fredag, mars 31, 2006

Asfaltevangeliet

Jeg kommer nå rett fra Haugaland Kristne Fellesskap i Haugesund der jeg har sett den lenge etterlengtede Asfaltevangeliet. Etter flere års arbeid og slit fra de involvertes side er det klart jeg og mange andre var spent på hvodan dette ville arte seg. Mitt umiddelbare inntrykk er positivt med visse forbehold.

Filmen er bra filmet og klippet til å være en amatørfilm. Av og til skulle en ønske lyden var noe bedre, det var i enkelte scener litt vanskelig å få med seg hva alle skuespillerne sa. Men ellers må jeg si at skuespillerne i det store og hele gjør en god jobb, i ale fal når en tar i betraktning at flesteparten er amatører. Noen av dem er også blant Norges etablerte, spesielt Bjørn Sundquist er som alltid strålende i en rolle som passer ham perfekt: Sur og sliten politimann. Tommy Karlsen spiller overbevisende som Jesus.

For de som måtte tro noe annet: Dette er en bibeltro film. Det finnes sikkert de som uten videre vil avvise dette på grunnlag av at det drikkes og bannes litt her og der. Dem om det. Det er lett å kjenne igjen de bibelske fortellingene og personene, faktisk så lett at dersom du har lest dem blir det nesten litt forutsigbart. Du vet jo stort sett hva som vil skje i neste scene... Men dette er jo også hele vitsen, og David Åleskjær har vært flink til å overføre de bibelske fortellingene til vår tid.

Likevel er det et par negative ting jeg vil trekke fram. For det første: Prestene i denne filmen er de reneste klisjeer. De har fått rollen som fariseere og skriftlærde, noe som kanskje ikke er unaturlig, men de framstilles etter min mening stort sett som de reneste pappfigurer. Korsfestelsescenen er også litt "over the top". Det er den for øvrig også i boka med samme navn som filmen. Dette er noe jeg lett kan tilgi David Åleskjær & co. Å få til en slik scene når en legger handlingen til Norge anno 2005 vil ikke være lett for noen, siden det nesten uansett vil bli usannsynlig i følge norske forhold, og den løsningen Åleskjær har valgt er ikke mer urealistisk enn noen annen.

I det store og det hele er dette en fin film som gjør inntrykk. Det virker som det virkelig betyr noe for skuespillerne å spille disse rollene, en kan se at de tror på det de gjør. Vi får håpe deres arbeid har den ønskede virkning på de som ser filmen.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Hei! Jeg likte også Asfaltevangeliet. Jeg tenkte også først at prestene var litt karikerte, men så fikk jeg vite at tv-debattene er ordrett hentet fra en tv-debatt mellom Svein Magne Pedersen og Einar Gelius, med unntak av Jesu ord om faren sin. Og den episoden med han som blir kastet ut av kirka, er visst selvopplevd av David. Så da blir jo det skumle spørsmålet jeg stiller meg om enkelte prester faktisk ER pappfigurer, siden begge prestescenene i Asfaltevangeliet er hentet fra virkeligheten...

Rocke-D sa...

Hø, det forandrer jo for så vidt inntrykket litt ja... Likevel må det jo sies at de fleste prester er ikke som Gelius, jeg har personlig store problemer med å ta ham seriøst som prest. Men det er jo mange prester i Norge, noen av dem er vel sikkert av papp, men de er ikke representative for flertallet. Jeg har ennå ikke møtt noen slike i alle fall. (Men jeg har jo sett en på TV litt for mange ganger, dvs. Gelius...)

Anonym sa...

Jeg har ikke sett Asfaltevangeliet selv, så det kan jeg ikke uttale meg om. Men lurer på om Jesus ville være stolt av filmen? Kan noen si noe om det.
LHL

Rocke-D sa...

Jeg tror faktisk Jesus ville være stolt av store deler av filmen. Kanskje ikke alt, men det meste.

Karina sa...

Interessant å høre ulike synspunkter på filmen. Har ikke fått sett den ennå, men skal gjøre det så snart jeg får sjansen!

And by the way...du har jammen en fin blogg du også:)

David sa...

Takk for fin anmeldelse! Når det gjelder preste-scenene, så forstår jeg at de kan virke karikerte, men som en annen sier her, så er de hentet fra virkeligheten. Men det finnes selvsagt nok av ting som kan nyansere bildet litt, vi hadde jo vår "Nikodemus" i manus. Men de scenene ble nok dessverre klipt bort...