Pastor Torps favorittbok?

Mer Marit

Jeg lot meg sjarmere av denne anmeldelsen av Marit Larsens konsert. Den er fra Hugin, studentavisa her i byen, og den får meg til å ane en aldri så liten forelskelse... Når det er sagt må jeg si meg enig i at Marit Larsen er en søt og sjarmerende jente. Hvor velproporsjonert rumpa hennes er har jeg derimot foreløpig ikke gjort meg opp noen mening om, selv om jeg innser sakens relevans... ;-)

I dag er det Danko Jones som gjelder, først med minikonsert og signering på Platekompaniet, så konsert på Folken.

Bloggkommentarenes konge

Jeg er stort sett happy hvis jeg kommer over fem kommentarer på en post i denne bloggen, mine egne inkludert. Noe annet med pastor Jan Aage Torp. Til denne bloggposten om homofili er det 255 kommentarer når jeg skriver dette, og sikkert enda flere når du leser. Jeg prøver meg med samme triks og skriver litt om homofili:

Homofili er den seksuelle legning en har når en blir tiltrukket av personer av samme kjønn som en selv. Menn med denne legningen kalles homofile, mens kvinner kalles lesbiske.

Sånn. Nå venter jeg minst 100 kommentarer.

Koselige Maria

Jeg er egentlig ikke så glad i ordet "koselig" og har tidligere dissa John Tore litt for å bruke det, men etter en konsert med Maria Solheim er det nesten umulig å unngå. Hun bruker det stadig selv og takker ofte for applaus med å utbryte "Så koseli" med lun stemme og velklingende nordlandsdialekt. Og koselig er hun selv også. En tar ikke akkurat av på en konsert med Maria Solheim, men en hygger seg.

På Folken i går spilte hun og bandet en fin blanding av nytt og gammelt materiale. Dessverre var ikke lyden fullt så god som på Marit Larsens konsert på onsdag, men direkte alvorlig galt var det på ingen måte. Litt morsomt ble det også når Maria midt i introduksjonen til en ny låt plutselig avbrøt seg selv med følgende replikk: "Oi, det kjæm radio ut av monitoren..." Alt i alt en fin konsert med god stemning. Som Maria selv sa: "Vi har hatt en utruli kosli kvæld her i dag... Dokk ser koooseli ut..."

Blottende bibliotekarer

Tord Høivik har laget en oversikt over bibliotekarer som i likhet med meg selv blogger om sitt hverdagsliv. Det er faktisk ikke så rent få! Se oversikten her og få innblikk i våre ville og dekadente liv.

Ypperlig konsert av Marit Larsen

Marit Larsens konsert på Folken i går ble en særdeles hyggelig opplevelse. Både Marit og bandet hennes er usedvanlig dyktige musikere, og humøret var som ventet på topp. Marit pludrer i vei med småpikestemme og stemte s-er mellom låtene. Av og til var hun morsom også, men en del av humoren hennes er så spesiell at jeg tror det bare er hun selv som forstår den. Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, så jeg bare konkluderer med at Marit Larsens musikk er en fest både på plate og scene.

Triviell opplysning: "My boyfrind's back" har blitt litt av en livefavoritt på Marits konserter. Jeg har lenge lurt på om dette er en coverlåt eller om hun har skrevet den selv. Det er en coverlåt. Jentebandet The Angels hadde originalen helt tilbake i 1963. Du kan se Marit framføre låten her, riktig nok et ganske dårlig opptak.

Skulle ønske jeg var like mandig som David Beckham

"Å være utendørs er ikke bra for huden, så en fuktighetskrem om morgenen er viktig. Om kvelden er det øyenkrem som gjelder. Og manikyr er min favorittbehandling!"

(David Beckham, sitert på side 31 i siste nummer av Pondus)

Vill helg

Fikk lyst til å oppdatere, selv om jeg har ennå mindre spennende å fortelle enn vanlig. På fredag ble jeg invitert til Gaute, berømt DJ fra Karmøy. Vi hadde et lite vorspiel (vi var fire stykker) hos ham før jeg og han tok en tur på Checkpoint Charlie. Der møtte vi også min kollega Gorm. En svært hyggelig kveld!

I går drev jeg ekstremsport hos frisøren. Han som klipte meg var så "effektiv" med saks og barbermaskin at jeg følte meg som en sau som skulle bli kvitt ulla. Senere så jeg den norske grøsseren "Fritt vilt", som var helt OK.

I dag har jeg vært på gudstjeneste i Imikirken, noe som alltid er bra. Nå er jeg akkurat ferdig med å vaske i leiligheten og har hatt noen klær inn i vaskemaskinen. Jeg må virkelig roe ned dette partylivet mitt...

Musikkanbefaling: "Sleep is the enemy" med Danko Jones. Rawk n'roll!!

Do you like books? Do you like people?

Jeg har en anelse om at enkelte av dere som leser denne bloggen ennå ikke har tenkt å bli bibliotekar. Dette har jeg nå tenkt å forandre med denne amerikanske informasjonsfilmen fra 1947. Etter å ha sett den vil nok de fleste av dere vurdere dette. Eller kanskje til og med masterstudiet?

Takk til Biblioteksrelaterat for dette vakre tipset.

De andres liv

Det er ikke ofte jeg sier dette om en tysk film, men dette er den beste filmen jeg har sett på en god stund. Den har sin handling fra det kommunistiske DDR på 80-tallet, der de aller fleste ble overvåket av det hemmelige politiet Stasi. Hovedpersonene i filmen er en Stafi-offiser og ekteparet han overvåker. Den i utgangspunktet svært "troende" kommunisten blir berørt av ekteparets liv og begynner å tvile på det han tidligere har trodd på. Dette gjør at han avviker fra sine order på en måte som får uante konsekvenser og setter ham selv i fare.

Ulrich Mühe spiller den ensomme og i utgangspunktet sterkt troende offiseren. Som en kan se på bildet framstår han gjennom hele filmen som et totalt kommunistgrått menneske, det er når han kommer i kontakt med sine mennesklige følelser at han får problemer. En enormt sterk skuespillerprestasjon av Mühe, og de andre skuespillerne i filmen er også svært bra. Filmen gir en treffende framstilling av det paranoide og korrupte systemet i det gamle kommunsitiske Øst-Europa, på en måte som til tider er direkte tragikomisk. Og sluttscenen med Mühes og filmens siste replikk er etter min mening på grensen til genial.

Denne filmen anbefaler jeg på det sterkeste! Les om den og se trailer på Filmweb.

Undertrykking??

Ærlig talt, er ikke dette håpløs kverulering så vet ikke jeg. Ikke det at noen skal tvinges til å skifte navn når de gifter seg, men å framstille et navnebytte som den reneste mishandling er vel å dra det litt langt...

Masse svada

Nå er jeg tilbake på nett i Stavanger og har masse uinteressant å fortelle. På onsdag kvld var jeg med Jan Inge og Jørgen på Cafe Special i Bergen på onsdagspils. Dette er et noe utradisjonelt tiltak som de andre med entusiasme snakket om å gjøre til tradisjon. Å sove på firemannsrom gikk helt greit selv om han i køya under meg med fordel kunne snorka litt lavere...

På torsdag hadde jeg en fin dag på NLA. Jeg fikk med meg en god forelsning av Svein Rise og en fin liten nattverdsgudstjeneste i kapellet, der den samme Svein var liturg. Rådgivningen etterpå var nyttig. Min faglærer rådet meg til å utforme en litt "smalere" problemstilling, siden den jeg på forhånd hadde planlagt var ganske generell. Sikkert ikke dumt det, men å utforme problemstilling er sånn uansett et slit. Kanskje den vanskeligste delen av hele oppgaven faktisk. Denne oppgaven kan kanskje gå rett i dass, og der stinker det som kjent ille. Men den kan også gå helt fint. Me får sjå.

På torsdag kveld fikk jeg en melding fra Bernt Olav om at han og Gerd Lovise fikk en gutt kvelden før! Store ting...

Anbefalt musikk: Jim Stärk. Deres selvtitulerte plate fra i fjor er rett og slett kjempefin.

Anbefalt bok: "Din eneste venn" av Jan Mehlum. Jeg er ikke ferdig med denne ennå, men alt tyder på at denne kriminalromanen er en av de beste Mehlum har skrevet. Og han har skrevet mange gode etter hvert. Dette er hans sjuende bok om advokaten Svend Foyn, som mer og mer står fram som et slags norsk svar på Henning Mankells antihelt Kurt Wallander. En ekstra dimensjon med denne boka er at Mehlum bygger den løst på justismordet som Fritz Moen ble utsatt for.

På firemannsrom i Bergen

Nå sitter jeg på Hectors Hybel i Bergen og skriver på lånt PC. Det finnes ikke et eneste hotellrom å oppdrive i denne byen! Utrolig egentlig, tatt i betraktning at vi er midt i uka i slutten av september. En seng på et firemannsrom på KFUK-KFUM blir redningen. Nesten som å være i militæret igjen, men jeg regner med å slippe romvask med følgende inspeksjon og omvask... Det er i det minste billig, 240 kroner inkludert leie av sengetøy.

I morgen skal jeg til veiledningssamtale på NLA. Håper på å få klargjort litt nærmere hva oppgaven min skal gå ut på da, må fundere litt på dette til i morgen slik at jeg ikke møter helt blank og dum til denne samtalen. At jeg er dum er mer enn nok.

Elektronisk dagbokskribleri

Kjære blogg.

I morgen reiser jeg hjem til Karmøy for noen dager. Det skal bli godt med litt miljøforandring. På onsdag eller torsdag reiser jeg videre til Bergen. Jeg skal en tur eller to innom NLA og se om det er noen hjelp å få i oppgaveskrivingen. Jeg skal liksom skrive en oppgave i faget Etikk. Jeg har gjort et slags foreløpig valg å skrive om etikk mellom ulike religioner, men jeg har liten peiling på hva jeg skal skrive om innenfor dette. Bøkene som er anbefalt bakgrunnslitteratur føler jeg ikke er til stor hjelp. Jeg håper noen av lærerne i faget kan hjelpe meg litt på vei, og kanskje biblioteket har noen tidligere oppgaver som er skrevet om samme emne. Det kan jo kanskje hjelpe meg litt på vei. Hvis ikke må jeg nok vri hjernen mer enn noen gang før, og det er slitsomt. Å ta 20 studiepoeng per semester i tillegg til full jobb er faktisk slitsomt nok fra før.

Ellers har jeg for øyeblikket lite å melde.

Jeg liker Tomas

I går var dette Imikirkens "ord for dagen":

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.» 5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg."

(Johannes 14, 1-6, hentet fra Bibelen.no)

Jeg la denne gangen spesielt merke til det Tomas sier her. Det kan virke som et dumt og litt enfoldig spørsmål, men han våger faktisk å spørre! Han er ikke redd for å virke mindre "vis" eller "from" enn de andre. Det samme etter Jesu død: Thomas sier rett ut at dette klarer han ikke å tro på uten at han selv får se og kjenne (Joh. 20,25). Hvilken ærlighet! Fjernt fra all verdens falske fromhet snakker Thomas rett ut om sin tvil og vantro, selv om han har alle de andre disiplene mot seg. Jeg beundrer ham for det. Ikke for hans vantro, selv om det også kunne vært meg, men for hans nådeløse ærlighet. Han sier rett ut hva han føler, tydligvis uten å tenke på de andres reaksjon eller hva de vil synes om ham pga. dette. Denne ærligheten viser seg også når han faktisk får møte den oppstandne Jesus noen dager senere:

"26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»"

(Johannes 20, 26-29)

"Min Herre og min Gud!"... Rett og slett legendarisk. Vi ser at Tomas får en mild irettelse for sin vantro. Det kan vi nok alle fortjene av og til, så deter ingen grunn til å late som vi er bedre enn vi er. La oss ha tvileren Tomas` nådeløse ærlighet som forbilde. Tvileren som til slutt ble martyr for sin herre og Gud.

Traschcan Darlings på Nytorget tidligere i dag

En nølende blogger tar fart

Min gamle studiekamerat John Tore, som er bosatt i Bodø og er skolebibliotekar, småbarnsfar og fortsatt relativt nygift, har lenge vært nølende i forhold til det å bli en blogger. Nå har han endelig latt seg overtale, og resultatet kan ses her. Dette blir bra!

Jeg slenger med en link til Rachel med det samme. Hun er en erfaren og entusiastisk blogger, men hun har den uvanen å av og til slette alt hun har skrevet. Ikke gjør det denne gangen da Rachel!

Flinke Maria

Maria Solheim er en artist jeg har fulgt med glede i flere år, og hennes nye plate "Will there be spring" er ingen skuffelse. En haug med fine låter, båret fram av Marias nydelige stemme og behagelige lyder fra flinke musikere. Det er mange høydepunkter på denne plata, selv liker jeg spesielt "Ocean needs water", "Juice" og vakre "You-every morning". Kjøp denne plata, og ta gjerne med deg et par avde andre platene hennes med det samme du er i gang. 21. oktober skal Maria Solheim ha konsert på Folken i Stavanger. Jeg gleder meg.

Ellers er det nå bestemt at jeg skal ha en ukes ferie om to uker. Det er digg, men siden det blir ubetalt ferie har jeg nok ikke råd til så mange sprell. Et studiebesøk til NLA i Bergen kan det kanskje bli.

Det er hardt å være rocker

Akkurat det kan sikkert mine "brothers of noise" Are, Frode og Doffa si seg enige i, men akkurat denne gangen er det ikke oss det handler om, men derimot det svært særmerkede bandet "Merkesteinane" fra Volda. Jepp, jeg har vært og sett den kritikerroste norske dokumentarfilmen "It's hard to be a rock n' roller". Flott film. Samspillet mellom hovedpersonene Arild og Tor Heine gnistrer både på det personlige og musikalske plan, selv om de har sine problemer til tider. Det er herlig å se den ekstremt jordnære Arild prøve å justere Tors noe ukontrollerte ambisjoner og ego. Dem er det også noe rørende med, for det skinner gjennom at Tor egentlig bare vil bli 100% akseptert til tross for sitt handikap. Men det er jo som Arild så helt genialt sier: "Mister du hodet så har du mistet alt". Du bør unne deg selv å se denne filmen, den er faktisk bedre enn "Uro" som jeg så for en uke siden.

Lei

Under en halv time igjen til helg, og jeg er så lei at jeg holder på å dåne. Trenger virkelig helg nå. Klokka tre kjører jeg rett til Mekjarvik for å ta ferja til Karmøy der denne helga skal tilbringes. En måneds tid siden jeg var hjemme nå, så det er helt greit.

En som nok får en mer begivenhetsrik helg enn meg er Kjell Rune. Han skal gifte seg med Anita i morgen! Bryllupet skal i sin helhet foregå i Imikirken her i Stavanger. Jeg var med og hjalp til litt med å bære stoler og bord i går, og overrakte samtidig gave fra meg og Karl Ludvig. Jeg er den føkkings barmhjertige samaritan, hehe.

Kan noen vennligst få klokka til å gå litt fortere? Jeg er trøtt og lei!

Halleluja!!

Folk som kjenner meg kaller meg bare Burgerkongen. Dette gjelder bl.a. John Tore, som j har skrevet en burgersang sammen med. Les den her. Men her i Stavanger har det vært så vanskelig å finne en skikkelig burger at jeg holdt på å gi slipp på min rojale verdighet. Helt til i kveld. Da fikk jeg hendene rundt denne:



Hvilken burger! Alt stemmer. Brødet er godt, selve burgeren er saftig og god, tilbehøret har de rette ingrediensene (salat, mais og haburgerdressing), osten er velsmakende og burgeren er passe krydra. Spesielt det siste syndes det ofte mot, noe som fører til at mange burgere mangler den siste spissen på smaken. Men denne var bare topp. Terningkast seks henger høyt i min burgerverden, men denne fortjener det faktisk. Sjappa jeg kjøpte den i ligger på Nytorget, like ved St. Petri kirke. Jeg betalte 60 kr for en 160 grams cheeseburger.

Ellers har jeg rocka sammen med Are og Frode på Metropolis i kveld. Vi møtes fortsatt hver mandag og bråker og jammer og har det gøy.

En slags oppdatering

Min nye jobb er heldigvis mye mer travel enn den jeg hadde før. Det fører til at arbeidsdagene dår fortere og føles mer innholdsrike, men det fører også til at det blir mindre tid til å gjøre virkelig nyttige ting, framfor alt blogging. I tillegg har jeg begynt studeringen igjen. Jeg leser kristologi og etikk dette semesteret, satser på å ta 20 nye studiepoeng fram til jul.

I går bestilte jeg ikke mindre enn fire plater og en DVD av Rush på CDON. Jeg har virkelig fått sansen for dette bandet. Superbe musikere med gode låter. De virker til å ha en usedvanlig jevnhet på platene sine, ingen av de jeg har hørt til nå er dårlige. Les om Rush her.

I går var jeg på møte i Salem og hørte Silje Frøystad (også kjent som Someone`s Daugther) synge. Helt glimrende. I kveld skal jeg samme sted og høre Voice of Joy ha konsert.

"Men skjer det ikke noe interessant eller spennende i livet ditt da?" vil kanskje enkelte spørre. Nei, hva skulle det være?

R.I.P

Pulpit dag 2

I dag har jeg med hensikt kun fått med meg Seigmens konsert på Pulpit. Det kan bli for mye konserter selv for meg. Seigmen er jo selve symbolet på norsk 90-talls rock. Det er vel vilsomt om de hadde slått gjennom i 2006... Men når de nå først har gjort et comeback er de umåtelig populære, noe som ble bevist i kveld. Allsang på flere låter, som "Hjernen er alene" og "Død Erlein", og stor stemning. Seigmen leverte varene og skuffet nok ingen. Dette er etter min mening ren nostalgi, men ikke av den tragiske typen. Seigemen har ikke så mye nytt å komme med, men de leverer det gamle på en god måte.

Pulpit dag 1

Godværet kom akkurat i tide til starten av Pulpit, så Serena Maneesh kunne åpne til nesten avtalt tid. De leverte en støyende konsert med en instrumentbehandling noe utenom det vanlige... En morsom konsertopplevelse som kan anbefales.




Canadiske Danko Jones hadde jeg aldri hørt for i går, så dette var et rent rockesjokk. Uten tvil en av de mest minneverdige konsertene jeg har vært på. Danko er en totalt hyperaktiv type med et stort kommunikasjonsbehov. Han preika minst like mye som han sang. Det meste han sier er bare vas, an snakker stort sett om seg selv og sex... Men mye av det er faktisk morsomt, han er like mye komiker som musiker. Når han og hans to medmusikere faktisk spiller er det høyenergisk rock som går rett på sak. Konserten fikk terningkast seks i Rogalands Avis. Helt fortjent.



Satyricon gjorde også en god konsert. Sigurd Wongraven er jo egentlig den rene popartisten der han oppfordrer folk til å synge med på deres største "hits", og folk var sånn rimelig godt med. Uhyggelig veltrent er han også... På en ekte black metal-konsert er headbanging et selvsagt innslag, noe Satyricons kvinnelige keyboardist var fullt klar over.



Til slutt spilte Dumdum Boys. Det nekter jeg dem ikke, men de fikk klare seg uten mitt selskap. Har aldri likt dem.

Gal manns blogg

Overskriften kunne sikkert passet på den bloggen du akkurat nå leser, men i dette tilfellet vil jeg henvise til en annen fyr som ikke er helt på riktig jorde. Irans lettere forrykte president Ahmadenijad er nemlig blitt en blogger, på fire språk til og med! I Iran kan bloggere bli hardt straffet hvis de skriver noe øvrigheta ikke liker, men Ahmadenijad er nok trygg... Å lese denne bloggen er nok en fin mulighet til å se hva som rører seg inne i hodet på en skikkelig syk mann. Les bloggen her.

Takk til Erik Høy for tips om denne.

Semesterstart

Da er semesteret i gang på UiS. Nye studenter har hatt omvisninger og fadderordninger så det holder, med øltelt så langt øyet kan se. Slik så noen av dem ut sett fra mitt kontorvindu tidligere i dag:


De har det sikkert gøy. Jeg håper de alle finner seg til rette og får den beste tiden i sitt liv.

Med min arbeidsplass går det litt mer på skakke for øyeblikket. Les om det her. Men vi kommer sterkt tilbake!

Bra konserter på rekke og rad

På Folken skal Marit Larsen spille 18. oktober og Maria Solheim 21. oktober! Eller var det omvendt? Det blir i alle fall en stor konsertuke her i byen. Nå til helga skal jeg på Pulpit.

Bra markedsføring av biblioteket

I dag begynte de første studentene å vise seg på universitetet. Det var de nye studentene i tekniske- og naturvitenskaplige fag som gjorde sin entre, og de fikk i den anledning en omvisning på området, bl.a. i "biblioteket". Siden det nye biblioteket for tida er under oppbygging og nesten alle bøkene er pakka ned i esker er det ikke mye vi har å vise fram, bare en provisorisk skranke. Men et par av de som viste de nybakte studentene rundt hadde roen på å markedsføre våre tjenester:

"...og i biblioteket starter all forskning. Uten biblioteket, ingen forskning."

"Å være uten bibliotek er som å være en fisk på land."

Det er når en hører slikt at en ser mening i det en holder på med.

Reservepappa

De siste par ukene har jeg hatt denne planta inne på kontoret mitt. Jeg passer på den for min ferierende kollega Gorm. Jeg tror han kommer tilbake på mandag. Det er bra, det skal bli godt å slippe bort fra dette tyngende ansvaret.

Lost Weekend i Bergen

Siden jeg dette året ikke får ferie før langt ut på høsten en gang måtte jeg benytte muligheten til å komme meg litt vekk denne helga. På fredag var jeg og besøkte Rachel der hun bor utenfor Bergen. Siw og kjæresten Stener var også der. Det var en svært hyggelig kveld.

På lørdag var jeg med Jan Inge, Astrid og Jørgen på Lost Weekend på Askøy. Jørgen var til og med så grei at han kjørte. Vi fikk dessverre bare med oss halve konserten til Marit Larsen, men det vi hørte var svært bra. Hun spilte flere nye låter, det er tydelig at kreativiteten og produktiviteten er på topp. Spesielt "My boyfriend's back" er utrolig kul, den kan bli en hit. Overraskende nok spilte hun også den gamle M2M-hiten "Don't say you love me", riktig nok i en nokså annerledes versjon enn originalen.

Elvira Nikolaisen var en skuffelse. Hun hadde ikke med seg bandet sitt, kun en gitarist, og hele konserten satt hun gjemt bak et stort piano så vi bare så halve hodet hennes stikke opp. Det er for dårlig på en festival.



De gamle heltene i Pogo Pops var derimot helt på topp. En skikkelig energisk og bra konsert der de spilte flere av de beste poplåtene som ble skrevet i Norge på 90-tallet, og de står seg godt! Dette er et band som fortsatt har mye å gi.

Cardigans var den siste konserten vi fikk med, og det var også veldig bra. Kvelden ble avsluttet med en liten tur innom Garage når vi kom tilbake til byen. Kort sagt kan jeg si at jeg som vanlig har hatt det bra i Bergen. Det er en by jeg alltid gjerne kommer tilbake til, i likhet med min gamle studieby Oslo.

Ingen er bare det du ser

Jeg har ingen rett til å se ned på de som ikke har vært like heldige i livet som meg.

Denne statuen finner du utenfor det store bankbygget nede ved fiskebrygga på Torgallmenningen i Bergen. Den er satt opp av Kirkens Bymisjon, en organisasjon som gjør mer enn de fleste for de som legger lengst nede.

Sannheten om biblioteket

I denne videoen avsløres den endelige sannheten om hva som egentlig foregår på biblioteket. De som avslører disse hemmelighetene er selvsagt allerede "forsvunnet".

Takk til e-klumme for dette tipset.

Jesus er gal

"Hvis verden er sunn, da er Jesus splitter pine gal, og Den siste nattverd er som teselskapet hos den gale hattemakeren. Verden sier: Pass dine egne saker, og Jesus sier: Det fins ikke noe slikt som dine egne saker. Verden sier: Følg den klokeste løpebanen og bli en suksess, og Jesus sier: Følg meg og bli korsfestet. [...] Verden sier: Lov og orden, og Jesus sier: Kjærlighet. Verden sier: Få, og Jesus sier: Gi. Etter verdens målestokk på sunnhet er Jesus gal som en hane, og den som tror han kan følge ham uten å være litt gal selv lider mindre på grunn av korset enn en vrangforestilling. "Vi er tullinger for Kristi skyld" sier Paulus (fritt oversatt). Det samme sier troen - troen på at i siste instans er Guds dårskap visere enn menneskers visdom, Jesu galskap sunnere enn verdens snusfornuftige forstand."

(Fredrick Buechner, sitert etter Philip Yancey: "Rykter fra en annen verden", s. 206)

Endelig på nett igjen

På grunn av egen latskap og tiltaksløshet, en nettfri tur hjem til Karmøy og tekniske problemer hos Telenor har det blitt lite oppdatering av denne bloggen den siste uka. Men nå er jeg tilbake, med to poster på en gang!

Det er en kjent sak at det er mange krusifikser i katolske kirker. St. Svithun Katolske kirke her i Stavanger har flytta et av dem ut. Litt stilig synes jeg.

Jeg rocker som aldri før

Etter påtrykk fra Are (se ansiktet hans på bildet over og ræva på bildet under...) bekjenner jeg nå at jeg nok en gang har begynt å ta bassen med meg ut av hybelen. Denne gangen går det stort sett i grenseløs og bråkete metal. God trening og mye moro å spille slik musikk. Are er en dyktig trommis, og han selger selger gjerne ræva si for suksess:



Frode og Doffa spiller gitar, de er unge og talentfulle. Litt flaut å se kids som dem være så mye bedre enn meg, men er en talentløs så er en talentløs... Bildet under viser Frode med en skikkelig rocka attitude.



Siden Are er lykkelig nygift får jeg vel få med at det med ræva hans var en spøk, han kan sannsynligvis til nøds gå med på en striptease.

Jeg er en viktig mann

Her er kontoret mitt. Som dere kan se er det allerede litt kledelig rotete på skrivebordet. Kun svært viktige personer har slike kontor med slike rotete skrivebord.

Kule steder i Stavanger

En liten tur ned i sentrum var alt som skulle til for å gi meg litt mer inspirasjon. For her er det flere steder som er verdt et besøk:

Harry Camping er en skikkelig retrosjappe. Her selger de brukte klær og effekter fra 60-, 70- og 80-tallet. Spesielt postersamlingen deres bør sjekkes ut. Det er ikke mange andre steder en finner plakater av Samantha Fox og Rob Lowe i 2006. Akkurat det er kanskje like greit.

Bøker og Børst er en drøm for en hver bokelsker: Her kan en spise og drikke omgitt av bøker, og alle bøkene er til salgs for en billig penge!

Cementen er en ny klassiker i Stavangers uteliv, og det er unektelig et sted med sjarm. Jeg liker spesielt kitschkunsten på veggene der. Gråtende barn, fristende sigøynerpike og fisker med pipe, de er her alle sammen. Men er det ingen som har en elg i solnedgang til dem?

Cardinal Cafe er et sted de virkelig kan øl. Er det mellom 180 og 190 sorter de har her? Jeg kan personlig sjelden si noe vondt om et sted som har en tappekrane det står Heineken på (den er en av de 14 tappekranene de har der...). Ta deg gjerne en tur innom dette særpregede stedet, men ikke smak alle sortene på en gang da...

Ellers må jeg jo absolutt nevne at Stavanger bibliotek har landets kanskje beste film- og musikksamling.

En ting jeg ikke liker er at både Cementen og Bøker og Børst har Pepsi i stedet for Cola. Det er en uting.

Nye plater

Jeg er litt lei av blogging for tida. Det meste er allerede sagt... Men jeg har kjøpt meg flere nye plater i det siste! Her er en slags liste:

-Boston: Boston
-Deep Purple: Made in Japan
-Kent: Du och jag döden
-O.C Supertones: 8 hits
-O.C Supertones: Chase the sun
-O.C Supertones: Faith of a child
-Ole Børud: Chi Ro
-Roger Waters: Radio Chaos

Alt dette er kjøpt i løpet av den siste måneden. Åtte plater faktisk... Men alle kosta meg under 100 kroner da. Som dere ser har jeg fått litt kick på det kristne skarockbandet O.C Supertones. Utrolig kul musikk. Synd jeg ikke oppdaga dem før de ble oppløst. Debutplata til Boston, utgitt i 1976, er også en godbit. Dette er en klassiker som har solgt 17 millioner. Ole Børuds soloplate fra 2002 må heller ikke glemmes. En utrolig velspilt og velprodusert plate der han gjør det meste selv.

Da er Astrid og John Tore lykkelig gift!

Det var et hyggelig bryllup.

Fra storby til endastørreby

Da er første uke i ny jobb unnagjort. Jeg føler det har gått sånn passe greit, og jeg tror universitetsbiblioteket er et sted jeg kan trives. Nå skal jeg ganske snart reise over til Oslo for å være med når Astrid og John Tore skal gifte seg i Bekkelaget kirke i morgen. Det blir selvsagt en begivenhet for historiebøkene.

Litt fra Stavanger

Dere lurer vel alle på hvordan det går med den stakkars bygdegutten i den enorme storbyen Stavanger. Vel, det går vel som det må gå. Jeg er sulten, skitten, ensom og fryser selv om det sikkert er nærmere 30 grader... Neida, det går faktisk bra! Til nå trives jeg helt utmerket. Hybelen på Storhaug viser seg å være et helt levelig sted, selv om jeg nok snarest bør skaffe den gardiner, og de to første dagene på jobben har vært en hyggelig opplevelse. Universitetsbiblioteket har ca. 25 ansatte, så det er masse greie kolleger å bli kjent med og ikke minst mange navn. En overgang fra der jeg kommer fra, der jeg kun trengte å huske mitt eget navn for å kunne nevne alle ansatte på biblioteket. Det ser litt ut som en byggeplass på arbeidsplassen nå for tida, det skal være en proper nyåpning i september med et helt nytt universitetsbibliotek. Det blir stas å være med på!

I går var jeg med Jakob på en slags popkonsert på Checkpoint Charlie. Helt grei musikk. Fint å kunne benytte seg av byens kulturtilbud, jeg håper å kunne gjøre mye mer av det.

Endelig på plass

Da er jeg på riktig sted (til riktig tid?). Jeg sitter i skrivende stund på hybelen min på Storhaug i Stavanger og har begynt å komme litt i orden:



Som den observante leser vil se er My Love selsagt på plass. Ute er det fantastisk vær og jeg nipper til en øl (ikke den første). Kort sagt: Akkurat nå klager jeg ikke.

Aller siste dag

I dag blir det ikke mye gjort. Jeg merker at jeg har problemer med å konsentrere meg, flyttingen i morgen og ny jobb på mandag ligger i hodet hele tiden. Jeg gleder meg. Stavanger i fint sommervær er nok på ingen måte å forakte.

Populær hjemmeside

Mindre enn tre dager igjen i denne jobben...

Hjemmesida mi har i følge statistikken hatt 1100 besøk til nå dette året. Det er ikke dårlig for en side som oppdateres omtrent en gang i kvartalet. Jeg har ikke noen statistikk på hvor mange som besøker og leser denne bloggen, men det kan nok ikke være mange.

Nesten tragikomisk

Jeg reiste i dag til Stavanger for å fortsette å flytte inn på hybelen - og sitter nå på Comfort Hotel Grand! Jeg har vært både dum og uheldig kan en si. Først viste det seg at jeg hadde prestert å glemme nøkkelen på Karmøy. Og når jeg hadde fått noen andre som bor der til å låse meg inn viste det seg at hybelen så langt i fra er innflyttingsklar. Den er under totalrenovering og for øyeblikket absolutt ikke beboelig. Så da var det bare legge fra meg sakene jeg hadde med meg og finne andre jaktmarker. Hybelen blir ferdig til neste lørdag, så da kan jeg flytte inn på en helt nyrenovert hybel. Det er snadder.

Selvsagt kunne jeg reist rett hjem i dag, men det var lite fristende når jeg likevel er her. Så nå er jeg turist i den byen jeg flytter til om en uke... Jeg har fått en relativt gunstig pris pga. at jeg er fagorganisert i YS, som har en firmaavtale med Chice Hotels, som eier Comfort-hotellene.

En bibliotekars mareritt

Her blir det mye å rydde.

Eksamensresultat

Jeg fikk også denne gangen halt i land en B på eksamen. Jeg er meget godt fornøyd.

Rockfest dag 2

Sørlandsprinsessa Venke Knutson hadde jeg store forventninger til, og hun innfridde hundre prosent! De to første låtene var det kanskje litt tregt, men så tok det seg opp noe voldsomt. Venke og hennes glimrende band rocka Grytå til de grader med sin glade poprock, ofte med hovedvekt på rock denne kvelden. Skikkelig trøkk fra bandet som hoppa og spratt på scenen og så ut som de koste seg. Venke sang bra og hadde masse frekke og sexy moves... Full borteseier til sørlandsjenta denne kvelden. De nye låtene hun presenterte var forøvrig veldig bra, så dette lover godt for neste plate.

Etter Venke spilte Mira Craig. Det var utrolig kjedelig.














Kveldens store overraskelse stod de lokale unggutta i metalbandet Mirror of Madness for. De spilte en utrolig heavy og energisk halvtime på Byscenen. Synkron headbanging er faktisk tøft... Og de hadde noen ganske så gode låter. Disse gutta bør absolutt ha en framtid innen ekstrem metal.



Haugesundsbandet Battered er på kort tid blitt et etablert navn innen metal, bl.a. med medlemmer fra nå oppløste Einherjer. De leverte en bra konsert, men et overfylt Byscenen med en temperatur på sikkert 35 grader celsius ble litt mye for undertegnede helt på slutten av denne festivalen.

Alt i alt har jeg hatt det morro på årets Rockfest. Sørlandsjentene Elvira og Venke var best, mens Mira Craig for min del bare kan fortsette å avlyse konserter. Mirror of Madness får nykommerprisen. Som en verdig avslutning publiserer jeg et ganske fjernt bilde av meg selv, tatt av Sverre.

Rockfest dag 1

Svenske Kent var hovedattraksjonen i går. De spilte for nesten 3000 mennesker i Grytå i Haugesund og fikk stor respons. Selv kjenner jeg vel litt for lite til Kent fra før til at dette kunne bli min aller største konsertopplevelse, men det var en godt utført konsert av Jokke Berge & co. Mye folk var det i alle fall.



De lokale ungjentene Anette og Marit viste talent og sjarm.


Elvira Nikolaisens konsert hadde jeg og mange andre forventninger til, og vi ble ikke skuffet. Elvira var som alltid strålende blid og vakker, og sammen med bandet sitt leverte hun en god konsert. Det kan bli noe stillestående enkelte ganger, men når hun avsluttet med "Egypt song" og "Troops" var det helt uslåelig. Alt i alt mer enn godkjent.

Jeg gleder meg til Rockfest

I kveld er det endelig klart for Rockfest i Haugesund. Dette året har jeg tenkt meg dit begge dagene og jeg satser på å få med meg følgende artister:

Fredag:
-Haugesund Popensemble
-Kent
-Elvira Nikolaisen

Lørdag:
-Dangerous Pink
-Wenke Knutson
-Mirror of Madness
-Battered

Dette er bare en helt foreløpig plan, under Rockfest kan alt skje.

Drama/ Creation

De siste dagene har jeg hørt mye på samleplata til de gamle norske heltene i Drama og Creation. Skikkelig 80-tallspop av aller glætteste sort. Men de klarte jo å levere en hel rekke med kjempefine poplåter! "Breaking away" (utrolig at denne ble skrevet og spilt av noen 16 år gamle guttunger), "Hey girl", "Don't stop me now", "When we´re together", "In my life", "Blue sky"... Jeg kunne nevnt flere. Det er helt klart flest gode låter på CD 1. Drama var best i sine første år, og Creation rota seg lenger og lenger inn i 80-tallets synth-helvete.

Historien om Drama og Creation er verdt å få med seg. En gjeng guttunger fra Larvik som opplevde det helt store pop-eventyret. Gullplater, turnering, TV-opptredener. Alt dette etterfulgt av bitter strid, høyt profilert rettsak, splittelse, nye gullplater, nedturer og til slutt en reunion. Alt som behøves for å lage en liten popklisje. Herlig at noe slikt kunne skje i lille Norge på 80-tallet. Alle bør registrere seg på nettsida deres og få med seg de fantastiske videoene som er lagt ut. Det er den reneste tidsreisen. Hadde gutta i Drama vært født i Liverpool eller New York i stedet for Larvik ville de sikkert vært multimillionærer i dag.

Anmelderne på Side 2 og i Hamar Arbeiderblad er ikke like overbevist. Dem om det.

Svigermors drøm...

VM i fotball er i gang, men Terry Butcher (engelsk jernmann med 77 landskamper i perioden 1980 til 1990) stiller ikke denne gangen. Når en ser slike bilder som dette er det kanskje like greit. Det er tross alt kvinner og barn som også vil se på VM. Bildet er tatt etter en kamp mot Sverige i 1989, hvor Butcher nektet å gå av banen til tross for et dypt kutt i panna. England fikk det poenget de trengte for å kvalifisere seg til VM i 1990, og Butcher ble en slags folkehelt. Akk ja, slike helter lages ikke lenger. I dag faller jo fotballspillere for det minste vindpust.

Jeg er styrtrik og melankolsk

I dag fikk jeg feriepenger pluss junilønn. Siden jeg nå snart slutter i Rogalnd fylkeskommune fikk jeg også på forskudd feriepenger for neste år. Til sammen ble dette den nette sum av 55000 kroner. Jeg trodde knapt det gikk an å tjene så mye på en måned. Men siden en del av dette jo er forskudd på neste års lønn får jeg være snill gitt og sette en del inn på sparekontoen, selv om det kunne vært fristende å bruke alt på øl, hamburgere og skinnbukser.

Til tross for min rikdom er jeg egentlig ikke i kjempehumør, jeg føler meg faktisk litt melankolsk. Jeg tror det er lett å få denne følelsen når en jobber på en videregående skole rett før sommerferien. Mange av elevene skal slutte nå. Flesteparten går ut i lærlingplass og blir sikkert her i distriktet. De tenker jeg lite på. Hvis de vil fordrive livet sikkert med å henge på Karmøy skal jeg ikke nekte dem. Men noen av elevene skal studere videre. De skal kanskje flytte til Bergen eller Oslo eller andre steder. De er nok spent og gledegruer seg. Å se dem gjøre ferdig sine siste dager av videregående opplæring setter meg litt tilbake til det for lengst glemte året 1998. Da avsluttet jeg selv min videregående opplæring og skulle endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart at jeg følte en slags skrekkblandet fryd. Jeg var glad, men usikker. En kunne jo aldri vite hva som ventet i den svære byen Oslo. Jeg håper virkelig de elevene som skal studere får like fine studieår som jeg hadde, og at de vokser like mye på det personlige plan som jeg gjorde i løpet av mine tre år i Oslo. Hadde det ikke vært for disse tre åra hadde jeg vært en helt annen person i dag, og jeg tror faktisk den utviklingen jeg hadde var av den positive sorten.

Nå er det 2006. Jeg avslutter min tid som bibliotekar her på skolen og kan endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart jeg føler en slags skrekkblandet fryd. Jeg er glad, men usikker. En kan jo aldri vite hva som venter i den svære byen Stavanger.

Stephen King

I forgårs ettermiddag begynte jeg å lese "Christine" av Stephen King. Det er en bok på 530 sider. Jeg var ferdig med den i går kveld. Det bør være anbefaling god nok.


Stephen King er bare rå. Grøsserne hans er stort sett ondskapsfulle fortellinger om hvordan demoniske krefter på de mest usannsynlige måter kommer seg inn i vår verden og tar livet av de aller fleste involverte. King er en svært produktiv forfatter som har skrevet over 40 romaner og enda flere noveller. Til tider er han nok litt for produktiv, kvaliteten på det han skriver er varierende. Men på sitt beste er han helt i ypperste klasse, også litterært.

"Hjerter i Atlantis" er et ypperlig bevis på dette. Den er ingen skrekkroman, den føste delen handler om så følsomme ting som vennskap, den første forelskelsen og det første kysset... Den andre delen er kanskje den aller beste. Her skildrer King en tilsynelatende bekymringsløs collegetilværelse i USA på 60-tallet (uten tvil med selvbiografiske trekk), men i bakgrunnen lurer Vietnamkrigen... Mesterlig skrevet, faktisk noe av det beste jeg har lest. Første del av boka er filmet med Anthony Hopkins i en av hovedrollene.

Av hans mer skrekkelige romaner kan jeg spesielt anbefale "Mørke krefter" (The Dead Zone), "Skinn og bein", "Kidnappet" (Misery), "Carrie", "Christine", "De levende døde" (Pet Semetary) og novellesamlingen "Nattmennesker". Han har også i tillegg til "Hjerter i Atlantis" skrevet gode nesten realistiske romaner som "Dolores Claiborne" og "Den Grønne mil". I disse romanene er det også enkelte overnaturlige elementer, men de står ikke i sentrum.

Det er laget en hel haug med filmer av Stephen Kings romaner og noveller. Filmene er i likhet med bøkene av ytterst varierende kvalitet. "Ondskapens hotell" med en infernalsk Jack Nicholson i hovedrollen er nok den aller mest kjente, men "The Dead Zone" er kanskje enda bedre. Klasseskuespilleren Christopher Walken spiller hovedrollen, og gjør her uten tvil en av sine aller beste prestasjoner. "Den Grønne mil" med Tom Hanks er jo også glimrende, og "Frihetens regn" regnes av mange som en av de aller beste filmene i nyere tid. En fantastisk historie om mot, vennskap og kampen for rettferdighet og et godt fengselsbibliotek... En skam at denne historien i bokform faktisk ikke er oversatt til norsk.

På Stephen Kings nettside kan en blant mye annet lese at han tror på Gud og stemmer på Demokratene. Bra mann. Sjekk også ut denne danske siden.

For de som måtte lure: Jeg har en drøy hyllemeter av Stephens Kings bøker i min private boksamling.

Mitt fortryllende nye "hjem"

Jeg har altså vært i Stavanger og besiktiget mitt hus, dvs. sett på hybelen min. Legg merke til gipsplatene og pakkene med isolasjonsmateriale, de bidrar til en hjemmekoselig følelse. Det blir spennende å se om det fortsatt ligger der neste gang jeg kommer dit, sannsynligvis om tre uker.

Mislykket shopping

Metal!

Det begynner å bli lenge siden jeg har sagt det nå, så der for sier jeg det igjen: Metal er herlig. I går var jeg på konsert med det relativt nystartede bandet Pictures of Pain i Haugesund. Det var en fet opplevelse. De viste seg å være et svært hardtspillende band med mange gode låter. Jeg fikk rett og slett den gode metalfølelsen av å høre på, så dette var bra. Headbangerne helt framme ved scenen virka også fornøyde, så alle var glade. Legg merke til fingerstillingen fremst på bildet under. Ikke ofte en ser tegn til satanisme i kristen manns blogg...



På bandets nettside kan du laste ned tre låter helt gratis og lovlig. Det kan anbefales.

I Texas er til og med bibliotekarene beinharde

Texas er en stat for seg selv. Det virker som de aldri helt har kommet ut av westerntiden der. George Bush er vel det beste eksemplet på dette. Nå viser det seg at enkelte av bibliotekarene der tydligvis også vet hvordan en cowboyhatt skal brukes. I denne artikkelen kan en lese om en bibliotekar som vil sende politiet etter lånere som ikke gjør opp for seg. Og politiet er selvsagt helt med på notene, tjenestevillige som alltid. Artikkelen avsluttes med et sitat som viser at denne kvinnelige bibliotekaren er den intellektuelle verdens svar på Arnold Schwarznegger: "I will track people down. You can run, but you can't hide."

Takk til Biblioteksrelaterat for dette nyttige tipset.

Da Vinci-koden

Da har jeg vært å sett Da Vinci-koden på kino. Underholdende film. De spinnville teoriene og konspirasjonsteoriene som kommer fram i Dan Browns (makk)verk er jo unektelig ganske morsomme. Jeg er fullt klar over at dette er gamle teorier som han ikke har funnet på helt selv, så sjekk gjerne denne siden for seriøs informasjon.

Jeg er ond og kriminell

At jeg er et ondt menneske har lenge vært en kjent sak, men nå er jeg også blitt kriminell. Tidigere i dag var jeg i Haugesund, og da pådro jeg meg en parkeringsbot. Jepp, i dag kosta det meg 500 kroner å parkere utenfor Edda kino, og da så jeg ikke en gang noen film der! Dyr kino de har i Haugesund...

Det er jo en kjent sak at alle kriminelle hører på tungrock, og det ble i dag bekreftet, siden jeg kjøpte en DVD med Deep Purple rett før jeg fikk min skammelige bot.

Ny blogg

Janorkan gratuleres med ny blogg!

Fritidsproblemer

Jeg er nå inne i limboperioden som følger etter eksamen. Jeg har lenge vært vant til å ha lite fritid og dårlig samvittighet når jeg har unnet meg litt fri, og nå har jeg plutselig hele dagen til rådighet etter jobb. Hva skal jeg gjøre med all denne fritida? Jeg er da ikke vant til å ha så god tid... Men jeg tror jeg skal klare å venne meg til det! Herlig å faktisk ha fri når jeg har fri.

Ellers har Ivar Nikolaisen, vokalist i det plateaktuelle bandet Silver, i en meget morsom artikkel funnet ut det vi lenge har hatt mistanke om: Bono er Antikrist. Litt synd at jeg nå må brenne alle U2-platene mine, men slikt kan en ikke ha i hus. Takk til Bottom Buzzer for å ha åpenbart denne sannheten for meg.

Da var det unnagjort

Da var eksamen endelig levert. Jeg har etter beste evne tolket, analysert, eksegert, endevent og dissekrert 1. Mosebok, 12;1-9. Skiten ble på 10 sider. Så hva føler jeg nå? En slags litt matt tomhet kanskje. Jeg føler det gikk sånn passelig bra, men heller ikke mer. Hadde jeg vært skikkelig god hadde jeg nok hatt mer fornuftig å si, hadde jeg vært skikkelig elendig hadde jeg vel levert blankt... Nå er det i alle fall gjort, fakta søren.

Ellers må det sies at Gerd Lovise og Bernt Olavs bryllup på fredag var en svært hyggelig og vellykka happening. Brudgommens forlover, dvs. undertegnede, gratulerer nok en gang.

Mitt favorittlag Leeds kan derimot ikke motta noen gratulasjoner. Etter gårsdagens tap mot Watford blir det nok et år i skyggenes dal.

Vakkert

Hardness

Jeg har kjøpt meg ny T-skjorte

Det er en fin T-skjorte. Den er grå med røde bokstaver. På den står skrevet: Jesus loves even me. Jeg bare måtte ha denne T-skjorta, selv om jeg egentlig har nok T-skjorter fra før. Det er ikke ofte jeg finner et klesplagg som inneholder hele kjernen i min tro. For det er jo dette det hele egentlig handler om: At Jesus elsker selv en synder som meg, ja han elsker meg høyt nok til å gi sitt liv for meg.

Reaksjonen kommer nå

Jeg kjenner det nå. Pensum vokser meg over hodet og prøvelsen blir for stor. Fram til nå har ikke eksamenspresset prega meg i alt for stor grad. Det har ikke vært flere selvmordsforsøk eller mer selvskading enn en må regne med. Men nå begynner jeg å føle slitet ta på. Jeg har mer igjen å lese enn jeg har tid til å komme gjennom. Heldigvis har jeg hele morgendagen fri til å lese... Jepp, jeg snakker om 17. mai. Hele lørdagen går jo bort pga. bryllup og eksamen er på mandag, så her kan en ikke ta seg tid til å feire fred og frihet. Det er uansett følelser som er mer eller mindre ukjente i en periode som dette.

En skikkelig fyllefest

I går hadde Wigwam to konserter på Åkrehamn. Jeg var på den andre av dem. Jeg har vært på en god del konserter de siste åra. Aldri har jeg sett så mye drita fulle folk som på denne. Jeg tipper at en stor del av de som var til stede knapt visste hvem som stod på scenen. Det var helt tragisk. Musikken var ikke akkurat i sentrum for å si det sånn.

På scenen forsøkte Wigwam så godt de kunne å få noe fornuftig ut av dette. De skal ha ros for et iherdig forsøk. De er et profesjonelt band. Men hvorfor spiller et profesjonelt band som har gitt ut to plater med egne låter så mange coverlåter? De spilte tre låter av AC/DC, en av Sweet og et medley av diverse gamle hits. Det er også ganske latterlig at et bang fra Østfold snakker engelsk mellom låtene på en konsert i Norge, det virker etter min mening utrolig kunstig. Og når de skulle spille ekstranummer presterte de å dra fram en låt av Bon Jovi. Da gikk jeg. Jeg liker Bon Jovi, men i går gikk jeg på konsert for å høre Wigwam. Dette var en skuffende kveld. Publikum får ta mesteparten av skylda, Wigwam høres nok bedre ut foran et publikum som gidder å lytte.

Ny kaffibar på Åkra

I dag åpnet det faktisk en ny kaffibar her på Åkra. Dette er en stor begivenhet her på dette stedet, ikke slik som i Oslo der det åpnes en ny kaffibar hver dag i samme lokalet som den som gikk konkurs dagen før. Det var en kaffibar her på Åkra for et par år siden. Den hadde lokaler som var like hyggelige som en statlig bedriftskantine og kombinerte caffe latte med kebab, noe som ikke er spesielt heldig. Carolines Kaffebar har en helt annen stil. Bra utvalg og svært hyggelig lokale. Bare se:



Jeg smakte en jordbærsmoothie, den var digg! Gleder meg til å smake noen av de varme drikkene deres. Jeg håper de klarer å holde denne cafeen åpen, og at den aller helst blir en suksess. Besøk den for all del hvis du er i nærheten. Den ligger nede ved kaien.

Ellers hadde Bennis Musikk tilbud på CD-singler i dag. Alle kosta 10 kroner. Jeg benytta meg av dette på den aller nedrigste måte og kjøpte "Sommerflørt" med Sandra Lyng Haugen og han dusten Phillip, og ikke minst den utrolig irriterende "Respekt for Grandiosa". Jeg føler meg skitten, men på en god måte. En ganske pervers følelse, hehe. Om et par timer skal jeg på konsert med Wigwam.

Jeg er ingen gategutt, jeg er hybelboer

Da har jeg definitivt sikra meg kåk i Stavanger. Et kollektiv/ hybelhus i Sandeidgata på Storhaug vest blir mitt nye hjem fra juli. Lønna er også kommet inn på konto og har allerede begynt å å ut av konto igjen. En annen god nyhet jeg fikk i går er at jeg slipper å spille på ungdomstreff på Bedehuset kvelden før nasjonaldagen. Tormod går inn som min stedfortreder. Tatt i betraktning at han er bedre enn meg å spille tror jeg det er positivt. Jeg var så vidt innom og hørte på gutta øve i går, og det høres tøft ut! Så alle som befinner seg på Åkrehamn eller i omkringliggende strøk den aktuelle datoen anbefales å ta seg en tur. Dette blir bra!

Alt i alt syter jeg ikke like mye i går, selv om eksamen fortsatt henger over meg som en klam hånd.

Bare syting

Jeg kjeder meg. Lite som skjer her på skolen for tida, og dagene går sakte. Når jeg kommer hjem har jeg stort sett bare eksamenslesing å se fram til. Når jeg sjekka kontoen tidligere i dag var ikke lønna blitt overført. Fram til den blir det har jeg fire kroner og seksten øre å shoppe for. I dag er det grått vær. Det klager jeg over. I forgårs var det veldig varmt. Jeg klaga over det også.

Psykosen nærmer seg

I dag er det to uker til eksamen. Det vil si at jeg sannsynligvis snart vil gå inn i den obligatoriske Likeføreksamen-psykosen. Den kjennetegnes av angst, selvforakt, dårlig samvittighet, isolasjon og asosiale tendenser. De to neste ukene blir harde ja. Pensum i NT er på mange flere sider enn jeg trodde...

Ellers ser det ut som jeg har fiksa meg kåk i Stavanger. Liten, men billig og sentral. Jeg er inne i de siste forhandlinger nå, det gjenstår kun å underskrive kontrakt og betale depositum.

Slipp Jimmy fri er en morsom film.

Kinn si dotter e dette da??

I går fikk jeg en CD i posten, fra Silje Frøystad, eller Someone's Daughter som hun også kaller seg. Jeg har i en tid fulgt med på bloggen hennes, og kom i et svakt øyeblikk til å sende en e-post og bestille plata hun var i ferd med å få gitt ut. I går kom den altså. Og den er faktisk imponerende bra!

Someone's Daughter er en foreløpig svært lokal artist bosatt på Jæren, men det bør det bli en forandring på nå. Musikalsk kan hun kanskje sammenlignes litt med Maria Solheim, men musikken er mer pianobasert (kanskje litt velpianobasert til tider? Det er mange pianointroer på plata...). Mine personlige favoritter er den norskspråklige "Vettkje" ("Vet ikke" på østlandsk), "Give" og den aldeles råe versjonen av "Amazing Grace". Det overrasker meg at jeg kan like en plate med såpass lite trommer, men her er det mye bra fra begynnelse til slutt, selv om et par av de allerede nevnte pianolåtene blir litt anonyme. Men det er jo bare kverulering fra min side, og jeg vil anbefale plata på det sterkeste. Den kan bestilles direkte fra artisten selv på hennes blogg. Da får du kanskje et signert eksemplar og en personlig hilsen slik jeg fikk. Den vil sikkert bli verdt millioner når hun blir stjerne.

Jeg har vært i den ytterste livsfare

I går var jeg til stede på "Syng med oss" i Åkrahallen. Dette arrangeres av den lokale frimenigheten Saron for femte år på rad, og nærmere tusen mennesker møtte opp. De har gjort det til en tradisjon å ha med en hemmelig gjest på dette arrangementet. I fjor var det Dagfinn Høybråten, dette året tok de modige frivenner sjansen på å invitere Vebjørn Selbekk. Dette er mannen som i sin avis Magazinet publiserte tegninger av Muhammed og satte hele vår nasjonale sikkerhet i fare. Og i går satt han rett bak meg! Grøss og gru. Jeg satt i et vådeskudds avstand fra ham. Snakk om å leke med livet... Heldigvis så jeg ingen mørke menn med langt og ustelt skjegg i Åkrahallen i går, så jeg er fortsatt til stede og kan fortsette eksamenslesingen og boligjakten.

Jeg ser klarere nå

Her kommer bildet som lovet. Hån, spott, trusler, injurier og lignende kan formidles ved å sende kommentar.

Jeg er sliten

På høy tid med litt selvmedlidenhet nå. Jeg er lei av å måtte lese pensum hver dag, og eksamen virker nær og langt borte på en gang. Nær fordi jeg vet at jeg har et stykke igjen før pensum er på plass i mitt lille hode. Langt borte fordi jeg gleder meg sykt mye til å få en laaang lesepause. Tanken på flytting gjør meg enda mer sliten og lei, fordi flytting som kjent er noe dritt, og i verste fall kan jeg bli nødt til å gjennomgå det to ganger i løpet av under et år.

Morsomme hverdagshistorier kan muntre opp litt i slike tider. Jeg hadde en norsklærer innom nå som fortalte at han nettopp hadde informert klassen sin om at de får besøk av en forfatter om tre uker. Da var det en av elevene som i fullt alvor spurte: "Er det Ibsen som kommer?"

Det bør nevnes at siden Ibsen er opptatt med å feire hundreårsjubileet for sin død kommer bergensforfatteren Thor Soltvedt i stedet.

Hybel eller leilighet i Stavanger

Jeg trenger et sted å bo i Stavanger fra midten eller slutten av juni. Hybel eller leilighet, helst rimelig sentralt. Legg igjen en kommentar til denne posten hvis du vet om noe sånt, eller send en e-post til rocke-d@spray.no

Brilleslanger er ålreite dyr

Da er dommen falt. Mitt regnskap er gjort opp, og jeg er kommet ut i minus. Minus en på begge øyne, for å være mer presis. Det betyr at jeg må gå til anskaffelse av briller. De er allerede bestilt, et svært så snasent par av merket Bjørn Borg. De vil til sammen koste meg over 3000 kroner, så det koster å bli gammel og skrøpelig. Jeg får dem på fredag. Da satser jeg på å se sannheten i øynene (bokstavlig talt) og publisere et bilde av meg selv med brillene på (bildet over er jo på ingen måte meg). En modig avgjørelse som bør være til inspirasjon for dere alle.

NLA stresser meg

Nettstudiet mitt på NLA har til nå gått som en dans på roser, med unntak av tendenser til stress før og depresjon like etter eksamen før jul i fjor. Men nå føler jeg meg under litt press. Jeg har fått over en side med kommentarer og forslag tilforbedringer til oppgaven min. Hvis jeg følger alle disse milde formaningene blir oppgaven alt for lang, så da må jeg korte ned på noe av det jeg har skrevet fra før. Innleveringsfristen er på torsdag. Jeg ser for meg mye tilbedelse av dataguden de nærmeste dagene. Den tiden som jeg bruker til det skulle jeg vel hellerbrukt til å lese og repetere pensum, siden det bare er en liten måned til eksamen. Shit...

Ellers vil jeg anbefale alle som leser å ta en kikk på Disippel.net. Det er et kristent diskusjonsforum en trofast sliter her fra øya prøver å få på beina. Forumet er faktisk veldig bra, men litt mer aktivitet og litt flere skribenter hadde vært fordelaktig.

Sub Cafe

Da er jeg tilbake fra styremøtet i Oslo. Etter en bedre sponset middag på Hard Rock Cafe mandag kveld ble det et langt og slitsomt styremøte i går, men vi kom i mål. Brukermøtet neste år blir bra! Se bilde av styret (bl.a. undertegnede) her.

Etter møtet hadde jeg et par timer til rådighet i hovedstaden. Det første jeg fikk gjort var å stikke innom Vålerengasjappa og kjøpe meg en genser med Vålerengas emblem. Dermed er fotballsesongen for alvor i gang for min del. Etter litt vandringer i byens gater havna jeg på Sub Cafe i Kirkegata 34. Et utrolig kult sted! Gamle og slitne møbler sikkert kjøpt på byens kjipeste loppemarked gir stedet et autentisk særpreg. Jeg trivdes med en gang og anbefaler stedet for alle som er i eller skal til Oslo. De har også veldig mange spennende konserter der, sjekk nettsida deres for program. Sub Cafe drives forøvrig av Subchurch.

Ny jobb!

Nå sitter jeg her med hjertebank, kaldsvette og tung pust. Slik virker det å gi slipp på kvelende trygghet på en innbarka A4-mann som meg. Jeg kommer rett fra rektors kontor der jeg har vært og sagt opp jobben min... Jeg har de to siste åra jobba på denne skolen. Fra 1. juli skal jeg vikariere på Universitetsbiblioteket i Stavanger. Der har jeg jobb til et lite stykke ut i 2007, og etter det har jeg for øyeblikket ikke peiling. Det er derfor jeg kaldsvetter litt nå... Men jeg er jo litt glad også.

Kjernen i det kristne budskap

Kjernen i det kristne budskap kan uttrykkes med ordene kjærlighet, nåde og glede.

På grunn av kjærlighet tok Jesus på seg våre synder.
På grunna av at Jesus tok på seg våre synder kan vi få nåde.
På grunn av at vi får nåde har vi all grunn til å føle glede.

Yes! Dette kan vel folket like?

Rare avisartikler

Når kristenfolket får pressedekning i våre største riksdekkende aviser er det ofte selsom lesning. Slik også med denne artikkelen fra Dagbladet, som tar for seg David Åleskjærs film Asfaltevangeliet. Det er tydelig at den "liberale" avisa Dabladet er lettere sjokkert over en Jesus som drikker øl og har venner blant prostituerte. Det er jo noe rart siden han både drakk vin og holdt seg sammen med diverse syndere sist han var her nede. Det er vel ingen grunn til å tro at han skulle forandre på det hvis han kom tilbake, selv om nok en del kristne helst hadde sett at han gjorde akkurat det... Dagbladet gjør også et stort nummer av at glamourmodellen Helene Rask har en rolle i filmen. De nevner ikke at den rollen varer i cirka 10 sekunder og ikke inneholder en eneste replikk. Den "liberale" og "viktige" avisa i Akersgata benytter en hver anledning til å trykke et bilde av en jente med store pupper.

En annen rar avisartikkel er denne fra VG. En amerikansk forsker har fått mye oppmerksomhet ved å påstå at Jeusus gikk aldri på vannet, fordi det var is den dagen... Nå vel. Hvis det var is stiller jeg meg to spørsmål:

1. Hvorfor sank Peter når han prøvde å gå på denne "isen"?
2. Hvordan klarte disiplene å ro båten gjennom en is som var så tykk at en mann kunne gå på den, og hvorfor brukte de i det hele tatt båt når de bare kunne spasert over?

Dette er etter min mening helt logiske spørsmål, men når noen trekker Bibelen i tvil er det tydligvis ingen som kommer på å tenke på slikt...

Biblioteknyheter

I det siste har jeg skrevet om flere viktige temaer i denne bloggen, som musikk, politikk og ikke minst meg selv. Men nå gir jeg endelig etter for det unisone kravet om nyheter fra bibliotekvesenet.

Først en dårlig nyhet fra Danmark: I denne artikkelen får bibliotekene så hatten passer. Det var da voldsomt... I Norge er vi selvsagt mye mer oppegående (håper jeg i alle fall). Innovatøren Thomas Brevik holder for tiden på med en bok om fenomenet Bibliotek 2.0. Dette kan du lese om i hans engelskspråklige blogg Librarian 1.5. Og bibliotekstudentenes digitale tidsskrift Sine Nomine kan i sitt siste nummer fortelle at nå er et skeivt bibliotek i startgropa, noe som vel burde glede alle skeive lesere av denne bloggen.

Ordliste i Frp

30% av befolkningen: Folk flest
Beskatning av de rikeste: Misunnelse
Sosialdemokrati: Kommunisme
Skatt: Røveri
Fotobokser: Landeveisrøveri
Fartsgrenser: For pyser og kvinnfolk
Rovdrift på ansatte: Fleksibelt arbeidsliv
Henrik Ibsen: Dansk komponist
Miljøvern: Fanatisme
Kjønnskvotering: Feminisme
Ansvarlighet: Hva?
Kåre Willoch: Terrorist
Å leve: Å overleve
Kultur: Luksus
Hugo Chavez: Spansk fotballspiller
Offentlig ansatte: Parasitter
Godt arbeidsmiljø: Et hinder for verdiskapning
Jeg og mitt: Det viktigste i verden
Du og ditt: Angår ikke meg
Velferd: Min lommebok
Jonas Gahr Støre: Full tillit. I 24 timer
Opera: Et dataprogram
Fattigdom: Selvforskyldt
Arbeidsledighet: Slapphet
Kritikk av Frp: Hets
Kritikk av andre partier: Forklaring
Oddvar Stenstrøm: Objektiv programleder
Solidaritet: Pysepolitikk
TV2 hjelper deg: Ukens høydepunkt
Carl I. Hagen: Vår nest viktigste stemmesanker
Mullah Krekar: Vår viktigste stemmesanker. Og med et flott syn på homofile.

Dette stod på leserbrevsidene til Vårt Land i går, sendt inn av Håvard Svendsen fra Bergen. Jeg har valgt å skrive det akkurat slik som det stod på trykk. Jeg er ikke nødvendivis enig i absolutt alle punktene, men mange av dem er akkurat som jeg skulle sagt det selv...

Sorg

Kopimaskinen på biblioteket er død, etter over en million kopier. Jeg ber om to linjers stillhet.

.....................................................................................
.....................................................................................

Kjære kopimaskin. Du er død, men ikke glemt. Ingen kan glemme hvilket tempo du hadde i ditt arbeid når du satte i gang, og hvor presist du satte dine stifter. Vi vet du har vært syk og sliten lenge, men du stod på med verdighet til aller siste kopi. Du vil alltid være et forbilde for oss alle. Vi lyser fred over Canon NP 9085 sitt minne. Hvil i fred på skraphaugen.

...og kanskje noen kan gi dette biblioteket en ny kopimaskin nå? En som faktisk virker?

Lange flate ballær

Dette er en morsom og koselig film. En får sympati med de litt håpløse hovedpersonene og både ler av dem og gleder seg med dem når det går bra. Filmen har mange morsomme scener og er fin underholdning. Så mye mer er det ikke å si om den, men du kan jo sjekke ut filmens hjemmeside.

Etter filmen (vi så den på lørdag) gikk jeg og Bernt Olav på Kaffibaren i Kopervik. Han hadde seg et par øl mens jeg gikk for en alkoholfri aften. En caffe latte, en iste og to farris var kveldens drinkmeny for meg.

Her er Bernt Olav i et underfundig øyeblikk.