Rockfest dag 2

Sørlandsprinsessa Venke Knutson hadde jeg store forventninger til, og hun innfridde hundre prosent! De to første låtene var det kanskje litt tregt, men så tok det seg opp noe voldsomt. Venke og hennes glimrende band rocka Grytå til de grader med sin glade poprock, ofte med hovedvekt på rock denne kvelden. Skikkelig trøkk fra bandet som hoppa og spratt på scenen og så ut som de koste seg. Venke sang bra og hadde masse frekke og sexy moves... Full borteseier til sørlandsjenta denne kvelden. De nye låtene hun presenterte var forøvrig veldig bra, så dette lover godt for neste plate.

Etter Venke spilte Mira Craig. Det var utrolig kjedelig.














Kveldens store overraskelse stod de lokale unggutta i metalbandet Mirror of Madness for. De spilte en utrolig heavy og energisk halvtime på Byscenen. Synkron headbanging er faktisk tøft... Og de hadde noen ganske så gode låter. Disse gutta bør absolutt ha en framtid innen ekstrem metal.



Haugesundsbandet Battered er på kort tid blitt et etablert navn innen metal, bl.a. med medlemmer fra nå oppløste Einherjer. De leverte en bra konsert, men et overfylt Byscenen med en temperatur på sikkert 35 grader celsius ble litt mye for undertegnede helt på slutten av denne festivalen.

Alt i alt har jeg hatt det morro på årets Rockfest. Sørlandsjentene Elvira og Venke var best, mens Mira Craig for min del bare kan fortsette å avlyse konserter. Mirror of Madness får nykommerprisen. Som en verdig avslutning publiserer jeg et ganske fjernt bilde av meg selv, tatt av Sverre.

Rockfest dag 1

Svenske Kent var hovedattraksjonen i går. De spilte for nesten 3000 mennesker i Grytå i Haugesund og fikk stor respons. Selv kjenner jeg vel litt for lite til Kent fra før til at dette kunne bli min aller største konsertopplevelse, men det var en godt utført konsert av Jokke Berge & co. Mye folk var det i alle fall.



De lokale ungjentene Anette og Marit viste talent og sjarm.


Elvira Nikolaisens konsert hadde jeg og mange andre forventninger til, og vi ble ikke skuffet. Elvira var som alltid strålende blid og vakker, og sammen med bandet sitt leverte hun en god konsert. Det kan bli noe stillestående enkelte ganger, men når hun avsluttet med "Egypt song" og "Troops" var det helt uslåelig. Alt i alt mer enn godkjent.

Jeg gleder meg til Rockfest

I kveld er det endelig klart for Rockfest i Haugesund. Dette året har jeg tenkt meg dit begge dagene og jeg satser på å få med meg følgende artister:

Fredag:
-Haugesund Popensemble
-Kent
-Elvira Nikolaisen

Lørdag:
-Dangerous Pink
-Wenke Knutson
-Mirror of Madness
-Battered

Dette er bare en helt foreløpig plan, under Rockfest kan alt skje.

Drama/ Creation

De siste dagene har jeg hørt mye på samleplata til de gamle norske heltene i Drama og Creation. Skikkelig 80-tallspop av aller glætteste sort. Men de klarte jo å levere en hel rekke med kjempefine poplåter! "Breaking away" (utrolig at denne ble skrevet og spilt av noen 16 år gamle guttunger), "Hey girl", "Don't stop me now", "When we´re together", "In my life", "Blue sky"... Jeg kunne nevnt flere. Det er helt klart flest gode låter på CD 1. Drama var best i sine første år, og Creation rota seg lenger og lenger inn i 80-tallets synth-helvete.

Historien om Drama og Creation er verdt å få med seg. En gjeng guttunger fra Larvik som opplevde det helt store pop-eventyret. Gullplater, turnering, TV-opptredener. Alt dette etterfulgt av bitter strid, høyt profilert rettsak, splittelse, nye gullplater, nedturer og til slutt en reunion. Alt som behøves for å lage en liten popklisje. Herlig at noe slikt kunne skje i lille Norge på 80-tallet. Alle bør registrere seg på nettsida deres og få med seg de fantastiske videoene som er lagt ut. Det er den reneste tidsreisen. Hadde gutta i Drama vært født i Liverpool eller New York i stedet for Larvik ville de sikkert vært multimillionærer i dag.

Anmelderne på Side 2 og i Hamar Arbeiderblad er ikke like overbevist. Dem om det.

Svigermors drøm...

VM i fotball er i gang, men Terry Butcher (engelsk jernmann med 77 landskamper i perioden 1980 til 1990) stiller ikke denne gangen. Når en ser slike bilder som dette er det kanskje like greit. Det er tross alt kvinner og barn som også vil se på VM. Bildet er tatt etter en kamp mot Sverige i 1989, hvor Butcher nektet å gå av banen til tross for et dypt kutt i panna. England fikk det poenget de trengte for å kvalifisere seg til VM i 1990, og Butcher ble en slags folkehelt. Akk ja, slike helter lages ikke lenger. I dag faller jo fotballspillere for det minste vindpust.

Jeg er styrtrik og melankolsk

I dag fikk jeg feriepenger pluss junilønn. Siden jeg nå snart slutter i Rogalnd fylkeskommune fikk jeg også på forskudd feriepenger for neste år. Til sammen ble dette den nette sum av 55000 kroner. Jeg trodde knapt det gikk an å tjene så mye på en måned. Men siden en del av dette jo er forskudd på neste års lønn får jeg være snill gitt og sette en del inn på sparekontoen, selv om det kunne vært fristende å bruke alt på øl, hamburgere og skinnbukser.

Til tross for min rikdom er jeg egentlig ikke i kjempehumør, jeg føler meg faktisk litt melankolsk. Jeg tror det er lett å få denne følelsen når en jobber på en videregående skole rett før sommerferien. Mange av elevene skal slutte nå. Flesteparten går ut i lærlingplass og blir sikkert her i distriktet. De tenker jeg lite på. Hvis de vil fordrive livet sikkert med å henge på Karmøy skal jeg ikke nekte dem. Men noen av elevene skal studere videre. De skal kanskje flytte til Bergen eller Oslo eller andre steder. De er nok spent og gledegruer seg. Å se dem gjøre ferdig sine siste dager av videregående opplæring setter meg litt tilbake til det for lengst glemte året 1998. Da avsluttet jeg selv min videregående opplæring og skulle endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart at jeg følte en slags skrekkblandet fryd. Jeg var glad, men usikker. En kunne jo aldri vite hva som ventet i den svære byen Oslo. Jeg håper virkelig de elevene som skal studere får like fine studieår som jeg hadde, og at de vokser like mye på det personlige plan som jeg gjorde i løpet av mine tre år i Oslo. Hadde det ikke vært for disse tre åra hadde jeg vært en helt annen person i dag, og jeg tror faktisk den utviklingen jeg hadde var av den positive sorten.

Nå er det 2006. Jeg avslutter min tid som bibliotekar her på skolen og kan endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart jeg føler en slags skrekkblandet fryd. Jeg er glad, men usikker. En kan jo aldri vite hva som venter i den svære byen Stavanger.

Stephen King

I forgårs ettermiddag begynte jeg å lese "Christine" av Stephen King. Det er en bok på 530 sider. Jeg var ferdig med den i går kveld. Det bør være anbefaling god nok.


Stephen King er bare rå. Grøsserne hans er stort sett ondskapsfulle fortellinger om hvordan demoniske krefter på de mest usannsynlige måter kommer seg inn i vår verden og tar livet av de aller fleste involverte. King er en svært produktiv forfatter som har skrevet over 40 romaner og enda flere noveller. Til tider er han nok litt for produktiv, kvaliteten på det han skriver er varierende. Men på sitt beste er han helt i ypperste klasse, også litterært.

"Hjerter i Atlantis" er et ypperlig bevis på dette. Den er ingen skrekkroman, den føste delen handler om så følsomme ting som vennskap, den første forelskelsen og det første kysset... Den andre delen er kanskje den aller beste. Her skildrer King en tilsynelatende bekymringsløs collegetilværelse i USA på 60-tallet (uten tvil med selvbiografiske trekk), men i bakgrunnen lurer Vietnamkrigen... Mesterlig skrevet, faktisk noe av det beste jeg har lest. Første del av boka er filmet med Anthony Hopkins i en av hovedrollene.

Av hans mer skrekkelige romaner kan jeg spesielt anbefale "Mørke krefter" (The Dead Zone), "Skinn og bein", "Kidnappet" (Misery), "Carrie", "Christine", "De levende døde" (Pet Semetary) og novellesamlingen "Nattmennesker". Han har også i tillegg til "Hjerter i Atlantis" skrevet gode nesten realistiske romaner som "Dolores Claiborne" og "Den Grønne mil". I disse romanene er det også enkelte overnaturlige elementer, men de står ikke i sentrum.

Det er laget en hel haug med filmer av Stephen Kings romaner og noveller. Filmene er i likhet med bøkene av ytterst varierende kvalitet. "Ondskapens hotell" med en infernalsk Jack Nicholson i hovedrollen er nok den aller mest kjente, men "The Dead Zone" er kanskje enda bedre. Klasseskuespilleren Christopher Walken spiller hovedrollen, og gjør her uten tvil en av sine aller beste prestasjoner. "Den Grønne mil" med Tom Hanks er jo også glimrende, og "Frihetens regn" regnes av mange som en av de aller beste filmene i nyere tid. En fantastisk historie om mot, vennskap og kampen for rettferdighet og et godt fengselsbibliotek... En skam at denne historien i bokform faktisk ikke er oversatt til norsk.

På Stephen Kings nettside kan en blant mye annet lese at han tror på Gud og stemmer på Demokratene. Bra mann. Sjekk også ut denne danske siden.

For de som måtte lure: Jeg har en drøy hyllemeter av Stephens Kings bøker i min private boksamling.

Mitt fortryllende nye "hjem"

Jeg har altså vært i Stavanger og besiktiget mitt hus, dvs. sett på hybelen min. Legg merke til gipsplatene og pakkene med isolasjonsmateriale, de bidrar til en hjemmekoselig følelse. Det blir spennende å se om det fortsatt ligger der neste gang jeg kommer dit, sannsynligvis om tre uker.

Mislykket shopping

Metal!

Det begynner å bli lenge siden jeg har sagt det nå, så der for sier jeg det igjen: Metal er herlig. I går var jeg på konsert med det relativt nystartede bandet Pictures of Pain i Haugesund. Det var en fet opplevelse. De viste seg å være et svært hardtspillende band med mange gode låter. Jeg fikk rett og slett den gode metalfølelsen av å høre på, så dette var bra. Headbangerne helt framme ved scenen virka også fornøyde, så alle var glade. Legg merke til fingerstillingen fremst på bildet under. Ikke ofte en ser tegn til satanisme i kristen manns blogg...



På bandets nettside kan du laste ned tre låter helt gratis og lovlig. Det kan anbefales.

I Texas er til og med bibliotekarene beinharde

Texas er en stat for seg selv. Det virker som de aldri helt har kommet ut av westerntiden der. George Bush er vel det beste eksemplet på dette. Nå viser det seg at enkelte av bibliotekarene der tydligvis også vet hvordan en cowboyhatt skal brukes. I denne artikkelen kan en lese om en bibliotekar som vil sende politiet etter lånere som ikke gjør opp for seg. Og politiet er selvsagt helt med på notene, tjenestevillige som alltid. Artikkelen avsluttes med et sitat som viser at denne kvinnelige bibliotekaren er den intellektuelle verdens svar på Arnold Schwarznegger: "I will track people down. You can run, but you can't hide."

Takk til Biblioteksrelaterat for dette nyttige tipset.

Da Vinci-koden

Da har jeg vært å sett Da Vinci-koden på kino. Underholdende film. De spinnville teoriene og konspirasjonsteoriene som kommer fram i Dan Browns (makk)verk er jo unektelig ganske morsomme. Jeg er fullt klar over at dette er gamle teorier som han ikke har funnet på helt selv, så sjekk gjerne denne siden for seriøs informasjon.

Jeg er ond og kriminell

At jeg er et ondt menneske har lenge vært en kjent sak, men nå er jeg også blitt kriminell. Tidigere i dag var jeg i Haugesund, og da pådro jeg meg en parkeringsbot. Jepp, i dag kosta det meg 500 kroner å parkere utenfor Edda kino, og da så jeg ikke en gang noen film der! Dyr kino de har i Haugesund...

Det er jo en kjent sak at alle kriminelle hører på tungrock, og det ble i dag bekreftet, siden jeg kjøpte en DVD med Deep Purple rett før jeg fikk min skammelige bot.

Ny blogg

Janorkan gratuleres med ny blogg!

Fritidsproblemer

Jeg er nå inne i limboperioden som følger etter eksamen. Jeg har lenge vært vant til å ha lite fritid og dårlig samvittighet når jeg har unnet meg litt fri, og nå har jeg plutselig hele dagen til rådighet etter jobb. Hva skal jeg gjøre med all denne fritida? Jeg er da ikke vant til å ha så god tid... Men jeg tror jeg skal klare å venne meg til det! Herlig å faktisk ha fri når jeg har fri.

Ellers har Ivar Nikolaisen, vokalist i det plateaktuelle bandet Silver, i en meget morsom artikkel funnet ut det vi lenge har hatt mistanke om: Bono er Antikrist. Litt synd at jeg nå må brenne alle U2-platene mine, men slikt kan en ikke ha i hus. Takk til Bottom Buzzer for å ha åpenbart denne sannheten for meg.

Da var det unnagjort

Da var eksamen endelig levert. Jeg har etter beste evne tolket, analysert, eksegert, endevent og dissekrert 1. Mosebok, 12;1-9. Skiten ble på 10 sider. Så hva føler jeg nå? En slags litt matt tomhet kanskje. Jeg føler det gikk sånn passelig bra, men heller ikke mer. Hadde jeg vært skikkelig god hadde jeg nok hatt mer fornuftig å si, hadde jeg vært skikkelig elendig hadde jeg vel levert blankt... Nå er det i alle fall gjort, fakta søren.

Ellers må det sies at Gerd Lovise og Bernt Olavs bryllup på fredag var en svært hyggelig og vellykka happening. Brudgommens forlover, dvs. undertegnede, gratulerer nok en gang.

Mitt favorittlag Leeds kan derimot ikke motta noen gratulasjoner. Etter gårsdagens tap mot Watford blir det nok et år i skyggenes dal.

Vakkert

Hardness

Jeg har kjøpt meg ny T-skjorte

Det er en fin T-skjorte. Den er grå med røde bokstaver. På den står skrevet: Jesus loves even me. Jeg bare måtte ha denne T-skjorta, selv om jeg egentlig har nok T-skjorter fra før. Det er ikke ofte jeg finner et klesplagg som inneholder hele kjernen i min tro. For det er jo dette det hele egentlig handler om: At Jesus elsker selv en synder som meg, ja han elsker meg høyt nok til å gi sitt liv for meg.

Reaksjonen kommer nå

Jeg kjenner det nå. Pensum vokser meg over hodet og prøvelsen blir for stor. Fram til nå har ikke eksamenspresset prega meg i alt for stor grad. Det har ikke vært flere selvmordsforsøk eller mer selvskading enn en må regne med. Men nå begynner jeg å føle slitet ta på. Jeg har mer igjen å lese enn jeg har tid til å komme gjennom. Heldigvis har jeg hele morgendagen fri til å lese... Jepp, jeg snakker om 17. mai. Hele lørdagen går jo bort pga. bryllup og eksamen er på mandag, så her kan en ikke ta seg tid til å feire fred og frihet. Det er uansett følelser som er mer eller mindre ukjente i en periode som dette.

En skikkelig fyllefest

I går hadde Wigwam to konserter på Åkrehamn. Jeg var på den andre av dem. Jeg har vært på en god del konserter de siste åra. Aldri har jeg sett så mye drita fulle folk som på denne. Jeg tipper at en stor del av de som var til stede knapt visste hvem som stod på scenen. Det var helt tragisk. Musikken var ikke akkurat i sentrum for å si det sånn.

På scenen forsøkte Wigwam så godt de kunne å få noe fornuftig ut av dette. De skal ha ros for et iherdig forsøk. De er et profesjonelt band. Men hvorfor spiller et profesjonelt band som har gitt ut to plater med egne låter så mange coverlåter? De spilte tre låter av AC/DC, en av Sweet og et medley av diverse gamle hits. Det er også ganske latterlig at et bang fra Østfold snakker engelsk mellom låtene på en konsert i Norge, det virker etter min mening utrolig kunstig. Og når de skulle spille ekstranummer presterte de å dra fram en låt av Bon Jovi. Da gikk jeg. Jeg liker Bon Jovi, men i går gikk jeg på konsert for å høre Wigwam. Dette var en skuffende kveld. Publikum får ta mesteparten av skylda, Wigwam høres nok bedre ut foran et publikum som gidder å lytte.

Ny kaffibar på Åkra

I dag åpnet det faktisk en ny kaffibar her på Åkra. Dette er en stor begivenhet her på dette stedet, ikke slik som i Oslo der det åpnes en ny kaffibar hver dag i samme lokalet som den som gikk konkurs dagen før. Det var en kaffibar her på Åkra for et par år siden. Den hadde lokaler som var like hyggelige som en statlig bedriftskantine og kombinerte caffe latte med kebab, noe som ikke er spesielt heldig. Carolines Kaffebar har en helt annen stil. Bra utvalg og svært hyggelig lokale. Bare se:



Jeg smakte en jordbærsmoothie, den var digg! Gleder meg til å smake noen av de varme drikkene deres. Jeg håper de klarer å holde denne cafeen åpen, og at den aller helst blir en suksess. Besøk den for all del hvis du er i nærheten. Den ligger nede ved kaien.

Ellers hadde Bennis Musikk tilbud på CD-singler i dag. Alle kosta 10 kroner. Jeg benytta meg av dette på den aller nedrigste måte og kjøpte "Sommerflørt" med Sandra Lyng Haugen og han dusten Phillip, og ikke minst den utrolig irriterende "Respekt for Grandiosa". Jeg føler meg skitten, men på en god måte. En ganske pervers følelse, hehe. Om et par timer skal jeg på konsert med Wigwam.

Jeg er ingen gategutt, jeg er hybelboer

Da har jeg definitivt sikra meg kåk i Stavanger. Et kollektiv/ hybelhus i Sandeidgata på Storhaug vest blir mitt nye hjem fra juli. Lønna er også kommet inn på konto og har allerede begynt å å ut av konto igjen. En annen god nyhet jeg fikk i går er at jeg slipper å spille på ungdomstreff på Bedehuset kvelden før nasjonaldagen. Tormod går inn som min stedfortreder. Tatt i betraktning at han er bedre enn meg å spille tror jeg det er positivt. Jeg var så vidt innom og hørte på gutta øve i går, og det høres tøft ut! Så alle som befinner seg på Åkrehamn eller i omkringliggende strøk den aktuelle datoen anbefales å ta seg en tur. Dette blir bra!

Alt i alt syter jeg ikke like mye i går, selv om eksamen fortsatt henger over meg som en klam hånd.

Bare syting

Jeg kjeder meg. Lite som skjer her på skolen for tida, og dagene går sakte. Når jeg kommer hjem har jeg stort sett bare eksamenslesing å se fram til. Når jeg sjekka kontoen tidligere i dag var ikke lønna blitt overført. Fram til den blir det har jeg fire kroner og seksten øre å shoppe for. I dag er det grått vær. Det klager jeg over. I forgårs var det veldig varmt. Jeg klaga over det også.

Psykosen nærmer seg

I dag er det to uker til eksamen. Det vil si at jeg sannsynligvis snart vil gå inn i den obligatoriske Likeføreksamen-psykosen. Den kjennetegnes av angst, selvforakt, dårlig samvittighet, isolasjon og asosiale tendenser. De to neste ukene blir harde ja. Pensum i NT er på mange flere sider enn jeg trodde...

Ellers ser det ut som jeg har fiksa meg kåk i Stavanger. Liten, men billig og sentral. Jeg er inne i de siste forhandlinger nå, det gjenstår kun å underskrive kontrakt og betale depositum.

Slipp Jimmy fri er en morsom film.

Kinn si dotter e dette da??

I går fikk jeg en CD i posten, fra Silje Frøystad, eller Someone's Daughter som hun også kaller seg. Jeg har i en tid fulgt med på bloggen hennes, og kom i et svakt øyeblikk til å sende en e-post og bestille plata hun var i ferd med å få gitt ut. I går kom den altså. Og den er faktisk imponerende bra!

Someone's Daughter er en foreløpig svært lokal artist bosatt på Jæren, men det bør det bli en forandring på nå. Musikalsk kan hun kanskje sammenlignes litt med Maria Solheim, men musikken er mer pianobasert (kanskje litt velpianobasert til tider? Det er mange pianointroer på plata...). Mine personlige favoritter er den norskspråklige "Vettkje" ("Vet ikke" på østlandsk), "Give" og den aldeles råe versjonen av "Amazing Grace". Det overrasker meg at jeg kan like en plate med såpass lite trommer, men her er det mye bra fra begynnelse til slutt, selv om et par av de allerede nevnte pianolåtene blir litt anonyme. Men det er jo bare kverulering fra min side, og jeg vil anbefale plata på det sterkeste. Den kan bestilles direkte fra artisten selv på hennes blogg. Da får du kanskje et signert eksemplar og en personlig hilsen slik jeg fikk. Den vil sikkert bli verdt millioner når hun blir stjerne.

Jeg har vært i den ytterste livsfare

I går var jeg til stede på "Syng med oss" i Åkrahallen. Dette arrangeres av den lokale frimenigheten Saron for femte år på rad, og nærmere tusen mennesker møtte opp. De har gjort det til en tradisjon å ha med en hemmelig gjest på dette arrangementet. I fjor var det Dagfinn Høybråten, dette året tok de modige frivenner sjansen på å invitere Vebjørn Selbekk. Dette er mannen som i sin avis Magazinet publiserte tegninger av Muhammed og satte hele vår nasjonale sikkerhet i fare. Og i går satt han rett bak meg! Grøss og gru. Jeg satt i et vådeskudds avstand fra ham. Snakk om å leke med livet... Heldigvis så jeg ingen mørke menn med langt og ustelt skjegg i Åkrahallen i går, så jeg er fortsatt til stede og kan fortsette eksamenslesingen og boligjakten.

Jeg ser klarere nå

Her kommer bildet som lovet. Hån, spott, trusler, injurier og lignende kan formidles ved å sende kommentar.

Jeg er sliten

På høy tid med litt selvmedlidenhet nå. Jeg er lei av å måtte lese pensum hver dag, og eksamen virker nær og langt borte på en gang. Nær fordi jeg vet at jeg har et stykke igjen før pensum er på plass i mitt lille hode. Langt borte fordi jeg gleder meg sykt mye til å få en laaang lesepause. Tanken på flytting gjør meg enda mer sliten og lei, fordi flytting som kjent er noe dritt, og i verste fall kan jeg bli nødt til å gjennomgå det to ganger i løpet av under et år.

Morsomme hverdagshistorier kan muntre opp litt i slike tider. Jeg hadde en norsklærer innom nå som fortalte at han nettopp hadde informert klassen sin om at de får besøk av en forfatter om tre uker. Da var det en av elevene som i fullt alvor spurte: "Er det Ibsen som kommer?"

Det bør nevnes at siden Ibsen er opptatt med å feire hundreårsjubileet for sin død kommer bergensforfatteren Thor Soltvedt i stedet.

Hybel eller leilighet i Stavanger

Jeg trenger et sted å bo i Stavanger fra midten eller slutten av juni. Hybel eller leilighet, helst rimelig sentralt. Legg igjen en kommentar til denne posten hvis du vet om noe sånt, eller send en e-post til rocke-d@spray.no

Brilleslanger er ålreite dyr

Da er dommen falt. Mitt regnskap er gjort opp, og jeg er kommet ut i minus. Minus en på begge øyne, for å være mer presis. Det betyr at jeg må gå til anskaffelse av briller. De er allerede bestilt, et svært så snasent par av merket Bjørn Borg. De vil til sammen koste meg over 3000 kroner, så det koster å bli gammel og skrøpelig. Jeg får dem på fredag. Da satser jeg på å se sannheten i øynene (bokstavlig talt) og publisere et bilde av meg selv med brillene på (bildet over er jo på ingen måte meg). En modig avgjørelse som bør være til inspirasjon for dere alle.

NLA stresser meg

Nettstudiet mitt på NLA har til nå gått som en dans på roser, med unntak av tendenser til stress før og depresjon like etter eksamen før jul i fjor. Men nå føler jeg meg under litt press. Jeg har fått over en side med kommentarer og forslag tilforbedringer til oppgaven min. Hvis jeg følger alle disse milde formaningene blir oppgaven alt for lang, så da må jeg korte ned på noe av det jeg har skrevet fra før. Innleveringsfristen er på torsdag. Jeg ser for meg mye tilbedelse av dataguden de nærmeste dagene. Den tiden som jeg bruker til det skulle jeg vel hellerbrukt til å lese og repetere pensum, siden det bare er en liten måned til eksamen. Shit...

Ellers vil jeg anbefale alle som leser å ta en kikk på Disippel.net. Det er et kristent diskusjonsforum en trofast sliter her fra øya prøver å få på beina. Forumet er faktisk veldig bra, men litt mer aktivitet og litt flere skribenter hadde vært fordelaktig.

Sub Cafe

Da er jeg tilbake fra styremøtet i Oslo. Etter en bedre sponset middag på Hard Rock Cafe mandag kveld ble det et langt og slitsomt styremøte i går, men vi kom i mål. Brukermøtet neste år blir bra! Se bilde av styret (bl.a. undertegnede) her.

Etter møtet hadde jeg et par timer til rådighet i hovedstaden. Det første jeg fikk gjort var å stikke innom Vålerengasjappa og kjøpe meg en genser med Vålerengas emblem. Dermed er fotballsesongen for alvor i gang for min del. Etter litt vandringer i byens gater havna jeg på Sub Cafe i Kirkegata 34. Et utrolig kult sted! Gamle og slitne møbler sikkert kjøpt på byens kjipeste loppemarked gir stedet et autentisk særpreg. Jeg trivdes med en gang og anbefaler stedet for alle som er i eller skal til Oslo. De har også veldig mange spennende konserter der, sjekk nettsida deres for program. Sub Cafe drives forøvrig av Subchurch.

Ny jobb!

Nå sitter jeg her med hjertebank, kaldsvette og tung pust. Slik virker det å gi slipp på kvelende trygghet på en innbarka A4-mann som meg. Jeg kommer rett fra rektors kontor der jeg har vært og sagt opp jobben min... Jeg har de to siste åra jobba på denne skolen. Fra 1. juli skal jeg vikariere på Universitetsbiblioteket i Stavanger. Der har jeg jobb til et lite stykke ut i 2007, og etter det har jeg for øyeblikket ikke peiling. Det er derfor jeg kaldsvetter litt nå... Men jeg er jo litt glad også.

Kjernen i det kristne budskap

Kjernen i det kristne budskap kan uttrykkes med ordene kjærlighet, nåde og glede.

På grunn av kjærlighet tok Jesus på seg våre synder.
På grunna av at Jesus tok på seg våre synder kan vi få nåde.
På grunn av at vi får nåde har vi all grunn til å føle glede.

Yes! Dette kan vel folket like?

Rare avisartikler

Når kristenfolket får pressedekning i våre største riksdekkende aviser er det ofte selsom lesning. Slik også med denne artikkelen fra Dagbladet, som tar for seg David Åleskjærs film Asfaltevangeliet. Det er tydelig at den "liberale" avisa Dabladet er lettere sjokkert over en Jesus som drikker øl og har venner blant prostituerte. Det er jo noe rart siden han både drakk vin og holdt seg sammen med diverse syndere sist han var her nede. Det er vel ingen grunn til å tro at han skulle forandre på det hvis han kom tilbake, selv om nok en del kristne helst hadde sett at han gjorde akkurat det... Dagbladet gjør også et stort nummer av at glamourmodellen Helene Rask har en rolle i filmen. De nevner ikke at den rollen varer i cirka 10 sekunder og ikke inneholder en eneste replikk. Den "liberale" og "viktige" avisa i Akersgata benytter en hver anledning til å trykke et bilde av en jente med store pupper.

En annen rar avisartikkel er denne fra VG. En amerikansk forsker har fått mye oppmerksomhet ved å påstå at Jeusus gikk aldri på vannet, fordi det var is den dagen... Nå vel. Hvis det var is stiller jeg meg to spørsmål:

1. Hvorfor sank Peter når han prøvde å gå på denne "isen"?
2. Hvordan klarte disiplene å ro båten gjennom en is som var så tykk at en mann kunne gå på den, og hvorfor brukte de i det hele tatt båt når de bare kunne spasert over?

Dette er etter min mening helt logiske spørsmål, men når noen trekker Bibelen i tvil er det tydligvis ingen som kommer på å tenke på slikt...

Biblioteknyheter

I det siste har jeg skrevet om flere viktige temaer i denne bloggen, som musikk, politikk og ikke minst meg selv. Men nå gir jeg endelig etter for det unisone kravet om nyheter fra bibliotekvesenet.

Først en dårlig nyhet fra Danmark: I denne artikkelen får bibliotekene så hatten passer. Det var da voldsomt... I Norge er vi selvsagt mye mer oppegående (håper jeg i alle fall). Innovatøren Thomas Brevik holder for tiden på med en bok om fenomenet Bibliotek 2.0. Dette kan du lese om i hans engelskspråklige blogg Librarian 1.5. Og bibliotekstudentenes digitale tidsskrift Sine Nomine kan i sitt siste nummer fortelle at nå er et skeivt bibliotek i startgropa, noe som vel burde glede alle skeive lesere av denne bloggen.

Ordliste i Frp

30% av befolkningen: Folk flest
Beskatning av de rikeste: Misunnelse
Sosialdemokrati: Kommunisme
Skatt: Røveri
Fotobokser: Landeveisrøveri
Fartsgrenser: For pyser og kvinnfolk
Rovdrift på ansatte: Fleksibelt arbeidsliv
Henrik Ibsen: Dansk komponist
Miljøvern: Fanatisme
Kjønnskvotering: Feminisme
Ansvarlighet: Hva?
Kåre Willoch: Terrorist
Å leve: Å overleve
Kultur: Luksus
Hugo Chavez: Spansk fotballspiller
Offentlig ansatte: Parasitter
Godt arbeidsmiljø: Et hinder for verdiskapning
Jeg og mitt: Det viktigste i verden
Du og ditt: Angår ikke meg
Velferd: Min lommebok
Jonas Gahr Støre: Full tillit. I 24 timer
Opera: Et dataprogram
Fattigdom: Selvforskyldt
Arbeidsledighet: Slapphet
Kritikk av Frp: Hets
Kritikk av andre partier: Forklaring
Oddvar Stenstrøm: Objektiv programleder
Solidaritet: Pysepolitikk
TV2 hjelper deg: Ukens høydepunkt
Carl I. Hagen: Vår nest viktigste stemmesanker
Mullah Krekar: Vår viktigste stemmesanker. Og med et flott syn på homofile.

Dette stod på leserbrevsidene til Vårt Land i går, sendt inn av Håvard Svendsen fra Bergen. Jeg har valgt å skrive det akkurat slik som det stod på trykk. Jeg er ikke nødvendivis enig i absolutt alle punktene, men mange av dem er akkurat som jeg skulle sagt det selv...

Sorg

Kopimaskinen på biblioteket er død, etter over en million kopier. Jeg ber om to linjers stillhet.

.....................................................................................
.....................................................................................

Kjære kopimaskin. Du er død, men ikke glemt. Ingen kan glemme hvilket tempo du hadde i ditt arbeid når du satte i gang, og hvor presist du satte dine stifter. Vi vet du har vært syk og sliten lenge, men du stod på med verdighet til aller siste kopi. Du vil alltid være et forbilde for oss alle. Vi lyser fred over Canon NP 9085 sitt minne. Hvil i fred på skraphaugen.

...og kanskje noen kan gi dette biblioteket en ny kopimaskin nå? En som faktisk virker?

Lange flate ballær

Dette er en morsom og koselig film. En får sympati med de litt håpløse hovedpersonene og både ler av dem og gleder seg med dem når det går bra. Filmen har mange morsomme scener og er fin underholdning. Så mye mer er det ikke å si om den, men du kan jo sjekke ut filmens hjemmeside.

Etter filmen (vi så den på lørdag) gikk jeg og Bernt Olav på Kaffibaren i Kopervik. Han hadde seg et par øl mens jeg gikk for en alkoholfri aften. En caffe latte, en iste og to farris var kveldens drinkmeny for meg.

Her er Bernt Olav i et underfundig øyeblikk.

Asfaltevangeliet

Jeg kommer nå rett fra Haugaland Kristne Fellesskap i Haugesund der jeg har sett den lenge etterlengtede Asfaltevangeliet. Etter flere års arbeid og slit fra de involvertes side er det klart jeg og mange andre var spent på hvodan dette ville arte seg. Mitt umiddelbare inntrykk er positivt med visse forbehold.

Filmen er bra filmet og klippet til å være en amatørfilm. Av og til skulle en ønske lyden var noe bedre, det var i enkelte scener litt vanskelig å få med seg hva alle skuespillerne sa. Men ellers må jeg si at skuespillerne i det store og hele gjør en god jobb, i ale fal når en tar i betraktning at flesteparten er amatører. Noen av dem er også blant Norges etablerte, spesielt Bjørn Sundquist er som alltid strålende i en rolle som passer ham perfekt: Sur og sliten politimann. Tommy Karlsen spiller overbevisende som Jesus.

For de som måtte tro noe annet: Dette er en bibeltro film. Det finnes sikkert de som uten videre vil avvise dette på grunnlag av at det drikkes og bannes litt her og der. Dem om det. Det er lett å kjenne igjen de bibelske fortellingene og personene, faktisk så lett at dersom du har lest dem blir det nesten litt forutsigbart. Du vet jo stort sett hva som vil skje i neste scene... Men dette er jo også hele vitsen, og David Åleskjær har vært flink til å overføre de bibelske fortellingene til vår tid.

Likevel er det et par negative ting jeg vil trekke fram. For det første: Prestene i denne filmen er de reneste klisjeer. De har fått rollen som fariseere og skriftlærde, noe som kanskje ikke er unaturlig, men de framstilles etter min mening stort sett som de reneste pappfigurer. Korsfestelsescenen er også litt "over the top". Det er den for øvrig også i boka med samme navn som filmen. Dette er noe jeg lett kan tilgi David Åleskjær & co. Å få til en slik scene når en legger handlingen til Norge anno 2005 vil ikke være lett for noen, siden det nesten uansett vil bli usannsynlig i følge norske forhold, og den løsningen Åleskjær har valgt er ikke mer urealistisk enn noen annen.

I det store og det hele er dette en fin film som gjør inntrykk. Det virker som det virkelig betyr noe for skuespillerne å spille disse rollene, en kan se at de tror på det de gjør. Vi får håpe deres arbeid har den ønskede virkning på de som ser filmen.

Nyheter fra skolen

I går hadde politiet sin årlige tur innom skolen for å klippe mopedskilt. Som vanlig klippa de skilt og delte ut flere bøter, siden det ikke er rent få mopeder på denne skolen som har et trimsett som ville gjort Michael Schumacher grønn av misunnelse. Av 15 mopeder var det fire som mistet skiltet.

I dag er det lærerstreik, så nå sitter jeg her ganske alene.

Brenning av bibler

Otto Jespersen har visst brent en bibel i Ålesund. Bare til nå i dag har jeg mottatt en e-post og en SMS med oppfordring om å protestere mot at TV2 viser dette. Jeg har sletta begge. Han må bare brenne hva han vil for meg. Fyren er og blir Norges største dust og en meget lite intelligent mann. Derfor gidder jeg ikke å bry meg. La tullingen holde på. Det er ham det er mest synd på, mannen har passert 50 og driver fortsatt på med slike barnslige ting. Patetisk. Her snakker vi langt framskredne mindreverdighetskomplekser. Dersom det å brenne en bibel kan få ham til å føle seg litt bedre er det etter min mening fine greier. Denne bibelen klarer han uansett ikke å brenne.

Rockfest 2006

En sjelden gang er det en fordel å bo på Haugalandet. En av disse anledningene er når det er Rockfest i Haugesund. Dette ble for første gang arrangert i fjor, med en forrykende konsert med Turbonger som høydepunkt. Dette året har de fått svenske Kent som hovedattraksjon. Andre bekreftede artister: Mira Craig, Elvira Nikolaisen, Venke Knutson, Thomas Dybdahl, Jr Ewing, The Goo Men! og Battered, i tillegg til noen lokale band og artister. Jeg ser spesielt fram til Venke Knutson og Battered (alltid like hyggelig med metalkonserter).

Turboneger leverer alltid

Kveldens konsert med Turbonger på Byscenen var min tredje med bandet. Og de viser det nok en gang: Dette er bandet som alltid leverer.



Det fremadstormende lokale bandet Low Frequncy in Stereo varmet opp. Jeg kjente ikke til dette bandet fra før, og kan vel ikke akkurat si at jeg fikk nye favoritter. Tidligere var de et instrumentalband, men nå har de begynt å synge. For så vidt ingen dum avgjørelse, problemet er bare at ingen av medlemmende er noen stor vokalist. I stedet for å skaffe seg det har de heller delt vokalarbeidet mellom seg, noe som etter min mening avslører deres vokale svakhet. De manglet også låter som virkelig skilte seg ut, så dette ble mest småhyggelig tidsfordriv.



Turbonger hadde litt startproblemer etter en lengre konsertpause, og de første par låtene var litt slappe, noe som er uvanlig fra den kanten. Men når de fikk ristet seg ut av dvalen satt resten av konserten som den skulle, det vil si som et kraftig spark litt under beltestedet. Som bildet viser kommanderte Hertugen (som Hank von Helvete også kalles) sine undersåtter med den største autoritet.Stemningen var på sitt aller høyeste under "Get it on", men den var upåklagelig hele veien.



Sceneopptredenen til Pål Pot Pamparius var like bisarr som alltid, og Euroboy (Knut Schreiner) spilte som vanlig glimrende. Bildet over viser disse to i intenst samspill.

Oppsummering: Turbonger leverte som de alltid gjør, og viser at de sannsynligvis er Norges beste liveband. Sånn i farten er Kaizers Orchestra det eneste bandet som kan konkurrere med dem om den tittelen.

Biblioteksekten vokser

"- Bibliotekfolk, er det noe spesielt med dem?
- Ja, bibliotekfolk er en spesiell folkegruppe. Det er på mange måter en menighet av troende. Og mange oppfatter dette helt korrekt som et kall [...] Til tross for gjentatte varsler om denne yrkesgruppens undergang i høyrebølgen og IT-revolusjonen, så er den svakt stigende. I Norge utgjør vi i dag mellom 3000 og 4000 mennesker, vi er omtrent jevnstore med birøkterne som er på vei nedover - de var 10 000 bare for noen år siden!"

(Sitert fra intervju med Frode Bakken, avtroppende leder i Norsk Bibliotekforening, i siste nummer av Bok og Bibliotek).

Ser man det! Vi er allerede større enn birøkterne! Hva blir det neste?

Popmusikk!

Jeg har tidligere understreket at metal er herlig. Det står jeg fortsatt ved, men av og til er det flott med popmusikk også! Marit Larsen viser dette på solodebuten "Under the Surface". Hun har allerede fått en kjempehit med den glimrende poptrudelutten "Don't save me", en glad sang med trist tekst. "Our little castle is a house of cards." Slik kan en også si det... Andre personlige favoritter er tittelsporet "Under the surface" og "Come closer". Denne plata har en fin blanding av komersielle pophits og mer spesielle og litt sære låter. Dette gir plata en holdbarhet utover det rent umiddelbare. En annen ting som trekker opp er en stor vilje til å ta i bruk et stort spekter av instrumenter, både munnspill, steelgitar, mandolin, banjo, trekkspill og diverse strykere er inkludert.



I fjor gav den blonde pop-prinsessa Venke Knutson ut sin andre plate. Den har tittelen "Places I have been", og den er en stadig gjenganger i min CD-spiller. Den inneholder bl.a. hitene "Just a minute" Og "When the stars go blue", som hun synger sammen med Kurt Nilsen. Andre personlige favoritter for meg er "A lot of love", "Time to kill" og "Still in love". Denne plata er rett og slett glimrende!

Og ellers har jo Toto nylig gitt ut sin beste plate på minst 15 år... Jepp, masse godsaker!

Propaganda

This is Propaganda

Kjedelig helg, men bedring er i vente

Den nå avsluttede helga har for å si det rett ut vært noe kjedelig. Lite eller ingenting har skjedd. Men nå til helga blir det bedring: På fredag er det konsert med Turboneger i Haugesund, og jeg har selvsagt billetten klar. Dette blir faktisk tredje gangen jeg ser dette bandet live. De leverer hver gang. Haugesundsbandet Low Frequency in Stereo skal varme opp, dette er et band jeg ser fram til å høre. Den siste plata deres har fått god kritikk, så det blir spennende å se hva de har å by på.

Snowboard er farlig

Skolen hadde skidag i går. Fem elever ble skadet.

Bassister jeg liker

Kjell Rune la for en tid siden ut en liste over gitarister som har inspirert ham, og Kjell Runes kompis Ørjan har lagt ut en liste over sine favorittbassister. Jeg tenkte jeg skulle gjøre det samme. Here we go...



Når jeg lager en sånn liste vil Adam Clayton alltid være øverst. Han er som mange vil vite bassist i det noe kjente bandet U2, og for meg er han selveste kongen. Jeg digger den enkle og effektive måten han spiller på. Han spiller alltid helt riktig. Mine favoritter er den utrolig enkle og vakre bassgangen på "With or without you", det kule riffet på "New Year's Day" og den effektive åttendelspumpingen på "Where the streets have no name".

John Taylor er en bra bassist. Han spiller i det engelske bandet Duran Duran, som var store på 80-tallet, og som nå i likhet med mange andre gamle storheter har gjort et vellykket comeback. Taylor spiller kult og funky. Han er teknisk meget dyktig og i tillegg kreativ. Sjekk ut den sykt catchy bassgangen på hiten "Rio" for å høre ham på hans beste.

James Jamerson er uten tvil en av historiens viktigste og mest innovative bassister. Likevel er det godt mulig at du ikke har hørt om ham. Men jeg er ikke i tvil om at du har hørt ham. Han spilte på alle hitene fra plateselskapet Motown på 60- og 70-tallet, og de var ikke få. Jackson 5, Supremes, Marvelettes, Smokey Robinson og Marvin Gaye er bare et utvalg av artistene Motown hadde i sin stall. Jemerson og resten av "The Funk Brothers" spilte med alle disse, uten noen gang å få æren for det. En av de få gangene de fikk navnet sitt oppført på platecoveret var når Marvin Gaye gav ut "What's going on" i 1971. Sjekk ut denne for å høre Jamerson på sitt beste, og hør ikke minst på "I want you back" med Jackson 5. Historiens kanskje beste bassgang, helt fenomenal. Jamerson drakk seg i hjel på begynnelsen av 80-tallet, fattig og glemt... I filmen "Standing in the shadows of Motown " får han endelig den æren han fortjener. Se den!

John McVie har heldigvis fått den æren han fortjener. Som bassist i det amerikanske bandet Fleetwood Mac har han vært med på å selge svært mange millioner plater. Bare "Rumours" har solgt over 20 millioner. McVie er kjent for enkelt og smakfullt spill, med en overlegent fin følelse og groove. Det stilige bassriffet på "The Chain" er et bra eksempel, mens "Dreams" er smoooth.

Min første basshelt var Mike Dirnt, bassist i det amerikanske punkpopbandet Green Day. Når jeg begynte å spille bass hørte jeg mye på Green Day, og jeg ville bli som Mike... Gamle helter har det med å falme, men det gjelder ikke ham. Jeg mener fortsatt at Mike Dirnt er en ypperlig bassist. I fjor kjøpte jeg en plate med Green Day for første gang på flere år, nemlig den politisk motiverte og millionselgende "American Idiot". Bass-spillet på denne plata er selvsagt helt outstanding.

Mike Porcaro er bassist i Toto. De er kjent for å være dyktige musikere, og det gjelder også i høyeste grad Mike Porcaro. Han er en komplett bassist. Tøff rock, jazzpop, vakre ballader eller hva som helst annet: Mike Porcaro spiller alt like bra.

Det var bare noen av mine favoritter. Jeg skulle selvsagt også ha nevnt Marcus Miller, John Deacon (Queen), Gulleiv Wee (September When/ Dream Pilots), Roger Glover og Glenn Hughes (Deep Purple), Jonny Sjo (D'Sound), Roger Waters (Pink Floyd) og John Myung (Dream Theater). Og sikkert mange andre. Men det får bli en annen gang.

Flytting, ungdomstreff og forlovelse

I går hjalp jeg Bernt Olav og Gerd Lovise å flytte fra leid leilighet på Brakahaug i Haugesund til kjøpt hus på Stangelandsstølen i Kopervik. I den anledning møtte jeg for første gang Gerd Lovises foreldre og søster (som også skal være hennens forlover) og Bernt Olavs far. Hyggelige mennesker alle sammen. Bernt og Gerd skal gifte seg i mai, og nå er det også barn på vei. Dette er et par som setter effektivitet i høysetet...

I går kveld spilte jeg på nok et ungdomstreff. Når de unge ikke stiller må de gamle trø til... Det gikk sånn noen lunde greit, men jeg er ikke helt fornøyd med egen innsats. Kunne nok spilt bedre. Men frammøtet var det ikke noe å si på.Et sted mellom 200 og 300 ungdommer på en lørdagskveld lar seg høre.

Når jeg skrudde på mobilen i dag lå det klar en melding fra Kjell Rune (super musiker og kamerat helt fra min tid på videregående). Han og hans Anita har forlovet seg! Det er helt typisk: Så snart de slipper litt bort fra min myndige formaning går de hen og utfører de mest bestialske handlinger... Hehe, neida. Dette synes jeg er meget hyggelig! En ting som gjør meg glad er at folk som jeg setter pris på har det bra, og det gjelder alle som her er nevnt ved navn.

Rett tro vs. Livet

Denne uka har det faktisk vært travelt på jobben (det opplever jeg sjelden flere dager på rad), så det har vært liten tid til blogging. Men det er noe som har surra litt rundt i hodet mitt nå i det siste. Dette med å ha "den rette tro" og "de rette meninger". Jeg snakker nå i teologisk forstand. De fleste som kaller seg kristne ser på en eller annen måte på Bibelen som forpliktende, i større eller mindre grad. Selv de mest liberale virker til å trives best når de kan belegge sine meninger med et eller annet bibelvers. De aller mest konservative våger kanpt å reise seg fra stolen dersom de ikke kan belegge det enten ut fra GT eller NT, eller aller helst begge. Jeg er på ingen måte så ytterliggående, men mange vil nok betegne meg som relativt konservativ. For meg er Bibelen noe som forplikter. Jeg mener i utgangspunktet at ikke så rent lite av det som står i den boka også gjelder for oss i dag, selv om det begynner å bli noen år siden det ble skrevet. Det er teorien. Men det jeg har tenkt en del på i det siste er at dette er ikke lett å gjennomføre. Det idealet Gud har gitt oss er ikke lett for oss mennesker å gjennomføre.

"Skilsmisse skal ikke skje av annen grunn enn hor" står det i Bibelen. Jeg er i likhet med de aller fleste andre ingen tilhenger av skilsmisse. Jeg tror ikke det er noen som mener at skilsmisse er det ideelle. Jeg ser heller ikke bort fra at en del skiller seg for lett nå til dags. Å gå fra sin ektefelle fordi en skal "realisere seg selv" mener jeg f.eks. rett og slett ikke er holdbart. Dersom en ikke har fått realisert seg selv før en giftet seg eller ikke kan gjøre det mens en er gift (det må vel være mulig?) får en rett og slett la være. Men det er også veldig mange tilfeller der skilsmisse kan framstå som den minst dårlige løsningen, uten at det nødvendigvis er hor med i bildet. Gjengifte er en annen side av denne saken, det er også noe Bibelen er negativ til. Men hvor vanskelig dette spørsmålet er viser vel Den Katolske Kirkes praksis med annullering av ekteskap. Katolikker kan få Kirkens godkjennelse på at deres ekteskap aldri var gyldig, slik at de kan få gifte seg på nytt. Dette er etter min mening en direkte hyklerisk "løsning" på dette. Jeg sier ikke dette for å hetse katolikker eller deres kirke, men for meg er dette et eksempel på at en liksom holder seg fint til Bibelen, samtidig som en ikke gjør det likevel. Har en vært gift så har en vært gift.

Homofilisaken er selvsagt et annet vanskelig spørsmål. Den blir det sagt mer enn nok om, så jeg sier ikke mer her.

Jeg har ikke noen løsning på det jeg her skriver om. Å holde seg til Bibelen er ikke lett når livet står på som verst. Det som er spørsmålet er vel hva en legger mest vekt på: Bibelens klare ord eller det som virker mest godt og fornuftig i alle situasjoner. Svaret kan virke selvfølgelig, vi moderne mennesker er vant til å alltid legge mest vekt på vår egen frie tanke og fornuft. Men er det nå så enkelt? Dersom en tror på en allmektig gud som elsker oss må en vel også tro at Hans vilje er til vårt beste? Men hva når det som er hans vilje er så og si umulig å gjennomføre? Og hva når det er bred uenighet om hva som egentlig er Hans vilje? Har jeg noe svar? Nei. Det er min demokratiske og teologiske rett å spørre, derfor gjør jeg det.

Dersom du har lest hele denne posten leser du nå denne setningen. Da har du vært flink og tålmodig.

Oslo

Nå er jeg i Oslo. Jeg sitter på internettcafe i Østbanehallen og skribler ned noen ord. I går var en meget hyggelig dag. Først var jeg på styremøte på Bibliotekenes Hus på Ensjø. Bibliotekens IT-senter hadde vært hyggelige nok til å betale reise og en natt på hotell for meg slik at jeg skulle være med på dette. Styrets oppgave er å gi Bibits tilbakemelding når det gjelder MicroMarc og arrangere brukermøte for skolebibliotekarer som bruker dette systemet. MicroMarc kommer med mange spennende og nyttige endringer om ikke alt for lenge, så dette tror jeg blir bra.







Etter styremøtet satte jeg og John Tore sikkert en slags uoffisiell rekord i å sitte lenge på Elm Street uten svarte klær og langt hår. Vi satt der faktisk i over fem timer. Jeg smakte burgeren der for første gang, den var meget god! Etter hvert kom Erlend også, så det ble en svært hyggelig gjenforening. Vi tre var også en tur innom Sorrento, før jeg og Erlend avslutta kvelden med hver vår caffe latte på Oslos ganske nyåpnede Hard Rock Cafe. Bildene viser (fra øverst) John Tore, Erlend og undertegnede, alle fotografert på Elm Street.

Totalavhold med Rune Larsen og bytur med Rachel

Jeg kommer akkurat fra en meget engasjerende og spennende debatt/ foredrag med Rune Larsen og Jon Vegar Hugaas. Temaet var det alltid like engasjerende emnet alkohol. Rune Larsen (ja, det er han fra "Lollipop") er en svært sterk agitator for totalavhold. Han holdt et svært bra og dpersonlig engasjert foredrag, som jeg merker også utfordrer meg når det gjelder mitt forhold til alkohol, uten at det nødvendigvis betyr at jeg vil trekke hans konklusjon. Men det er i alle fall veldig viktig å alltid ha et bevisst forhold til dette. Mitt alkoholforbruk gjelder jo ikke bare meg selv, men i mange tilfeller også de rundt meg.

I går var jeg på en liten byrunde med Rachel. Det var veldig hyggelig. Rachel er svært intelligent (jeg er ikke sikker på om hun vet selv hvor smart hun egentlig er...). Det slo meg etter hvert at hun er kommet mye lenger enn meg i sitt forhold både til Jesus og sine medmennesker. Jeg følte at hun, delvis bevisst og delvis ubevisst, utfordret meg til å åpne meg mer for mennesker jeg har rundt meg og rett og slett engasjere meg litt mer i deres liv. Det må vel innrømmes at jeg ellers er av den litt reserverte typen. Så der har jeg kanskje noe å jobbe litt med ja. Bytur med Rachel er absolutt noe som frister til gjentagelse! Det er ikke noen dårlig attest å få for en husmor, hehehe.

Ellers fikk vi i går vite av Gunnar Johnstad hva en trenger dersom en vil lage en ny oversettelse av Det Nye Testamente. Han har vært med på den nye oversettelsen som kom i fjor, og sa de hadde brukt følgende:

-Seks års arbeid
-Seks millioner kroner
-360 liter kaffe

Så vet vi det...

Fjordsafari i Sandefjord...

Som sagt bor jeg på KFUK-KFUM. Der kan en jo møte såkalte backpackere og interrailere. Det kan føre til selsomme situasjoner og samtaler, slik den jeg hadde med et par utlendinger i forgårs:

Utlending: You norwegian
Jeg: Yes, I`m norwegain
Utlending: You know about Sandefjord?
Jeg: Yes, I`ve been there. It`s a nice city.
Utlending: Oh, good! You see, we wanna see fjords, like those we see in the pictures!
Jeg: Eeeh, you want to go to Sandefjord to see fjords? Eeeh, do you have a map somewhere?

Jeg fikk heldigvis vist disse ivrige turistene at Sandefjord absolutt IKKE er stedet å dra for å se fjorder "like in the pictures". Vi får håpe de ikke går seg helt bort i sitt videre opphold i vårt vakre land.

Bibliotekar i byen - Dag 2

Her i Bergen har de en brun drikk som de kaller øl. Etter fire glass (de kaller det visst nok "halvliter") av denne er jeg litt rar i hodet. Takk til Jan Inge og Vegard for en hyggelig tur ut på byen, uten blind vold eller andre storbyfenomener. Vi var på Capello, Stredet og Dubliner.

På NLA hadde vi en spennende startdag på kurset. Vi diskuterte bibelsyn. Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon, hadde en innledende forelesning, før vi ble inndelt i grupper. Når jeg så spørsmålene vi skulle diskutere begynte jeg med en gang å se mørkt på situasjonen. Homofili, sex før ekteskapet, dåp, kvinnens plass i forsamlingen... Av de tradisjonelle stridssp;rsmål var det bare abort og Israel som manglet. Jeg så for meg det reneste bikkjeslagsmål, men ble positivt overrasket! Alle på gruppa jeg var på behandlet hverandre med respekt, og vi hadde en svært saklig og interessann meningsutveksling. At den ene på gruppa ikke var kristen og en annen mer liberal enn oss andre bidro bare positivt. Alt i alt faktisk en fin opplevelse! Jeg gleder meg til i morgen. Flere interessanne temaer på NLA, og kanskje de også har mer øl her i Bergen.

Rapport fra bibliotekar i byen

Jeg vet ikke om dette er et rop om hjelp eller et brøl i triumf, men nå er jeg godt på plass i Bergen. I skrivende stund låner jeg en PC på Hectors Hybel. Jeg bor på KFUK-KFUMs pensjonat Ynglingen. Sentralt og billig, men de kunne godt gitt meg et håndkle synes jeg... Eller bruker de ikke sånt i byer? Mye å lære for en stakkar fra distriktet. Videre rapport følger, hvis jeg ikke blir utsatt for blind vold. Har hørt det er mye sånt i millionbyer som Bergen. Ligger ikke Harlem her et sted? Eller var det i Oslo?

Samtale med elev

Elev: Hvor gammel er du?
Jeg: 26
Elev: Og så har du begynt å få måne allerede?!? Og jobber i et bibliotek på en skole?!? Noe så kjedelig!

Ja disse ungdommene er nå herlige... Ærlige og rett på sak. Det verste er at hun har nok helt rett.

Gleder meg til Bergen neste uke, skal bli fint å være "storby"student igjen.

Morsomt om bibliotekblogger

Dersom du alltid har hatt et sterkt ønske om å høre en lama synge om bibliotekblogger kan du klikke her og få ditt ønske oppfylt.

Takk til Blogg og Bibliotek for tips om denne viktige saken.

Dommen mot David Irving - et slag i ytringsfrihetens ansikt

Vår alles kjære favorittdust David Irving er blitt dømt til tre års fengsel i Østerrike for å fornekte Holocaust. I Østerrike er dette forbudt og kan straffes med inn til ti års fengsel. Les mer i VG.

Dette synes jeg er meget trist. Selve hovedprinsippet for ytringsfrihet er at en skal være fri til å også si ting de fleste ikke liker. En skal til og med være fri til å si ting som stempler en selv som totalt idiot. Det er denne retten David Irving nå fradømmes. Heldigvis er det ikke slik her i Norge. Dersom en går inn på Vigrids nettside (gidder ikke lenke til den, dere kan grave i søpla for å finne den sjøl) finner en flere "vitenskaplige" artikler som viser at Holocaust (som de kaller "Holocash") bare er noe jødene har funnet på for å suge mest mulig penger ut av skikkelige mennesker. Eller noe sånt, jeg har ikke gidda å sjekke så nøye. Den allerede nevnte David Irving er en av deres favorittideologer. Han sier nå at han hele tiden har tatt feil, og at Holocaust likevel var en realitet. Så nå regner jeg med at Vigrid også må skifte mening...

Hva jeg forøvrig mener om Vigrid vil jeg helst ikke skrive for mye om, da det vil kunne oppfattes som hets av mennesker med psykiske lidelser. Men det er en forskjell: Psykisk lidende har krav på respekt.

Som dere skjønner er jeg ikke noen tilhenger hverken av David Iriving eller Vigrid. Likevel synes jeg det er feil å begrense deres ytringsfrihet. Det vil bare gi dem et slags martystempel blant forvirrede mennesker. Det er bedre å få dritten fram i lyset, slik at alle kan kjenne hvordan den stinker.

Pål Trulsen

Curling er kult! Pål Trulsen er min favoritt blant alle de norske OL-deltakerne. De fleste andre av dem er jo slike som trener seg halvt i hjel hele året og lever på kli og kosttilskudd. Syke sinn. Curlinggutta tar livet mer med ro. De spiser det de føler for og er ikke mer veltrente enn akkurat det de må. 44 år gamle Pål Trulsen veier 100 kilo... Men fantastiske idrettsmenn er de. Når det gjelder presisjon, taktikk og mental styrke tror jeg få er på deres nivå. Nå spiller Trulsen & co. mot Canada. Det blir en tøff kamp. Vi må bare håpe det beste. Hvem som vinner i langrenn og alpint driter jeg i, gull i curling vil jeg ha til Norge!

Pål Trulsens reaksjon på å bli flaggbærer: "Jeg håper det ikke blir for langt å gå. Jeg er en gammel mann." (Kilde: Aftenposten). Det er en idrettsutøver jeg kan like.

Slem bibliotekar

Det er da utrolig hva bibliotekarer skal beskyldes for... Bildet er hentet fra den amerikanske filmen "The New Guy".

Takk til e-klumme for dette morsomme bildet

Udo på Byscenen

Som jeg tidligere har fortalt var mine forventninger til denne kvelden store, kanskje for store. Men moro ble det!

Wild Willy`s Gang sørget for god oppvarming, selv uten Ronni Le Tekrö. Litt skuffende at han ikke var med, men de som spilte gjorde en god jobb. Bra band, fete låter.

Klokken 22.30 gikk Udo med band på scenen. Under første låten sprengte Udo harryskalaen en gang for alle: Skinnjakke med paljetter og blodharry solbriller. Det var tydelig at denne mannen mente alvor. Og det låt meget bra. Bandet spiller høyt, presist og fett, og det så ut som de koste seg på scenen.


Her er Igor Gianola og Fitty Wienhold på scenen. Fitty spiller en Rickenbacker, for de som er interessert i sånt.

De spilte stort sett Udo-låter som jeg adri hadde hørt før, men det fungerte faktisk bra. Mye tøft. Det tok nesten en time før første Accept-låt, en sylskarp versjon av "Princess of the dawn". Etter det kom mer Udo-stoff. Når de spilte "Holy", med refrenget "Holy, so fucking holy" tenkte jeg av en eller annen grunn på Muhammed og karikaturtegninger. Rart...


Her er selveste Udo i aksjon.

På slutten kom endelig en avdeling med Accept. De spilte følgende låter:

Metalheart
Balls to the wall
Burning
Fast as a shark

Av disse synes jeg Balls to the wall og Burning fungerte klart best. Metalheart var litt skuffende, på denne klassikeren kom det ganske klart fram at Udos stemme nok ikke er helt det den en gang var. Han tar ikke de høye tonene lenger. Men det er vel kanskje heller ikke å forvente, mannen er faktisk 54 år.

Etter en to timer lang, høylydt og fet konsert var det over og vi gikk fornøyde ut. I dag kjenner jeg det i ørene, akkurat slik en skal etter en metalkonsert.

Udos hjemmeside

Melding fra elev

Jeg mottok i dag følgende melding fra en elev gjennom skolens interne meldingssystem:

Biblioteket er en genial plass. Jeg har i dag tilbringt 1 time med soving på biblioteket mens jeg ventet på bussen. Såving + Bærbar mac + Benk (med bord til bena) = herlig :D kunne ikke vært bedre, rett og slett :P

TAKK FOR ETT GENIALT BIBLIOTEK

Dette var jo en hyggelig melding. Den burde kanskje få meg til å reflektere over at jeg har gått tre år på høyskole for å gi noen ungdommer et sted å sove med beina på bordet, men føkk heller. Elevene er fornøyd og lønna kommer inn på konto hver måned. Den kommer inn på konto i dag faktisk.

Ting jeg gleder meg til

Jobben min går veldig opp og ned. I perioder er det helt greit, i andre perioder er det dønn kjdelig. Akkurat nå er det mest det siste. Da er det godt å ha noe å glede seg til. Jeg gleder meg til:

-Konsert med Udo nå på fredag!
-Kurs på NLA i uke 9. Jeg reiser til Bergen 26.februar og blir der til 2. mars, og så er det rett videre til et par dager i Oslo. Der skal jeg på et styremøte. Blir godt å komme seg vekk litt.
-Konsert med Turbonger på i Haugesund 24. mars.

Og etter det gleder jeg meg til... Hm, etter det må jeg visst finne noe nytt å glede meg til.

Ser jeg ut som en prest?

Guess my job er en litt morsom og totalt unyttig nettside, akkurat som jeg liker. Her skal folk gjette hvliken jobb du har ut fra å se et bilde av deg. Av seks mulige alternativer har folk tippet på følgende etter å se bilde av meg:

Prest: 26%
Politimann: 20%
Snekker: 19%
Lærer: 13%
Student: 10%
Bibliotekar: 9%

Dette er jo opprørende! Av 144 som hittil har stemt er det bare 14 som har gjettet riktig! Hva er galt med min image? Kan noen gi meg tips til hvordan jeg kan se mer ut som en ekte bibliotekar?

Positiv indre prosess

22. januar skrev jeg en lang og sytende post om mine trosproblemer. Det virket vel da som jeg var helt på felgen. Kanskje var jeg også det. Nå ser jeg at det kanskje best kan beskrives som en slags voksesmerter. Av og til kan det gjøre vondt med forandringer, men det blir godt etterpå. Den kvelden i Oslo følte jeg at en god del indre "grums" kom opp til overflaten. Jeg befant meg plutselig i en situasjon der jeg måtte stille meg selv spørsmål som jeg tidligere i stor grad har fortrengt. Min indre sensurinstans ligger på glattcelle og dens fanger slipper fri (heey, dyp setning!).

Jeg føler at jeg er i en prosess nå. Hvor den fører meg vet jeg ikke helt ennå, men jeg vet at jeg fortsatt vil tro. Kanskje vil min tro til og med styrkes. Uansett vil det i større grad enn før være min tro. Det kan godt hende den ikke vil være slik alle andre måtte mene er riktig, men den vil være mer ekte. Og det tror jeg vil føre meg nærmere Gud, for Han er en som ser rett gjennom vår fine fasade, rett gjennom vårt juks og hykleri. Rett gjennom vår menneskefrykt. Rett inn til den vi egentlig er når vi skreller av alt det vi helst vil skjule. For Ham kan vi ikke skjule noen ting.

Kulturnyheter

I går var jeg på kino og så filmen "Jarhead". Dette er en amerikansk krigsfilm av det litt uvanlige slaget. Uvanlig fordi den er langt fra den støyende patriotismen som ofte kjennetegner slike filmer. Kanskje det kommer av at den forteller sannheten.

Den er bygd på en selvbiografisk bok fra en av de som var med i Gulfkrigen i 1991. Etter en knallhard opplæring blir de sendt ned til ørkenen i Irak. Og der gjør de faktisk svært lite. De holder på å bli gale av kjedsomhet. Etter hvert opplever de en del, men det er ikke akkurat slik de hadde forestilt seg.

Denne filmen har fått ganske middelmådig kritikk, men jeg likte den.

Ellers har jeg kjøpt billett til Turboneger på Byscenen i Haugesund 24. mars. Dette blir faktisk tredje gangen jeg ser dem live.

Tegninger av Muhammed

Det raser for tiden en debatt om den kristlige av avisen Magazinets trykking av satiriske tegninger av Muhammed. Redaktør Vebjørn Selbekk har fått drapstrusler, i tillegg er det mange som føler seg kallet til å ta stilling til om det han har gjort er bra eller ikke.

For å si det med en gang: Å trykke disse tegningene var i utgangspunktet totalt unødvendig. Selbekk sier selv at det aldri var meningen å såre eller krenke muslimer. Hvis han innbiller seg at ingen muslimer ville bli såret eller føle seg krenket av dette er han enda dummere enn han kan virke. Enhver som har den minste innsikt i islam vil vite at dette er en svært alvorlig sak for muslimer. Jeg tror Selbekk var fullt klar over at dette føles krnekende for mange muslimer, han ga bare faen.

Når det er sagt viser debatten i ettertid at det han gjorde kanskje likevel var viktig og nyttig. Det er viktig å med jevne mellomrom ta opp vår felles rett til ytringsfrihet. Det er en av de viktigste rettighetene vi har i vårt samfunn, og den må vi ikke gi fra oss. Den må forsvares med nebb og klør, og må ikke dikteres av islamske eller kristne fundamentalister, eller andre ytterliggående grupperinger.

Jeg mener ikke at Vebjørn Selbekk og Magazinet har vært "modige" i denne saken. De har mer opptrådt som en slags nyttige idioter. Det må vel også sies at konservative kristne grupperinger tradisjonelt sett ikke akkurat har vært ytringsfrihetens viktigste forsvarere, så det at de plutselig stiller seg på den barrikaden er noe nytt og positivt. Jeg er for full ytringsfrihet. Det betyr at muslimer i utgangspunktet må tåle slike tegninger som de Magazinet valgte å publisere, selv om gode kristne mennesker etter min mening burde holde seg for gode til å trykke slikt. Å forsvare ytringsfriheten betyr selvsagt også at vi kristne må tåle å se Jesus avbildet i kompromitterende situasjoner, f.eks. i seksuell omgang med menn eller dyr. I den anledning tar jeg med dette bildet:



Det er fra utstillingen "Ecce Homo" og viser Jesus i selskap med lærhomser. Denne utstillingen ble politianmeldt for blasfemi... Ytringsfrihet my ass. Les mer om dette her

Reaksjonen er tilbake

Endelig! Mobilreaksjonen er tilbake! Vi begynte egentlig i Oslo helt tilbake i 2000, men har stadig blitt motarbeidet og holdt nede av den mektige mobilbransjen. Men vi gir oss aldri! Følg kampen vår via vår blogg, og støtt oss i kampen ved å stadig legge inn skarpe kommentarer! Vi skal seire!

Et band gjør sin debut

Bandet som foreløpig ikke har kommet fram til noe navn spilte i går for første gang for et publikum. Hele 30 mennesker hadde samla seg i kjelleren på Åkrehamn Bedehus for å være vitne til denne historiske begivenheten og delta på årsmøtet til Unge Voksne. Vi spilte følgende tre låter:

Kyrie (Bjørn Eidsvåg)
I believe in you (Bob Dylan)
God gave names (Bob Dylan)

Og det gikk meget bra! Absolutt en mer enn godkjent offentlig debut. Takk til Roy Olav for bilde.

Asfaltevangeliet

Det har nå kommet en trailer til den snart kommende filmen Asfaltevangeliet. Dette virker meget spennende.

Se traileren her

Vaklende tro vs. skråsikkerhet

Jeg sitter nå i resepsjonen på hotellet (Thon Hotel Astoria)og skriver noen ord. Jeg har i kveld vært på Filadelfia for første gang på et par år. Alltid like hyggelig å være der. Glimrende musikere og sangere og fin tale av Andreas Wold Hegertun. Det som likevel talte mest til meg var noe Egil Svartdahl (han fra TV2...) sa i slutten av møtet. Han snakket om det å være født på ny og nevnte sin egen ungdomstid. Da gikk hans kristne tro mest ut på det å oppfylle andres forventninger. Han kommer som meg fra et miljø der kristendommen "tyter ut av øra" som han sa.

Jeg har ikke så lett for å tro som før. Fra omtrent før jeg var født til slutten av videregående var jeg sannsynligvis irriterende skråsikker. Fra min studietid i Oslo fram til for ikke så lenge siden var jeg mer balansert, men fortsatt relativt sikker. Jeg tror fortsatt. Jeg gjør faktisk det. Men jeg befinner meg i en slags tilstand der det å tro er tyngre enn det har vært før. Jeg føler rett og slett ikke den samme gleden som jeg gjorde før. Mange av de jeg ferdes med virker veldig skråsikre. Jeg misunner dem ikke. I skråsikkerheten ligger det alltid en viss mulighet for nedlatenhet i forhold til de som ikke tror det samme. Men jeg skulle gjerne hatt litt lettere for å "hvile i Jesus" som det så fint heter. Slik det er nå blir jeg ofte stressa bare av å tenke på slikt. Og bønn? Vet ikke om jeg kan det der lenger. Det burde jo være enklere enn å snakke med min nærmeste familie, men ofte føles det å be for meg helt unaturlig, omtrent som å gå og snakke med meg selv på den måten gale folk gjør.

Jeg vil tro. Jeg vil være et Guds barn. Jeg digger Jesus og vil ikke gi slipp på ham. Kanskje det er nok? Eller er dette bare teori for meg? Hvor mye må jeg føle? Jeg kommer ikke fra en sammenheng der det legges vekt på å "føle" så veldig hele tiden, men når det å si "jeg tror" bare er blitt et teoretisk standpunkt kan det vel knapt kalles kristen tro lenger. Dessuten er det å si "jeg tror" skåret så dypt inn i ryggmargen på meg at jeg tviler på om jeg noen gang vil bli i stand til å si noe annet uansett hva jeg egentlig måtte føle. Det å mer eller mindre være oppvokst på et bedehus har ikke bare gode sider, selv om jeg helt klart vil si at fordelene er mye større enn ulempene.

Jeg får si faren som bad Jesus helbrede hans sønn: "Jeg tror, hjelp min vantro". Akkurat nå er det vel det verset i Bibelen som taler mest til meg (selv om jeg akkurat nå ikke kommer på hvor det står). Jesus helbredet hans sønn. Da må han vel også kunne gi meg gleden i troen tilbake. Skråsikkerheten kan han beholde.

Syk dag

I dag har jeg stort sett ligget til sengs. Slapp, vondt i magen og feber. Influensa er en nei-ting. Men føler at det går framover nå, så jeg kommer meg nok på flyet i morgen. Det flyet skal jeg uansett på om de så må bære meg om bord i bevisstløs tilstand.

Enkelte (les: alle) vil kanskje påstå at denne bloggen er utrolig kjedelig. Vel, den er vel preget av livet og personligheten til han som skriver.

Snart helg

En time igjen, så er jeg ferdig for denne uka. Alltid like bra det. Og nå skal jeg faktisk ikke tilbake hit før på onsdag. På søndag reiser jeg nemlig til Oslo! Jeg skal på to dagers MicroMarc-kurs. Reise og hotell er dekket. Blir godt å se storbyen igjen, selv om jeg nok får drittvær. For de uvitende: MicroMarc er et datasystem for bibliotek.

Dersom noen trenger noe godt og underholdende lesestoff til helga trenger de absolutt ikke å trykke her.

Jeg sletter meg selv og hyller mine favoritter

Jeg har valgt å slette den andre bloggen min. Den ble sjelden oppdatert, og en blogg som sjelden oppdateres har ikke livets rett. Til gjengjeld framhever jeg nå endelig noen av de bloggene jeg selv leser med størst glede. Flytt øynene mot høyre!

Willy joiner Udo

Jeg har tidligere med en viss entusiasme fortalt at jeg skal på konsert med Udo i Haugesund 10. februar. Nå må jeg si at min entusiasme bare øker. I går fikk jeg nemlig vite at Wild Willy's Gang skal være oppvarmingsband! Dette er et slags hobbyband med noen av de mest erfarne musikerne innen norsk metal, bl.a. har de selveste Ronni Le Tekrö (se bildet ovenfor) fra TNT på gitar. De gav i fjor ut den meget gode plata Camouflage. Dette blir en metalkveld uten like! Det eneste problemet nå er at jeg nesten spenner forventningene for høyt.

Ellers har jeg nå passert 100 poster i denne bloggen siden jeg startet i mai i fjor. Gratulerer til meg.

Heldig er den i livet

Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar –
et liv i regulativet
for kjærlighetsreservoar

Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar
så yndig som strået i sivet
så ryddig, så rolig, så rar

Og la deg ikke forlede
om hun virker stille og vàr
Det er fullt av impulsiv glede
i en helt vanlig bibliotekar!

Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar

polo – Per Larsen ( Lørdagsdikt)

Bare et par korte oppdateringer

I går kveld ble jeg onkel for sjette gang, denne gangen til ei lita jente. Alt vel med mor og barn.

I kveld skal jeg være med å spille på ungdomstreff på Bedehuset. Ser ikke fram til det med så veldig stor begeistring.

Jeg skal dø

I gårsdagens utgave av Dagsavisen fikk framtidsforskerne slippe til orde og sette opp sin dødsliste (les artikkelen her). Dommen er klar og hard: Bibliotekar er en dødsdømt yrkesgruppe:

"Det er slutt på at bibliotekarer hjelper til med å finne fram til bøker. Til det er søkesystemene blitt for gode. I stedet arbeider bibliotekarene med andre arbeidsoppgaver, som for eksempel å bygge opp informasjonssystemer."

Nu vel. Dersom det der er en dødsdom er de bedre enn sitt rykte. Vi vil ikke forsvinne, bare få nye arbeidsoppgaver, som til og med virker både spennende og utfordrende! Jeg må også si at jeg tviler på om folk noen gang vil bli helt selvhjulpne til å finne fram. Samme hvor gode søkesystemene blir er det utrolig hva folk ikke klarer å finne selv om det står rett foran nesa på dem. I tillegg må en jo kunne bruke disse glimrende søkesystemene. Og for å lære seg å bruke noe må en jo ha noen til å lære seg det...

Bibliotekarer er ikke de eneste som sliter, vi er flere i samme utrygge båt. Piloter, CD-plater og pølseboder(!) ligger tydligvis også tynt an. Taim oill sjåu.

Men når de überhippe framtidsforskerne sier jeg er dødsdømt så er jeg vel det. Det sies at en god indikator på om du er en vinner eller taper er om brødskiva havner med smørsida opp eller ned når du mister den i gulvet. For noen minutter siden mistet jeg et rundstykke. Det havnet med smørsida ned. Jeg tror like godt jeg går og skyter meg.

Mine tanker en mandags morgen

Jeg har blitt bedt om å dele flere tanker i denne bloggen, være litt mer personlig, giii litt mer av meg seeelv liksom. Vel, nå tenker jeg på følgende: Det er kaldt her, og jeg fryser! Varmen på skolen har nok vært på lavnivå i helga, og det tar en stund å varmes opp igjen. Så nå angrer jeg på at jeg ikke tok på meg en varmere genser. Dette tenker jeg på akkurat nå.

Sykt gode eksamensresultater

I dag fikk jeg vite hvordan det gikk med den eksamenen jeg hadde på NLA før jul. Etter eksamenen var jeg svært så deppa og følte dette hadde gått til Hell i Trøndelag. Men jeg fikk B!! Den nest beste karakteren! Og på innleveringsoppgaven fikk jeg A!! Den aller beste karakteren som er å få! Halleluja!!!

Og dermed var 20 studiepoeng i boks...

Årets hittil nyttigste nettside

Slut-o-meter er nettsiden vi alle har ventet på og bedt om. Her kan du skrive inn et navn eller søkeord og se hvor stor sjanse det er for at dette søkeordet vil føre deg til noe støtende. Det virker som den faktisk fungerer. Jeg skrev inn "Jenna Jameson" (berømt amerikansk pornostjerne) og fikk en anstøtsrate på 99,24%, noe som helt sikkert kan stemme.

Det som selvsagt er morsomt er å skrive inn sitt eget eller venners navn i søkefeltet. Ved å søke på mitt eget navn fikk jeg beskjed om at det faktisk er over 10% sjanse for å finne noe smutsig. Hei, hvem er det som filmer meg i dusjen?

Godt nytt år

Godt nytt år og måtte det gamle hvile i fred.
Måtte de gjengrodde stier blomstre som en sommereng,
og gi våre søkende steg en evig hvile i solnedgangen.

Dette lille diktet mottok jeg av Jan Inge (se bilde i forrige post) ca. fem timer inn i det nye året. Jeg svarte på en noe ironisk måte, men ser nå at det faktisk er en del livsvisdom i disse linjene. Må vel derfor sende Jan Inge en liten unnskyldning for min noe blaserte holdning, og ønske alle som leser dette et velsignet nytt år.

Profilerte Jan Inge

I går kveld var vi en gjeng i Kopervik og så "Legenden om Narnia". Etterpå var vi på den svært brune puben Borgen. Der tok jeg dette profilbildet av Jan Inge, for å vise hvilken grusom makt som ligger i en moderne mobiltelefon. Skremmende...

Julaften

Julaften forløp på den vanlige familiemåten. Bildet viser meg mens jeg mottar presanger fra to av mine nieser, som selvsagt var svært ivrige denne kvelden. Det er vel et sett gitarstrenger jeg får her, noe som var midt i blinken. Jeg fikk også samleutgaven av "Legenden om Narnia" av C.S. Lewis, som var noe av det andre jeg ønsket meg.

Familieselskap

Her er jeg i et familieselskap tidligere i år. Av en eller annen grunn ser jeg nesten alltid usannsynlig sløv ut på bilder.

Lenge leve storkapitalismen

Som jeg skrev i en tidligere post virket ikke det nye minnekortet jeg kjøpte til mobilen min. På Elkjøp i går fikk jeg forklaringen: Nokia har ordnet det sånn at det kun er Nokias egne minnekort som går an å bruke! Tydelig at storkapitalismen har lært seg finsk. Men Elkjøp var i alle fall anstendige, de gav meg pengene tilbake uten diskusjon. Jeg må generelt sett si at jeg aldri har hatt annnet enn gode erfaringer med å handle på Elkjøp.

Frimodighet

Det er en jente her inne på biblioteket nå. Hun holder på med å legge klar små presanger på et bord. Presangene er firkantede og inneholder Det Nye Testamente. Presangene skal hun dele ut til alle de andre elevene under avslutningen i morgen. Det kaller jeg frimodighet.

Årets plater 2005

Det glimrende musikkmagasinet Monster har hvert år en kåring av årets beste plater, der lesernes stemme avgjør. I fjor vant "Isa" med Enslaved, så det er ganske klart at leserne har en noe sær smak. Jeg sendte inn følgende liste dette året:

1. Dream Pilots: If you ever come down
2. Dream Theater: Octavarium
3. Stryper: Reborn
4. Venke Knutson: Places I have been
5. Turbonegro: Party Animals
6. Wig Wam: Hard to be a rock n'roller...in Kiev
7. Circus Maximus: The 1st Chapter

Mye forskjellig her som dere ser, alt fra søt pop til heavy saker. Ellers er det mye en skal måtte irritere seg over. I går kjøpte jeg et nytt minnekort til mobilen, og så virker det ikke! Og slikt skal en betale 500 kroner for... Så i morgen blir det nok en tur på Elkjøp og stille meg i julekø for å se om de kan hjelpe.

Julebord med bibelgruppa

Bibelgruppas julebord gikk for tredje år på rad til Big Horn i Haugesund. Gutta liker biff. Vi var 10 menn i vår beste alder som inntok resturanten og satte til livs anseelige mengder god mat og alkoholfri drikke. Etterpå var det et svare strev med å finne ut hvor mye hver enkelt skulle betale. Jeg gikk mens de andre fortsatt strevde med dette. Julebordet var i går kveld, for alt jeg vet sitter de der ennå.

Bildet viser Roy Olav og Benti som venter på mat.

Jeg skal likevel ikke drite meg ut i skoleavisa!

Jeg har tidligere skrevet at jeg skulle drite meg ut i skoleavisa. Men til alt hell og salighet fant de ikke mine teite svar verdige til å ta opp spalteplass. Halleluja, jeg er reddet! De valgte heller å trykke intervju med machomannen Atle (lærer i matte og naturfag) som oppgir en måned jakt og fiske i Sibir som sin drømmeferie. Han sier ellers bl.a. om vår mannlige rektor at han er pen. Medialærer Kjartan sier om seg selv at han er veldig tøff, mens rektor er sjarmerende. Det var da voldsomt...

Jeg begynner vel så vidt å håpe at ingen fra skolen leser denne bloggen, men hvis de gjør det må jeg for all del få med at alle personene jeg nevner i forrige avsnitt er gode og hyggelige kolleger.

Jeg gir slipp på all skamfølelse

Jeg kan hverken synge, spille gitar eller skrive sanger. Likevel har jeg latt John Tore publisere en Mp3-fil der jeg synger og spiller gitar Jeg framfører hiten "Delivering girl", som jeg selv har skrevet. Jeg er en gal og skamløs mann

Sangen handler om det de fleste poplåter handler om: En søt og vimsete jente som alltid er litt for sent ute med å levere bøker hun har lånt på biblioteket, og som derfor får stadige purringer.

Hør makkverket og les teksten her. Jeg må få med at akkordene står ikke oppstilt på helt riktig sted, men det finner du ut av hvis du er syk nok til å være interessert.

Offentlig julestemning

Et juletre, en vannmaskin og et søppelspann... Det er det jeg kaller offentlig julestemning. Bildet er tatt i kantina på skolen, like utenfor biblioteket.

Forresten er jeg nesten ferdig med å kjøpe julegaver.

Rockebibliotekaren er på nett!

Jeg har nå etter oppfordring fra John Tore skaffa en ny URL til hjemmesida mi og gitt den en liten oppdatering, for første gang siden august. Min nye adresse ruler: http://www.rockebibliotekaren.com/. Den er jeg meget fornøyd med! Enkelte vil vel kanskje si at det også er det beste med hele sida, men det får nå så være...

Jeg skal se Udo!

Udo kommer til Haugesund i februar, og jeg har sikra med billett! Denne tyske metallegenden er kanskje mest kjent som vokalist i Accept, men har hatt sitt eget band helt siden Accept ble oppløst. Nå skal han altså ha tre konserter i Norge, og jeg skal på en av dem. O lykke...

For de som ikke kjenner Udo kan jeg fortelle at han er kongen av alle snerr. Stemmen hans er omtrent som en mellomting av en vinkelsliper og et tannlegeborr. Og som dere kan se ser han ikke helt god ut heller... For meg er han en av de aller største, selve kongen av metal.

Julestemning på biblioteket

Jentene på Helse- og sosial grunnkurs har laget pepperkakehus som stilles ut på biblioteket. Dette er bare et eksempel. Har de ikke vært flinke?

Rapport fra Dødsskyggenes Dal

Jeg er nå på dommens sted, og kom for en halvtime siden levende ut av eksamenslokalet. Men heller ikke mer. Jeg følte meg rimelig godt forberedt i fire av fem fag. Vi fikk selvsagt oppgaver KUN i det femte faget. Ikke noe valg, jeg måtte skrive om kristendommens historie, et fag jeg til en viss grad har nedprioritert til fordel for de andre. Men jeg klarte nå å skrive en sånn cirka 10 sider. Jeg skrev om Sakramentstriden i Tyskland på 1520-tallet, et emne jeg i utgangspunktet har kun overfladisk kjennskap til, men det er utrolig hva en klarer å trøkke ut når en er skikkelig trengende.

Nå burde jeg være glad og lettet over å være ferdig med første modul, men det er liksom ikke det samme når eksamen ikke har gått så bra som en håpa... Men jeg er i alle fall svært klar for noen ukers leseferie før jeg begynner på neste modul. Dersom jeg ikke stryker på denne eksamenen vel og merke. Venter allerede i spenning på sensuren.

Kaizers ruler

Kaizers Orchestra er sammen med Turboneger og Dream Pilots Norges beste band. Og nå viser de at de har det i hodet også! Som en del sikkert har fått med seg har det i det siste rast en heftig debatt om Frelsesarmeens homofilisyn, og flere artister nekter nå å støtte Frelsesarmeen. Men Kaizers tar affære, og i denne artikkelen forklarer de hvorfor. Som Geir Zahl sier: "Hvis de narkomane hjemløse hadde hatt like flinke representanter, så tror jeg det hadde vært vanskelig å ta så lett stilling i denne debatten". Han er her inne på et svært viktig poeng: Det er de som Frelsesarmeen vil hjelpe som er taperne i denne saken, det er de som vil få mindre hjelp som et resultat av artistenes boikott. Jeg støtter artistenes rett til å være ueninge i Frelsesarmeens homofilisyn, men jeg mener likevel de burde tenkt på litt flere enn bare de homofile. Det gjør nå Ravi, som likevel vil spille for Frelsesarmeen.

En uke til eksamen

Om seks dager skal jeg ut på en reise. Det blir en trancendering både innover i meg selv og en rent fysisk forflytning til et annet sted. Vet ikke om jeg kommer tilbake. Jeg gjør for tiden de siste nødvendige forberedelser for å stå best mulig rustet til denne prøvelsen.