På bildet over er jeg ikke sint, jeg er bare veeeldig konsentrert. Lytter kritisk til en av mine egne bassganger for å finne feil, slik at jeg kan grave meg ned i selvforakt.
onsdag, mai 06, 2009
Bilder fra studio på fredag
På bildet over er jeg ikke sint, jeg er bare veeeldig konsentrert. Lytter kritisk til en av mine egne bassganger for å finne feil, slik at jeg kan grave meg ned i selvforakt.
lørdag, mai 02, 2009
Studioarbeid er hardt arbeid!
I går var det tid for demoinnspilling i studioet i Bjergsted. Det ble en lang og slitsom dag! Vi begynte å bære på utstyr i nitida, men pga. diverse tekniske problemer kom vi ikke i gang med å spille inn før rundt tre. Før det var det mye "my favorite game of hurry up and wait" som innspillingens amerikanske produsent og trommeslager uttrykte det.
Når vi først begynte å spille begynte det virkelige slitet. Vi spilte inn bass og trommer på en gang, slik at begge måtte spille 100% korrekt for å få gjeldende resultat. Det er ikke så enkelt som det høres ut eller som jeg trodde. Vi delte låten i fire deler, og til sammen tror jeg vi hadde 75 tagninger før vi var sånn noenlunde i boks. Da var klokka blitt ni om kvelden, og jeg var ganske utkjørt. Studiomusiker er herved strøket fra lista over alternative yrker jeg kan gripe til hvis nyliberalismen knekker bibliotekene.
I morgen har jeg fri mens det legges på gitar og vokal. Jeg håper de slipper unna med en litt kortere dag enn gårsdagen. Miksing vil sannsynligvis ikke skje før slutten av sommerenm, så det er ennå en stund til jeg må innrømme hvor galt det egentlig står til med mine musikalske "evner".
Når vi først begynte å spille begynte det virkelige slitet. Vi spilte inn bass og trommer på en gang, slik at begge måtte spille 100% korrekt for å få gjeldende resultat. Det er ikke så enkelt som det høres ut eller som jeg trodde. Vi delte låten i fire deler, og til sammen tror jeg vi hadde 75 tagninger før vi var sånn noenlunde i boks. Da var klokka blitt ni om kvelden, og jeg var ganske utkjørt. Studiomusiker er herved strøket fra lista over alternative yrker jeg kan gripe til hvis nyliberalismen knekker bibliotekene.
I morgen har jeg fri mens det legges på gitar og vokal. Jeg håper de slipper unna med en litt kortere dag enn gårsdagen. Miksing vil sannsynligvis ikke skje før slutten av sommerenm, så det er ennå en stund til jeg må innrømme hvor galt det egentlig står til med mine musikalske "evner".
mandag, april 20, 2009
torsdag, april 16, 2009
Gode nyheter
Dream Theater kommer til Oslo i september! At de har med seg Opeth i bagasjen gjør ikke dette til en mindre god nyhet. Billettene legges ut mandag morgen, og jeg kommer til å legge meg i en virtuell sovepose for å komme langt framme i den virtuelle køen.
Jeg var og så Dream Theater i Oslo Spektrum i januar 2002, og jeg regner fortsatt dette som en av mine største konsertopplevelser. Siden det har de bare blitt større og større, og regnes i dag som selveste kongene av moderne progrock. Mye tyder på at dette kan bli bra.
Jeg var og så Dream Theater i Oslo Spektrum i januar 2002, og jeg regner fortsatt dette som en av mine største konsertopplevelser. Siden det har de bare blitt større og større, og regnes i dag som selveste kongene av moderne progrock. Mye tyder på at dette kan bli bra.
onsdag, april 15, 2009
Viktige sannheter eller bare noia?
Det finnes en stor bevegelse av mennesker som er skeptiske til den offisielle forklaringen om hva som egentlig hendte den historieforandrende datoen 9. september 2001. Det anerkjente norske tidsskriftet Samtiden trykte f.eks. denne artikkelen i 2006. Den ble kristisert fra flere hold, men fikk også en del støtte.
En artikkel som har fått litt oppmerksomhet nå i det siste er denne analysen av støvet fra World Trade Center. Det påstås i den at en nå har funnet eksplosiver i alle de prøvene en har hatt tilgjengelig. Dette har bl.a. fått Iffit Qureshi til å slå på stortromma.
Det bør vel kanskje ikke overraske at en skribent i "Hijab-brigaden" ikke er så glad i USA. Teorier om at hele 9/11 var en "inside-job" fra amerikanske myndigheters side er spesielt populære i miljøer som fra før ikke er så USA-vennlige, f.eks. venstreradikale. Likevel synes jeg det blir for lettvint å bare avvise dette som svada, til det er saken kanskje for alvorlig. En stor del av den amerikanske befolkning vil ha en ny og uavhengig granskning av det som hendte. Kanskje det kunne vært en ide? Det vil enten vise at noe er muffens med den offisielle forklaringen, eller så vil det vise at konspirasjonsteoretikerne i denne saken ikke er så mye mer fornuftige enn de fleste andre konspirasjonsteoretikere. Begge deler vil helt klart være av det gode. Sannheten må i alle fall fram, det er vanskelig å leve med at store deler av den amerikanske befolkning er usikre på hva som egentlig skjedde denne høstdagen i 2001.
En artikkel som har fått litt oppmerksomhet nå i det siste er denne analysen av støvet fra World Trade Center. Det påstås i den at en nå har funnet eksplosiver i alle de prøvene en har hatt tilgjengelig. Dette har bl.a. fått Iffit Qureshi til å slå på stortromma.
Det bør vel kanskje ikke overraske at en skribent i "Hijab-brigaden" ikke er så glad i USA. Teorier om at hele 9/11 var en "inside-job" fra amerikanske myndigheters side er spesielt populære i miljøer som fra før ikke er så USA-vennlige, f.eks. venstreradikale. Likevel synes jeg det blir for lettvint å bare avvise dette som svada, til det er saken kanskje for alvorlig. En stor del av den amerikanske befolkning vil ha en ny og uavhengig granskning av det som hendte. Kanskje det kunne vært en ide? Det vil enten vise at noe er muffens med den offisielle forklaringen, eller så vil det vise at konspirasjonsteoretikerne i denne saken ikke er så mye mer fornuftige enn de fleste andre konspirasjonsteoretikere. Begge deler vil helt klart være av det gode. Sannheten må i alle fall fram, det er vanskelig å leve med at store deler av den amerikanske befolkning er usikre på hva som egentlig skjedde denne høstdagen i 2001.
mandag, april 06, 2009
En novelle alle bør unngå å lese
"Bibliotekar. Det skulle da bli en enkel måte å tjene til livets opphold på? Å dytte boktralla bortover de teppelagte labyrintgatene? Be folk være litt stille?"?
Slik begynner novellen “Historie”, med bibliotekstudenten Helmers tanker om yrket han sikter seg inn på, men som han allerede i første praksisperiode har begynt å sabotere. Han setter nemlig helt med vilje bøker på feil plass i hyllene! Fy skamme seg! Heldigvis får han sin straff, som seg hør og bør.“Historie” er første novelle i samlingen “Måltidet i Emmaus”, som er debutanten Kristian Klausens debut. Vanligvis er jeg mot sensur, men her bør det kanskje gjøres et unntak. Bøker på feil plass kan vi ikke ha i Verdens Rikeste Land.
torsdag, april 02, 2009
Jeg gjør opp for en forbigåelse
Pga. at hodet mitt var i en eske på vei til Sola for et par uker siden, kom jeg aldri så langt som til å skrive om den flotte konserten jeg var på midt i mars. Da var det svenske Opeth som spilte til dans på Folken, og folket danset villig med.
Her er en av mine favoritter, en veldig fin låt:
Her er en av mine favoritter, en veldig fin låt:
onsdag, april 01, 2009
Bibliotekene gir folk det de trenger og vil ha!
At hele Norges befolkning snart skal flyttes til Mallorca er noe alle vet, vi venter bare på at Carl I. Hagen endelig skal bli utenriksminister slik at vi kan få det gjort. I norsk bibliotekvesen har dette vært kjent og forberedt i en mannsalder. Vi har derfor all den informasjonen det norske folk måtte trenge i overgangsperioden som vil komme, mens alle spanjolene strever med å lære seg norsk.
tirsdag, mars 31, 2009
Jeg menger meg med de store gutta
E-post mottatt tidligere i dag:
Hi, John David Didriksen (Didriksen).
Jens Stoltenberg (jensstoltenberg) is now following your updates on Twitter.
Check out Jens Stoltenberg's profile here:
http://twitter.com/jensstoltenberg
Det er bra at Jensemann følger med i samfunnet, en mann i hans stilling bør vel det.
(Les her for en slags forklaring)
Hi, John David Didriksen (Didriksen).
Jens Stoltenberg (jensstoltenberg) is now following your updates on Twitter.
Check out Jens Stoltenberg's profile here:
http://twitter.com/jensstoltenberg
Det er bra at Jensemann følger med i samfunnet, en mann i hans stilling bør vel det.
(Les her for en slags forklaring)
lørdag, mars 28, 2009
tirsdag, mars 24, 2009
Strevsomme tider som går mot sin ende
Det har vært lite blogging de siste par ukene, noe som bare skyldes en ting: Flytting. Å flytte er en utrolig slitsom prosess, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har frakta ting fra Hundvåg til Sola og bært det opp til fjerde etasje (ingen heis) de siste par ukene. Når jeg ikke har bært ting har jeg satt sammen Ikea-møbler. Jeg har vært to ganger på Ikea i løpet av denne prosessen, og skal sannsynlig dit en tredje gang i dag. Det er et fryktelig sted, men uhyggelig praktisk. Ikeas framvekst er sannsynligvis et endetidstegn, og jeg tar så gjerne på meg Dyrets merke og nummer.
Nå begynner jeg heldigvis å komme i orden, og jeg nyter tilværelsen på De Slette Stier. Leiligheten min er et veldig bra sted å henge, jeg tror jeg har gjort et bra kjøp. Snart får jeg vel også skaffe meg nøkkel til treningsrommet, og kanskje teste svømmebassenget. Litt mer enn bare kabel-tv skal en vel ha igjen for fellesutgiftene.
Nå begynner jeg heldigvis å komme i orden, og jeg nyter tilværelsen på De Slette Stier. Leiligheten min er et veldig bra sted å henge, jeg tror jeg har gjort et bra kjøp. Snart får jeg vel også skaffe meg nøkkel til treningsrommet, og kanskje teste svømmebassenget. Litt mer enn bare kabel-tv skal en vel ha igjen for fellesutgiftene.
torsdag, mars 12, 2009
Kompromissløs ytringsfrihet
I dag er det Internasjonal dag for ytringsfrihet på nett. I den anledning oppfordres bloggere til å skrive om ytringsfrihet fra sitt ståsted. jeg tenkte at jeg med utgangspunkt i denne meget gode kronikken av Thorbjørn Jagland skulle skrive litt om religionskritikk.
Jeg er en kristen. For meg er det enkelte ting og symboler som føles litt mer hellige enn mer hverdagslige ting, f.eks. sakramentene, Bibelen og Den Hellige Treenighet. Kan jeg på grunn av dette kreve med loven i hånd at alle skal se på dette som like hellig eller avholde seg fra å kritisere noe av dette? NEI! Jeg kan ikke en gang kreve at andre skal avholde seg fra å håne og spotte det jeg personlig holder som hellig. Det er dette som kalles for ytringsfrihet. Å kun tillate de ytringene en selv liker eller synes er akseptable er en spinkel form for ytringsfrihet. Dette må også muslimene ta inn over seg. Å kalle islamkritikk for rasisme er misbruk av rasismebegrepet. Kritikk av islam er ingen forbrytelse, det er en rettighet. Jeg er klar over at dette kan virke sårende for en del muslimer, men er det noen menneskerett å aldri føle seg såret av utspill i den offentlige debatten?
Religionskritikk bør ikke reguleres av lover, det bør reguleres av den allmenne respekten vi mennesker forhåpentligvis har for hverandre. Derfor mener jeg fortsatt at Vebjørn Selbekk kunne spart seg å publisere de famøse Muhammedtegningene, siden han med det såret en del gode mennesker. Likevel er jeg helt klar på at det er hans soleklare rett å publisere slikt når enn det måtte passe ham, uten at det skal få noen juridiske konsekvenser, og uten at noen skal ha rett til å forfølge ham med represalier. Publiseringen av disse tegningene var på sin måte nyttig, siden den viste en hel verden at det er enkelte krefter innen islam som ikke setter dette med ytringsfrihet særlig høyt. En ellers ganske moderat muslim her i landet uttalte lettere foraktelig at ytringsfriheten er "en hellig ku" i Norge. Det har han helt rett i, og hellige kuer tar en som sagt godt vare på.
Skal da ytringsfriheten ikke ha noen som helst grenser? Joda, enkelte typer svært grov og krenkende porno (dyresex, barneporno o.l.) bør aldri bli lov. Jeg mener også en bør ha en viss injurielovgivning, for å beskytte enkeltmennesker mot de reneste overgrep i media. Denne bør kun beskytte det enkelte menneske, en trenger ingen injurielovgivning for religioner.
Jeg er en kristen. For meg er det enkelte ting og symboler som føles litt mer hellige enn mer hverdagslige ting, f.eks. sakramentene, Bibelen og Den Hellige Treenighet. Kan jeg på grunn av dette kreve med loven i hånd at alle skal se på dette som like hellig eller avholde seg fra å kritisere noe av dette? NEI! Jeg kan ikke en gang kreve at andre skal avholde seg fra å håne og spotte det jeg personlig holder som hellig. Det er dette som kalles for ytringsfrihet. Å kun tillate de ytringene en selv liker eller synes er akseptable er en spinkel form for ytringsfrihet. Dette må også muslimene ta inn over seg. Å kalle islamkritikk for rasisme er misbruk av rasismebegrepet. Kritikk av islam er ingen forbrytelse, det er en rettighet. Jeg er klar over at dette kan virke sårende for en del muslimer, men er det noen menneskerett å aldri føle seg såret av utspill i den offentlige debatten?
Religionskritikk bør ikke reguleres av lover, det bør reguleres av den allmenne respekten vi mennesker forhåpentligvis har for hverandre. Derfor mener jeg fortsatt at Vebjørn Selbekk kunne spart seg å publisere de famøse Muhammedtegningene, siden han med det såret en del gode mennesker. Likevel er jeg helt klar på at det er hans soleklare rett å publisere slikt når enn det måtte passe ham, uten at det skal få noen juridiske konsekvenser, og uten at noen skal ha rett til å forfølge ham med represalier. Publiseringen av disse tegningene var på sin måte nyttig, siden den viste en hel verden at det er enkelte krefter innen islam som ikke setter dette med ytringsfrihet særlig høyt. En ellers ganske moderat muslim her i landet uttalte lettere foraktelig at ytringsfriheten er "en hellig ku" i Norge. Det har han helt rett i, og hellige kuer tar en som sagt godt vare på.
Skal da ytringsfriheten ikke ha noen som helst grenser? Joda, enkelte typer svært grov og krenkende porno (dyresex, barneporno o.l.) bør aldri bli lov. Jeg mener også en bør ha en viss injurielovgivning, for å beskytte enkeltmennesker mot de reneste overgrep i media. Denne bør kun beskytte det enkelte menneske, en trenger ingen injurielovgivning for religioner.
Foredrag om blogg
Denne uka holder jeg foredrag for kollegene mine om fenomenet blogg: Hva er det, hva brukes det til, hvordan kan vi bruke det og hvordan skriver en nå egentlig i en blogg?
Første runde var i går, og det var ganske morsomt. Folk kasta seg over tastaturene med stor iver, og flere nye innlegg ble produsert til den ellers ikke alt for aktive UBiS-bloggen. Her er presentasjonen:
Første runde var i går, og det var ganske morsomt. Folk kasta seg over tastaturene med stor iver, og flere nye innlegg ble produsert til den ellers ikke alt for aktive UBiS-bloggen. Her er presentasjonen:
tirsdag, mars 03, 2009
Mitt liv som avatar
Doppelme er et morsomt nettsted der du helt gratis og veldig enkelt kan lage avatarer til bruk på nettsider, i nettforum osv. Tegningen til venstre er avatarversjonen av meg. Den er jo nesten skummelt lik virkeligheten...
fredag, februar 27, 2009
torsdag, februar 26, 2009
Nostalgi og virkelighet
Dagbladet kjører for tida en gjespende kjedelig serie der mer eller mindre kjente forfattere forteller om sine bibliotekopplevelser. Der i gården går det mye i gamle bøker, støvete små bibliotek (der det er STILLE), og litt rare, men hyggelige bibliotekarer. Velment og koselig nok, men ikke noe jeg kjenner meg igjen i.
Jeg er ikke den eneste bibliotekaren som mener dette. Artikkelserien er stort sett blitt ganske dårlig mottatt i bibliotekmiljøet, siden den sementerer et bilde av biblioteket som mange av oss mener er foreldet og ensidig. Det forfatterne snakker om er absoultt en viktig side av et (folke)biblioteks virksomhet, men vi driver jo også med så mye annet... Denne artikkelen fra idg.no er mer i rett gate. Her står Deichmanske bibliotek like godt fram og påstår at det var de som fant opp web 2.0!
Jeg er ikke den eneste bibliotekaren som mener dette. Artikkelserien er stort sett blitt ganske dårlig mottatt i bibliotekmiljøet, siden den sementerer et bilde av biblioteket som mange av oss mener er foreldet og ensidig. Det forfatterne snakker om er absoultt en viktig side av et (folke)biblioteks virksomhet, men vi driver jo også med så mye annet... Denne artikkelen fra idg.no er mer i rett gate. Her står Deichmanske bibliotek like godt fram og påstår at det var de som fant opp web 2.0!
mandag, februar 23, 2009
RAM JAM!
Jeg var og så "The Wrestler" på kino i går, og denne filmen fortjener all den skryten den har fått og mye mer! Det er ikke ofte jeg går målløs ut av kinoen og fortsatt lever meg inn i filmen helt til jeg er hjemme, men dette var en slik anledning.Mickey Rourke er stor i rollen som den aldrende og syke wrestleren Randy "The Ram" Robinson. Ikke så rart det, siden denne filmen like godt kunne handlet om hans eget liv. Randy er en mann som ikke er i nærheten av å vite sitt eget beste. Han er en sympatisk fyr og godt likt i det sammensveisede brytemiljøet, men fikser på ingen måte livet utenfor ringen. Derfor klamrer han seg til brytingen selv om han har fått minst et slag for mye. Brytescenene i denne filmen er historiske, spesielt den kampen der det brukes både stifter, glassbiter og piggtråd. Jeg tror nok jeg heller blir i bibliotekbransjen litt til...
Til tross for en del ganske brutale og voldelige brytescener er det først om fremst mennesket Randy denne filmen handler om. Det som står i fokus er hans forhold til stripperen han er forelsket i og datteren han ikke har tatt seg så godt av. Begge deler skildres på en fin måte, det gjør også det vennskaplige forholdet han har til de andre bryterne. Her snakker vi om en gjeng som avtaler hvilke knep de skal bruke på hverandre før kampen, går ut i ringen og banker hverandre halvt helseløse, og så er perlevenner og klemmer hverandre etterpå. Dette sære miljøet er Rams egentlige familie og trygge skjulested, det er ikke rart at han sliter...
Musikken er en morsom detalj i filmen: Randy tviholder like hardt på sine gamle favorittband som på brytekarrieren. Derfor får vi store doser høyhåret og balleskvisende puddelheavy fra 80-tallet. Det ble jaggu meg laga mye syk musikk på den tida.
Oppsummering: Løp til kinoen så fort du kan, og kjøp deg en ny stiftemaskin!!
lørdag, februar 21, 2009
En velfortjent vinner! (?)
Som en eller kanskje to har fått med seg har Alexander Rybak akkurat vunnet den norske finalen i MGP. Han fikk seks ganger flere stemmer enn Tone Damli Aaberge på andreplass. Det norske folk har dermed gjort et ganske klart valg, og den blide felespilleren sendes til Moskva. Han er uten tvil et bra valg: Fengende låt, god vokal, rått felespill og en sjarmerende artist med et utrolig sceneshow. All ære både til Rybak og Frikar, som lager et fyrverkeri godt rotfestet i det beste av norsk kultur. Jeg tror de kan gjøre det veldig godt i den internasjonale finalen i mai.Når det er sagt: For en kyniker og grinbiter som meg blir det nesten for mye av det gode. Alt er så blidt og fargesprakende, nesten litt gladkristent. I tillegg har "Fairytale" en ganske irriterende omparytme som nesten gir meg en følelse av skolekorps. Jeg stemte derfor også i kveld på Alexander Stenerud, som ble nummer tre. Der Rybak hopper rundt og gliser fra øre til øre glir Stenerud sofistikert rundt på scenen i svart dress og slips. Han synger med en slags fordekt desperasjon, og framfører den pompøse elektropopen sin med iskald og dramatisk lidenskap. Han blir sammenlignet med både David Bowie og Bryan Ferry, selv tenker jeg på Martin Fry i ABC når jeg ser og hører Stenerud i aksjon. De har til og med samme klesstil og kan kanskje i det hele tatt sies å ligne litt på hverandre:
Et diskusjonstema dette året har vært markedsføringen av de forskjelige låtene før selve finalen. Det er ikke lenger slik at det er forbudt å spille låtene på radio og TV før finalen er over, og dette har slått ganske ulikt ut for finalistene. Er det en tilfeldighet at de to låtene som ble nummer en og to også er de som har fått mest hype i media? Jeg tviler på det, min påstand er at finalen i ganske stor grad var avgjort før den fikk begynt. Om det skal være sånn får bli opp til noen andre å avgjøre.
torsdag, februar 19, 2009
Hva har disse kjente personene felles?
*Mao Zedong (Kinesisk diktator)
*Golda Meir (Israelsk president)
*J. Edgar Hoover (Legendarisk FBI-sjef)
*Giacomo Casanova (Legendarisk forfører)
*David Hume (Filosof)
*Lewis Carroll (Forfatter av "Alice i Eventyrland")
*Laura Bush (Presidentkone)
*Marcel Proust (Fransk forfatter)
*Jacob Grimm (Eventyrsamler)
Svaret finner du her.
Dette er forøvrig min bloggpost nummer
*Golda Meir (Israelsk president)
*J. Edgar Hoover (Legendarisk FBI-sjef)
*Giacomo Casanova (Legendarisk forfører)
*David Hume (Filosof)
*Lewis Carroll (Forfatter av "Alice i Eventyrland")
*Laura Bush (Presidentkone)
*Marcel Proust (Fransk forfatter)
*Jacob Grimm (Eventyrsamler)
Svaret finner du her.
Dette er forøvrig min bloggpost nummer
fredag, februar 13, 2009
Noen som trenger en TV?
Da kan de klikke her.
I forbindelse med at jeg snart skal flytte selger jeg også ut noen andre ting:
Sannsynligvis selger jeg en vaskemaskin og en komfyr som for øyeblikket står på Karmøy.
Jeg selger også en Mp3-spiller av merket Phillips (512 Mb, 100 kroner) og en basskasse tilpasset Fenderbasser. Sistnevnte kostet 1000 kr ny, jeg selger den for en hundrelapp. Den er litt slitt, men på alle måter solid og brukbar.
Ta kontakt hvis du eller noen du kjenner kan trenge noe av dette.
I forbindelse med at jeg snart skal flytte selger jeg også ut noen andre ting:
Sannsynligvis selger jeg en vaskemaskin og en komfyr som for øyeblikket står på Karmøy.
Jeg selger også en Mp3-spiller av merket Phillips (512 Mb, 100 kroner) og en basskasse tilpasset Fenderbasser. Sistnevnte kostet 1000 kr ny, jeg selger den for en hundrelapp. Den er litt slitt, men på alle måter solid og brukbar.
Ta kontakt hvis du eller noen du kjenner kan trenge noe av dette.
torsdag, februar 12, 2009
Jeg flytter til Florida
11 Omtenksomhet skal vokte deg
og innsikt bevare deg.
12 Den skal berge deg fra den onde vei,
fra folk som taler galt og vrangt,
13 fra dem som forlater de rette stier
og vandrer på mørkets veier.
14 De gleder seg når de gjør ondt,
og jubler over det gale og vrange.
15 De ferdes på Slettestien,
går seg bort på sine veier.
(Salomos Ordspråk 2, lettere omskrevet av undertegnede)
Jeg har kjøpt meg leilighet! Som det framgår av det noe omskrevne bibelsitatet ovenfor har jeg skaffa meg en liten kåk i Slettestien like utenfor sentrum av Sola. Blokka jeg flytter inn i var tidligere et slags hotell som het Florida, og det navnet henger ennå litt igjen. Noe annet som henger igjen er basseng, trimrom, badstu og solarium...
Jeg fikk leiligheten til en pris jeg kan håndtere, til og med litt under takst. Jeg slenger med et par ekstra bilder fra annonsen. Det blir sikkert ikke like fint når jeg flytter inn, men det er nå bare sånn det er.
fredag, februar 06, 2009
mandag, februar 02, 2009
Sagt om bibliotek
I remember at different junctures in my life feeling lost, feeling adrift, and feeling that somehow walking into a library and seeing those books, seeing human knowledge collected in that fashion, accessible, ready for me, would always lift my spirits. So I’m grateful to be able to acknowledge the importance of librarians and the work that you do.
Dette ble sagt i en tale av en amerikansk senator i 2005. Les talen her. Lurer på hvordan det gikk med den senatoren? Føler han seg fortsatt litt fortapt i verden mon tro? Vi får håpe det går bra med ham.
søndag, februar 01, 2009
En fornuftig brukt femmer
Jeg pleier ikke å sende inn stemmer i Eurovision Song Contest, men i delfinalen i Bodø i går var det en låt som for meg hevet seg langt over de andre. Alexander Stenerud er etter min mening en av Norges beste popvokalister, med sin dramatiske og litt barytonaktige stemme.
Stenerud er etter hvert blitt noe av en veteran i norsk pop, bl.a. med underkjente Zuma. Hvorfor ble deres "Joy in the City" fra 2002 aldri noen superhit? Det var en skikkelig sliter som fikk en velfortjent seier i går, denne låten kan vi sende til Russland uten å skamme oss!
(Lenke til video)
søndag, januar 25, 2009
Ny musikk i samlingen
Nye plater jeg har kjøpt de siste par månedene, med pris i parantes:
The Aller Værste!: TAV (70)
Garness: The Good or better side of things (60)
Journey: Greatest hits (60)
Kurt Nilsen: Rise to the occasion (80)
Opeth: Watershed (100)
Bruce Springsteen: Born to run (50)
The Aller Værste!: TAV (70)
Garness: The Good or better side of things (60)
Journey: Greatest hits (60)
Kurt Nilsen: Rise to the occasion (80)
Opeth: Watershed (100)
Bruce Springsteen: Born to run (50)
lørdag, januar 24, 2009
Et forbilde å se opp til
Adam Clayton har lenge vært et av mine musikalske forbilder, og i siste nummer av Q uttaler han seg slik et forbilde skal:
Dette høres betryggende ut. Jeg gleder meg til den nye plata kommer i begynnelsen av mars. Forhåpentligvis er den en ny U2-klassiker, med masse herlig åttendelspumping fra bandets ubestridte bassist og tidligere festløve.
-Tell us something under-appreciated about playing bass.
-Um, well, what I hate is having to change chord. If I can just do one thing on one note but do it exactly the same, every single time, forever... that's happiness. That is happiness for me.
Dette høres betryggende ut. Jeg gleder meg til den nye plata kommer i begynnelsen av mars. Forhåpentligvis er den en ny U2-klassiker, med masse herlig åttendelspumping fra bandets ubestridte bassist og tidligere festløve.
fredag, januar 23, 2009
Richard Dawkins koser seg
John Tore tipset meg om dette fine bildet fra animasjonsserien South Park. Det viser Richard Dawkins som koser seg på en rasjonell og vitenskaplig måte med Ms. Garrison, lærer og rådgiver på South Parks skole. Ganske morsomt på en slem måte, akkurat slik South Park pleier å være. Bildet er hentet fra episoden "Go God Go".
torsdag, januar 22, 2009
Norske digitale bøker på plass!
Digitalbok.no tilbyr nå norske digitale bøker til nedlasting. Prisen er 79 kroner per bok, og formatet er så vidt jeg kan se PDF. Bøkene kan leses på skjerm, om det nå er dataskjermen din eller skjermen på mobiltelefonen. Det finnes også egne leseplater å få kjøpt, men disse er foreløpig håpløst dyre. Rundt 3000 kroner for en liten dings er ikke det jeg kaller brukervennlig.
Hvor stort er egentlig dette? Det vil jo tiden vise. Jeg må innrømme at min interesse for fenomenet i alle fall foreløpig er rent faglig. Som bibliotekar er det klart at jeg er interessert i nye bokformater, og for enkelte vil kanskje dette være en ny inngangsport til litteratur. Selv venter jeg nok til leseplatene får en mer human pris, eller til jeg en gang skaffer meg en fancy mobiltelefon. Har du f.eks. en IPhone ligger du ganske godt an.
Dette er nok langt fra den endelige versjonen av e-boka, noe blant annet Eirik Newth påpeker ganske klart. Hvor gøy er det med Flash egentlig?
Hvor stort er egentlig dette? Det vil jo tiden vise. Jeg må innrømme at min interesse for fenomenet i alle fall foreløpig er rent faglig. Som bibliotekar er det klart at jeg er interessert i nye bokformater, og for enkelte vil kanskje dette være en ny inngangsport til litteratur. Selv venter jeg nok til leseplatene får en mer human pris, eller til jeg en gang skaffer meg en fancy mobiltelefon. Har du f.eks. en IPhone ligger du ganske godt an.
Dette er nok langt fra den endelige versjonen av e-boka, noe blant annet Eirik Newth påpeker ganske klart. Hvor gøy er det med Flash egentlig?
onsdag, januar 21, 2009
Kjendiser som ber
(Advarsel: Denne bloggposten er litt sarkastisk)
"Kjelling ber til Gud hver kveld" er en av overskriftene som lyser ut mot meg på VGs nettside i dag. Hånballstjernen Kristian Kjelling sier at han ber, men vil ikke lage for mye blest om det:
Dette er altså sitert fra en artikkel der det slås stort opp i overskriften at Kjelling ber. Han vet med andre ord hva han snakker om, VGs selvinnsikt glimrer med sitt fravær.
I denne nokså overfladiske artikkelen om idrettskjendisers tro er det selvsagt den overfladiske troens fremste talsmann som er hentet inn som sannhetsvitne. Vålerenga-prest Einar Gelius synes det er synd dersom kjente personer ikke ønsker å snakke åpent om troen sin. Han synes sikkert det er mer synd om Vålerenga taper i fotball.
"Kjelling ber til Gud hver kveld" er en av overskriftene som lyser ut mot meg på VGs nettside i dag. Hånballstjernen Kristian Kjelling sier at han ber, men vil ikke lage for mye blest om det:
"Jeg vet litt om hvordan media fungerer. Det blir bare en masse styr og overskrifter, når man sier slikt."
Dette er altså sitert fra en artikkel der det slås stort opp i overskriften at Kjelling ber. Han vet med andre ord hva han snakker om, VGs selvinnsikt glimrer med sitt fravær.
I denne nokså overfladiske artikkelen om idrettskjendisers tro er det selvsagt den overfladiske troens fremste talsmann som er hentet inn som sannhetsvitne. Vålerenga-prest Einar Gelius synes det er synd dersom kjente personer ikke ønsker å snakke åpent om troen sin. Han synes sikkert det er mer synd om Vålerenga taper i fotball.
søndag, januar 18, 2009
Dødsmorro!
Død snø er noe så uvanlig som en norsk splatter. Og det funker! Regissør Tommy Wirkola og kompani er tro mot sjangeren og vet hva dette skal gå ut på, så her får vi store mengder blodsprut, innvoller og avkuttede legemsdeler, og det er jo gøy!Det må sies at filmen begynner tregt. Før zombiene dukker opp er vi overlatt til skuespillernes prestasjoner, og de er mildt sagt middelmådige. Det første kvarteret av filmen er stort sett teit og stiv dialog mellom liksomkule ungdommer. Det hele er nesten litt pinlig før vår alles kjære Bjørn Sundquist dukker opp. Gjør den mannen noen gang noe som ikke er av ypperste klasse? I denne filmen er han på sitt aller mest ufordraglige og skumle den korte stunden han er med, og det løfter filmen flere hakk. Etter det dukker nazizombiene opp i hopetall, og moroa kan begynne. Fornuftig nok er det lagt inn en motorsagscene, og vi får også se hvordan gaffatape kan brukes som plaster. Gaffatape kan som kjent brukes til absolutt alt, det vet alle som har sett MacGyver. Dette er kort sagt stor underholdning for de av oss som liker sånt. Forhåpentligvis er vi få, men i kinosalen i går var det skremmende mange fjortiser. En ny generasjon blir fordervet...
Et lite spørsmål til debatt helt til slutt: Hva er skumlest av en menneskeetende nazizombie og en ubarbert og sur Bjørn Sunquist med håret til alle kanter?
lørdag, januar 17, 2009
Kloke ord i en vanskelig tid
"Israel er en stat som har rett til å eksistere og bli behandlet som et hvert annet land. Når noen sier de elsker jødene og Israel uansett hva de gjør, er det blind kjærlighet, som ikke er bra. Kjærlighet bør være dyp, men ikke blind. [...] Det må alltid være åpenhet for kritiske spørsmål."
(Joav Melchior i dagens Vårt Land, s. 42)
onsdag, januar 14, 2009
Norges 100 mest populære blogger
Jeg kom akkurat over denne lista over Norges 100 mest populære blogger. At blåbloggeren Vampus er så populær er vel ikke helt etter min vilje, men hver sin smak. Morsomt er det derimot at Glambibliotekaren ligger helt oppe på 26. plass, og at også Plinius (Tord Høivik) så vidt kommer seg inn på lista. Bibliotekarer leser blogger, ingen tvil om det. De nærmest ubegrenset sure og moralistkonservative folka på Kristenblogg er på 81. plass. Som sagt: Hver sin smak.
tirsdag, januar 13, 2009
Litt mislykket likzåm
Jeg vet det er blitt litt zånn der klamt nettpolitisk korrekt å skjelle ut Microsofts nye reklame, men jeg gjør det likevel: Der er virkelig redselsfull. Nå har jeg riktig nok ikke sett hele, hvem orker vel det? Denne reklamen vil sende deg ned i fosterstilling sugende på din egen tommeltott.
søndag, januar 11, 2009
Neal Morse litt ute på glattisen
Neal Morse har i flere år vært et usedvanlig positivt tilskudd på kristenrockstammen med sin glimrende progressive rock. Et par av platene hans kan etter min mening måle seg med Dream Theater, og det er ikke lite til å komme fra meg. På fjorårets utgivelse Lifeline er han derimot begynt å bli litt for mye av en kristenrocker. Han er rett og slett på vei til å bli angrepet av kristenrocksyndromet: "La oss glattpolere musikken mest mulig og legge til noen slappe ballader, så blir det helt ufarlig og høres fromt ut". Selv om kristenrocklegender som Petra og Whitecross hadde sine lyse øyeblikk er de likevel eksempler på artister som drev med slike mørke gjerninger. Balladene til disse gruppene kan gi deg øyeblikkelig sukkersjokk og behov for musikalsk insulin (Danko Jones bør hjelpe). Men la oss nå ta det hele låt for låt:*Lifeline: En god start. Gjennom 13 minutter tar Neal og vennene hans (bl.a. Mike Portnoy) oss innom diverse sjangre og gode instrumentalpartier. Dette er ikke Neal helt på sitt aller beste, men det er slik vi liker å høre ham.
*The way home: Nei, nei, nei! Gull, glitter og tusen klisjeer! Er det mulig å lage en glattere og kjedeligere ballade enn dette?
*Leviathan: Hehe, godsaker! En skikkelig god rockelåt med et lettere ondskapsfullt og småmørkt riff og dommedagstekst. En kan høre at musikerne koser seg her, og vi koser oss også. RAWK!
*God's love: Her svarer Neal på spørsmålet jeg stiller under "The way home". Svaret hans er et klart og litt for j..lig tydelig JA. Rent søppel dette. Tekstlinjen "If you ask Him [Gud] to heal on a desert plain, He'll send the rain" må føles som det reneste overtramp for de som lider under ørkenspredningen i verden, for ikke å si kristne palestinere som akkurat nå lider i Gaza. Jeg tror nok de ber...
*Children of the chosen: Litt bedre enn de to andre balladene og et småcatchy refreng, likevel ikke bra nok. Kjedelig låt.
*So many roads: Puh, lettelse! Neal gjør endelig det Neal gjør best. En nesten 29 minutter lang låt om et menneskes vandring fra tvil til tro. Dette er helt glimrende! Imponerende prestasjoner fra alle involverte og ingen dødpunkter. Teksten er også bra på denne. Denne låten redder sammen med "Lifeline" og "Leviathan" plata og gjør at den tross alt er verdt pengene.
*Fly high: Nok en kjedelig ballade avslutter det hele på en uverdig måte.
Oppsummering: Noen bra låter er det her, men denne plata gir likevel grunn til bekymring. Hvilken retning vil Neal Morse gå i nå? Vil han finne tilbake til det som gjorde plater som "Testimony" og "Sola Scriptura" til de reneste mesterverk, eller velger han å degenere til en kjedelig smørsanger som muligens kan appellere til de som digger Michael W. Smith? Ikke noe galt om ham, han er glimrende på det han gjør. Faktisk så god at Neal Morse trenger ikke å gå ham i næringen. Do you hear me Neal? Quit playing those awful ballads!
Tillegg: Jeg har kjøpt en utvidet utgave av denne plata. Det kan anbefales. CD 2 inneholder lekne coverversjoner av artister som Bee Gees (!!) og Nick Lowe. Det rocker! En får også et par originallåter: En kjedelig ballade (så overraskende...) og den ganske gode "Set the kingdom". Den kunne erstattet to av balladene på "Lifeline", da hadde den plutselig begynt å bli noe å skrive en lang bloggpost om.
søndag, januar 04, 2009
Total makeover
Nå når det er nytt år og greier burde jeg vel benytte muligheten til å shape meg selv opp litt: Hårtransplantasjon, botox, sunt kosthold, trening, solarium, tannbleiking, sminke og ikke minst en av de utallige penisforlengelsene jeg får tilbud om via e-post. Det blir nok ikke noe av det, jeg kommer nok til å la mitt eget ytre fortsette å forfalle. Bassen min behandler jeg derimot slik jeg burde behandlet meg selv: Ny elektronikk (Fender Custom), ny plekterplate og nye strenger (D'Addario EXL 170). Både elektronikken og plekterplata kjøpte jeg på ebay til cirka en brøkdel av prisen jeg ville gitt i en norsk butikk. Når en kan få god hjelp av en bandkamerat til å sette inn elektronikken på forskriftsmessig vis slipper en ganske billig fra det.
Plekterplata er det en lettest legger merke til rent visuelt. Jeg har bytta ut den originale og etter hvert svært falmede hvite med den dere ser her. Fargekombinasjonen på den kalles tortoise. Jeg må si jeg er ganske fornøyd med Squierens nye look, etter ti år var det vel på høy tid med en liten imageforandring.
lørdag, desember 20, 2008
Utstilling og julebord
Etter forespørsel fra universitetsledelsen satte vi på biblioteket til juleavslutingen i går opp en utstilling av de vitenskaplig ansattes bokproduksjon i 2008. Det var jeg som fikk dette ærefulle oppdraget, og jeg tror nok jeg stiller sterkt i VM i plassering av mange bøker på liten plass:
I går kveld var det julebord på Charlottenlund. Dette stedet anbefales! Utrolig god mat!
På mandag er det siste arbeidsdag før ferien. Det skal ikke foraktes med litt fri nå etter en jobbmessig ganske travel desmber.
I går kveld var det julebord på Charlottenlund. Dette stedet anbefales! Utrolig god mat!
På mandag er det siste arbeidsdag før ferien. Det skal ikke foraktes med litt fri nå etter en jobbmessig ganske travel desmber.
søndag, desember 14, 2008
En ganske spesiell og minneverdig konsert
Fjorden Baby fra Bergen stod på scenen på Checkpoint Charlie i går kveld. Vokalistens merkverdige oppførsel, med speisa scenemoves og meningsløs mumling mellom sangene, kunne få en til å lure på om han hadde varma opp med mer enn sit-ups, men han sang mer fokusert enn han så ut. Bandet spilte på sin måte bra: Av og til lurer en på om de har tatt i instrumentene sine før, men så spiller de i neste sekund plutselig like tight som noen. Musikken kan beskrives som tidlig 80-talls new-wave spilt i 2008. Det taler til deres ære at de spiller en cover av legendariske The Aller Værstes "Discodrøv", selv om jeg nok må si at jeg liker originalen bedre.
Så vil dette bandet bli det neste store? Jeg tviler, men ikke si til noen at jeg har sagt det hvis de blir Norges nye Madrugada. Underholdende er de i alle fall.
lørdag, desember 13, 2008
Takk Ernst
Ernst Baasland, som jeg forøvrig sjelden kan huske å ha sett smilende som på dette bildet, går nå av. Presset etter rettsaken og den personlige konkursen har blitt enormt stort, og dette er nok en riktig avgjørelse av Baasland. Likevel er det en trist dag. Baasland har vært en god biskop i vårt bispedømme, en god gammeldags hyrde. Jeg håper det først og fremst er det han vil bli husket for. Jeg håper også at han fortsatt kan spille en rolle i norsk kirkeliv, som den intellektuelle og åndelige kapasiteten han er. Han er en alt for god mann til at han bare kan mistes.
Det er også synd at det har gått slik som det har med sønnen hans. Jeg husker å ha sett ham som møteleder på ungdomsmøter i Storsalen når jeg studerte i Oslo, så det var et lite sjokk første gang jeg så bilde av ham i avisa i forbindelse med saken mot ham. Dette bør tjene som en advarsel mot hensynsløse spilleselskaper på Internett. Måten de har behandlet Bjarte Baasland på viser en skammelig kynisme.
Nå skal det jo velges en ny biskop etter hvert, og i går så jeg til min glede og overraskelse at Vårt Land nevner Norodd Stavanjord som en aktuell kandidat! Stavenjord er tidligere mangeårig prest på Åkra og nå prost i Haugesund. Når han var på Åkra var han en populær og folkekjær prest, en fredens mann med en fin humoristisk sans og et klart budskap. Jeg tviler på om han blir valgt, det ville overraske meg om de våger å velge en såpass teologisk konservativ biskop i DNK i dagens situasjon. Hvis de faktisk gjør det vil Stavenjord bli en ypperlig biskop. Hvis de velger en annen er det også greit, det er mange gode kandidater i denne artikkelen.
onsdag, desember 10, 2008
Menneskets grådighet truer menneskets framgang
For spesielt interesserte: Dette er et av de største problemene innen moderne kunnskaps- og forskningsformidling. At det også innenfor dette området er ren grådighet som er trusselen bør ikke overraske noen.
fredag, desember 05, 2008
Jeg er visst nok blitt tagget
Folka på Ungkristen.com har tagga meg. Reglene er som følger:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.
1. I går skifta jeg to lyspærer i høyre baklykt på bilen. I samme slengen fylte jeg også bensin. Dermed gjorde jeg omtrent all den bilpleien jeg er i stand til å gjøre.
2. Jeg liker best å ha D'Addario-strenger på bassene mine. Jeg foretrekker å spille med fingrene, men hvis jeg først spiller med plekter bruker jeg 0.88 mm tykke plektre.
3. I kveld har jeg hørt på Whitesnake og The Cardigans. Jeg har også de samlede verkene til både Knut Hamsun og Sven Hazel, så jeg kan vel sies å ha en variert smak innen både musikk og litteratur.
4. I min barndom spilte jeg fotball for Åkra i tre år uten noen gang å score et tellende mål i en kamp. Jeg scora i en innecup en gang, men målet ble annullert fordi jeg skjøt fra for langt hold.(!) Jeg satt for det meste på innbytterbenken.
5. Jeg var FSR-operatør når jeg hadde militærtjeneste, dvs. at jeg drev med samband i Sjøforsvaret.
6. Jeg har de siste par åra vært fylkesleder i Bibliotekarforbundet.
Jeg tagger Kjell Rune, David, Elling og Astrid. Det er egentlig bare fire, men jeg mener det er fem. Da er det fem.
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.
1. I går skifta jeg to lyspærer i høyre baklykt på bilen. I samme slengen fylte jeg også bensin. Dermed gjorde jeg omtrent all den bilpleien jeg er i stand til å gjøre.
2. Jeg liker best å ha D'Addario-strenger på bassene mine. Jeg foretrekker å spille med fingrene, men hvis jeg først spiller med plekter bruker jeg 0.88 mm tykke plektre.
3. I kveld har jeg hørt på Whitesnake og The Cardigans. Jeg har også de samlede verkene til både Knut Hamsun og Sven Hazel, så jeg kan vel sies å ha en variert smak innen både musikk og litteratur.
4. I min barndom spilte jeg fotball for Åkra i tre år uten noen gang å score et tellende mål i en kamp. Jeg scora i en innecup en gang, men målet ble annullert fordi jeg skjøt fra for langt hold.(!) Jeg satt for det meste på innbytterbenken.
5. Jeg var FSR-operatør når jeg hadde militærtjeneste, dvs. at jeg drev med samband i Sjøforsvaret.
6. Jeg har de siste par åra vært fylkesleder i Bibliotekarforbundet.
Jeg tagger Kjell Rune, David, Elling og Astrid. Det er egentlig bare fire, men jeg mener det er fem. Da er det fem.
tirsdag, desember 02, 2008
Jeg er til stede både her og der
I tillegg til denne bloggen kan jeg treffes både på Facebook (min profil) og Twitter (min profil). Jeg har til og med en avatar i Second Life, men der er jeg så og si aldri. Mitt SL-navn er Melvil Wirefly. Det nyeste nå er at jeg har oppretta en konto i Slideshare og lagt ut et par presentasjoner der. Du finner dem her. Litt musikalsk utfoldelse driver jeg mer her.
søndag, november 23, 2008
En fin konsert og en legendarisk plate som endelig blir utgitt
Marit Larsen er en fin artist som gir ut fine plater og holder fine konserter. Konserten i Grottene på Folken i går var intet unntak. Marit prater mye mellom sangene og framkaller ved gjentatte anledninger latter blant publikum med selvironi og morsomme anekdoter. Det må sies at han som stod rett foran meg på konserten tydligvis ikke likte all pratingen, men han var sikkert en surpomp. Marit og bandet både spiller og synger steinbra, dette er musikere på høyt nivå (flere av dem er visst nok fra Jaga Jazzist). De spilte alt vi kom for å høre, med et trist unntak for min personlige favoritt "Addicted".
Grottene er ikke et konsertlokale der en ser så godt. Står en langt bak ser en faktisk ingenting. Dette kunne en merke litt på stemningen, det var en del av de som stod litt bak som omgjorde konserten til en privat fest, med masse prating og støy både mellom og inne i sangene. Det kunne de etter min mening spart seg, det vitner ikke om all verdens respekt for de som står på scenen eller oss som kom for å faktisk høre musikken.
Når jeg sier dette er det nok bare jeg som er en gammel tynnhåret grinebiter. Les heller hva Kjell Rune skriver. Det må også sies at lyden er svært god i Grottene, det er lavt under taket der.
Ellers ser jeg at Guns n' Roses, eller rettere sagt Axl Rose med band, har gitt ut legendariske Chinese Democracy. Han har visst nok jobbet med den siden 1994, og dette er vel en av de få platene som er blitt legendarisk mange år før utgivelsen. VG er positivt overrasket.
Selv om jeg nok ikke kommer til å kjøpe den er det likevel litt spesielt å se den i butikken, jeg gikk tross alt på ungdomsskolen på den tida da en enten like Guns n' Roses eller Metallica. Jeg likte Metallica.
fredag, november 21, 2008
Levi Henriksen er best når han skriver noveller
Jeg har akkurat lest ferdig Levi Henriksens nyeste roman "Like østenfor regnet". Det var en middelmådig leseopplevelse. Henriksen er rett og slett ingen stor romanforfatter. Person- og miljøskildringene hans er alltid gode, men der han i novellene er en skarp observatør er han i romanene mer en slags traust og litt dvask folkelivsskildrer. Det blir rett og slett ikke særlig engasjerende. Det gjelder også for språket hans: Mye av det språklige trøkket fra hans beste noveller er fraværende i romanene. Jeg kan på det varmeste anbefale Henriksens to første novellesamlinger "Feber" og "Ned ned ned". Det andre han har skrevet synes jeg ikke så mye om.
torsdag, november 20, 2008
onsdag, november 19, 2008
Kvitt eller dobbelt
Spørreprogrammet Kvitt eller dobbelt er en av NRKs store klassikere, og under nylig avdøde Knut Bjørnsons myndige ledelse var det trauste greier. Nå tar det derimot helt av! Forrige lørdag var emnene det ble spurt i ikke noe mindre enn Pondus, Iron Maiden og Eurovision Song Contest. Snakk om Kinderegg!
Pondus-eksperten Silje imponerer, hun kan muligens ennå litt mer om den serien enn meg. Jeg må følge med til siste slutt for å se hvem av oss som kan mest.
Den høflige og sympatiske metalnerden Marcus er noe av en skrue. Han kan så mye om Iron Maiden at han nesten ender opp som en parodi på enkelte av de raringene en kan møte på Elm Street.
Inge er slik en ESC-ekspert skal være: Nordnorsk og femi, litt sånn som Pæær Sundnæææs.
Kort sagt: Kvitt eller dobbelt førstkommende lørdag blir et heftig vorspiel til konsert med Marit Larsen!
Pondus-eksperten Silje imponerer, hun kan muligens ennå litt mer om den serien enn meg. Jeg må følge med til siste slutt for å se hvem av oss som kan mest.
Den høflige og sympatiske metalnerden Marcus er noe av en skrue. Han kan så mye om Iron Maiden at han nesten ender opp som en parodi på enkelte av de raringene en kan møte på Elm Street.
Inge er slik en ESC-ekspert skal være: Nordnorsk og femi, litt sånn som Pæær Sundnæææs.
Kort sagt: Kvitt eller dobbelt førstkommende lørdag blir et heftig vorspiel til konsert med Marit Larsen!
tirsdag, november 18, 2008
En tvilsom kåk og en gjenfødt PC
Sitat fra eiendomsmegler under en visning i Sandnes i går: "Hvis jeg kjøpte denne leiligheten ville jeg nok revet ned hele veggen på badet. Det er noe inne i veggen der, men vi vet ikke helt hva det er." Kall meg gjerne feig, men jeg la ikke inn bud.
I går tok jeg det store skrittet og lot min fire år gamle PC fødes på ny. Jeg installerte Windows helt på nytt, med alt det innebærer av slettede filer og greier. Like godt å bli kvitt alt det slagget som samler seg opp på fire år. Jeg trodde det skulle få den til å jobbe fortere (les: mindre sent), men foreløpig tyder ikke ting på det. Det virker som hele maskinen er klar for å sendes til Ukraina.
I går tok jeg det store skrittet og lot min fire år gamle PC fødes på ny. Jeg installerte Windows helt på nytt, med alt det innebærer av slettede filer og greier. Like godt å bli kvitt alt det slagget som samler seg opp på fire år. Jeg trodde det skulle få den til å jobbe fortere (les: mindre sent), men foreløpig tyder ikke ting på det. Det virker som hele maskinen er klar for å sendes til Ukraina.
søndag, november 09, 2008
Dette går veien
Ti minutter igjen av cupfinalen og Enga leder 4-1. Dette blir en trøst og et høydepunkt i en ellers skuffende sesong. Gutta på bildet har tatt seg av scoringene. Daniel Fredheim Holm og Moa er begge tidligere Skeid-spillere og nære venner. Morsomt at disse unge spillerne får avgjøre dagens kamp og at Fredheim Holm snart får løfte kongepokalen!
Klassetilhørighet kontra religiøs tilhørighet
På forskning.no hadde de for noen dager siden en artikkel om at din klassetilhørighet bestemmer hvilken religiøs tilhørighet du velger. Jeg siterer:
"Når dine erfaringer på det sosiale plan forteller deg at du selv er herre over eget liv, at du ved hjelp av egne krefter skaper dine muligheter i livet, så kan new age-religiøsiteten bekrefte dette livssynet og legitimere din umiddelbare forståelse av eget livsløp, poengterer Lars Ahlin.
[...]
Nyliberalismen hyller individet - og individets potensialer, muligheter og ansvar. New age som religiøs modell er en naturlig forlengelse av denne individfokuseringen."
Dette er en bekreftelse av det jeg lenge selv har ment og trodd: New Age passer bra inn i tider når individualismen og kapitalismen hersker.
"Når dine erfaringer på det sosiale plan forteller deg at du selv er herre over eget liv, at du ved hjelp av egne krefter skaper dine muligheter i livet, så kan new age-religiøsiteten bekrefte dette livssynet og legitimere din umiddelbare forståelse av eget livsløp, poengterer Lars Ahlin.
[...]
Nyliberalismen hyller individet - og individets potensialer, muligheter og ansvar. New age som religiøs modell er en naturlig forlengelse av denne individfokuseringen."
Dette er en bekreftelse av det jeg lenge selv har ment og trodd: New Age passer bra inn i tider når individualismen og kapitalismen hersker.
Ny musikk i samlingen
På tide med en oppdatering på hvilken musikk jeg har kjøpt de siste par månedene, som vanlig med priser i parantes. Akkurat det er mest for min egen oversikt:
Commodores: The Collection (40)
Cure: Greatest hits (80)
Dream Theater: Chaos in motion 2007-2008 (250, Dobbel DVD og trippel CD)
Marit Larsen: The Chase (150)
Amy MacDonald: This is the life (100)
Rudi Myntevik: Sentrum (90)
Waterboys: Book of lightning (40)
Soundtracket til "Mannen som elsket Yngve" (80)
Mye bra her, jeg er stort sett heldig med det jeg kjøper. Øverst på ønskelista nå står den nye plata til Neal Morse og debutplata til Garness. De hadde konsert i Salem for noen uker siden, det var knall!
Commodores: The Collection (40)
Cure: Greatest hits (80)
Dream Theater: Chaos in motion 2007-2008 (250, Dobbel DVD og trippel CD)
Marit Larsen: The Chase (150)
Amy MacDonald: This is the life (100)
Rudi Myntevik: Sentrum (90)
Waterboys: Book of lightning (40)
Soundtracket til "Mannen som elsket Yngve" (80)
Mye bra her, jeg er stort sett heldig med det jeg kjøper. Øverst på ønskelista nå står den nye plata til Neal Morse og debutplata til Garness. De hadde konsert i Salem for noen uker siden, det var knall!
mandag, november 03, 2008
Jeg tok litt feil ja
31. mars dette året kom jeg med følgende tabelltips i denne bloggen:
1. Viking
2. Brann
3. Vålerenga
4. Stabæk
5. Rosenborg
6. Lillestrøm
7. Fredrikstad
8. Tromsø
9. Lyn
10. Aalesund
11. Molde
12. Bodø/Glimt
13. Strømsgodet
14. Hamkam
Tippeligaen 2008 endte slik:
1. Stabæk
2. Fredrikstad
3. Tromsø
4. Bodø/ Glimt
5. Rosenborg
6. Viking
7. Lyn
8. Brann
9. Molde
10. Vålerenga
11. Strømsgodset
12. Lillestrøm
13. Aalesund
14. HamKam
Jeg kom ut med to rette av 14 mulige, Rosenborg og Hamkam er tippet på helt korrekt plassering. Norsk fotball er uforutsigbare greier.
1. Viking
2. Brann
3. Vålerenga
4. Stabæk
5. Rosenborg
6. Lillestrøm
7. Fredrikstad
8. Tromsø
9. Lyn
10. Aalesund
11. Molde
12. Bodø/Glimt
13. Strømsgodet
14. Hamkam
Tippeligaen 2008 endte slik:
1. Stabæk
2. Fredrikstad
3. Tromsø
4. Bodø/ Glimt
5. Rosenborg
6. Viking
7. Lyn
8. Brann
9. Molde
10. Vålerenga
11. Strømsgodset
12. Lillestrøm
13. Aalesund
14. HamKam
Jeg kom ut med to rette av 14 mulige, Rosenborg og Hamkam er tippet på helt korrekt plassering. Norsk fotball er uforutsigbare greier.
torsdag, oktober 30, 2008
Richard Dawkins driter seg ut!
Richard Dawkins slår nok et slag for vitenskapen, og denne gangen prøver han å treffe Harry Potter. Han liker tydligvis ikke den unge trollmannen fordi bøkene er "uvitenskaplige" og kan ha en dårlig innvirkning på barn:
"Prof Dawkins said he wanted to look at the effects of "bringing children up to believe in spells and wizards".
"I think it is anti-scientific – whether that has a pernicious effect, I don't know," he told More4 News.
"I think looking back to my own childhood, the fact that so many of the stories I read allowed the possibility of frogs turning into princes, whether that has a sort of insidious affect on rationality, I'm not sure. Perhaps it's something for research."
(Sitert fra denne artikkelen)
Dette er virkelig noe for vitenskapen ja: Får barnelitteratur med magiske og urealistiske innslag barn til å tenke rasjonelt og uvitenskaplig? Eller utvikle fantasi som enkelte av oss kaller det? Det vil jo være en tragedie! Det er jammen meg godt at vi har Dawkins til å passe på oss!
Jeg ble gjort oppmerksom på denne merkverdige saken gjennom Dekodet.
Norges nye superpar?
Kanskje ikke helt sannsynlig, men nå når Gorgoroths notorisk onde vokalist Gaahl har kommet ut av skapet kan en aldri vite. Bildet over til høyre taler vel sitt tydelige språk: Han trenger noen stylingtips fra Jan Thomas, her plassert på venstre side.
søndag, oktober 19, 2008
Pressemelding fra TV-aksjonen
Det meldes at hele dagens TV-aksjon til inntekt for Blå Kors står i fare for å ende i katastrofe. Grunnen som oppgis er at en bøssebærer på Hundvåg utenfor Stavanger tidligere i dag rotet så mye rundt på ruta si og gikk så mye feil at det forstyrrer hele det landsomfattende innsamlingssystemet. Etter det Baktanker erfarer beskrives den skyldige som lav, nærsynt, lite veltrent og tynn i håret. Han er sannsynligvis i slutten av 20-åra.
Øyenvitner som så ham mens han prøvde å finne fram i området Husabøåkeren på Hundvåg sier han mysende kikket ned på rutekaret, men det var tydelig at det gikk over hans forstand å forstå noe av dette. "Han var et ynkelig syn" sier en mann som ønsker å være anonym.
Den inkompetente bøssebæreren har gått i dekning og er svært ordknapp, men han skylder på at han aldri hadde vært i dette området før, og at rutekartet var lite instruktivt. Han påpeker også at når han endelig klarte å finne fram til Muslingveien, som var en sentral del av hans rute, hadde noen allerede vært der. "Dette viser at det ikke bare var jeg som var litt på villspor" uttaler han.
Blå Kors har foreløpig ingen kommentar til denne tragiske hendelsen.
Baktanker kommer sannsynligvis ikke tilbake med mer informasjon om saken.
Øyenvitner som så ham mens han prøvde å finne fram i området Husabøåkeren på Hundvåg sier han mysende kikket ned på rutekaret, men det var tydelig at det gikk over hans forstand å forstå noe av dette. "Han var et ynkelig syn" sier en mann som ønsker å være anonym.
Den inkompetente bøssebæreren har gått i dekning og er svært ordknapp, men han skylder på at han aldri hadde vært i dette området før, og at rutekartet var lite instruktivt. Han påpeker også at når han endelig klarte å finne fram til Muslingveien, som var en sentral del av hans rute, hadde noen allerede vært der. "Dette viser at det ikke bare var jeg som var litt på villspor" uttaler han.
Blå Kors har foreløpig ingen kommentar til denne tragiske hendelsen.
Baktanker kommer sannsynligvis ikke tilbake med mer informasjon om saken.
London
Denne uka har jeg vært et par dager i London på Internet Librarian. Den foregikk på Novotel London West i Hammersmith. Det var også der vi bodde, på hotellrom store som en liten leilighet. Bibliotekarer fra ikke mindre enn 35 land var samlet her, og Norge var godt representert. De av dere som er interessert i mine rent faglige inntrykk fra konferansen kan lese her, i denne bloggen tenkte jeg å skrive mer om andre ting jeg opplevde og gjorde i London:
-Gikk rundt i over en time sammen med en kollega for å prøve å finne et sted som viste Norge-Nederland. På denne ferden havna vi bl.a. i sexshop- og strippeklubbstrøket i Soho. Vi tenkte at en nederlandsk pub måtte vel vise kampen, og fikk vite at det var en slik pub i strøket rundt Piccadilly Cirkus. En sykkeldrosjesjåfør visste hvor denne puben (De Hems) skulle befinne seg og ville ta oss dit for "kun" fire pund. Vi satte oss oppi drosjen og ble sykla rett rundt hjørnet der puben befant seg... Jeg spår den mannen en stor framtid i business. Selvsagt viste det seg at De Hems ikke viste kampen, men det var et morsomt sted å være!
-Spiste sushi for andre gang i mitt liv.
-Var på en meget god indisk restaurant!
-Var på Soho bar. Når jeg hadde vært på toalettet her stod det en mann klar til å gi meg såpe, skru på vasken for meg og gi meg papir til å tørke meg med etterpå. Dette er altså jobben hans. Utrolig hva folk kan leve av...
-Vi var også på Jazz After Dark. Dette stedet anbefales! Vi måtte betale fem pund for å komme inn, men for den prisen fik vi se et meget proft band på scenen. Et hyggelig lite sted med kul atmosfære og meget god musikk.
Ellers ble det jo noen turer med Londons berømte T-bane og innkjøp av de obligatoriske suvenirene. Alt i alt en meget hyggelig tur!
mandag, oktober 13, 2008
Waterboys på Lost Weekend
Under den helt glimrende konserten med Waterboys på Lost Weekend for et par måneder siden (les mine inntrykk her) tok jeg et par små videosnutter med mitt ganske nyinnkjøpte Sony digitalkamera. Nå har jeg lagt dem ut på Youtube. Enjoy!
(Lenke til video)
(Lenke til video)
fredag, oktober 10, 2008
Marit Larsen rusler rundt
Marit Larsen kommer med ny plate nå på mandag. Gleder meg! Singelen "If a song could get me you" er jo en liten perle, samme om den framføres på toget, en T-banestasjon eller hos en grønnsakshandler.
onsdag, oktober 08, 2008
Bøker skal behandles med omtanke
For hver flekk eller rift og for hvert brett i en bok betales i mulkt mindst 25 øre. Hvis denne ikke erlegges, skal vedkommende nektes lån av bøker.
(Utdrag av Spangereid biblioteks reglement fra 1920. Hentet fra Lindesnes biblioteks fine historieside.)
(Utdrag av Spangereid biblioteks reglement fra 1920. Hentet fra Lindesnes biblioteks fine historieside.)
tirsdag, oktober 07, 2008
En film som faller sammen
Jeg hadde store forventninger når jeg satte meg i kinosetet på Stavanger Kino på lørdag for å se den nye norske filmen "De Usynlige". Den har stort sett fått ekstatiske kritikker og skulle i følge forhåndsomtalen ta opp viktige temaer som tro, tvil, tilgivelse og forsoning. Jeg ble vel rett ut sagt noe skuffet.
For å ta det positive først: Den første timen av denne filmen slo meg ut. Den er noe av det beste jeg har sett på svært lenge. Vi følger historien til den barnedrapsdømte Thomas når han får seg jobb som organist i en kirke og innleder et forhold til den søte kvinnelige presten og alenemoren Anna, flott spilt av Ellen Dorrit Petersen. Skuespillerprestasjonene er generelt sett svært gode fra alle involverte her, og måten temaer som anger og forsoning tas opp på er virkelig noe for tanken. Måten kirken og den kristne tro framstilles på er også forbilledlig for alle andre filmskapere. All ære til Erik Poppe for det!
I andre del skifter filmen sysnvinkel, nå er det foreldrene til den drepte gutten som kommer til orde. Da faller det hele litt sammen. Jeg klarte rett og slett ikke å engasjere meg i deres liv på samme måte som Thomas og Anna engasjerte meg. Trond Espen "Varg Veum" Seim briljerer ikke på samme måte som debutanten Pål Sverre Valheim Hagen, han blir litt for glatt. Danske Trine Dyrholm er så nevrotisk i rollen som sørgende mor at det tar helt av.
Mot slutten av filmen gjøres det et forsøk på å trekke det hele sammen, men da hadde jeg allerede mistet mye av interessen og gikk til tross for den flotte åpningstimen litt skuffet ut av kinoen.
Min favorittscene kommer likevel i andre del av filmen. Her møtes den sympatiske kirketjeneren (veldig bra spilt av Terje Strømdahl) og den drepte guttens mor i kirken, og følgende replikkveksling utspiller seg (fritt sitert etter min egen hukommelse):
Moren: Så dere vet hva han har gjort, men likevel lar dere ham jobbe her??
Kirketjeneren: Ja, selvsagt. Dette er en kirke. Hvor skulle han fått en ny sjanse hvis han ikke fikk det her?
Og dermed var det kristne budskap oppsummert på tre linjer. Godt gjort.
torsdag, oktober 02, 2008
En uimotståelig revolusjon eller kun for raddiser?
"Den uimotståelige revolusjonen" av Shane Claiborne etterlater meg i villrede. Claiborne forkynner og lever en kristendomsform som vil være noe nytt (mildt sagt) for de fleste av oss velfødde middelklassenordmenn. Vi snakker kollektiv, selvsydde klær, selvvalgt sølibat, en nærmest totalt økologisk og miljøvennlig livsstil og store mengder sosialt engasjement og arbeid. Vi snakker også om en nærmest grenseløs idealisme og tillit til Gud. Shane gjør som de første kristne: Han deler alt med sine venner og lever noe i nærheten av eiendomsløst. Sammen med resten av folka i The Simple Way har de starta en slags kristen undergrunnsbevegelse i USA. De kaller det en kjærlighetsrevolusjon.
Boka utfordrer meg og min levemåte. Jeg vet jo at det er mye jeg kunne gjøre på mange områder for å leve et liv der min kristne tro skinner mer gjennom. Den norske overflodslivsstilen er ikke nødvendigvis den som er mest i tråd med arven fra Oldkirken eller Frans av Assisi. Det er mer en behagelig og komfortabel livsstil der en ofte kan leve ganske isolert fra de som ikke har det så bra som en selv. Jeg har ikke akkurat så mye kontakt med de som lever på gata, i motsetning til Shane Claiborne som lever med dem som nærmeste nabo i den fattige delen av Philadelphia. Men må nå alle leve sånn som ham? En trenger kanskje ikke å sy alle klære sine selv (selv strøk jeg nesten i håndarbeid på ungdomsskolen), det hjelper godt å være litt bevisst på hvor og hvordan klærne en kjøper er produsert. En trenger kanskje heller ikke å bygge om bilen sin til å gå på biodiesel, en kan heller la den stå og ta bussen litt mer. Å finne noen som trenger litt hjelp i livet bør heller ikke være noe problem, de er over alt i denne verden. Det er kort sagt mye en kan gjøre for å være "en ordets gjører og ikke bare dets hører" (Jakobs brev 1.22, NB88), men må en flytte inn i kollektiv?
På den annen side: Dersom alle kristne hadde tenkt som Claiborne og vennene hans hadde Verden blitt et bedre sted, og kristen tro hadde vunnet tilbake mye av sin troverdighet.
mandag, september 29, 2008
Stedet for folk flest
Trenger vi egentlig bibliotek i 2008, når "alt" likevel er på nettet? Norsk Bibliotekforenings leder Anne Hustad leverte et svar på dette spørsmålet i en kronikk i Aftenposten i går. Den er foreløpig kun i fulltekst på NBFs side. Les og lær, lær og bli opplyst.
onsdag, september 17, 2008
R.I.P Richard Wright
Ikke før har jeg fått blogget en privat gladnyhet så sjekker jeg innom Kjell Runes blogg og ser at Richard Wright er død. I likhet med Kjell Rune er jeg gammel Pink Floyd-fan, så dette var triste greier. Jeg lar David Gilmour ta seg av minneordet, sitert fra denne artikkelen:
"Han var en fantastisk, mild og ekte mann som vil bli savnet av så mange som elsket ham."
mandag, september 15, 2008
Sitat fra et spamfilter
Når en tar seg et par sekunder og sjekker spamkontoen i gmail før en trykker delete kan en finne mye moro (mojjo). I dag hadde jeg fått blant annet følgende fristende tilbud:
"I want sale you rolex . Do you want one?"
"Women go for men with larger packages"
"Upsize tiny into a huge pecker"
"Your long and hard shaft will rock her world"
"See your pole double right before your eyes"
Jeg gleder meg til å få min helt ekte rolex i posten. I want one indeed! Min "huge pecker" får komme i andre rekke denne gangen.
"I want sale you rolex . Do you want one?"
"Women go for men with larger packages"
"Upsize tiny into a huge pecker"
"Your long and hard shaft will rock her world"
"See your pole double right before your eyes"
Jeg gleder meg til å få min helt ekte rolex i posten. I want one indeed! Min "huge pecker" får komme i andre rekke denne gangen.
lørdag, september 06, 2008
R.I.P Aril Edvardsen
Aril Edvardsen døde i dag. Det sier en del om hans posisjon at jeg fikk vite dette gjennom nyhetene både på NRK og TV2, der hans død var en av hovedsakene. Folk har i dag kun godt å si om denne mannen, selv om han tidvis var kontroversiell i løpet av sin lange karriere. Selv mener jeg han alltid framstod som en ydmyk og vennlig mann med stor integritet og et medmennesklig engasjement det stod enorm respekt av. Som mediemann var han visjonær og alltid helt i front. "Kristen-Norge" (som det kalles) har uten tvil mistet en av sine største.
Dette er i det hele tatt ingen god dag for Norge. 2-2 mot Island på Ullevaal kan vel ikke akkurat kalles et godt resultat.
Mark of Cain
Mark of Cain er uten tvil en av de mest tankevekkende filmene jeg har sett på en stund. Som en del andre tankevekkende filmer er den også ganske ubehaglig. Vi følger noen britiske soldater i Basra i Irak i 2003. Som noen vil huske var det noen grufulle tilfeller av nedverdigende mishandling av irakere der, og det er det denne filmen handler om. Vi får historien om soldatene som gjorde dette. Det er direkte vondt å se hvordan det syke militære systemet får dem til å gjøre ting de ellers ville avskydd. Like sykt er det å se hvordan folka lenger oppe i systemet nekter å ta sin del av skylda for dette. I det militære er det alltid mulig å skyve skyld nedover, og et forvridd lojalitetsbegrep går på bekostning av å gjøre det som faktisk er rett.
Hvis du vil se en god film som også maner til ettertanke er Mark of Cain et bra valg. Hvis du kun er ute etter underholdning finnes det mange filmer som vil passe bedre.
fredag, september 05, 2008
Morsomme og skremmende biblioteknyheter fra USA
Så du tror det ikke har noen konsekvenser å ikke betale purregebyr? Tro om igjen!
John McCain har gjort et noe overraskende valg av visepresidentkandidat. Sarah Palin fra Alaska var nok et ganske ukjent navn for de fleste. Planen er å vinne den kristne høyresiden, og taktikken er vel sannsynligvis den samme gamle: Ja til våpen, krig, bønn i skolen og markedsøkonomi. Nei til abort, homofili og offentlige velferdsordninger. Denne artikkelen viser at det også kan bli et visst nei til ytringsfrihet. Det hevdes at Palin i begynnelsen av sin periode som ordfører i den lille byen Wasilla tok opp ideen om å bannlyse enkelte bøker fra byens bibliotek, og når bibliotekaren nektet fikk hun sparken! Riktig nok fikk hun fort jobben tilbake etter sterke reaksjoner fra byens innbyggere, men hvis dette stemmer viser det likevel en skremmende holdning. En må huske på at Palin lett kan ende opp som USAs president. Hennes overordnede er jo faktisk en krigsskadet gubbe kjent for å ha et temparament som knapt kan være godt for blodtrykket.
En ting bør likevel sies: Sarah Palin er en vakker kvinne. Vakker og farlig, det er en kinky kombinasjon.
John McCain har gjort et noe overraskende valg av visepresidentkandidat. Sarah Palin fra Alaska var nok et ganske ukjent navn for de fleste. Planen er å vinne den kristne høyresiden, og taktikken er vel sannsynligvis den samme gamle: Ja til våpen, krig, bønn i skolen og markedsøkonomi. Nei til abort, homofili og offentlige velferdsordninger. Denne artikkelen viser at det også kan bli et visst nei til ytringsfrihet. Det hevdes at Palin i begynnelsen av sin periode som ordfører i den lille byen Wasilla tok opp ideen om å bannlyse enkelte bøker fra byens bibliotek, og når bibliotekaren nektet fikk hun sparken! Riktig nok fikk hun fort jobben tilbake etter sterke reaksjoner fra byens innbyggere, men hvis dette stemmer viser det likevel en skremmende holdning. En må huske på at Palin lett kan ende opp som USAs president. Hennes overordnede er jo faktisk en krigsskadet gubbe kjent for å ha et temparament som knapt kan være godt for blodtrykket.
En ting bør likevel sies: Sarah Palin er en vakker kvinne. Vakker og farlig, det er en kinky kombinasjon.
søndag, august 31, 2008
lørdag, august 30, 2008
Gratulerer med dagen!?!
Jeg innrømmer at i totida i natt lå jeg ikke og sov søtt og uskyldig med hendene oppå dyna, jeg var på Checkpoint Charlie. Jan Inge og Thomas er i byen, så da blir det lett en tur ut. DJen spilte klassiske "Back in black" med AC/DC før han plutselig selv brøt inn og sa cirka følgende: "Verdens mest kjente pedofile fyller 50 år i dag". Så spilte han "Thriller" med Michael Jackson.
Wacko Jacko ble altså 50 i går. Det må vel sies at han gir uttrykket "falmet stjerne" et ansikt, et ødelagt ansikt med en nese som når som helst kan falle av. Jackson er beviset på at en kan ha alt uten å være lykkelig, og at en også kan miste alt en har selv om en har alt. Har han i det hele tatt noen gang vært lykkelig? Onde tunger vil ha det til at han kun har hatt det bra når han fikk være sammen med barn... Tatt i betraktining hans rykte forfølger jeg ikke den tanken noe videre. Selv liker jeg å tro at det har gitt ham litt lykke å få drive med musikk. Han har jo tross alt laget noen av tidenes beste poplåter, litt glad må en vel bli av det? Jeg legger derfor ved en video som viser noe av det han bør bli husket for:
Wacko Jacko ble altså 50 i går. Det må vel sies at han gir uttrykket "falmet stjerne" et ansikt, et ødelagt ansikt med en nese som når som helst kan falle av. Jackson er beviset på at en kan ha alt uten å være lykkelig, og at en også kan miste alt en har selv om en har alt. Har han i det hele tatt noen gang vært lykkelig? Onde tunger vil ha det til at han kun har hatt det bra når han fikk være sammen med barn... Tatt i betraktining hans rykte forfølger jeg ikke den tanken noe videre. Selv liker jeg å tro at det har gitt ham litt lykke å få drive med musikk. Han har jo tross alt laget noen av tidenes beste poplåter, litt glad må en vel bli av det? Jeg legger derfor ved en video som viser noe av det han bør bli husket for:
torsdag, august 21, 2008
Oppdatering, enkelt og greit
Ikke all verdens blogging for tida. Det kan forklares med at jeg har fått meg ny jobb her på biblioteket. Jeg jobber nå mye med webpublisering på bibliotekets nettside. Dermed tilbringer jeg ennå mer tid foran computeren enn før når jeg er på jobb. Som en følge av dette stormer jeg ikke akkurat til min private PC med en gang jeg kommer hjem, når klokka er tre (vi har fortsatt sommertid) er jeg stort sett lei av det meste som er digitalt.
På jobben er det såpass travelt for tida at jeg ikke har så mye tid å snike unna til oppdatering av blogg og andre morsomheter. Det er mye å gjøre i den digitale verden, og i tillegg er det semesterstart her på universitetet. Det medfører mye informasjonsarbeid for nye studenter, med omvisninger og lignende. Det medfører også en del festing for studentene, rett utenfor biblioteket er Fadderlandsbyen med øltelt og det som verre er. Akkurat nå er det tydligvis en slags festival der, den ene artisten avløser den andre på scenen. I skrivende stund er det en eller annen stakkar som framfører en direkte komisk fæl versjon av Morten Abels "Hard to stay awake". Han som synger hadde ikke akkurat gått videre i Idol for å si det sånn. Bandet hans synes tydligvis at øvelse er for feiginger.
En time igjen av en litt langdryg kveldsvakt. Nå malaktrerer det stakkars bandet Kaizers Orchestras "Maestro".
På jobben er det såpass travelt for tida at jeg ikke har så mye tid å snike unna til oppdatering av blogg og andre morsomheter. Det er mye å gjøre i den digitale verden, og i tillegg er det semesterstart her på universitetet. Det medfører mye informasjonsarbeid for nye studenter, med omvisninger og lignende. Det medfører også en del festing for studentene, rett utenfor biblioteket er Fadderlandsbyen med øltelt og det som verre er. Akkurat nå er det tydligvis en slags festival der, den ene artisten avløser den andre på scenen. I skrivende stund er det en eller annen stakkar som framfører en direkte komisk fæl versjon av Morten Abels "Hard to stay awake". Han som synger hadde ikke akkurat gått videre i Idol for å si det sånn. Bandet hans synes tydligvis at øvelse er for feiginger.
En time igjen av en litt langdryg kveldsvakt. Nå malaktrerer det stakkars bandet Kaizers Orchestras "Maestro".
lørdag, august 16, 2008
Fram med lommetørklene!
Jeg innrømmer det gjerne: Jeg er en tøffing, og som tøffinger flest gråter jeg aldri, jeg får bare et rusk i øyet av og til. Men selv for knallharde typer som meg finnes det en grense. Denne kjenslevare låten framført av Gunslingers fra Norheimsund får meg til å knekke helt sammen. Kan noen gi meg nok et lommetørkle?
onsdag, august 06, 2008
To norske fotballromaner
Noen tror kanskje at fotballfans ikke leser bøker, men det medfører selvsagt ikke riktighet. Noen av oss liker både bøker og fotball. Av og til kan en slå to fluer i en smekk. I sommer har jeg lest to romaner som er eksempler på dette.
Stig Elvis Furset er bibliotekar og Brann-supporter. "Den raude veggen" er hans andre bok og den første på et etablert forlag. Hovedpersonen er Jeremias, han er barnebibliotekar som Stig Elvis selv. Vi følger ham og hans nære venner Diego Maradona og Elvis Presley gjennom Branns gullsesong i 2007. Som dere skjønner er ikke Stig Elvis spesielt opptatt av å holde seg til det realistiske. Å understreke hva han misliker bruker han derimot en del plass på, og det er ikke rent lite: Norges Fotballforbund, RBK, Vålerengas fans, norske lærere, norske fotballdommere, barn under ti år... Lista er lang, og det er til tider ustyrtelig morsomt å lese hans utskjellinger av alt som irriterer ham. Men det finnes nå også ting han liker, som Brann, Elvis og etter hvert en jente med navnet Lisa Marie.
"Den raude veggen" er god underholdning. Den er til tross for sitt nynorske språk lettlest, og en får mang en god latter underveis.
Stig Elvis skriver som en forstår ut fra en fan på tribunen sitt synspunkt. Arild Stavrum skriver derimot direkte fra banen. Det har han all grunn til med en mangeårige spillerkarriere bak seg. I hans debutroman "31 år på gress" følger vi den 31 år gamle spissen Joachim gjennom en sesong i Molde. Han har i likhet med Jeremias også sine antipatier, f.eks. Molde... Han liker hverken byen, klubben eller dens supportere. Joachim ble en gang spådd en lysende framtid som fotballspiller, og han har også hatt en ganske brukbar karriere. Nå innser han at denne karrieren nærmer seg slutten. Han er desillusjonert og usikker, noe som fører til en livsstil som ikke akkurat passer for en spiller på toppnivå. Det sier seg selv at dette ikke akkurat er spesielt konstruktivt for karrieren. Joachim har ytre sett et liv mange unge fotballspillere drømmer om, men når en får se det fra hans synspunkt er det ikke mye å misunne.
"31 år på gress" har en noe mørkere handling enn "Den raude veggen" uten at det betyr at den ikke har humor. Den er godt skrevet, og en lar seg imponere av den romandebuterende toppspilleren Stavrum. Dette er en mann som kan mer enn å sparke ball! Med andre ord har en her faktisk to gode norske romaner om fotball i løpet av samme bokhøst, så her er det ingen grunn til å leke analfabet. Av sted til bokhandelen eller biblioteket! Hvis du låner dem på Drammen bibliotek kan det til og med hende at du møter Stig Elvis...
Stig Elvis Furset er bibliotekar og Brann-supporter. "Den raude veggen" er hans andre bok og den første på et etablert forlag. Hovedpersonen er Jeremias, han er barnebibliotekar som Stig Elvis selv. Vi følger ham og hans nære venner Diego Maradona og Elvis Presley gjennom Branns gullsesong i 2007. Som dere skjønner er ikke Stig Elvis spesielt opptatt av å holde seg til det realistiske. Å understreke hva han misliker bruker han derimot en del plass på, og det er ikke rent lite: Norges Fotballforbund, RBK, Vålerengas fans, norske lærere, norske fotballdommere, barn under ti år... Lista er lang, og det er til tider ustyrtelig morsomt å lese hans utskjellinger av alt som irriterer ham. Men det finnes nå også ting han liker, som Brann, Elvis og etter hvert en jente med navnet Lisa Marie."Den raude veggen" er god underholdning. Den er til tross for sitt nynorske språk lettlest, og en får mang en god latter underveis.
Stig Elvis skriver som en forstår ut fra en fan på tribunen sitt synspunkt. Arild Stavrum skriver derimot direkte fra banen. Det har han all grunn til med en mangeårige spillerkarriere bak seg. I hans debutroman "31 år på gress" følger vi den 31 år gamle spissen Joachim gjennom en sesong i Molde. Han har i likhet med Jeremias også sine antipatier, f.eks. Molde... Han liker hverken byen, klubben eller dens supportere. Joachim ble en gang spådd en lysende framtid som fotballspiller, og han har også hatt en ganske brukbar karriere. Nå innser han at denne karrieren nærmer seg slutten. Han er desillusjonert og usikker, noe som fører til en livsstil som ikke akkurat passer for en spiller på toppnivå. Det sier seg selv at dette ikke akkurat er spesielt konstruktivt for karrieren. Joachim har ytre sett et liv mange unge fotballspillere drømmer om, men når en får se det fra hans synspunkt er det ikke mye å misunne."31 år på gress" har en noe mørkere handling enn "Den raude veggen" uten at det betyr at den ikke har humor. Den er godt skrevet, og en lar seg imponere av den romandebuterende toppspilleren Stavrum. Dette er en mann som kan mer enn å sparke ball! Med andre ord har en her faktisk to gode norske romaner om fotball i løpet av samme bokhøst, så her er det ingen grunn til å leke analfabet. Av sted til bokhandelen eller biblioteket! Hvis du låner dem på Drammen bibliotek kan det til og med hende at du møter Stig Elvis...
søndag, august 03, 2008
Langt fra noen bortkastet helg!
Lost Weekend leverte! Fint vær og de vakre omgivelsene på Kollevåg legger alt til rette for en god festivalopplevelse, og det ble det. Jeg og Jan Inge var på følgende konserter:
Thom Hell: Denne fyren har jeg vært på konsert med før, denne gangen hadde han med fullt band. Etter en noe langdryg lydsjekk leverte de en glimrende konsert. Jeg ser ikke bort fra at vi her har å gjøre med en av Norges ypperste låtskrivere.
Bart: Dette er vel mer av et tulleprosjekt, selv om det låter helt ok. En trommis og en gitarist som spiller heavy låter med småhumoristiske tekster og eller spøker mye. Best i begrensede doser.
Surferosa: Jeg har alltid vært litt skeptisk til dette bandet rent musikalsk, men Mariann Thomassen er jo unektelig et fyrverkeri på scenen. Bra konsert.
Waterboys: Mike Scott og bandet hans var satt opp øverst på festivalplakaten, og de forsvarte den plassen med glans. For en konsert! Mike Scott og hans faste fele- og madolinmakker Steve Wickham har en utrolig tilstedeværelse på scenen, det virker som de ville gitt like mye for ti publikummere som for ti tusen. Vi fikk gamle klassikere som "The Pan Within", "Whole of the moon" og "Medicine Bowe", alle framført med et trøkk og en innlevelse som får dem til å virke nye. Mike Scott driver ikke mye publikumsfrieri, men han gir minst 110% på scenen. Jeg må si at jeg nesten er glad for at Waterboys etter hvert har begynt å gjøre seg fortjent til den belastede merkelappen "Norgesvenner", da dette betyr at jeg med god sannsynlighet får sjansen til å se dem flere ganger.
Til slutt må jeg takke de to hyggelige roerne (jepp, de kunne fortelle at de driver denne litt smale idretten på seriøst nivå) som kjørte oss fra Askøy til Bergen Sentrum, der kvelden ble verdig avsluttet med et besøk på Garage.
Teeny Grownups
Som en liten oppvarming til Lost Weekend var jeg på konsert med Teeny Grownups på Checkpoint Charlie på fredag. Det var en hyggelig opplevelse. De spiller fengende, energisk og litt skranglete rock. Bra trøkk og gode låter, men akkurat trøkket hadde vel kanskje vært ennå større hvis de hadde med en bassist på scenen? To gitarer og et trommesett kan virke litt mangelfullt til tider, selv om akkurat den mangelen også gir et originalt lydbilde. Alt i alt mener jeg dette bandet fortjener å få utvidet sin lokale heltestatus.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Om meg
- John David Didriksen
- Sola, Rogaland, Norway
- Bibliotekar, bassgitarist, bedehusmann, boliglånsnedbetaler og burgerspiser. Kommer fra Karmøy, bor på Sola. "Hairless, fearless and wise."