torsdag, oktober 02, 2008

En uimotståelig revolusjon eller kun for raddiser?


"Den uimotståelige revolusjonen" av Shane Claiborne etterlater meg i villrede. Claiborne forkynner og lever en kristendomsform som vil være noe nytt (mildt sagt) for de fleste av oss velfødde middelklassenordmenn. Vi snakker kollektiv, selvsydde klær, selvvalgt sølibat, en nærmest totalt økologisk og miljøvennlig livsstil og store mengder sosialt engasjement og arbeid. Vi snakker også om en nærmest grenseløs idealisme og tillit til Gud. Shane gjør som de første kristne: Han deler alt med sine venner og lever noe i nærheten av eiendomsløst. Sammen med resten av folka i The Simple Way har de starta en slags kristen undergrunnsbevegelse i USA. De kaller det en kjærlighetsrevolusjon.

Boka utfordrer meg og min levemåte. Jeg vet jo at det er mye jeg kunne gjøre på mange områder for å leve et liv der min kristne tro skinner mer gjennom. Den norske overflodslivsstilen er ikke nødvendigvis den som er mest i tråd med arven fra Oldkirken eller Frans av Assisi. Det er mer en behagelig og komfortabel livsstil der en ofte kan leve ganske isolert fra de som ikke har det så bra som en selv. Jeg har ikke akkurat så mye kontakt med de som lever på gata, i motsetning til Shane Claiborne som lever med dem som nærmeste nabo i den fattige delen av Philadelphia. Men må nå alle leve sånn som ham? En trenger kanskje ikke å sy alle klære sine selv (selv strøk jeg nesten i håndarbeid på ungdomsskolen), det hjelper godt å være litt bevisst på hvor og hvordan klærne en kjøper er produsert. En trenger kanskje heller ikke å bygge om bilen sin til å gå på biodiesel, en kan heller la den stå og ta bussen litt mer. Å finne noen som trenger litt hjelp i livet bør heller ikke være noe problem, de er over alt i denne verden. Det er kort sagt mye en kan gjøre for å være "en ordets gjører og ikke bare dets hører" (Jakobs brev 1.22, NB88), men må en flytte inn i kollektiv?

På den annen side: Dersom alle kristne hadde tenkt som Claiborne og vennene hans hadde Verden blitt et bedre sted, og kristen tro hadde vunnet tilbake mye av sin troverdighet.

Ingen kommentarer: