Rett tro vs. Livet

Denne uka har det faktisk vært travelt på jobben (det opplever jeg sjelden flere dager på rad), så det har vært liten tid til blogging. Men det er noe som har surra litt rundt i hodet mitt nå i det siste. Dette med å ha "den rette tro" og "de rette meninger". Jeg snakker nå i teologisk forstand. De fleste som kaller seg kristne ser på en eller annen måte på Bibelen som forpliktende, i større eller mindre grad. Selv de mest liberale virker til å trives best når de kan belegge sine meninger med et eller annet bibelvers. De aller mest konservative våger kanpt å reise seg fra stolen dersom de ikke kan belegge det enten ut fra GT eller NT, eller aller helst begge. Jeg er på ingen måte så ytterliggående, men mange vil nok betegne meg som relativt konservativ. For meg er Bibelen noe som forplikter. Jeg mener i utgangspunktet at ikke så rent lite av det som står i den boka også gjelder for oss i dag, selv om det begynner å bli noen år siden det ble skrevet. Det er teorien. Men det jeg har tenkt en del på i det siste er at dette er ikke lett å gjennomføre. Det idealet Gud har gitt oss er ikke lett for oss mennesker å gjennomføre.

"Skilsmisse skal ikke skje av annen grunn enn hor" står det i Bibelen. Jeg er i likhet med de aller fleste andre ingen tilhenger av skilsmisse. Jeg tror ikke det er noen som mener at skilsmisse er det ideelle. Jeg ser heller ikke bort fra at en del skiller seg for lett nå til dags. Å gå fra sin ektefelle fordi en skal "realisere seg selv" mener jeg f.eks. rett og slett ikke er holdbart. Dersom en ikke har fått realisert seg selv før en giftet seg eller ikke kan gjøre det mens en er gift (det må vel være mulig?) får en rett og slett la være. Men det er også veldig mange tilfeller der skilsmisse kan framstå som den minst dårlige løsningen, uten at det nødvendigvis er hor med i bildet. Gjengifte er en annen side av denne saken, det er også noe Bibelen er negativ til. Men hvor vanskelig dette spørsmålet er viser vel Den Katolske Kirkes praksis med annullering av ekteskap. Katolikker kan få Kirkens godkjennelse på at deres ekteskap aldri var gyldig, slik at de kan få gifte seg på nytt. Dette er etter min mening en direkte hyklerisk "løsning" på dette. Jeg sier ikke dette for å hetse katolikker eller deres kirke, men for meg er dette et eksempel på at en liksom holder seg fint til Bibelen, samtidig som en ikke gjør det likevel. Har en vært gift så har en vært gift.

Homofilisaken er selvsagt et annet vanskelig spørsmål. Den blir det sagt mer enn nok om, så jeg sier ikke mer her.

Jeg har ikke noen løsning på det jeg her skriver om. Å holde seg til Bibelen er ikke lett når livet står på som verst. Det som er spørsmålet er vel hva en legger mest vekt på: Bibelens klare ord eller det som virker mest godt og fornuftig i alle situasjoner. Svaret kan virke selvfølgelig, vi moderne mennesker er vant til å alltid legge mest vekt på vår egen frie tanke og fornuft. Men er det nå så enkelt? Dersom en tror på en allmektig gud som elsker oss må en vel også tro at Hans vilje er til vårt beste? Men hva når det som er hans vilje er så og si umulig å gjennomføre? Og hva når det er bred uenighet om hva som egentlig er Hans vilje? Har jeg noe svar? Nei. Det er min demokratiske og teologiske rett å spørre, derfor gjør jeg det.

Dersom du har lest hele denne posten leser du nå denne setningen. Da har du vært flink og tålmodig.