned. CD-plater er langt på vei utgått, det er jeg klar over. Derfor støtter jeg alle gode forsøk på å få til nye modeller for betaling til artister og opphavsmenn, modeller som er i tråd med dagens virkelighet. En ting jeg derimot ikke ser for meg, og kanskje heller ikke ser på som ønskelig, er at alle skal få alt gratis. Å lage musikk eller annen kunst koster som sagt en del, og det som ikke er gratis koster ofte penger... En av de intervjuede i "Urospredere" mener at det er alt for dyrt å laste ned musikk i dag, det koster jo 800 kroner for ti plater, og det har ingen i følge ham råd til. Vel, jeg har også sjelden hatt råd til å kjøpe ti plater på en gang, likevel har jeg etter hvert fått en ganske stor platesamling. At en ikke har råd til å kjøpe alt en har lyst på bør ikke være noe nytt fenomen for de fleste av oss. Musikk bør være så billig som mulig, men det kan kanskje ikke være helt så billig som vi forbrukere av og til skulle ønske. Det må være en pris som sikrer at de som står bak får det de fortjener. Hvis de kan få det med en platepris på ti kroner er jo det fint, men av en eller annen grunn tviler jeg på om det er mulig.

At det går an å få til gode systemer der en kan laste ned med god samvittighet viser eksempler som iTunes og Platekompaniets nye Mp3-tjeneste. Når det finnes så gode tjenester (Platekompaniet bruker ikke DRM, og du kan laste ned en plate du kjøper tre ganger) synes jeg det blir tynt med unnskyldninger for ikke å betale for seg. Men som sagt: Jeg kan støtte andre betalingsmodeller hvis dette sikrer utøvernes rettigheter.

God bedring, kom snart tilbake!

Julie Strømsvåg har skada seg og vil ikke være på skjermen på noen måneder. Jeg håper denne skjønnheten snart kommer tilbake, hun er TV2-sportens pryd! Penere enn både Davy Wathne og Ivar Hoff, for å si det mildt. Hun virker også smartere enn de fleste gutta hun jobber med. Under det lavpannede talkshowet TV2 har etter hver serierunde stiller hun fornuftige spørsmål som stort sett blir besvart med gauling og grynting fra det maskuline panelet. At en fyr som Ivar Hoff får drive på år etter år overgår min fatteevne. Davy Wathne er jo også noe av en skrue, dette var vel for eksempel ikke så lurt? Av og til lurer en på om NRK-monopolet ikke var så dumt likevel, jeg tror ikke akkurat at Arne Scheie ville rota seg opp i noe sånt.

Librarything

Jeg befinner meg stadig flere steder på nett, men Librarything trodde jeg i utgangspunktet ikke jeg ville hive meg med på. Så hadde det seg slik at jeg skulle prøve det i forbindelse med jobben, og nå legger jeg inn bøker så røyken står rundt tastene. Sjekk profilen min og hvilke bøker jeg har lagt inn. Jeg legger stadig inn nye fra mine snart fulle bokhyller, så her er det bare å følge med.

Det er jo litt morsomt at de største gruppene i dette nettsamfunnet består av bibliotekarer. Er vi nerder eller er vi bare nerder?

Denne posten er skrevet en dag e.MJ.

Fire akkorder er alt du trenger for å bli rik

Som alle vet: Du trenger bare fire akkorder for å skrive en hit.

Grilling i Godalen

Digg!
















Den urbane jungels konge finner seg forholdsvis godt til rette langt utenfor sitt rette element.

Ny biskop i Stavanger

Erfarne Erling Pettersen kan sikkert bli en bra biskop, likevel viser utnevnelsen nok en gang at det er på høy tid at kirken selv får utnevne sine biskoper, og at politikerne holder fingrene av fatet.

Misjonsgeneral Kjetil Aano var førstevalget til de fleste andre enn Trond Giske, og han sier det rett ut: Homofilisaken ble avgjørende. Det er tydelig at Trond Giske her viser vanlig sosialistisk toleranse: En tolererer det aller meste så lenge det er i tråd med det en selv mener.

Sjekk forøvrig ut Stavanger Aftenblads oversikt over bispegjerningen i Stavanger, lærerikt og spennende.

Folka på Mefisto er noen ordentlige ondinger!

Ondinger eller ikke, kjøp uansett plater og annet stash på Mefisto! I disse nedlastingstider er det viktig å støtte de få idealistiske platesjappene som fortsatt finnes. Vi blir litt fattigere uten dem.

Plata jeg betalte dem 120 kroner for på lørdag var "Somewhere in time" med Iron Maiden.

Video fra Musikkfest

Her framfører vi en del av "Stare at the wall", skrevet av Stine.

En festlig Musikkfest

Musikkfest i går var en suksess. Flott vær, bra med folk, mange bra band, god lyd og et prikkfritt arrangement. All ære til arrangørene!


Hvor mye vi i The Return of the Amazing Start bidro til dette skal være usagt, men vi er i alle fall godt fornøyd med vår første opptreden, som seg hør og bør var av det korte slaget. Tre låter er nå likevel ikke å kimse av, Alexander Rybak spilte for eksempel bare en i Moskva.



Når jeg spiller bass har jeg en (u)vane med å presse leppene sammen til en strek, slik at jeg ser enda mer ut som en tegneseriefigur enn vanlig. Her henger jeg tunga litt ut, for riktig å understreke min håpløshet. Kan noen ta fra denne mannen basslisensen?

Flere bilder og annen info kan du finne på Facebook

Lest på Biblioteknorge

Biblioteknorge er en mye brukt e-postliste for bibliotekarer, drevet av Nasjonalbiblioteket. Det er sjelden jeg direkte humrer av å lese det som postes til den, men denne meningsvekslingen smilte jeg litt av:

Spørsmål: Vi forsøker å få ned lydnivået på vår lesesal, og vil gjerne ha tips om lydløse eller lydsvake tastatur (utrolig hvor mye lyd det kan være i et vanlig plasttastatur når man går hardt tilverks).

Svar: Du er fyllesjuk når du hører linerla trampe i tunet.

Oppsummering av nok en tur til Oslo

En del vil vite at jeg har et godt forhold til Oslo og drar dit så snart jeg får sjansen. Denne helga har jeg hatt tilhold i DJ Brunos casa i Nydalen. Vi har vært ute en rekke steder, så her kommer en liten link o'rama: På fredag var vi på Mono, Cafe Sør (anbefales!), Dattera til Hagen (alt for høy musikk inne, men hyggelig bakgård) og Revolver. På lørdag holdt jeg ikke ut så lenge som de andre, men fikk likevel med meg People's (danskebåtmusikk), Nomaden (stemningsfullt, skikkelig 70-tallet) og nok en gang Revolver. Det er et veldig hyggelig sted!

Jada, jeg har selvsagt også fått i meg en kebab fra Lett & Mett!

Jeg har ikke så mye å si for tida

Lite blogging i det siste, og jeg kan ikke love at det vil endre seg med det første. Jeg har rett og slett ikke så mye si nå om dagen. Jeg slenger litt med leppa på Twitter for hele 13 ekstatiske followers, det er kjapt og greit og krever lite hjerneaktivitet.

Om noen få timer tar jeg ferie resten av mai, det er jo noe å skrive om! Denne helga skal jeg til Oslo, det blir bra med litt miljøforandring og storbyliv. Jeg håper på godt vær i Tigerstaden, då kan eg ingen stad venare meg sjå.

Profetiske Jokke

Mange vil vite at legendariske Joachim "Jokke" Nielsen var en genial låtskriver med en mindre genial rusavhengighet. At han hadde profetiske evner er mindre kjent. Første verset på "Det blåser hardt på toppene", åpningslåten på "Alt kan repeteres", er et godt eksempel på hans paranormale evner. Denne låten er altså skrevet 15 år før dagens finanskrise, med et klarsyn sannsynligvis framkalt av substanser jeg holder meg langt borte fra:

Det blåser hardt på toppene
Særlig etter de siste floppene
Penga du hadde blitt så vant til
Plutselig så bare forsvant de
Du skylder fortsatt masse spenn
Men beløpet er litt, litt større enn
I de gode gamle dager
Da du kunne betale dem igjen

Hvordan er det egentlig å være internasjonal toppdommer?

Enkelte har kanskje fått med seg at Tom Henning Øvrebø er i hardt vær for tida. Han gjorde visst nok noen feil i en kamp han dømte tidligere i uka. Selv har jeg alltid vært fascinert av fotballdommere. De er utrolig modige mennesker, hvis de da ikke bare er en gjeng sadomachosister. Snakk om å kaste seg selv til ulvene og frivillig stå alene mot alle. Hvordan er det egentlig å være dommer? Tidligere toppdommer Graham Poll gir et lite innblikk i dette i denne personlige artikkelen, og det er noe i nærheten av rystende lesning.

Jeg har enorm respekt for fotballdommere. Tenk på alle idiotene de må hanskes med: Dumme og overbetalte spillere uten oppdragelse, oppblåste trenere, kyniske journalister og fanatiske fans. For å si det sånn: Dommere er ikke de verste i dagens fotballbransje, men det sier ikke all verden.

Jeg må bare få dommerhelten Collina til å be de som forfølger dommere om å roe seg ned:



Hvis ikke får de selv ta konsekvensene!



Polls artikkel ble jeg gjort klar over gjennom VG

Bilder fra studio på fredag

På bildet over er jeg ikke sint, jeg er bare veeeldig konsentrert. Lytter kritisk til en av mine egne bassganger for å finne feil, slik at jeg kan grave meg ned i selvforakt.

Studioarbeid er hardt arbeid!

I går var det tid for demoinnspilling i studioet i Bjergsted. Det ble en lang og slitsom dag! Vi begynte å bære på utstyr i nitida, men pga. diverse tekniske problemer kom vi ikke i gang med å spille inn før rundt tre. Før det var det mye "my favorite game of hurry up and wait" som innspillingens amerikanske produsent og trommeslager uttrykte det.

Når vi først begynte å spille begynte det virkelige slitet. Vi spilte inn bass og trommer på en gang, slik at begge måtte spille 100% korrekt for å få gjeldende resultat. Det er ikke så enkelt som det høres ut eller som jeg trodde. Vi delte låten i fire deler, og til sammen tror jeg vi hadde 75 tagninger før vi var sånn noenlunde i boks. Da var klokka blitt ni om kvelden, og jeg var ganske utkjørt. Studiomusiker er herved strøket fra lista over alternative yrker jeg kan gripe til hvis nyliberalismen knekker bibliotekene.

I morgen har jeg fri mens det legges på gitar og vokal. Jeg håper de slipper unna med en litt kortere dag enn gårsdagen. Miksing vil sannsynligvis ikke skje før slutten av sommerenm, så det er ennå en stund til jeg må innrømme hvor galt det egentlig står til med mine musikalske "evner".

Dette partiet er en gavepakke til alle som er mot integrering

Legg det ned!

Gode nyheter

Dream Theater kommer til Oslo i september! At de har med seg Opeth i bagasjen gjør ikke dette til en mindre god nyhet. Billettene legges ut mandag morgen, og jeg kommer til å legge meg i en virtuell sovepose for å komme langt framme i den virtuelle køen.

Jeg var og så Dream Theater i Oslo Spektrum i januar 2002, og jeg regner fortsatt dette som en av mine største konsertopplevelser. Siden det har de bare blitt større og større, og regnes i dag som selveste kongene av moderne progrock. Mye tyder på at dette kan bli bra.

Viktige sannheter eller bare noia?

Det finnes en stor bevegelse av mennesker som er skeptiske til den offisielle forklaringen om hva som egentlig hendte den historieforandrende datoen 9. september 2001. Det anerkjente norske tidsskriftet Samtiden trykte f.eks. denne artikkelen i 2006. Den ble kristisert fra flere hold, men fikk også en del støtte.

En artikkel som har fått litt oppmerksomhet nå i det siste er denne analysen av støvet fra World Trade Center. Det påstås i den at en nå har funnet eksplosiver i alle de prøvene en har hatt tilgjengelig. Dette har bl.a. fått Iffit Qureshi til å slå på stortromma.

Det bør vel kanskje ikke overraske at en skribent i "Hijab-brigaden" ikke er så glad i USA. Teorier om at hele 9/11 var en "inside-job" fra amerikanske myndigheters side er spesielt populære i miljøer som fra før ikke er så USA-vennlige, f.eks. venstreradikale. Likevel synes jeg det blir for lettvint å bare avvise dette som svada, til det er saken kanskje for alvorlig. En stor del av den amerikanske befolkning vil ha en ny og uavhengig granskning av det som hendte. Kanskje det kunne vært en ide? Det vil enten vise at noe er muffens med den offisielle forklaringen, eller så vil det vise at konspirasjonsteoretikerne i denne saken ikke er så mye mer fornuftige enn de fleste andre konspirasjonsteoretikere. Begge deler vil helt klart være av det gode. Sannheten må i alle fall fram, det er vanskelig å leve med at store deler av den amerikanske befolkning er usikre på hva som egentlig skjedde denne høstdagen i 2001.

En novelle alle bør unngå å lese

"Bibliotekar. Det skulle da bli en enkel måte å tjene til livets opphold på? Å dytte boktralla bortover de teppelagte labyrintgatene? Be folk være litt stille?"?

Slik begynner novellen “Historie”, med bibliotekstudenten Helmers tanker om yrket han sikter seg inn på, men som han allerede i første praksisperiode har begynt å sabotere. Han setter nemlig helt med vilje bøker på feil plass i hyllene! Fy skamme seg! Heldigvis får han sin straff, som seg hør og bør.

“Historie” er første novelle i samlingen “Måltidet i Emmaus”, som er debutanten Kristian Klausens debut. Vanligvis er jeg mot sensur, men her bør det kanskje gjøres et unntak. Bøker på feil plass kan vi ikke ha i Verdens Rikeste Land.

Jeg gjør opp for en forbigåelse

Pga. at hodet mitt var i en eske på vei til Sola for et par uker siden, kom jeg aldri så langt som til å skrive om den flotte konserten jeg var på midt i mars. Da var det svenske Opeth som spilte til dans på Folken, og folket danset villig med.

Her er en av mine favoritter, en veldig fin låt:

Bibliotekene gir folk det de trenger og vil ha!

At hele Norges befolkning snart skal flyttes til Mallorca er noe alle vet, vi venter bare på at Carl I. Hagen endelig skal bli utenriksminister slik at vi kan få det gjort. I norsk bibliotekvesen har dette vært kjent og forberedt i en mannsalder. Vi har derfor all den informasjonen det norske folk måtte trenge i overgangsperioden som vil komme, mens alle spanjolene strever med å lære seg norsk.

Jeg menger meg med de store gutta

E-post mottatt tidligere i dag:

Hi, John David Didriksen (Didriksen).

Jens Stoltenberg (jensstoltenberg) is now following your updates on Twitter.

Check out Jens Stoltenberg's profile here:
http://twitter.com/jensstoltenberg

Det er bra at Jensemann følger med i samfunnet, en mann i hans stilling bør vel det.

(Les her for en slags forklaring)

Fineste leiligheten

Jepp, slik ser det ut. Har akkurat vært og prøvd bassenget nå. Helt konge!

Strevsomme tider som går mot sin ende

Det har vært lite blogging de siste par ukene, noe som bare skyldes en ting: Flytting. Å flytte er en utrolig slitsom prosess, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har frakta ting fra Hundvåg til Sola og bært det opp til fjerde etasje (ingen heis) de siste par ukene. Når jeg ikke har bært ting har jeg satt sammen Ikea-møbler. Jeg har vært to ganger på Ikea i løpet av denne prosessen, og skal sannsynlig dit en tredje gang i dag. Det er et fryktelig sted, men uhyggelig praktisk. Ikeas framvekst er sannsynligvis et endetidstegn, og jeg tar så gjerne på meg Dyrets merke og nummer.

Nå begynner jeg heldigvis å komme i orden, og jeg nyter tilværelsen på De Slette Stier. Leiligheten min er et veldig bra sted å henge, jeg tror jeg har gjort et bra kjøp. Snart får jeg vel også skaffe meg nøkkel til treningsrommet, og kanskje teste svømmebassenget. Litt mer enn bare kabel-tv skal en vel ha igjen for fellesutgiftene.

Kompromissløs ytringsfrihet

I dag er det Internasjonal dag for ytringsfrihet på nett. I den anledning oppfordres bloggere til å skrive om ytringsfrihet fra sitt ståsted. jeg tenkte at jeg med utgangspunkt i denne meget gode kronikken av Thorbjørn Jagland skulle skrive litt om religionskritikk.

Jeg er en kristen. For meg er det enkelte ting og symboler som føles litt mer hellige enn mer hverdagslige ting, f.eks. sakramentene, Bibelen og Den Hellige Treenighet. Kan jeg på grunn av dette kreve med loven i hånd at alle skal se på dette som like hellig eller avholde seg fra å kritisere noe av dette? NEI! Jeg kan ikke en gang kreve at andre skal avholde seg fra å håne og spotte det jeg personlig holder som hellig. Det er dette som kalles for ytringsfrihet. Å kun tillate de ytringene en selv liker eller synes er akseptable er en spinkel form for ytringsfrihet. Dette må også muslimene ta inn over seg. Å kalle islamkritikk for rasisme er misbruk av rasismebegrepet. Kritikk av islam er ingen forbrytelse, det er en rettighet. Jeg er klar over at dette kan virke sårende for en del muslimer, men er det noen menneskerett å aldri føle seg såret av utspill i den offentlige debatten?

Religionskritikk bør ikke reguleres av lover, det bør reguleres av den allmenne respekten vi mennesker forhåpentligvis har for hverandre. Derfor mener jeg fortsatt at Vebjørn Selbekk kunne spart seg å publisere de famøse Muhammedtegningene, siden han med det såret en del gode mennesker. Likevel er jeg helt klar på at det er hans soleklare rett å publisere slikt når enn det måtte passe ham, uten at det skal få noen juridiske konsekvenser, og uten at noen skal ha rett til å forfølge ham med represalier. Publiseringen av disse tegningene var på sin måte nyttig, siden den viste en hel verden at det er enkelte krefter innen islam som ikke setter dette med ytringsfrihet særlig høyt. En ellers ganske moderat muslim her i landet uttalte lettere foraktelig at ytringsfriheten er "en hellig ku" i Norge. Det har han helt rett i, og hellige kuer tar en som sagt godt vare på.

Skal da ytringsfriheten ikke ha noen som helst grenser? Joda, enkelte typer svært grov og krenkende porno (dyresex, barneporno o.l.) bør aldri bli lov. Jeg mener også en bør ha en viss injurielovgivning, for å beskytte enkeltmennesker mot de reneste overgrep i media. Denne bør kun beskytte det enkelte menneske, en trenger ingen injurielovgivning for religioner.

Foredrag om blogg

Denne uka holder jeg foredrag for kollegene mine om fenomenet blogg: Hva er det, hva brukes det til, hvordan kan vi bruke det og hvordan skriver en nå egentlig i en blogg?

Første runde var i går, og det var ganske morsomt. Folk kasta seg over tastaturene med stor iver, og flere nye innlegg ble produsert til den ellers ikke alt for aktive UBiS-bloggen. Her er presentasjonen: