Jeg ser klarere nå

Her kommer bildet som lovet. Hån, spott, trusler, injurier og lignende kan formidles ved å sende kommentar.

Jeg er sliten

På høy tid med litt selvmedlidenhet nå. Jeg er lei av å måtte lese pensum hver dag, og eksamen virker nær og langt borte på en gang. Nær fordi jeg vet at jeg har et stykke igjen før pensum er på plass i mitt lille hode. Langt borte fordi jeg gleder meg sykt mye til å få en laaang lesepause. Tanken på flytting gjør meg enda mer sliten og lei, fordi flytting som kjent er noe dritt, og i verste fall kan jeg bli nødt til å gjennomgå det to ganger i løpet av under et år.

Morsomme hverdagshistorier kan muntre opp litt i slike tider. Jeg hadde en norsklærer innom nå som fortalte at han nettopp hadde informert klassen sin om at de får besøk av en forfatter om tre uker. Da var det en av elevene som i fullt alvor spurte: "Er det Ibsen som kommer?"

Det bør nevnes at siden Ibsen er opptatt med å feire hundreårsjubileet for sin død kommer bergensforfatteren Thor Soltvedt i stedet.

Hybel eller leilighet i Stavanger

Jeg trenger et sted å bo i Stavanger fra midten eller slutten av juni. Hybel eller leilighet, helst rimelig sentralt. Legg igjen en kommentar til denne posten hvis du vet om noe sånt, eller send en e-post til rocke-d@spray.no

Brilleslanger er ålreite dyr

Da er dommen falt. Mitt regnskap er gjort opp, og jeg er kommet ut i minus. Minus en på begge øyne, for å være mer presis. Det betyr at jeg må gå til anskaffelse av briller. De er allerede bestilt, et svært så snasent par av merket Bjørn Borg. De vil til sammen koste meg over 3000 kroner, så det koster å bli gammel og skrøpelig. Jeg får dem på fredag. Da satser jeg på å se sannheten i øynene (bokstavlig talt) og publisere et bilde av meg selv med brillene på (bildet over er jo på ingen måte meg). En modig avgjørelse som bør være til inspirasjon for dere alle.

NLA stresser meg

Nettstudiet mitt på NLA har til nå gått som en dans på roser, med unntak av tendenser til stress før og depresjon like etter eksamen før jul i fjor. Men nå føler jeg meg under litt press. Jeg har fått over en side med kommentarer og forslag tilforbedringer til oppgaven min. Hvis jeg følger alle disse milde formaningene blir oppgaven alt for lang, så da må jeg korte ned på noe av det jeg har skrevet fra før. Innleveringsfristen er på torsdag. Jeg ser for meg mye tilbedelse av dataguden de nærmeste dagene. Den tiden som jeg bruker til det skulle jeg vel hellerbrukt til å lese og repetere pensum, siden det bare er en liten måned til eksamen. Shit...

Ellers vil jeg anbefale alle som leser å ta en kikk på Disippel.net. Det er et kristent diskusjonsforum en trofast sliter her fra øya prøver å få på beina. Forumet er faktisk veldig bra, men litt mer aktivitet og litt flere skribenter hadde vært fordelaktig.

Sub Cafe

Da er jeg tilbake fra styremøtet i Oslo. Etter en bedre sponset middag på Hard Rock Cafe mandag kveld ble det et langt og slitsomt styremøte i går, men vi kom i mål. Brukermøtet neste år blir bra! Se bilde av styret (bl.a. undertegnede) her.

Etter møtet hadde jeg et par timer til rådighet i hovedstaden. Det første jeg fikk gjort var å stikke innom Vålerengasjappa og kjøpe meg en genser med Vålerengas emblem. Dermed er fotballsesongen for alvor i gang for min del. Etter litt vandringer i byens gater havna jeg på Sub Cafe i Kirkegata 34. Et utrolig kult sted! Gamle og slitne møbler sikkert kjøpt på byens kjipeste loppemarked gir stedet et autentisk særpreg. Jeg trivdes med en gang og anbefaler stedet for alle som er i eller skal til Oslo. De har også veldig mange spennende konserter der, sjekk nettsida deres for program. Sub Cafe drives forøvrig av Subchurch.

Ny jobb!

Nå sitter jeg her med hjertebank, kaldsvette og tung pust. Slik virker det å gi slipp på kvelende trygghet på en innbarka A4-mann som meg. Jeg kommer rett fra rektors kontor der jeg har vært og sagt opp jobben min... Jeg har de to siste åra jobba på denne skolen. Fra 1. juli skal jeg vikariere på Universitetsbiblioteket i Stavanger. Der har jeg jobb til et lite stykke ut i 2007, og etter det har jeg for øyeblikket ikke peiling. Det er derfor jeg kaldsvetter litt nå... Men jeg er jo litt glad også.

Kjernen i det kristne budskap

Kjernen i det kristne budskap kan uttrykkes med ordene kjærlighet, nåde og glede.

På grunn av kjærlighet tok Jesus på seg våre synder.
På grunna av at Jesus tok på seg våre synder kan vi få nåde.
På grunn av at vi får nåde har vi all grunn til å føle glede.

Yes! Dette kan vel folket like?

Rare avisartikler

Når kristenfolket får pressedekning i våre største riksdekkende aviser er det ofte selsom lesning. Slik også med denne artikkelen fra Dagbladet, som tar for seg David Åleskjærs film Asfaltevangeliet. Det er tydelig at den "liberale" avisa Dabladet er lettere sjokkert over en Jesus som drikker øl og har venner blant prostituerte. Det er jo noe rart siden han både drakk vin og holdt seg sammen med diverse syndere sist han var her nede. Det er vel ingen grunn til å tro at han skulle forandre på det hvis han kom tilbake, selv om nok en del kristne helst hadde sett at han gjorde akkurat det... Dagbladet gjør også et stort nummer av at glamourmodellen Helene Rask har en rolle i filmen. De nevner ikke at den rollen varer i cirka 10 sekunder og ikke inneholder en eneste replikk. Den "liberale" og "viktige" avisa i Akersgata benytter en hver anledning til å trykke et bilde av en jente med store pupper.

En annen rar avisartikkel er denne fra VG. En amerikansk forsker har fått mye oppmerksomhet ved å påstå at Jeusus gikk aldri på vannet, fordi det var is den dagen... Nå vel. Hvis det var is stiller jeg meg to spørsmål:

1. Hvorfor sank Peter når han prøvde å gå på denne "isen"?
2. Hvordan klarte disiplene å ro båten gjennom en is som var så tykk at en mann kunne gå på den, og hvorfor brukte de i det hele tatt båt når de bare kunne spasert over?

Dette er etter min mening helt logiske spørsmål, men når noen trekker Bibelen i tvil er det tydligvis ingen som kommer på å tenke på slikt...

Biblioteknyheter

I det siste har jeg skrevet om flere viktige temaer i denne bloggen, som musikk, politikk og ikke minst meg selv. Men nå gir jeg endelig etter for det unisone kravet om nyheter fra bibliotekvesenet.

Først en dårlig nyhet fra Danmark: I denne artikkelen får bibliotekene så hatten passer. Det var da voldsomt... I Norge er vi selvsagt mye mer oppegående (håper jeg i alle fall). Innovatøren Thomas Brevik holder for tiden på med en bok om fenomenet Bibliotek 2.0. Dette kan du lese om i hans engelskspråklige blogg Librarian 1.5. Og bibliotekstudentenes digitale tidsskrift Sine Nomine kan i sitt siste nummer fortelle at nå er et skeivt bibliotek i startgropa, noe som vel burde glede alle skeive lesere av denne bloggen.

Ordliste i Frp

30% av befolkningen: Folk flest
Beskatning av de rikeste: Misunnelse
Sosialdemokrati: Kommunisme
Skatt: Røveri
Fotobokser: Landeveisrøveri
Fartsgrenser: For pyser og kvinnfolk
Rovdrift på ansatte: Fleksibelt arbeidsliv
Henrik Ibsen: Dansk komponist
Miljøvern: Fanatisme
Kjønnskvotering: Feminisme
Ansvarlighet: Hva?
Kåre Willoch: Terrorist
Å leve: Å overleve
Kultur: Luksus
Hugo Chavez: Spansk fotballspiller
Offentlig ansatte: Parasitter
Godt arbeidsmiljø: Et hinder for verdiskapning
Jeg og mitt: Det viktigste i verden
Du og ditt: Angår ikke meg
Velferd: Min lommebok
Jonas Gahr Støre: Full tillit. I 24 timer
Opera: Et dataprogram
Fattigdom: Selvforskyldt
Arbeidsledighet: Slapphet
Kritikk av Frp: Hets
Kritikk av andre partier: Forklaring
Oddvar Stenstrøm: Objektiv programleder
Solidaritet: Pysepolitikk
TV2 hjelper deg: Ukens høydepunkt
Carl I. Hagen: Vår nest viktigste stemmesanker
Mullah Krekar: Vår viktigste stemmesanker. Og med et flott syn på homofile.

Dette stod på leserbrevsidene til Vårt Land i går, sendt inn av Håvard Svendsen fra Bergen. Jeg har valgt å skrive det akkurat slik som det stod på trykk. Jeg er ikke nødvendivis enig i absolutt alle punktene, men mange av dem er akkurat som jeg skulle sagt det selv...

Sorg

Kopimaskinen på biblioteket er død, etter over en million kopier. Jeg ber om to linjers stillhet.

.....................................................................................
.....................................................................................

Kjære kopimaskin. Du er død, men ikke glemt. Ingen kan glemme hvilket tempo du hadde i ditt arbeid når du satte i gang, og hvor presist du satte dine stifter. Vi vet du har vært syk og sliten lenge, men du stod på med verdighet til aller siste kopi. Du vil alltid være et forbilde for oss alle. Vi lyser fred over Canon NP 9085 sitt minne. Hvil i fred på skraphaugen.

...og kanskje noen kan gi dette biblioteket en ny kopimaskin nå? En som faktisk virker?

Lange flate ballær

Dette er en morsom og koselig film. En får sympati med de litt håpløse hovedpersonene og både ler av dem og gleder seg med dem når det går bra. Filmen har mange morsomme scener og er fin underholdning. Så mye mer er det ikke å si om den, men du kan jo sjekke ut filmens hjemmeside.

Etter filmen (vi så den på lørdag) gikk jeg og Bernt Olav på Kaffibaren i Kopervik. Han hadde seg et par øl mens jeg gikk for en alkoholfri aften. En caffe latte, en iste og to farris var kveldens drinkmeny for meg.

Her er Bernt Olav i et underfundig øyeblikk.

Asfaltevangeliet

Jeg kommer nå rett fra Haugaland Kristne Fellesskap i Haugesund der jeg har sett den lenge etterlengtede Asfaltevangeliet. Etter flere års arbeid og slit fra de involvertes side er det klart jeg og mange andre var spent på hvodan dette ville arte seg. Mitt umiddelbare inntrykk er positivt med visse forbehold.

Filmen er bra filmet og klippet til å være en amatørfilm. Av og til skulle en ønske lyden var noe bedre, det var i enkelte scener litt vanskelig å få med seg hva alle skuespillerne sa. Men ellers må jeg si at skuespillerne i det store og hele gjør en god jobb, i ale fal når en tar i betraktning at flesteparten er amatører. Noen av dem er også blant Norges etablerte, spesielt Bjørn Sundquist er som alltid strålende i en rolle som passer ham perfekt: Sur og sliten politimann. Tommy Karlsen spiller overbevisende som Jesus.

For de som måtte tro noe annet: Dette er en bibeltro film. Det finnes sikkert de som uten videre vil avvise dette på grunnlag av at det drikkes og bannes litt her og der. Dem om det. Det er lett å kjenne igjen de bibelske fortellingene og personene, faktisk så lett at dersom du har lest dem blir det nesten litt forutsigbart. Du vet jo stort sett hva som vil skje i neste scene... Men dette er jo også hele vitsen, og David Åleskjær har vært flink til å overføre de bibelske fortellingene til vår tid.

Likevel er det et par negative ting jeg vil trekke fram. For det første: Prestene i denne filmen er de reneste klisjeer. De har fått rollen som fariseere og skriftlærde, noe som kanskje ikke er unaturlig, men de framstilles etter min mening stort sett som de reneste pappfigurer. Korsfestelsescenen er også litt "over the top". Det er den for øvrig også i boka med samme navn som filmen. Dette er noe jeg lett kan tilgi David Åleskjær & co. Å få til en slik scene når en legger handlingen til Norge anno 2005 vil ikke være lett for noen, siden det nesten uansett vil bli usannsynlig i følge norske forhold, og den løsningen Åleskjær har valgt er ikke mer urealistisk enn noen annen.

I det store og det hele er dette en fin film som gjør inntrykk. Det virker som det virkelig betyr noe for skuespillerne å spille disse rollene, en kan se at de tror på det de gjør. Vi får håpe deres arbeid har den ønskede virkning på de som ser filmen.

Nyheter fra skolen

I går hadde politiet sin årlige tur innom skolen for å klippe mopedskilt. Som vanlig klippa de skilt og delte ut flere bøter, siden det ikke er rent få mopeder på denne skolen som har et trimsett som ville gjort Michael Schumacher grønn av misunnelse. Av 15 mopeder var det fire som mistet skiltet.

I dag er det lærerstreik, så nå sitter jeg her ganske alene.

Brenning av bibler

Otto Jespersen har visst brent en bibel i Ålesund. Bare til nå i dag har jeg mottatt en e-post og en SMS med oppfordring om å protestere mot at TV2 viser dette. Jeg har sletta begge. Han må bare brenne hva han vil for meg. Fyren er og blir Norges største dust og en meget lite intelligent mann. Derfor gidder jeg ikke å bry meg. La tullingen holde på. Det er ham det er mest synd på, mannen har passert 50 og driver fortsatt på med slike barnslige ting. Patetisk. Her snakker vi langt framskredne mindreverdighetskomplekser. Dersom det å brenne en bibel kan få ham til å føle seg litt bedre er det etter min mening fine greier. Denne bibelen klarer han uansett ikke å brenne.

Rockfest 2006

En sjelden gang er det en fordel å bo på Haugalandet. En av disse anledningene er når det er Rockfest i Haugesund. Dette ble for første gang arrangert i fjor, med en forrykende konsert med Turbonger som høydepunkt. Dette året har de fått svenske Kent som hovedattraksjon. Andre bekreftede artister: Mira Craig, Elvira Nikolaisen, Venke Knutson, Thomas Dybdahl, Jr Ewing, The Goo Men! og Battered, i tillegg til noen lokale band og artister. Jeg ser spesielt fram til Venke Knutson og Battered (alltid like hyggelig med metalkonserter).

Turboneger leverer alltid

Kveldens konsert med Turbonger på Byscenen var min tredje med bandet. Og de viser det nok en gang: Dette er bandet som alltid leverer.



Det fremadstormende lokale bandet Low Frequncy in Stereo varmet opp. Jeg kjente ikke til dette bandet fra før, og kan vel ikke akkurat si at jeg fikk nye favoritter. Tidligere var de et instrumentalband, men nå har de begynt å synge. For så vidt ingen dum avgjørelse, problemet er bare at ingen av medlemmende er noen stor vokalist. I stedet for å skaffe seg det har de heller delt vokalarbeidet mellom seg, noe som etter min mening avslører deres vokale svakhet. De manglet også låter som virkelig skilte seg ut, så dette ble mest småhyggelig tidsfordriv.



Turbonger hadde litt startproblemer etter en lengre konsertpause, og de første par låtene var litt slappe, noe som er uvanlig fra den kanten. Men når de fikk ristet seg ut av dvalen satt resten av konserten som den skulle, det vil si som et kraftig spark litt under beltestedet. Som bildet viser kommanderte Hertugen (som Hank von Helvete også kalles) sine undersåtter med den største autoritet.Stemningen var på sitt aller høyeste under "Get it on", men den var upåklagelig hele veien.



Sceneopptredenen til Pål Pot Pamparius var like bisarr som alltid, og Euroboy (Knut Schreiner) spilte som vanlig glimrende. Bildet over viser disse to i intenst samspill.

Oppsummering: Turbonger leverte som de alltid gjør, og viser at de sannsynligvis er Norges beste liveband. Sånn i farten er Kaizers Orchestra det eneste bandet som kan konkurrere med dem om den tittelen.

Biblioteksekten vokser

"- Bibliotekfolk, er det noe spesielt med dem?
- Ja, bibliotekfolk er en spesiell folkegruppe. Det er på mange måter en menighet av troende. Og mange oppfatter dette helt korrekt som et kall [...] Til tross for gjentatte varsler om denne yrkesgruppens undergang i høyrebølgen og IT-revolusjonen, så er den svakt stigende. I Norge utgjør vi i dag mellom 3000 og 4000 mennesker, vi er omtrent jevnstore med birøkterne som er på vei nedover - de var 10 000 bare for noen år siden!"

(Sitert fra intervju med Frode Bakken, avtroppende leder i Norsk Bibliotekforening, i siste nummer av Bok og Bibliotek).

Ser man det! Vi er allerede større enn birøkterne! Hva blir det neste?

Popmusikk!

Jeg har tidligere understreket at metal er herlig. Det står jeg fortsatt ved, men av og til er det flott med popmusikk også! Marit Larsen viser dette på solodebuten "Under the Surface". Hun har allerede fått en kjempehit med den glimrende poptrudelutten "Don't save me", en glad sang med trist tekst. "Our little castle is a house of cards." Slik kan en også si det... Andre personlige favoritter er tittelsporet "Under the surface" og "Come closer". Denne plata har en fin blanding av komersielle pophits og mer spesielle og litt sære låter. Dette gir plata en holdbarhet utover det rent umiddelbare. En annen ting som trekker opp er en stor vilje til å ta i bruk et stort spekter av instrumenter, både munnspill, steelgitar, mandolin, banjo, trekkspill og diverse strykere er inkludert.



I fjor gav den blonde pop-prinsessa Venke Knutson ut sin andre plate. Den har tittelen "Places I have been", og den er en stadig gjenganger i min CD-spiller. Den inneholder bl.a. hitene "Just a minute" Og "When the stars go blue", som hun synger sammen med Kurt Nilsen. Andre personlige favoritter for meg er "A lot of love", "Time to kill" og "Still in love". Denne plata er rett og slett glimrende!

Og ellers har jo Toto nylig gitt ut sin beste plate på minst 15 år... Jepp, masse godsaker!