Flinke Maria

Maria Solheim er en artist jeg har fulgt med glede i flere år, og hennes nye plate "Will there be spring" er ingen skuffelse. En haug med fine låter, båret fram av Marias nydelige stemme og behagelige lyder fra flinke musikere. Det er mange høydepunkter på denne plata, selv liker jeg spesielt "Ocean needs water", "Juice" og vakre "You-every morning". Kjøp denne plata, og ta gjerne med deg et par avde andre platene hennes med det samme du er i gang. 21. oktober skal Maria Solheim ha konsert på Folken i Stavanger. Jeg gleder meg.

Ellers er det nå bestemt at jeg skal ha en ukes ferie om to uker. Det er digg, men siden det blir ubetalt ferie har jeg nok ikke råd til så mange sprell. Et studiebesøk til NLA i Bergen kan det kanskje bli.

Det er hardt å være rocker

Akkurat det kan sikkert mine "brothers of noise" Are, Frode og Doffa si seg enige i, men akkurat denne gangen er det ikke oss det handler om, men derimot det svært særmerkede bandet "Merkesteinane" fra Volda. Jepp, jeg har vært og sett den kritikerroste norske dokumentarfilmen "It's hard to be a rock n' roller". Flott film. Samspillet mellom hovedpersonene Arild og Tor Heine gnistrer både på det personlige og musikalske plan, selv om de har sine problemer til tider. Det er herlig å se den ekstremt jordnære Arild prøve å justere Tors noe ukontrollerte ambisjoner og ego. Dem er det også noe rørende med, for det skinner gjennom at Tor egentlig bare vil bli 100% akseptert til tross for sitt handikap. Men det er jo som Arild så helt genialt sier: "Mister du hodet så har du mistet alt". Du bør unne deg selv å se denne filmen, den er faktisk bedre enn "Uro" som jeg så for en uke siden.

Lei

Under en halv time igjen til helg, og jeg er så lei at jeg holder på å dåne. Trenger virkelig helg nå. Klokka tre kjører jeg rett til Mekjarvik for å ta ferja til Karmøy der denne helga skal tilbringes. En måneds tid siden jeg var hjemme nå, så det er helt greit.

En som nok får en mer begivenhetsrik helg enn meg er Kjell Rune. Han skal gifte seg med Anita i morgen! Bryllupet skal i sin helhet foregå i Imikirken her i Stavanger. Jeg var med og hjalp til litt med å bære stoler og bord i går, og overrakte samtidig gave fra meg og Karl Ludvig. Jeg er den føkkings barmhjertige samaritan, hehe.

Kan noen vennligst få klokka til å gå litt fortere? Jeg er trøtt og lei!

Halleluja!!

Folk som kjenner meg kaller meg bare Burgerkongen. Dette gjelder bl.a. John Tore, som j har skrevet en burgersang sammen med. Les den her. Men her i Stavanger har det vært så vanskelig å finne en skikkelig burger at jeg holdt på å gi slipp på min rojale verdighet. Helt til i kveld. Da fikk jeg hendene rundt denne:



Hvilken burger! Alt stemmer. Brødet er godt, selve burgeren er saftig og god, tilbehøret har de rette ingrediensene (salat, mais og haburgerdressing), osten er velsmakende og burgeren er passe krydra. Spesielt det siste syndes det ofte mot, noe som fører til at mange burgere mangler den siste spissen på smaken. Men denne var bare topp. Terningkast seks henger høyt i min burgerverden, men denne fortjener det faktisk. Sjappa jeg kjøpte den i ligger på Nytorget, like ved St. Petri kirke. Jeg betalte 60 kr for en 160 grams cheeseburger.

Ellers har jeg rocka sammen med Are og Frode på Metropolis i kveld. Vi møtes fortsatt hver mandag og bråker og jammer og har det gøy.

En slags oppdatering

Min nye jobb er heldigvis mye mer travel enn den jeg hadde før. Det fører til at arbeidsdagene dår fortere og føles mer innholdsrike, men det fører også til at det blir mindre tid til å gjøre virkelig nyttige ting, framfor alt blogging. I tillegg har jeg begynt studeringen igjen. Jeg leser kristologi og etikk dette semesteret, satser på å ta 20 nye studiepoeng fram til jul.

I går bestilte jeg ikke mindre enn fire plater og en DVD av Rush på CDON. Jeg har virkelig fått sansen for dette bandet. Superbe musikere med gode låter. De virker til å ha en usedvanlig jevnhet på platene sine, ingen av de jeg har hørt til nå er dårlige. Les om Rush her.

I går var jeg på møte i Salem og hørte Silje Frøystad (også kjent som Someone`s Daugther) synge. Helt glimrende. I kveld skal jeg samme sted og høre Voice of Joy ha konsert.

"Men skjer det ikke noe interessant eller spennende i livet ditt da?" vil kanskje enkelte spørre. Nei, hva skulle det være?

R.I.P

Pulpit dag 2

I dag har jeg med hensikt kun fått med meg Seigmens konsert på Pulpit. Det kan bli for mye konserter selv for meg. Seigmen er jo selve symbolet på norsk 90-talls rock. Det er vel vilsomt om de hadde slått gjennom i 2006... Men når de nå først har gjort et comeback er de umåtelig populære, noe som ble bevist i kveld. Allsang på flere låter, som "Hjernen er alene" og "Død Erlein", og stor stemning. Seigmen leverte varene og skuffet nok ingen. Dette er etter min mening ren nostalgi, men ikke av den tragiske typen. Seigemen har ikke så mye nytt å komme med, men de leverer det gamle på en god måte.

Pulpit dag 1

Godværet kom akkurat i tide til starten av Pulpit, så Serena Maneesh kunne åpne til nesten avtalt tid. De leverte en støyende konsert med en instrumentbehandling noe utenom det vanlige... En morsom konsertopplevelse som kan anbefales.




Canadiske Danko Jones hadde jeg aldri hørt for i går, så dette var et rent rockesjokk. Uten tvil en av de mest minneverdige konsertene jeg har vært på. Danko er en totalt hyperaktiv type med et stort kommunikasjonsbehov. Han preika minst like mye som han sang. Det meste han sier er bare vas, an snakker stort sett om seg selv og sex... Men mye av det er faktisk morsomt, han er like mye komiker som musiker. Når han og hans to medmusikere faktisk spiller er det høyenergisk rock som går rett på sak. Konserten fikk terningkast seks i Rogalands Avis. Helt fortjent.



Satyricon gjorde også en god konsert. Sigurd Wongraven er jo egentlig den rene popartisten der han oppfordrer folk til å synge med på deres største "hits", og folk var sånn rimelig godt med. Uhyggelig veltrent er han også... På en ekte black metal-konsert er headbanging et selvsagt innslag, noe Satyricons kvinnelige keyboardist var fullt klar over.



Til slutt spilte Dumdum Boys. Det nekter jeg dem ikke, men de fikk klare seg uten mitt selskap. Har aldri likt dem.

Gal manns blogg

Overskriften kunne sikkert passet på den bloggen du akkurat nå leser, men i dette tilfellet vil jeg henvise til en annen fyr som ikke er helt på riktig jorde. Irans lettere forrykte president Ahmadenijad er nemlig blitt en blogger, på fire språk til og med! I Iran kan bloggere bli hardt straffet hvis de skriver noe øvrigheta ikke liker, men Ahmadenijad er nok trygg... Å lese denne bloggen er nok en fin mulighet til å se hva som rører seg inne i hodet på en skikkelig syk mann. Les bloggen her.

Takk til Erik Høy for tips om denne.

Semesterstart

Da er semesteret i gang på UiS. Nye studenter har hatt omvisninger og fadderordninger så det holder, med øltelt så langt øyet kan se. Slik så noen av dem ut sett fra mitt kontorvindu tidligere i dag:


De har det sikkert gøy. Jeg håper de alle finner seg til rette og får den beste tiden i sitt liv.

Med min arbeidsplass går det litt mer på skakke for øyeblikket. Les om det her. Men vi kommer sterkt tilbake!

Bra konserter på rekke og rad

På Folken skal Marit Larsen spille 18. oktober og Maria Solheim 21. oktober! Eller var det omvendt? Det blir i alle fall en stor konsertuke her i byen. Nå til helga skal jeg på Pulpit.

Bra markedsføring av biblioteket

I dag begynte de første studentene å vise seg på universitetet. Det var de nye studentene i tekniske- og naturvitenskaplige fag som gjorde sin entre, og de fikk i den anledning en omvisning på området, bl.a. i "biblioteket". Siden det nye biblioteket for tida er under oppbygging og nesten alle bøkene er pakka ned i esker er det ikke mye vi har å vise fram, bare en provisorisk skranke. Men et par av de som viste de nybakte studentene rundt hadde roen på å markedsføre våre tjenester:

"...og i biblioteket starter all forskning. Uten biblioteket, ingen forskning."

"Å være uten bibliotek er som å være en fisk på land."

Det er når en hører slikt at en ser mening i det en holder på med.

Reservepappa

De siste par ukene har jeg hatt denne planta inne på kontoret mitt. Jeg passer på den for min ferierende kollega Gorm. Jeg tror han kommer tilbake på mandag. Det er bra, det skal bli godt å slippe bort fra dette tyngende ansvaret.

Lost Weekend i Bergen

Siden jeg dette året ikke får ferie før langt ut på høsten en gang måtte jeg benytte muligheten til å komme meg litt vekk denne helga. På fredag var jeg og besøkte Rachel der hun bor utenfor Bergen. Siw og kjæresten Stener var også der. Det var en svært hyggelig kveld.

På lørdag var jeg med Jan Inge, Astrid og Jørgen på Lost Weekend på Askøy. Jørgen var til og med så grei at han kjørte. Vi fikk dessverre bare med oss halve konserten til Marit Larsen, men det vi hørte var svært bra. Hun spilte flere nye låter, det er tydelig at kreativiteten og produktiviteten er på topp. Spesielt "My boyfriend's back" er utrolig kul, den kan bli en hit. Overraskende nok spilte hun også den gamle M2M-hiten "Don't say you love me", riktig nok i en nokså annerledes versjon enn originalen.

Elvira Nikolaisen var en skuffelse. Hun hadde ikke med seg bandet sitt, kun en gitarist, og hele konserten satt hun gjemt bak et stort piano så vi bare så halve hodet hennes stikke opp. Det er for dårlig på en festival.



De gamle heltene i Pogo Pops var derimot helt på topp. En skikkelig energisk og bra konsert der de spilte flere av de beste poplåtene som ble skrevet i Norge på 90-tallet, og de står seg godt! Dette er et band som fortsatt har mye å gi.

Cardigans var den siste konserten vi fikk med, og det var også veldig bra. Kvelden ble avsluttet med en liten tur innom Garage når vi kom tilbake til byen. Kort sagt kan jeg si at jeg som vanlig har hatt det bra i Bergen. Det er en by jeg alltid gjerne kommer tilbake til, i likhet med min gamle studieby Oslo.

Ingen er bare det du ser

Jeg har ingen rett til å se ned på de som ikke har vært like heldige i livet som meg.

Denne statuen finner du utenfor det store bankbygget nede ved fiskebrygga på Torgallmenningen i Bergen. Den er satt opp av Kirkens Bymisjon, en organisasjon som gjør mer enn de fleste for de som legger lengst nede.

Sannheten om biblioteket

I denne videoen avsløres den endelige sannheten om hva som egentlig foregår på biblioteket. De som avslører disse hemmelighetene er selvsagt allerede "forsvunnet".

Takk til e-klumme for dette tipset.

Jesus er gal

"Hvis verden er sunn, da er Jesus splitter pine gal, og Den siste nattverd er som teselskapet hos den gale hattemakeren. Verden sier: Pass dine egne saker, og Jesus sier: Det fins ikke noe slikt som dine egne saker. Verden sier: Følg den klokeste løpebanen og bli en suksess, og Jesus sier: Følg meg og bli korsfestet. [...] Verden sier: Lov og orden, og Jesus sier: Kjærlighet. Verden sier: Få, og Jesus sier: Gi. Etter verdens målestokk på sunnhet er Jesus gal som en hane, og den som tror han kan følge ham uten å være litt gal selv lider mindre på grunn av korset enn en vrangforestilling. "Vi er tullinger for Kristi skyld" sier Paulus (fritt oversatt). Det samme sier troen - troen på at i siste instans er Guds dårskap visere enn menneskers visdom, Jesu galskap sunnere enn verdens snusfornuftige forstand."

(Fredrick Buechner, sitert etter Philip Yancey: "Rykter fra en annen verden", s. 206)

Endelig på nett igjen

På grunn av egen latskap og tiltaksløshet, en nettfri tur hjem til Karmøy og tekniske problemer hos Telenor har det blitt lite oppdatering av denne bloggen den siste uka. Men nå er jeg tilbake, med to poster på en gang!

Det er en kjent sak at det er mange krusifikser i katolske kirker. St. Svithun Katolske kirke her i Stavanger har flytta et av dem ut. Litt stilig synes jeg.

Jeg rocker som aldri før

Etter påtrykk fra Are (se ansiktet hans på bildet over og ræva på bildet under...) bekjenner jeg nå at jeg nok en gang har begynt å ta bassen med meg ut av hybelen. Denne gangen går det stort sett i grenseløs og bråkete metal. God trening og mye moro å spille slik musikk. Are er en dyktig trommis, og han selger selger gjerne ræva si for suksess:



Frode og Doffa spiller gitar, de er unge og talentfulle. Litt flaut å se kids som dem være så mye bedre enn meg, men er en talentløs så er en talentløs... Bildet under viser Frode med en skikkelig rocka attitude.



Siden Are er lykkelig nygift får jeg vel få med at det med ræva hans var en spøk, han kan sannsynligvis til nøds gå med på en striptease.

Jeg er en viktig mann

Her er kontoret mitt. Som dere kan se er det allerede litt kledelig rotete på skrivebordet. Kun svært viktige personer har slike kontor med slike rotete skrivebord.

Kule steder i Stavanger

En liten tur ned i sentrum var alt som skulle til for å gi meg litt mer inspirasjon. For her er det flere steder som er verdt et besøk:

Harry Camping er en skikkelig retrosjappe. Her selger de brukte klær og effekter fra 60-, 70- og 80-tallet. Spesielt postersamlingen deres bør sjekkes ut. Det er ikke mange andre steder en finner plakater av Samantha Fox og Rob Lowe i 2006. Akkurat det er kanskje like greit.

Bøker og Børst er en drøm for en hver bokelsker: Her kan en spise og drikke omgitt av bøker, og alle bøkene er til salgs for en billig penge!

Cementen er en ny klassiker i Stavangers uteliv, og det er unektelig et sted med sjarm. Jeg liker spesielt kitschkunsten på veggene der. Gråtende barn, fristende sigøynerpike og fisker med pipe, de er her alle sammen. Men er det ingen som har en elg i solnedgang til dem?

Cardinal Cafe er et sted de virkelig kan øl. Er det mellom 180 og 190 sorter de har her? Jeg kan personlig sjelden si noe vondt om et sted som har en tappekrane det står Heineken på (den er en av de 14 tappekranene de har der...). Ta deg gjerne en tur innom dette særpregede stedet, men ikke smak alle sortene på en gang da...

Ellers må jeg jo absolutt nevne at Stavanger bibliotek har landets kanskje beste film- og musikksamling.

En ting jeg ikke liker er at både Cementen og Bøker og Børst har Pepsi i stedet for Cola. Det er en uting.

Nye plater

Jeg er litt lei av blogging for tida. Det meste er allerede sagt... Men jeg har kjøpt meg flere nye plater i det siste! Her er en slags liste:

-Boston: Boston
-Deep Purple: Made in Japan
-Kent: Du och jag döden
-O.C Supertones: 8 hits
-O.C Supertones: Chase the sun
-O.C Supertones: Faith of a child
-Ole Børud: Chi Ro
-Roger Waters: Radio Chaos

Alt dette er kjøpt i løpet av den siste måneden. Åtte plater faktisk... Men alle kosta meg under 100 kroner da. Som dere ser har jeg fått litt kick på det kristne skarockbandet O.C Supertones. Utrolig kul musikk. Synd jeg ikke oppdaga dem før de ble oppløst. Debutplata til Boston, utgitt i 1976, er også en godbit. Dette er en klassiker som har solgt 17 millioner. Ole Børuds soloplate fra 2002 må heller ikke glemmes. En utrolig velspilt og velprodusert plate der han gjør det meste selv.

Da er Astrid og John Tore lykkelig gift!

Det var et hyggelig bryllup.

Fra storby til endastørreby

Da er første uke i ny jobb unnagjort. Jeg føler det har gått sånn passe greit, og jeg tror universitetsbiblioteket er et sted jeg kan trives. Nå skal jeg ganske snart reise over til Oslo for å være med når Astrid og John Tore skal gifte seg i Bekkelaget kirke i morgen. Det blir selvsagt en begivenhet for historiebøkene.

Litt fra Stavanger

Dere lurer vel alle på hvordan det går med den stakkars bygdegutten i den enorme storbyen Stavanger. Vel, det går vel som det må gå. Jeg er sulten, skitten, ensom og fryser selv om det sikkert er nærmere 30 grader... Neida, det går faktisk bra! Til nå trives jeg helt utmerket. Hybelen på Storhaug viser seg å være et helt levelig sted, selv om jeg nok snarest bør skaffe den gardiner, og de to første dagene på jobben har vært en hyggelig opplevelse. Universitetsbiblioteket har ca. 25 ansatte, så det er masse greie kolleger å bli kjent med og ikke minst mange navn. En overgang fra der jeg kommer fra, der jeg kun trengte å huske mitt eget navn for å kunne nevne alle ansatte på biblioteket. Det ser litt ut som en byggeplass på arbeidsplassen nå for tida, det skal være en proper nyåpning i september med et helt nytt universitetsbibliotek. Det blir stas å være med på!

I går var jeg med Jakob på en slags popkonsert på Checkpoint Charlie. Helt grei musikk. Fint å kunne benytte seg av byens kulturtilbud, jeg håper å kunne gjøre mye mer av det.

Endelig på plass

Da er jeg på riktig sted (til riktig tid?). Jeg sitter i skrivende stund på hybelen min på Storhaug i Stavanger og har begynt å komme litt i orden:



Som den observante leser vil se er My Love selsagt på plass. Ute er det fantastisk vær og jeg nipper til en øl (ikke den første). Kort sagt: Akkurat nå klager jeg ikke.

Aller siste dag

I dag blir det ikke mye gjort. Jeg merker at jeg har problemer med å konsentrere meg, flyttingen i morgen og ny jobb på mandag ligger i hodet hele tiden. Jeg gleder meg. Stavanger i fint sommervær er nok på ingen måte å forakte.

Populær hjemmeside

Mindre enn tre dager igjen i denne jobben...

Hjemmesida mi har i følge statistikken hatt 1100 besøk til nå dette året. Det er ikke dårlig for en side som oppdateres omtrent en gang i kvartalet. Jeg har ikke noen statistikk på hvor mange som besøker og leser denne bloggen, men det kan nok ikke være mange.

Nesten tragikomisk

Jeg reiste i dag til Stavanger for å fortsette å flytte inn på hybelen - og sitter nå på Comfort Hotel Grand! Jeg har vært både dum og uheldig kan en si. Først viste det seg at jeg hadde prestert å glemme nøkkelen på Karmøy. Og når jeg hadde fått noen andre som bor der til å låse meg inn viste det seg at hybelen så langt i fra er innflyttingsklar. Den er under totalrenovering og for øyeblikket absolutt ikke beboelig. Så da var det bare legge fra meg sakene jeg hadde med meg og finne andre jaktmarker. Hybelen blir ferdig til neste lørdag, så da kan jeg flytte inn på en helt nyrenovert hybel. Det er snadder.

Selvsagt kunne jeg reist rett hjem i dag, men det var lite fristende når jeg likevel er her. Så nå er jeg turist i den byen jeg flytter til om en uke... Jeg har fått en relativt gunstig pris pga. at jeg er fagorganisert i YS, som har en firmaavtale med Chice Hotels, som eier Comfort-hotellene.

En bibliotekars mareritt

Her blir det mye å rydde.

Eksamensresultat

Jeg fikk også denne gangen halt i land en B på eksamen. Jeg er meget godt fornøyd.

Rockfest dag 2

Sørlandsprinsessa Venke Knutson hadde jeg store forventninger til, og hun innfridde hundre prosent! De to første låtene var det kanskje litt tregt, men så tok det seg opp noe voldsomt. Venke og hennes glimrende band rocka Grytå til de grader med sin glade poprock, ofte med hovedvekt på rock denne kvelden. Skikkelig trøkk fra bandet som hoppa og spratt på scenen og så ut som de koste seg. Venke sang bra og hadde masse frekke og sexy moves... Full borteseier til sørlandsjenta denne kvelden. De nye låtene hun presenterte var forøvrig veldig bra, så dette lover godt for neste plate.

Etter Venke spilte Mira Craig. Det var utrolig kjedelig.














Kveldens store overraskelse stod de lokale unggutta i metalbandet Mirror of Madness for. De spilte en utrolig heavy og energisk halvtime på Byscenen. Synkron headbanging er faktisk tøft... Og de hadde noen ganske så gode låter. Disse gutta bør absolutt ha en framtid innen ekstrem metal.



Haugesundsbandet Battered er på kort tid blitt et etablert navn innen metal, bl.a. med medlemmer fra nå oppløste Einherjer. De leverte en bra konsert, men et overfylt Byscenen med en temperatur på sikkert 35 grader celsius ble litt mye for undertegnede helt på slutten av denne festivalen.

Alt i alt har jeg hatt det morro på årets Rockfest. Sørlandsjentene Elvira og Venke var best, mens Mira Craig for min del bare kan fortsette å avlyse konserter. Mirror of Madness får nykommerprisen. Som en verdig avslutning publiserer jeg et ganske fjernt bilde av meg selv, tatt av Sverre.

Rockfest dag 1

Svenske Kent var hovedattraksjonen i går. De spilte for nesten 3000 mennesker i Grytå i Haugesund og fikk stor respons. Selv kjenner jeg vel litt for lite til Kent fra før til at dette kunne bli min aller største konsertopplevelse, men det var en godt utført konsert av Jokke Berge & co. Mye folk var det i alle fall.



De lokale ungjentene Anette og Marit viste talent og sjarm.


Elvira Nikolaisens konsert hadde jeg og mange andre forventninger til, og vi ble ikke skuffet. Elvira var som alltid strålende blid og vakker, og sammen med bandet sitt leverte hun en god konsert. Det kan bli noe stillestående enkelte ganger, men når hun avsluttet med "Egypt song" og "Troops" var det helt uslåelig. Alt i alt mer enn godkjent.

Jeg gleder meg til Rockfest

I kveld er det endelig klart for Rockfest i Haugesund. Dette året har jeg tenkt meg dit begge dagene og jeg satser på å få med meg følgende artister:

Fredag:
-Haugesund Popensemble
-Kent
-Elvira Nikolaisen

Lørdag:
-Dangerous Pink
-Wenke Knutson
-Mirror of Madness
-Battered

Dette er bare en helt foreløpig plan, under Rockfest kan alt skje.

Drama/ Creation

De siste dagene har jeg hørt mye på samleplata til de gamle norske heltene i Drama og Creation. Skikkelig 80-tallspop av aller glætteste sort. Men de klarte jo å levere en hel rekke med kjempefine poplåter! "Breaking away" (utrolig at denne ble skrevet og spilt av noen 16 år gamle guttunger), "Hey girl", "Don't stop me now", "When we´re together", "In my life", "Blue sky"... Jeg kunne nevnt flere. Det er helt klart flest gode låter på CD 1. Drama var best i sine første år, og Creation rota seg lenger og lenger inn i 80-tallets synth-helvete.

Historien om Drama og Creation er verdt å få med seg. En gjeng guttunger fra Larvik som opplevde det helt store pop-eventyret. Gullplater, turnering, TV-opptredener. Alt dette etterfulgt av bitter strid, høyt profilert rettsak, splittelse, nye gullplater, nedturer og til slutt en reunion. Alt som behøves for å lage en liten popklisje. Herlig at noe slikt kunne skje i lille Norge på 80-tallet. Alle bør registrere seg på nettsida deres og få med seg de fantastiske videoene som er lagt ut. Det er den reneste tidsreisen. Hadde gutta i Drama vært født i Liverpool eller New York i stedet for Larvik ville de sikkert vært multimillionærer i dag.

Anmelderne på Side 2 og i Hamar Arbeiderblad er ikke like overbevist. Dem om det.

Svigermors drøm...

VM i fotball er i gang, men Terry Butcher (engelsk jernmann med 77 landskamper i perioden 1980 til 1990) stiller ikke denne gangen. Når en ser slike bilder som dette er det kanskje like greit. Det er tross alt kvinner og barn som også vil se på VM. Bildet er tatt etter en kamp mot Sverige i 1989, hvor Butcher nektet å gå av banen til tross for et dypt kutt i panna. England fikk det poenget de trengte for å kvalifisere seg til VM i 1990, og Butcher ble en slags folkehelt. Akk ja, slike helter lages ikke lenger. I dag faller jo fotballspillere for det minste vindpust.

Jeg er styrtrik og melankolsk

I dag fikk jeg feriepenger pluss junilønn. Siden jeg nå snart slutter i Rogalnd fylkeskommune fikk jeg også på forskudd feriepenger for neste år. Til sammen ble dette den nette sum av 55000 kroner. Jeg trodde knapt det gikk an å tjene så mye på en måned. Men siden en del av dette jo er forskudd på neste års lønn får jeg være snill gitt og sette en del inn på sparekontoen, selv om det kunne vært fristende å bruke alt på øl, hamburgere og skinnbukser.

Til tross for min rikdom er jeg egentlig ikke i kjempehumør, jeg føler meg faktisk litt melankolsk. Jeg tror det er lett å få denne følelsen når en jobber på en videregående skole rett før sommerferien. Mange av elevene skal slutte nå. Flesteparten går ut i lærlingplass og blir sikkert her i distriktet. De tenker jeg lite på. Hvis de vil fordrive livet sikkert med å henge på Karmøy skal jeg ikke nekte dem. Men noen av elevene skal studere videre. De skal kanskje flytte til Bergen eller Oslo eller andre steder. De er nok spent og gledegruer seg. Å se dem gjøre ferdig sine siste dager av videregående opplæring setter meg litt tilbake til det for lengst glemte året 1998. Da avsluttet jeg selv min videregående opplæring og skulle endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart at jeg følte en slags skrekkblandet fryd. Jeg var glad, men usikker. En kunne jo aldri vite hva som ventet i den svære byen Oslo. Jeg håper virkelig de elevene som skal studere får like fine studieår som jeg hadde, og at de vokser like mye på det personlige plan som jeg gjorde i løpet av mine tre år i Oslo. Hadde det ikke vært for disse tre åra hadde jeg vært en helt annen person i dag, og jeg tror faktisk den utviklingen jeg hadde var av den positive sorten.

Nå er det 2006. Jeg avslutter min tid som bibliotekar her på skolen og kan endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart jeg føler en slags skrekkblandet fryd. Jeg er glad, men usikker. En kan jo aldri vite hva som venter i den svære byen Stavanger.

Stephen King

I forgårs ettermiddag begynte jeg å lese "Christine" av Stephen King. Det er en bok på 530 sider. Jeg var ferdig med den i går kveld. Det bør være anbefaling god nok.


Stephen King er bare rå. Grøsserne hans er stort sett ondskapsfulle fortellinger om hvordan demoniske krefter på de mest usannsynlige måter kommer seg inn i vår verden og tar livet av de aller fleste involverte. King er en svært produktiv forfatter som har skrevet over 40 romaner og enda flere noveller. Til tider er han nok litt for produktiv, kvaliteten på det han skriver er varierende. Men på sitt beste er han helt i ypperste klasse, også litterært.

"Hjerter i Atlantis" er et ypperlig bevis på dette. Den er ingen skrekkroman, den føste delen handler om så følsomme ting som vennskap, den første forelskelsen og det første kysset... Den andre delen er kanskje den aller beste. Her skildrer King en tilsynelatende bekymringsløs collegetilværelse i USA på 60-tallet (uten tvil med selvbiografiske trekk), men i bakgrunnen lurer Vietnamkrigen... Mesterlig skrevet, faktisk noe av det beste jeg har lest. Første del av boka er filmet med Anthony Hopkins i en av hovedrollene.

Av hans mer skrekkelige romaner kan jeg spesielt anbefale "Mørke krefter" (The Dead Zone), "Skinn og bein", "Kidnappet" (Misery), "Carrie", "Christine", "De levende døde" (Pet Semetary) og novellesamlingen "Nattmennesker". Han har også i tillegg til "Hjerter i Atlantis" skrevet gode nesten realistiske romaner som "Dolores Claiborne" og "Den Grønne mil". I disse romanene er det også enkelte overnaturlige elementer, men de står ikke i sentrum.

Det er laget en hel haug med filmer av Stephen Kings romaner og noveller. Filmene er i likhet med bøkene av ytterst varierende kvalitet. "Ondskapens hotell" med en infernalsk Jack Nicholson i hovedrollen er nok den aller mest kjente, men "The Dead Zone" er kanskje enda bedre. Klasseskuespilleren Christopher Walken spiller hovedrollen, og gjør her uten tvil en av sine aller beste prestasjoner. "Den Grønne mil" med Tom Hanks er jo også glimrende, og "Frihetens regn" regnes av mange som en av de aller beste filmene i nyere tid. En fantastisk historie om mot, vennskap og kampen for rettferdighet og et godt fengselsbibliotek... En skam at denne historien i bokform faktisk ikke er oversatt til norsk.

På Stephen Kings nettside kan en blant mye annet lese at han tror på Gud og stemmer på Demokratene. Bra mann. Sjekk også ut denne danske siden.

For de som måtte lure: Jeg har en drøy hyllemeter av Stephens Kings bøker i min private boksamling.

Mitt fortryllende nye "hjem"

Jeg har altså vært i Stavanger og besiktiget mitt hus, dvs. sett på hybelen min. Legg merke til gipsplatene og pakkene med isolasjonsmateriale, de bidrar til en hjemmekoselig følelse. Det blir spennende å se om det fortsatt ligger der neste gang jeg kommer dit, sannsynligvis om tre uker.

Mislykket shopping

Metal!

Det begynner å bli lenge siden jeg har sagt det nå, så der for sier jeg det igjen: Metal er herlig. I går var jeg på konsert med det relativt nystartede bandet Pictures of Pain i Haugesund. Det var en fet opplevelse. De viste seg å være et svært hardtspillende band med mange gode låter. Jeg fikk rett og slett den gode metalfølelsen av å høre på, så dette var bra. Headbangerne helt framme ved scenen virka også fornøyde, så alle var glade. Legg merke til fingerstillingen fremst på bildet under. Ikke ofte en ser tegn til satanisme i kristen manns blogg...



På bandets nettside kan du laste ned tre låter helt gratis og lovlig. Det kan anbefales.

I Texas er til og med bibliotekarene beinharde

Texas er en stat for seg selv. Det virker som de aldri helt har kommet ut av westerntiden der. George Bush er vel det beste eksemplet på dette. Nå viser det seg at enkelte av bibliotekarene der tydligvis også vet hvordan en cowboyhatt skal brukes. I denne artikkelen kan en lese om en bibliotekar som vil sende politiet etter lånere som ikke gjør opp for seg. Og politiet er selvsagt helt med på notene, tjenestevillige som alltid. Artikkelen avsluttes med et sitat som viser at denne kvinnelige bibliotekaren er den intellektuelle verdens svar på Arnold Schwarznegger: "I will track people down. You can run, but you can't hide."

Takk til Biblioteksrelaterat for dette nyttige tipset.

Da Vinci-koden

Da har jeg vært å sett Da Vinci-koden på kino. Underholdende film. De spinnville teoriene og konspirasjonsteoriene som kommer fram i Dan Browns (makk)verk er jo unektelig ganske morsomme. Jeg er fullt klar over at dette er gamle teorier som han ikke har funnet på helt selv, så sjekk gjerne denne siden for seriøs informasjon.

Jeg er ond og kriminell

At jeg er et ondt menneske har lenge vært en kjent sak, men nå er jeg også blitt kriminell. Tidigere i dag var jeg i Haugesund, og da pådro jeg meg en parkeringsbot. Jepp, i dag kosta det meg 500 kroner å parkere utenfor Edda kino, og da så jeg ikke en gang noen film der! Dyr kino de har i Haugesund...

Det er jo en kjent sak at alle kriminelle hører på tungrock, og det ble i dag bekreftet, siden jeg kjøpte en DVD med Deep Purple rett før jeg fikk min skammelige bot.

Ny blogg

Janorkan gratuleres med ny blogg!

Fritidsproblemer

Jeg er nå inne i limboperioden som følger etter eksamen. Jeg har lenge vært vant til å ha lite fritid og dårlig samvittighet når jeg har unnet meg litt fri, og nå har jeg plutselig hele dagen til rådighet etter jobb. Hva skal jeg gjøre med all denne fritida? Jeg er da ikke vant til å ha så god tid... Men jeg tror jeg skal klare å venne meg til det! Herlig å faktisk ha fri når jeg har fri.

Ellers har Ivar Nikolaisen, vokalist i det plateaktuelle bandet Silver, i en meget morsom artikkel funnet ut det vi lenge har hatt mistanke om: Bono er Antikrist. Litt synd at jeg nå må brenne alle U2-platene mine, men slikt kan en ikke ha i hus. Takk til Bottom Buzzer for å ha åpenbart denne sannheten for meg.

Da var det unnagjort

Da var eksamen endelig levert. Jeg har etter beste evne tolket, analysert, eksegert, endevent og dissekrert 1. Mosebok, 12;1-9. Skiten ble på 10 sider. Så hva føler jeg nå? En slags litt matt tomhet kanskje. Jeg føler det gikk sånn passelig bra, men heller ikke mer. Hadde jeg vært skikkelig god hadde jeg nok hatt mer fornuftig å si, hadde jeg vært skikkelig elendig hadde jeg vel levert blankt... Nå er det i alle fall gjort, fakta søren.

Ellers må det sies at Gerd Lovise og Bernt Olavs bryllup på fredag var en svært hyggelig og vellykka happening. Brudgommens forlover, dvs. undertegnede, gratulerer nok en gang.

Mitt favorittlag Leeds kan derimot ikke motta noen gratulasjoner. Etter gårsdagens tap mot Watford blir det nok et år i skyggenes dal.

Vakkert

Hardness

Jeg har kjøpt meg ny T-skjorte

Det er en fin T-skjorte. Den er grå med røde bokstaver. På den står skrevet: Jesus loves even me. Jeg bare måtte ha denne T-skjorta, selv om jeg egentlig har nok T-skjorter fra før. Det er ikke ofte jeg finner et klesplagg som inneholder hele kjernen i min tro. For det er jo dette det hele egentlig handler om: At Jesus elsker selv en synder som meg, ja han elsker meg høyt nok til å gi sitt liv for meg.

Reaksjonen kommer nå

Jeg kjenner det nå. Pensum vokser meg over hodet og prøvelsen blir for stor. Fram til nå har ikke eksamenspresset prega meg i alt for stor grad. Det har ikke vært flere selvmordsforsøk eller mer selvskading enn en må regne med. Men nå begynner jeg å føle slitet ta på. Jeg har mer igjen å lese enn jeg har tid til å komme gjennom. Heldigvis har jeg hele morgendagen fri til å lese... Jepp, jeg snakker om 17. mai. Hele lørdagen går jo bort pga. bryllup og eksamen er på mandag, så her kan en ikke ta seg tid til å feire fred og frihet. Det er uansett følelser som er mer eller mindre ukjente i en periode som dette.

En skikkelig fyllefest

I går hadde Wigwam to konserter på Åkrehamn. Jeg var på den andre av dem. Jeg har vært på en god del konserter de siste åra. Aldri har jeg sett så mye drita fulle folk som på denne. Jeg tipper at en stor del av de som var til stede knapt visste hvem som stod på scenen. Det var helt tragisk. Musikken var ikke akkurat i sentrum for å si det sånn.

På scenen forsøkte Wigwam så godt de kunne å få noe fornuftig ut av dette. De skal ha ros for et iherdig forsøk. De er et profesjonelt band. Men hvorfor spiller et profesjonelt band som har gitt ut to plater med egne låter så mange coverlåter? De spilte tre låter av AC/DC, en av Sweet og et medley av diverse gamle hits. Det er også ganske latterlig at et bang fra Østfold snakker engelsk mellom låtene på en konsert i Norge, det virker etter min mening utrolig kunstig. Og når de skulle spille ekstranummer presterte de å dra fram en låt av Bon Jovi. Da gikk jeg. Jeg liker Bon Jovi, men i går gikk jeg på konsert for å høre Wigwam. Dette var en skuffende kveld. Publikum får ta mesteparten av skylda, Wigwam høres nok bedre ut foran et publikum som gidder å lytte.

Ny kaffibar på Åkra

I dag åpnet det faktisk en ny kaffibar her på Åkra. Dette er en stor begivenhet her på dette stedet, ikke slik som i Oslo der det åpnes en ny kaffibar hver dag i samme lokalet som den som gikk konkurs dagen før. Det var en kaffibar her på Åkra for et par år siden. Den hadde lokaler som var like hyggelige som en statlig bedriftskantine og kombinerte caffe latte med kebab, noe som ikke er spesielt heldig. Carolines Kaffebar har en helt annen stil. Bra utvalg og svært hyggelig lokale. Bare se:



Jeg smakte en jordbærsmoothie, den var digg! Gleder meg til å smake noen av de varme drikkene deres. Jeg håper de klarer å holde denne cafeen åpen, og at den aller helst blir en suksess. Besøk den for all del hvis du er i nærheten. Den ligger nede ved kaien.

Ellers hadde Bennis Musikk tilbud på CD-singler i dag. Alle kosta 10 kroner. Jeg benytta meg av dette på den aller nedrigste måte og kjøpte "Sommerflørt" med Sandra Lyng Haugen og han dusten Phillip, og ikke minst den utrolig irriterende "Respekt for Grandiosa". Jeg føler meg skitten, men på en god måte. En ganske pervers følelse, hehe. Om et par timer skal jeg på konsert med Wigwam.

Jeg er ingen gategutt, jeg er hybelboer

Da har jeg definitivt sikra meg kåk i Stavanger. Et kollektiv/ hybelhus i Sandeidgata på Storhaug vest blir mitt nye hjem fra juli. Lønna er også kommet inn på konto og har allerede begynt å å ut av konto igjen. En annen god nyhet jeg fikk i går er at jeg slipper å spille på ungdomstreff på Bedehuset kvelden før nasjonaldagen. Tormod går inn som min stedfortreder. Tatt i betraktning at han er bedre enn meg å spille tror jeg det er positivt. Jeg var så vidt innom og hørte på gutta øve i går, og det høres tøft ut! Så alle som befinner seg på Åkrehamn eller i omkringliggende strøk den aktuelle datoen anbefales å ta seg en tur. Dette blir bra!

Alt i alt syter jeg ikke like mye i går, selv om eksamen fortsatt henger over meg som en klam hånd.

Bare syting

Jeg kjeder meg. Lite som skjer her på skolen for tida, og dagene går sakte. Når jeg kommer hjem har jeg stort sett bare eksamenslesing å se fram til. Når jeg sjekka kontoen tidligere i dag var ikke lønna blitt overført. Fram til den blir det har jeg fire kroner og seksten øre å shoppe for. I dag er det grått vær. Det klager jeg over. I forgårs var det veldig varmt. Jeg klaga over det også.

Psykosen nærmer seg

I dag er det to uker til eksamen. Det vil si at jeg sannsynligvis snart vil gå inn i den obligatoriske Likeføreksamen-psykosen. Den kjennetegnes av angst, selvforakt, dårlig samvittighet, isolasjon og asosiale tendenser. De to neste ukene blir harde ja. Pensum i NT er på mange flere sider enn jeg trodde...

Ellers ser det ut som jeg har fiksa meg kåk i Stavanger. Liten, men billig og sentral. Jeg er inne i de siste forhandlinger nå, det gjenstår kun å underskrive kontrakt og betale depositum.

Slipp Jimmy fri er en morsom film.

Kinn si dotter e dette da??

I går fikk jeg en CD i posten, fra Silje Frøystad, eller Someone's Daughter som hun også kaller seg. Jeg har i en tid fulgt med på bloggen hennes, og kom i et svakt øyeblikk til å sende en e-post og bestille plata hun var i ferd med å få gitt ut. I går kom den altså. Og den er faktisk imponerende bra!

Someone's Daughter er en foreløpig svært lokal artist bosatt på Jæren, men det bør det bli en forandring på nå. Musikalsk kan hun kanskje sammenlignes litt med Maria Solheim, men musikken er mer pianobasert (kanskje litt velpianobasert til tider? Det er mange pianointroer på plata...). Mine personlige favoritter er den norskspråklige "Vettkje" ("Vet ikke" på østlandsk), "Give" og den aldeles råe versjonen av "Amazing Grace". Det overrasker meg at jeg kan like en plate med såpass lite trommer, men her er det mye bra fra begynnelse til slutt, selv om et par av de allerede nevnte pianolåtene blir litt anonyme. Men det er jo bare kverulering fra min side, og jeg vil anbefale plata på det sterkeste. Den kan bestilles direkte fra artisten selv på hennes blogg. Da får du kanskje et signert eksemplar og en personlig hilsen slik jeg fikk. Den vil sikkert bli verdt millioner når hun blir stjerne.

Jeg har vært i den ytterste livsfare

I går var jeg til stede på "Syng med oss" i Åkrahallen. Dette arrangeres av den lokale frimenigheten Saron for femte år på rad, og nærmere tusen mennesker møtte opp. De har gjort det til en tradisjon å ha med en hemmelig gjest på dette arrangementet. I fjor var det Dagfinn Høybråten, dette året tok de modige frivenner sjansen på å invitere Vebjørn Selbekk. Dette er mannen som i sin avis Magazinet publiserte tegninger av Muhammed og satte hele vår nasjonale sikkerhet i fare. Og i går satt han rett bak meg! Grøss og gru. Jeg satt i et vådeskudds avstand fra ham. Snakk om å leke med livet... Heldigvis så jeg ingen mørke menn med langt og ustelt skjegg i Åkrahallen i går, så jeg er fortsatt til stede og kan fortsette eksamenslesingen og boligjakten.

Jeg ser klarere nå

Her kommer bildet som lovet. Hån, spott, trusler, injurier og lignende kan formidles ved å sende kommentar.

Jeg er sliten

På høy tid med litt selvmedlidenhet nå. Jeg er lei av å måtte lese pensum hver dag, og eksamen virker nær og langt borte på en gang. Nær fordi jeg vet at jeg har et stykke igjen før pensum er på plass i mitt lille hode. Langt borte fordi jeg gleder meg sykt mye til å få en laaang lesepause. Tanken på flytting gjør meg enda mer sliten og lei, fordi flytting som kjent er noe dritt, og i verste fall kan jeg bli nødt til å gjennomgå det to ganger i løpet av under et år.

Morsomme hverdagshistorier kan muntre opp litt i slike tider. Jeg hadde en norsklærer innom nå som fortalte at han nettopp hadde informert klassen sin om at de får besøk av en forfatter om tre uker. Da var det en av elevene som i fullt alvor spurte: "Er det Ibsen som kommer?"

Det bør nevnes at siden Ibsen er opptatt med å feire hundreårsjubileet for sin død kommer bergensforfatteren Thor Soltvedt i stedet.

Hybel eller leilighet i Stavanger

Jeg trenger et sted å bo i Stavanger fra midten eller slutten av juni. Hybel eller leilighet, helst rimelig sentralt. Legg igjen en kommentar til denne posten hvis du vet om noe sånt, eller send en e-post til rocke-d@spray.no

Brilleslanger er ålreite dyr

Da er dommen falt. Mitt regnskap er gjort opp, og jeg er kommet ut i minus. Minus en på begge øyne, for å være mer presis. Det betyr at jeg må gå til anskaffelse av briller. De er allerede bestilt, et svært så snasent par av merket Bjørn Borg. De vil til sammen koste meg over 3000 kroner, så det koster å bli gammel og skrøpelig. Jeg får dem på fredag. Da satser jeg på å se sannheten i øynene (bokstavlig talt) og publisere et bilde av meg selv med brillene på (bildet over er jo på ingen måte meg). En modig avgjørelse som bør være til inspirasjon for dere alle.

NLA stresser meg

Nettstudiet mitt på NLA har til nå gått som en dans på roser, med unntak av tendenser til stress før og depresjon like etter eksamen før jul i fjor. Men nå føler jeg meg under litt press. Jeg har fått over en side med kommentarer og forslag tilforbedringer til oppgaven min. Hvis jeg følger alle disse milde formaningene blir oppgaven alt for lang, så da må jeg korte ned på noe av det jeg har skrevet fra før. Innleveringsfristen er på torsdag. Jeg ser for meg mye tilbedelse av dataguden de nærmeste dagene. Den tiden som jeg bruker til det skulle jeg vel hellerbrukt til å lese og repetere pensum, siden det bare er en liten måned til eksamen. Shit...

Ellers vil jeg anbefale alle som leser å ta en kikk på Disippel.net. Det er et kristent diskusjonsforum en trofast sliter her fra øya prøver å få på beina. Forumet er faktisk veldig bra, men litt mer aktivitet og litt flere skribenter hadde vært fordelaktig.

Sub Cafe

Da er jeg tilbake fra styremøtet i Oslo. Etter en bedre sponset middag på Hard Rock Cafe mandag kveld ble det et langt og slitsomt styremøte i går, men vi kom i mål. Brukermøtet neste år blir bra! Se bilde av styret (bl.a. undertegnede) her.

Etter møtet hadde jeg et par timer til rådighet i hovedstaden. Det første jeg fikk gjort var å stikke innom Vålerengasjappa og kjøpe meg en genser med Vålerengas emblem. Dermed er fotballsesongen for alvor i gang for min del. Etter litt vandringer i byens gater havna jeg på Sub Cafe i Kirkegata 34. Et utrolig kult sted! Gamle og slitne møbler sikkert kjøpt på byens kjipeste loppemarked gir stedet et autentisk særpreg. Jeg trivdes med en gang og anbefaler stedet for alle som er i eller skal til Oslo. De har også veldig mange spennende konserter der, sjekk nettsida deres for program. Sub Cafe drives forøvrig av Subchurch.

Ny jobb!

Nå sitter jeg her med hjertebank, kaldsvette og tung pust. Slik virker det å gi slipp på kvelende trygghet på en innbarka A4-mann som meg. Jeg kommer rett fra rektors kontor der jeg har vært og sagt opp jobben min... Jeg har de to siste åra jobba på denne skolen. Fra 1. juli skal jeg vikariere på Universitetsbiblioteket i Stavanger. Der har jeg jobb til et lite stykke ut i 2007, og etter det har jeg for øyeblikket ikke peiling. Det er derfor jeg kaldsvetter litt nå... Men jeg er jo litt glad også.

Kjernen i det kristne budskap

Kjernen i det kristne budskap kan uttrykkes med ordene kjærlighet, nåde og glede.

På grunn av kjærlighet tok Jesus på seg våre synder.
På grunna av at Jesus tok på seg våre synder kan vi få nåde.
På grunn av at vi får nåde har vi all grunn til å føle glede.

Yes! Dette kan vel folket like?

Rare avisartikler

Når kristenfolket får pressedekning i våre største riksdekkende aviser er det ofte selsom lesning. Slik også med denne artikkelen fra Dagbladet, som tar for seg David Åleskjærs film Asfaltevangeliet. Det er tydelig at den "liberale" avisa Dabladet er lettere sjokkert over en Jesus som drikker øl og har venner blant prostituerte. Det er jo noe rart siden han både drakk vin og holdt seg sammen med diverse syndere sist han var her nede. Det er vel ingen grunn til å tro at han skulle forandre på det hvis han kom tilbake, selv om nok en del kristne helst hadde sett at han gjorde akkurat det... Dagbladet gjør også et stort nummer av at glamourmodellen Helene Rask har en rolle i filmen. De nevner ikke at den rollen varer i cirka 10 sekunder og ikke inneholder en eneste replikk. Den "liberale" og "viktige" avisa i Akersgata benytter en hver anledning til å trykke et bilde av en jente med store pupper.

En annen rar avisartikkel er denne fra VG. En amerikansk forsker har fått mye oppmerksomhet ved å påstå at Jeusus gikk aldri på vannet, fordi det var is den dagen... Nå vel. Hvis det var is stiller jeg meg to spørsmål:

1. Hvorfor sank Peter når han prøvde å gå på denne "isen"?
2. Hvordan klarte disiplene å ro båten gjennom en is som var så tykk at en mann kunne gå på den, og hvorfor brukte de i det hele tatt båt når de bare kunne spasert over?

Dette er etter min mening helt logiske spørsmål, men når noen trekker Bibelen i tvil er det tydligvis ingen som kommer på å tenke på slikt...

Biblioteknyheter

I det siste har jeg skrevet om flere viktige temaer i denne bloggen, som musikk, politikk og ikke minst meg selv. Men nå gir jeg endelig etter for det unisone kravet om nyheter fra bibliotekvesenet.

Først en dårlig nyhet fra Danmark: I denne artikkelen får bibliotekene så hatten passer. Det var da voldsomt... I Norge er vi selvsagt mye mer oppegående (håper jeg i alle fall). Innovatøren Thomas Brevik holder for tiden på med en bok om fenomenet Bibliotek 2.0. Dette kan du lese om i hans engelskspråklige blogg Librarian 1.5. Og bibliotekstudentenes digitale tidsskrift Sine Nomine kan i sitt siste nummer fortelle at nå er et skeivt bibliotek i startgropa, noe som vel burde glede alle skeive lesere av denne bloggen.

Ordliste i Frp

30% av befolkningen: Folk flest
Beskatning av de rikeste: Misunnelse
Sosialdemokrati: Kommunisme
Skatt: Røveri
Fotobokser: Landeveisrøveri
Fartsgrenser: For pyser og kvinnfolk
Rovdrift på ansatte: Fleksibelt arbeidsliv
Henrik Ibsen: Dansk komponist
Miljøvern: Fanatisme
Kjønnskvotering: Feminisme
Ansvarlighet: Hva?
Kåre Willoch: Terrorist
Å leve: Å overleve
Kultur: Luksus
Hugo Chavez: Spansk fotballspiller
Offentlig ansatte: Parasitter
Godt arbeidsmiljø: Et hinder for verdiskapning
Jeg og mitt: Det viktigste i verden
Du og ditt: Angår ikke meg
Velferd: Min lommebok
Jonas Gahr Støre: Full tillit. I 24 timer
Opera: Et dataprogram
Fattigdom: Selvforskyldt
Arbeidsledighet: Slapphet
Kritikk av Frp: Hets
Kritikk av andre partier: Forklaring
Oddvar Stenstrøm: Objektiv programleder
Solidaritet: Pysepolitikk
TV2 hjelper deg: Ukens høydepunkt
Carl I. Hagen: Vår nest viktigste stemmesanker
Mullah Krekar: Vår viktigste stemmesanker. Og med et flott syn på homofile.

Dette stod på leserbrevsidene til Vårt Land i går, sendt inn av Håvard Svendsen fra Bergen. Jeg har valgt å skrive det akkurat slik som det stod på trykk. Jeg er ikke nødvendivis enig i absolutt alle punktene, men mange av dem er akkurat som jeg skulle sagt det selv...

Sorg

Kopimaskinen på biblioteket er død, etter over en million kopier. Jeg ber om to linjers stillhet.

.....................................................................................
.....................................................................................

Kjære kopimaskin. Du er død, men ikke glemt. Ingen kan glemme hvilket tempo du hadde i ditt arbeid når du satte i gang, og hvor presist du satte dine stifter. Vi vet du har vært syk og sliten lenge, men du stod på med verdighet til aller siste kopi. Du vil alltid være et forbilde for oss alle. Vi lyser fred over Canon NP 9085 sitt minne. Hvil i fred på skraphaugen.

...og kanskje noen kan gi dette biblioteket en ny kopimaskin nå? En som faktisk virker?

Lange flate ballær

Dette er en morsom og koselig film. En får sympati med de litt håpløse hovedpersonene og både ler av dem og gleder seg med dem når det går bra. Filmen har mange morsomme scener og er fin underholdning. Så mye mer er det ikke å si om den, men du kan jo sjekke ut filmens hjemmeside.

Etter filmen (vi så den på lørdag) gikk jeg og Bernt Olav på Kaffibaren i Kopervik. Han hadde seg et par øl mens jeg gikk for en alkoholfri aften. En caffe latte, en iste og to farris var kveldens drinkmeny for meg.

Her er Bernt Olav i et underfundig øyeblikk.

Asfaltevangeliet

Jeg kommer nå rett fra Haugaland Kristne Fellesskap i Haugesund der jeg har sett den lenge etterlengtede Asfaltevangeliet. Etter flere års arbeid og slit fra de involvertes side er det klart jeg og mange andre var spent på hvodan dette ville arte seg. Mitt umiddelbare inntrykk er positivt med visse forbehold.

Filmen er bra filmet og klippet til å være en amatørfilm. Av og til skulle en ønske lyden var noe bedre, det var i enkelte scener litt vanskelig å få med seg hva alle skuespillerne sa. Men ellers må jeg si at skuespillerne i det store og hele gjør en god jobb, i ale fal når en tar i betraktning at flesteparten er amatører. Noen av dem er også blant Norges etablerte, spesielt Bjørn Sundquist er som alltid strålende i en rolle som passer ham perfekt: Sur og sliten politimann. Tommy Karlsen spiller overbevisende som Jesus.

For de som måtte tro noe annet: Dette er en bibeltro film. Det finnes sikkert de som uten videre vil avvise dette på grunnlag av at det drikkes og bannes litt her og der. Dem om det. Det er lett å kjenne igjen de bibelske fortellingene og personene, faktisk så lett at dersom du har lest dem blir det nesten litt forutsigbart. Du vet jo stort sett hva som vil skje i neste scene... Men dette er jo også hele vitsen, og David Åleskjær har vært flink til å overføre de bibelske fortellingene til vår tid.

Likevel er det et par negative ting jeg vil trekke fram. For det første: Prestene i denne filmen er de reneste klisjeer. De har fått rollen som fariseere og skriftlærde, noe som kanskje ikke er unaturlig, men de framstilles etter min mening stort sett som de reneste pappfigurer. Korsfestelsescenen er også litt "over the top". Det er den for øvrig også i boka med samme navn som filmen. Dette er noe jeg lett kan tilgi David Åleskjær & co. Å få til en slik scene når en legger handlingen til Norge anno 2005 vil ikke være lett for noen, siden det nesten uansett vil bli usannsynlig i følge norske forhold, og den løsningen Åleskjær har valgt er ikke mer urealistisk enn noen annen.

I det store og det hele er dette en fin film som gjør inntrykk. Det virker som det virkelig betyr noe for skuespillerne å spille disse rollene, en kan se at de tror på det de gjør. Vi får håpe deres arbeid har den ønskede virkning på de som ser filmen.

Nyheter fra skolen

I går hadde politiet sin årlige tur innom skolen for å klippe mopedskilt. Som vanlig klippa de skilt og delte ut flere bøter, siden det ikke er rent få mopeder på denne skolen som har et trimsett som ville gjort Michael Schumacher grønn av misunnelse. Av 15 mopeder var det fire som mistet skiltet.

I dag er det lærerstreik, så nå sitter jeg her ganske alene.

Brenning av bibler

Otto Jespersen har visst brent en bibel i Ålesund. Bare til nå i dag har jeg mottatt en e-post og en SMS med oppfordring om å protestere mot at TV2 viser dette. Jeg har sletta begge. Han må bare brenne hva han vil for meg. Fyren er og blir Norges største dust og en meget lite intelligent mann. Derfor gidder jeg ikke å bry meg. La tullingen holde på. Det er ham det er mest synd på, mannen har passert 50 og driver fortsatt på med slike barnslige ting. Patetisk. Her snakker vi langt framskredne mindreverdighetskomplekser. Dersom det å brenne en bibel kan få ham til å føle seg litt bedre er det etter min mening fine greier. Denne bibelen klarer han uansett ikke å brenne.

Rockfest 2006

En sjelden gang er det en fordel å bo på Haugalandet. En av disse anledningene er når det er Rockfest i Haugesund. Dette ble for første gang arrangert i fjor, med en forrykende konsert med Turbonger som høydepunkt. Dette året har de fått svenske Kent som hovedattraksjon. Andre bekreftede artister: Mira Craig, Elvira Nikolaisen, Venke Knutson, Thomas Dybdahl, Jr Ewing, The Goo Men! og Battered, i tillegg til noen lokale band og artister. Jeg ser spesielt fram til Venke Knutson og Battered (alltid like hyggelig med metalkonserter).

Turboneger leverer alltid

Kveldens konsert med Turbonger på Byscenen var min tredje med bandet. Og de viser det nok en gang: Dette er bandet som alltid leverer.



Det fremadstormende lokale bandet Low Frequncy in Stereo varmet opp. Jeg kjente ikke til dette bandet fra før, og kan vel ikke akkurat si at jeg fikk nye favoritter. Tidligere var de et instrumentalband, men nå har de begynt å synge. For så vidt ingen dum avgjørelse, problemet er bare at ingen av medlemmende er noen stor vokalist. I stedet for å skaffe seg det har de heller delt vokalarbeidet mellom seg, noe som etter min mening avslører deres vokale svakhet. De manglet også låter som virkelig skilte seg ut, så dette ble mest småhyggelig tidsfordriv.



Turbonger hadde litt startproblemer etter en lengre konsertpause, og de første par låtene var litt slappe, noe som er uvanlig fra den kanten. Men når de fikk ristet seg ut av dvalen satt resten av konserten som den skulle, det vil si som et kraftig spark litt under beltestedet. Som bildet viser kommanderte Hertugen (som Hank von Helvete også kalles) sine undersåtter med den største autoritet.Stemningen var på sitt aller høyeste under "Get it on", men den var upåklagelig hele veien.



Sceneopptredenen til Pål Pot Pamparius var like bisarr som alltid, og Euroboy (Knut Schreiner) spilte som vanlig glimrende. Bildet over viser disse to i intenst samspill.

Oppsummering: Turbonger leverte som de alltid gjør, og viser at de sannsynligvis er Norges beste liveband. Sånn i farten er Kaizers Orchestra det eneste bandet som kan konkurrere med dem om den tittelen.

Biblioteksekten vokser

"- Bibliotekfolk, er det noe spesielt med dem?
- Ja, bibliotekfolk er en spesiell folkegruppe. Det er på mange måter en menighet av troende. Og mange oppfatter dette helt korrekt som et kall [...] Til tross for gjentatte varsler om denne yrkesgruppens undergang i høyrebølgen og IT-revolusjonen, så er den svakt stigende. I Norge utgjør vi i dag mellom 3000 og 4000 mennesker, vi er omtrent jevnstore med birøkterne som er på vei nedover - de var 10 000 bare for noen år siden!"

(Sitert fra intervju med Frode Bakken, avtroppende leder i Norsk Bibliotekforening, i siste nummer av Bok og Bibliotek).

Ser man det! Vi er allerede større enn birøkterne! Hva blir det neste?

Popmusikk!

Jeg har tidligere understreket at metal er herlig. Det står jeg fortsatt ved, men av og til er det flott med popmusikk også! Marit Larsen viser dette på solodebuten "Under the Surface". Hun har allerede fått en kjempehit med den glimrende poptrudelutten "Don't save me", en glad sang med trist tekst. "Our little castle is a house of cards." Slik kan en også si det... Andre personlige favoritter er tittelsporet "Under the surface" og "Come closer". Denne plata har en fin blanding av komersielle pophits og mer spesielle og litt sære låter. Dette gir plata en holdbarhet utover det rent umiddelbare. En annen ting som trekker opp er en stor vilje til å ta i bruk et stort spekter av instrumenter, både munnspill, steelgitar, mandolin, banjo, trekkspill og diverse strykere er inkludert.



I fjor gav den blonde pop-prinsessa Venke Knutson ut sin andre plate. Den har tittelen "Places I have been", og den er en stadig gjenganger i min CD-spiller. Den inneholder bl.a. hitene "Just a minute" Og "When the stars go blue", som hun synger sammen med Kurt Nilsen. Andre personlige favoritter for meg er "A lot of love", "Time to kill" og "Still in love". Denne plata er rett og slett glimrende!

Og ellers har jo Toto nylig gitt ut sin beste plate på minst 15 år... Jepp, masse godsaker!

Propaganda

This is Propaganda

Kjedelig helg, men bedring er i vente

Den nå avsluttede helga har for å si det rett ut vært noe kjedelig. Lite eller ingenting har skjedd. Men nå til helga blir det bedring: På fredag er det konsert med Turboneger i Haugesund, og jeg har selvsagt billetten klar. Dette blir faktisk tredje gangen jeg ser dette bandet live. De leverer hver gang. Haugesundsbandet Low Frequency in Stereo skal varme opp, dette er et band jeg ser fram til å høre. Den siste plata deres har fått god kritikk, så det blir spennende å se hva de har å by på.

Snowboard er farlig

Skolen hadde skidag i går. Fem elever ble skadet.

Bassister jeg liker

Kjell Rune la for en tid siden ut en liste over gitarister som har inspirert ham, og Kjell Runes kompis Ørjan har lagt ut en liste over sine favorittbassister. Jeg tenkte jeg skulle gjøre det samme. Here we go...



Når jeg lager en sånn liste vil Adam Clayton alltid være øverst. Han er som mange vil vite bassist i det noe kjente bandet U2, og for meg er han selveste kongen. Jeg digger den enkle og effektive måten han spiller på. Han spiller alltid helt riktig. Mine favoritter er den utrolig enkle og vakre bassgangen på "With or without you", det kule riffet på "New Year's Day" og den effektive åttendelspumpingen på "Where the streets have no name".

John Taylor er en bra bassist. Han spiller i det engelske bandet Duran Duran, som var store på 80-tallet, og som nå i likhet med mange andre gamle storheter har gjort et vellykket comeback. Taylor spiller kult og funky. Han er teknisk meget dyktig og i tillegg kreativ. Sjekk ut den sykt catchy bassgangen på hiten "Rio" for å høre ham på hans beste.

James Jamerson er uten tvil en av historiens viktigste og mest innovative bassister. Likevel er det godt mulig at du ikke har hørt om ham. Men jeg er ikke i tvil om at du har hørt ham. Han spilte på alle hitene fra plateselskapet Motown på 60- og 70-tallet, og de var ikke få. Jackson 5, Supremes, Marvelettes, Smokey Robinson og Marvin Gaye er bare et utvalg av artistene Motown hadde i sin stall. Jemerson og resten av "The Funk Brothers" spilte med alle disse, uten noen gang å få æren for det. En av de få gangene de fikk navnet sitt oppført på platecoveret var når Marvin Gaye gav ut "What's going on" i 1971. Sjekk ut denne for å høre Jamerson på sitt beste, og hør ikke minst på "I want you back" med Jackson 5. Historiens kanskje beste bassgang, helt fenomenal. Jamerson drakk seg i hjel på begynnelsen av 80-tallet, fattig og glemt... I filmen "Standing in the shadows of Motown " får han endelig den æren han fortjener. Se den!

John McVie har heldigvis fått den æren han fortjener. Som bassist i det amerikanske bandet Fleetwood Mac har han vært med på å selge svært mange millioner plater. Bare "Rumours" har solgt over 20 millioner. McVie er kjent for enkelt og smakfullt spill, med en overlegent fin følelse og groove. Det stilige bassriffet på "The Chain" er et bra eksempel, mens "Dreams" er smoooth.

Min første basshelt var Mike Dirnt, bassist i det amerikanske punkpopbandet Green Day. Når jeg begynte å spille bass hørte jeg mye på Green Day, og jeg ville bli som Mike... Gamle helter har det med å falme, men det gjelder ikke ham. Jeg mener fortsatt at Mike Dirnt er en ypperlig bassist. I fjor kjøpte jeg en plate med Green Day for første gang på flere år, nemlig den politisk motiverte og millionselgende "American Idiot". Bass-spillet på denne plata er selvsagt helt outstanding.

Mike Porcaro er bassist i Toto. De er kjent for å være dyktige musikere, og det gjelder også i høyeste grad Mike Porcaro. Han er en komplett bassist. Tøff rock, jazzpop, vakre ballader eller hva som helst annet: Mike Porcaro spiller alt like bra.

Det var bare noen av mine favoritter. Jeg skulle selvsagt også ha nevnt Marcus Miller, John Deacon (Queen), Gulleiv Wee (September When/ Dream Pilots), Roger Glover og Glenn Hughes (Deep Purple), Jonny Sjo (D'Sound), Roger Waters (Pink Floyd) og John Myung (Dream Theater). Og sikkert mange andre. Men det får bli en annen gang.

Flytting, ungdomstreff og forlovelse

I går hjalp jeg Bernt Olav og Gerd Lovise å flytte fra leid leilighet på Brakahaug i Haugesund til kjøpt hus på Stangelandsstølen i Kopervik. I den anledning møtte jeg for første gang Gerd Lovises foreldre og søster (som også skal være hennens forlover) og Bernt Olavs far. Hyggelige mennesker alle sammen. Bernt og Gerd skal gifte seg i mai, og nå er det også barn på vei. Dette er et par som setter effektivitet i høysetet...

I går kveld spilte jeg på nok et ungdomstreff. Når de unge ikke stiller må de gamle trø til... Det gikk sånn noen lunde greit, men jeg er ikke helt fornøyd med egen innsats. Kunne nok spilt bedre. Men frammøtet var det ikke noe å si på.Et sted mellom 200 og 300 ungdommer på en lørdagskveld lar seg høre.

Når jeg skrudde på mobilen i dag lå det klar en melding fra Kjell Rune (super musiker og kamerat helt fra min tid på videregående). Han og hans Anita har forlovet seg! Det er helt typisk: Så snart de slipper litt bort fra min myndige formaning går de hen og utfører de mest bestialske handlinger... Hehe, neida. Dette synes jeg er meget hyggelig! En ting som gjør meg glad er at folk som jeg setter pris på har det bra, og det gjelder alle som her er nevnt ved navn.

Rett tro vs. Livet

Denne uka har det faktisk vært travelt på jobben (det opplever jeg sjelden flere dager på rad), så det har vært liten tid til blogging. Men det er noe som har surra litt rundt i hodet mitt nå i det siste. Dette med å ha "den rette tro" og "de rette meninger". Jeg snakker nå i teologisk forstand. De fleste som kaller seg kristne ser på en eller annen måte på Bibelen som forpliktende, i større eller mindre grad. Selv de mest liberale virker til å trives best når de kan belegge sine meninger med et eller annet bibelvers. De aller mest konservative våger kanpt å reise seg fra stolen dersom de ikke kan belegge det enten ut fra GT eller NT, eller aller helst begge. Jeg er på ingen måte så ytterliggående, men mange vil nok betegne meg som relativt konservativ. For meg er Bibelen noe som forplikter. Jeg mener i utgangspunktet at ikke så rent lite av det som står i den boka også gjelder for oss i dag, selv om det begynner å bli noen år siden det ble skrevet. Det er teorien. Men det jeg har tenkt en del på i det siste er at dette er ikke lett å gjennomføre. Det idealet Gud har gitt oss er ikke lett for oss mennesker å gjennomføre.

"Skilsmisse skal ikke skje av annen grunn enn hor" står det i Bibelen. Jeg er i likhet med de aller fleste andre ingen tilhenger av skilsmisse. Jeg tror ikke det er noen som mener at skilsmisse er det ideelle. Jeg ser heller ikke bort fra at en del skiller seg for lett nå til dags. Å gå fra sin ektefelle fordi en skal "realisere seg selv" mener jeg f.eks. rett og slett ikke er holdbart. Dersom en ikke har fått realisert seg selv før en giftet seg eller ikke kan gjøre det mens en er gift (det må vel være mulig?) får en rett og slett la være. Men det er også veldig mange tilfeller der skilsmisse kan framstå som den minst dårlige løsningen, uten at det nødvendigvis er hor med i bildet. Gjengifte er en annen side av denne saken, det er også noe Bibelen er negativ til. Men hvor vanskelig dette spørsmålet er viser vel Den Katolske Kirkes praksis med annullering av ekteskap. Katolikker kan få Kirkens godkjennelse på at deres ekteskap aldri var gyldig, slik at de kan få gifte seg på nytt. Dette er etter min mening en direkte hyklerisk "løsning" på dette. Jeg sier ikke dette for å hetse katolikker eller deres kirke, men for meg er dette et eksempel på at en liksom holder seg fint til Bibelen, samtidig som en ikke gjør det likevel. Har en vært gift så har en vært gift.

Homofilisaken er selvsagt et annet vanskelig spørsmål. Den blir det sagt mer enn nok om, så jeg sier ikke mer her.

Jeg har ikke noen løsning på det jeg her skriver om. Å holde seg til Bibelen er ikke lett når livet står på som verst. Det som er spørsmålet er vel hva en legger mest vekt på: Bibelens klare ord eller det som virker mest godt og fornuftig i alle situasjoner. Svaret kan virke selvfølgelig, vi moderne mennesker er vant til å alltid legge mest vekt på vår egen frie tanke og fornuft. Men er det nå så enkelt? Dersom en tror på en allmektig gud som elsker oss må en vel også tro at Hans vilje er til vårt beste? Men hva når det som er hans vilje er så og si umulig å gjennomføre? Og hva når det er bred uenighet om hva som egentlig er Hans vilje? Har jeg noe svar? Nei. Det er min demokratiske og teologiske rett å spørre, derfor gjør jeg det.

Dersom du har lest hele denne posten leser du nå denne setningen. Da har du vært flink og tålmodig.

Oslo

Nå er jeg i Oslo. Jeg sitter på internettcafe i Østbanehallen og skribler ned noen ord. I går var en meget hyggelig dag. Først var jeg på styremøte på Bibliotekenes Hus på Ensjø. Bibliotekens IT-senter hadde vært hyggelige nok til å betale reise og en natt på hotell for meg slik at jeg skulle være med på dette. Styrets oppgave er å gi Bibits tilbakemelding når det gjelder MicroMarc og arrangere brukermøte for skolebibliotekarer som bruker dette systemet. MicroMarc kommer med mange spennende og nyttige endringer om ikke alt for lenge, så dette tror jeg blir bra.







Etter styremøtet satte jeg og John Tore sikkert en slags uoffisiell rekord i å sitte lenge på Elm Street uten svarte klær og langt hår. Vi satt der faktisk i over fem timer. Jeg smakte burgeren der for første gang, den var meget god! Etter hvert kom Erlend også, så det ble en svært hyggelig gjenforening. Vi tre var også en tur innom Sorrento, før jeg og Erlend avslutta kvelden med hver vår caffe latte på Oslos ganske nyåpnede Hard Rock Cafe. Bildene viser (fra øverst) John Tore, Erlend og undertegnede, alle fotografert på Elm Street.

Totalavhold med Rune Larsen og bytur med Rachel

Jeg kommer akkurat fra en meget engasjerende og spennende debatt/ foredrag med Rune Larsen og Jon Vegar Hugaas. Temaet var det alltid like engasjerende emnet alkohol. Rune Larsen (ja, det er han fra "Lollipop") er en svært sterk agitator for totalavhold. Han holdt et svært bra og dpersonlig engasjert foredrag, som jeg merker også utfordrer meg når det gjelder mitt forhold til alkohol, uten at det nødvendigvis betyr at jeg vil trekke hans konklusjon. Men det er i alle fall veldig viktig å alltid ha et bevisst forhold til dette. Mitt alkoholforbruk gjelder jo ikke bare meg selv, men i mange tilfeller også de rundt meg.

I går var jeg på en liten byrunde med Rachel. Det var veldig hyggelig. Rachel er svært intelligent (jeg er ikke sikker på om hun vet selv hvor smart hun egentlig er...). Det slo meg etter hvert at hun er kommet mye lenger enn meg i sitt forhold både til Jesus og sine medmennesker. Jeg følte at hun, delvis bevisst og delvis ubevisst, utfordret meg til å åpne meg mer for mennesker jeg har rundt meg og rett og slett engasjere meg litt mer i deres liv. Det må vel innrømmes at jeg ellers er av den litt reserverte typen. Så der har jeg kanskje noe å jobbe litt med ja. Bytur med Rachel er absolutt noe som frister til gjentagelse! Det er ikke noen dårlig attest å få for en husmor, hehehe.

Ellers fikk vi i går vite av Gunnar Johnstad hva en trenger dersom en vil lage en ny oversettelse av Det Nye Testamente. Han har vært med på den nye oversettelsen som kom i fjor, og sa de hadde brukt følgende:

-Seks års arbeid
-Seks millioner kroner
-360 liter kaffe

Så vet vi det...

Fjordsafari i Sandefjord...

Som sagt bor jeg på KFUK-KFUM. Der kan en jo møte såkalte backpackere og interrailere. Det kan føre til selsomme situasjoner og samtaler, slik den jeg hadde med et par utlendinger i forgårs:

Utlending: You norwegian
Jeg: Yes, I`m norwegain
Utlending: You know about Sandefjord?
Jeg: Yes, I`ve been there. It`s a nice city.
Utlending: Oh, good! You see, we wanna see fjords, like those we see in the pictures!
Jeg: Eeeh, you want to go to Sandefjord to see fjords? Eeeh, do you have a map somewhere?

Jeg fikk heldigvis vist disse ivrige turistene at Sandefjord absolutt IKKE er stedet å dra for å se fjorder "like in the pictures". Vi får håpe de ikke går seg helt bort i sitt videre opphold i vårt vakre land.