Turboneger leverer alltid

Kveldens konsert med Turbonger på Byscenen var min tredje med bandet. Og de viser det nok en gang: Dette er bandet som alltid leverer.



Det fremadstormende lokale bandet Low Frequncy in Stereo varmet opp. Jeg kjente ikke til dette bandet fra før, og kan vel ikke akkurat si at jeg fikk nye favoritter. Tidligere var de et instrumentalband, men nå har de begynt å synge. For så vidt ingen dum avgjørelse, problemet er bare at ingen av medlemmende er noen stor vokalist. I stedet for å skaffe seg det har de heller delt vokalarbeidet mellom seg, noe som etter min mening avslører deres vokale svakhet. De manglet også låter som virkelig skilte seg ut, så dette ble mest småhyggelig tidsfordriv.



Turbonger hadde litt startproblemer etter en lengre konsertpause, og de første par låtene var litt slappe, noe som er uvanlig fra den kanten. Men når de fikk ristet seg ut av dvalen satt resten av konserten som den skulle, det vil si som et kraftig spark litt under beltestedet. Som bildet viser kommanderte Hertugen (som Hank von Helvete også kalles) sine undersåtter med den største autoritet.Stemningen var på sitt aller høyeste under "Get it on", men den var upåklagelig hele veien.



Sceneopptredenen til Pål Pot Pamparius var like bisarr som alltid, og Euroboy (Knut Schreiner) spilte som vanlig glimrende. Bildet over viser disse to i intenst samspill.

Oppsummering: Turbonger leverte som de alltid gjør, og viser at de sannsynligvis er Norges beste liveband. Sånn i farten er Kaizers Orchestra det eneste bandet som kan konkurrere med dem om den tittelen.