En raring

Det er på høy tid å avsløre nok en liten raring som skumler rundet på det store nettet, det er nok en forventning om det nå blant mine cirka tre lesere. Derfor vil jeg i dag henlede oppmerksomheten mot denne bloggen. Her kan dere lese mykje morosamt og nyttig, bl.a. viser den glade onarkist følgende:

*At det er like stor grunn til å boikotte et OL i Tromsø som i Kina.
*At Hume, Kant, Schopenhauer, og Hegel var "forferdelig dårlige tenkere".
*At sosialdemokrater ville vært lykkelige som slaveeiere.
*At det er et nært slektskap mellom Arbeiderpartiet og NSDAP.
*At folk med lav IQ bør få færre barn og heller spare i fond.
*At FNs menneskerettigheter er "kvasirettigheter".

Slik bare fortsetter det, i hver eneste post han skriver er det noe morsomt å hente. Dette er en fin blogg å lese i hvis en selv skulle føle seg litt på villspor, den viser at det alltid er noen som er verre.

Tidsskrifter jeg leser

Som en av de fremste tidsskriftansvarlige i Samlingsavdelingen på Universitetsbiblioteket regner jeg meg selv som en autoritet på dette området. derfor tenkte jeg å lette litt på det berømte sløret og avsløre [Lette på sløret og avsløre? Er dette genial poesi eller kun et elendig ordspill] hvilke publikasjoner jeg selv leser med interesse.

Det første jeg vil trekke fram er et ganske ferskt magasin som bærer navnet Strek. Dette er et kristent blad som virkelig går i dybden, de våger å skrive lange artikler om viktige emner. Bladet har en økumenisk profil med skribenter fra flere forskjellige kirkesamfunn, men jeg aner en viss fascinasjon for de mer høykirkelige og spirituelle sidene av kristen tro. Her er det noe å lære og la seg opplyse av på nesten hver eneste side.

Noe helt annet er Norway Rock Magazine, tidligere kalt Monster. Her snakker vi rock for alle penga (det koster 49 kroner i løssalg). Rock av typene metal og prog står spesielt høyt i kurs, men de skriver også om helt vanlig rock og pop. Kort sagt skriver de morsomt og innsiktsfullt om det de liker. Det en merker i dette bladet er at de som skriver virkelig elsker musikk, og det virker som artistene liker å la seg intervjue i dette bladet. Plateanmeldelsene er også en historie for seg selv. Når det er en plate de virkelig ikke liker sparer de ikke på konfekten, ønsker om død og lidelse over den inkompetente er helt vanlig i slike sammenhenger.

Av og til kan en også få noe godt helt gratis, magasinene Yapa og Sorthvit er eksempler på dette.

Ellers har jeg akkurat bestilt to plater av Neal Morse på Amazon.com. Gleder meg til pakke i posten...

Oppdatering 14. februar: Kjell Runes kommentar satte meg litt i skammekroken. Jeg leser selvsagt også Pondus! Jeg har faktisk lest Pondus helt siden slutten av 90-tallet, da han var en populær bifigur i Ernie. Jeg kjøpte det første albumet da det kom ut i 1998, det er verdt en del i dag...

Ellers leser jeg selvsagt også de norske bibliotektidsskriftene, dvs. Bok og Bibliotek, Bibliotekforum og Bibliotekaren. Jeg burde nok vært mye flinkere til å følge med i utenlandske bibliotektidsskrifter, men tid har vi alle begrenset av.

Føkk fjaseboka!

Det vil i alle fall denne skribenten i Guardian si.

Selv om jeg synes han virker som en smågal konspirasjonsteoretiker er jeg enig i at Facebook er overvurdert. Jeg er rett og slett dritt lei av Facebook. Spesielt alle de der hersens "applikasjonene" som det er sikkert en million av får meg til å spy. Alle må installeres hver for seg og alle er like meningsløse. Facebook har noe sånt som 13 millioner brukere. Sjelden har så mange tatt så feil om så lite. At Facebook har rettighetsregler og personvern som minner om den gode gamle slavetiden trekker vel heller ikke akkurat opp inntrykket.

Ikke alle er enige med meg, noen mener til og med at Facebook kan brukes i bibliotek. Dem om det.

Gammel helt, ny manager

Jeg trodde egentlig ikke jeg hadde noe spesielt å skrive om i dag, men det var før jeg leste i Dagbladet at Gary McAllister er ny manager i Leeds! Dette er en stor nyhet, denne gamle kjempen bringer fram nostalgien i de fleste av oss som har fulgt klubben noen år. Som mange vil vite var han en svært viktig spiller på det gode Leeds-laget som kjempet i toppen på 90-tallet. Viser han den samme innsatsen som manager som når han spilte går vi gode tider i møte. Gary er en ekte skotsk fighter.

Jeg vil ellers ønske avtroppende manager Dennis Wise lykke til i sin nye direktørjobb i Newcastle. Han har etter min mening gjort en etter forholdene god jobb. Likevel: Råtassen Dennis Wise som direktør?? Hva blir det neste? Mike Tyson som psykolog?

Rampegutten!

Ny bass!

På fredag fikk jeg min etterlengtede ESP LTD B-50 i posten, bestilt fra Riff.no i Oslo. Et lettspilt og vakkert instrument!

En usedvanlig bra konsert

Kents konsert i Stavanger Forum i går er en av de beste jeg har vært på, og jeg har vært på en del... Lyden var bra, lysshowet var utrolig kult, de spilte og sang som helter og låtutvalget var så og si perfekt. Snakk om hitparade... Med unntak av FF spilte de alle sine mest kjente låter: Dom andra, 747, Om du va här, Sundance Kid, Mannen med den hvita hatten, Kärläken väntar... De trakk dem opp av hatten en etter en og spilte dem med innlevelse og presisjon. Denne konserten var en totalopplevelse av de sjeldne, dette vil jeg huske lenge!

Stavanger Aftenblad var også fornøyde og Kjell Rune hadde det minst like morsomt som meg.

Konserter av diverse slag

Det er mye konserter i mitt enkle liv nå om dagen. På onsdag var jeg på Tribute i Sandnes og fikk med meg bluesbandet Dann & Vann. Grunnen til at jeg tok turen helt til nabobyen for å høre blues er at jeg spiller sammen med Steve som er medlem i dette bandet. Dann & Vann er et erfarent og bra bluesband, så dette var en laidback og kul opplevelse.

Like laidback var ikke konserten på Cementen i går. Her var det Kvelertak og CHUD som stod for underholdningen. Som dere selv kan høre er dette to nærmest latterlig energiske og brutale band. Hardcore er sjelden hardere enn dette, og det var en morsom torsdagskveld på Cementen. I kveld venter selveste Kent i Stavanger Forum, blir spennende å se hva de har å by på.

Fordømte Leeds

Aldri før har jeg lest en bok der favorittlaget mitt hudflettes etter alle kunstens regler og likt det så godt. I denne biografiske romanen om Brian Cloughs 44 dager som manager for Leeds i 1974 får vi innblikk i en usedvanlig lite sympatisk klubb med en usedvanlig lite sympatisk spillergruppe. Av spillerne Clough overtar etter legendariske Don Revie er det kun Allan "Sniffer" Clarke som framstilles sånn noenlunde sympatisk, resten er en gjeng sutrende og egoistiske drittsekker som er godt over høyden som spillere. Det må sies at framstillingen kan være noe farget av Cloughs egen innstilling til Leeds, han hatet Leeds før han kom til klubben, mens han var i klubben og sikkert etter at han forlot klubben. Dette er en av de beste og mest underholdende romanene jeg har lest på lenge, den anbefales til alle som elsker eller hater fotball og/eller Leeds United, og til alle som vil lese om en usedvanlig karismatisk personlighet.

Dette er stort!

Stavanger 2008 gjorde allerede under åpningen et scoop ved å få Morten Abel til å framføre klassikeren Tore Tang. Han har ikke framført denne siden 1981, og salen var i ekstase! For alle oss innfødte rogalendinger vil nok dette bli høydepunktet i kulturåret. For å toppe dette må Mary Miller & co. minst grave opp Henrik Ibsen og få ham til å stille som instruktør for et av sine egne stykker. Så stort var det å høre denne klassikeren framført live etter så mange år. Men tuller ikke Abel litt med teksten tre minutter ute i låten? Han synger: "Då ska ingen plaga meg igjen, kor tid det bler det e det ingen ingen så vett". Det korrekte er selvsagt "Då ska ingen plaga meg igjen, eg ska ha ro der kor eg og Jesus ska bo". Dette er likevel ingen ting å henge seg opp i, det gjør nesten framføringen enda bedre. Dette er ekte saker!

Dyrets nummer og merke

Tidligere i dag var jeg og fikk oljeskift på bilen min. Regningen ble på 666 kroner...

Neal Morse

Neal Morse er en artist jeg har hatt stor glede av i det siste. Han er tidligere medlem av progbandet Spock's Beard, men etter en kristen omvendelse i 2000 har han gått solo og begynt å gi ut musikk med et evangeliserende budskap. Og hvilken musikk! Vi snakker om lange låter med masse solopartier og utflytende instrumentalbiter. Hvis du som meg liker Dream Theater er dette verdt å sjekke ut. Forbindelsen mellom dem er faktisk ganske sterk. Neal Morse har med seg Mike Portnoy som en viktig samarbeidspartner på alle platene, og Jordan Rudess dukker også opp rett som det er. Dette er musikk der en stadig oppdager nye detaljer, så dette er ikke noe en går så lett lei av. Tekstene er hele tiden klart evangeliserende og spenner fra personlige og selvbiografiske historier til tekster om Martin Luther. Du kan kjøpe alt du måtte føle for på CDON.com.

Neal Morse på MySpace.
Neal Morse i Wikipedia.

Gratulerer Arne!

Jeg liker å skrive om fotballens originaler, de som fargelegger sporten og blir helter like mye pga. sin personlighet som sine evner (jeg har tidligere skrevet om bl.a. Pierluigi Collina og Terry Butcher). I dag vil jeg hylle en av norsk fotballs største legender og personligheter, en mann som vil bli husket for alltid, og som selv husker alt. Jeg snakker selvsagt om Arne Scheie. At denne mannen er blitt en berømt og respektert kulthelt må vel være den ultimate nerdenes hevn. Han blir 64 år i dag, måtte han leve og kommentere for evig. På denne siden finner du noen av hans beste sitater, her er det bare å nyte words from the wise.

Et bra sitat og en rar fyr å starte året med

Godt nytt år! Jeg tror dette er et bra motto for det kommende året:

"Vi trenger en tro som kan gi en åpning for glede midt i lidelsen så vel som realisme midt i gleden."

(Phillip Yancey i "Den Gud du ikke ser" (2001) s. 100)

Her finner du en skikkelig raring. Det er tydligvis viktig å røyke cannabis hvis en skal forkynne Guds ord, spesielt nå like før tredje verdenskrig...

Øyvind er vårt nye idol!

Jeg sender selvsagt alle mine gratulasjoner til Glenn Lyse, men det var min tidligere kollega Øyvind Aksland som stjal showet i går, med sin unike framføring av David Bowies "Heroes". Legg spesielt merke til hvordan han takler de tekniske problemene som melder seg til å begynne med. Hvilken profesjonalitet! Denne mannen vil nå langt!

Ferdig med julegavene

Her i Norge vil det dette året bli handlet julegaver for 13,4 milliarder kroner. Jeg har bidratt med litt over 1500.

Kjenner min ondskap ingen grenser?

Bilde begått under Gorms bursdagsfeiring, forøvrig en morsom happening.

Norges første bibliotekreklame

Dette er så vidt en vet Norges første reklamefilm for bibliotek. Den kom i 1993 og ble filmet på Deichmanske bibliotek i Oslo. Som en ser var dette i den tiden da en fortsatt brukte kortkatalog for å finne fram i biblioteket.

Jeg husker denne reklamefilmen godt. Jeg syntes den var morsom når jeg så den som 14-åring, og jeg synes faktisk fortsatt den på sin måte holder seg. Den spiller fint og selvironisk på de mange mytene som eksisterer rundt bibliotek, og skuespillerne gjør en veldig bra jobb.

Det må sies at vi pleier ikke å ha det så mørkt som i denne filmen. Det må også sies at vi er fortsatt ikke så innmari kule, men vi er stadig et av de få stedene du får noe gratis.

Nok en tur til Oslo

I skrivende stund stpr jeg i foajeen på Thon Hotel Astoria. Jeg er her i anledning Bibliotekarforbundets landsstyremøte i morgen. Ting jeg ellers har gjort i Oslo denne gangen:

*Vært på Historisk museum sammen med Inger Marie
*Spist god mat på Tullins cafe sammen med samme person
*Drukket alkoholfri øl på Sub Cafe sammen med Dag
*Vært på møte på Filadelfia
*Og selvsagt spist kebab på Lett og Mett!

Jeg rocker for kidsa

På fredag spilte jeg konsert med metalbandet Raw foran et ungt publikum på Tasta bydelshus. Dette var første gang på flere år at jeg har spilt egenskrevne låter med band fortan et publikum, og det gikk ikke så verst. Vi spilte sju låter til brukbar respons. Jeg ser ikke bort fra at verden har mer i vente...