Pastor Torps favorittbok?

Mer Marit

Jeg lot meg sjarmere av denne anmeldelsen av Marit Larsens konsert. Den er fra Hugin, studentavisa her i byen, og den får meg til å ane en aldri så liten forelskelse... Når det er sagt må jeg si meg enig i at Marit Larsen er en søt og sjarmerende jente. Hvor velproporsjonert rumpa hennes er har jeg derimot foreløpig ikke gjort meg opp noen mening om, selv om jeg innser sakens relevans... ;-)

I dag er det Danko Jones som gjelder, først med minikonsert og signering på Platekompaniet, så konsert på Folken.

Bloggkommentarenes konge

Jeg er stort sett happy hvis jeg kommer over fem kommentarer på en post i denne bloggen, mine egne inkludert. Noe annet med pastor Jan Aage Torp. Til denne bloggposten om homofili er det 255 kommentarer når jeg skriver dette, og sikkert enda flere når du leser. Jeg prøver meg med samme triks og skriver litt om homofili:

Homofili er den seksuelle legning en har når en blir tiltrukket av personer av samme kjønn som en selv. Menn med denne legningen kalles homofile, mens kvinner kalles lesbiske.

Sånn. Nå venter jeg minst 100 kommentarer.

Koselige Maria

Jeg er egentlig ikke så glad i ordet "koselig" og har tidligere dissa John Tore litt for å bruke det, men etter en konsert med Maria Solheim er det nesten umulig å unngå. Hun bruker det stadig selv og takker ofte for applaus med å utbryte "Så koseli" med lun stemme og velklingende nordlandsdialekt. Og koselig er hun selv også. En tar ikke akkurat av på en konsert med Maria Solheim, men en hygger seg.

På Folken i går spilte hun og bandet en fin blanding av nytt og gammelt materiale. Dessverre var ikke lyden fullt så god som på Marit Larsens konsert på onsdag, men direkte alvorlig galt var det på ingen måte. Litt morsomt ble det også når Maria midt i introduksjonen til en ny låt plutselig avbrøt seg selv med følgende replikk: "Oi, det kjæm radio ut av monitoren..." Alt i alt en fin konsert med god stemning. Som Maria selv sa: "Vi har hatt en utruli kosli kvæld her i dag... Dokk ser koooseli ut..."

Blottende bibliotekarer

Tord Høivik har laget en oversikt over bibliotekarer som i likhet med meg selv blogger om sitt hverdagsliv. Det er faktisk ikke så rent få! Se oversikten her og få innblikk i våre ville og dekadente liv.

Ypperlig konsert av Marit Larsen

Marit Larsens konsert på Folken i går ble en særdeles hyggelig opplevelse. Både Marit og bandet hennes er usedvanlig dyktige musikere, og humøret var som ventet på topp. Marit pludrer i vei med småpikestemme og stemte s-er mellom låtene. Av og til var hun morsom også, men en del av humoren hennes er så spesiell at jeg tror det bare er hun selv som forstår den. Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, så jeg bare konkluderer med at Marit Larsens musikk er en fest både på plate og scene.

Triviell opplysning: "My boyfrind's back" har blitt litt av en livefavoritt på Marits konserter. Jeg har lenge lurt på om dette er en coverlåt eller om hun har skrevet den selv. Det er en coverlåt. Jentebandet The Angels hadde originalen helt tilbake i 1963. Du kan se Marit framføre låten her, riktig nok et ganske dårlig opptak.

Skulle ønske jeg var like mandig som David Beckham

"Å være utendørs er ikke bra for huden, så en fuktighetskrem om morgenen er viktig. Om kvelden er det øyenkrem som gjelder. Og manikyr er min favorittbehandling!"

(David Beckham, sitert på side 31 i siste nummer av Pondus)

Vill helg

Fikk lyst til å oppdatere, selv om jeg har ennå mindre spennende å fortelle enn vanlig. På fredag ble jeg invitert til Gaute, berømt DJ fra Karmøy. Vi hadde et lite vorspiel (vi var fire stykker) hos ham før jeg og han tok en tur på Checkpoint Charlie. Der møtte vi også min kollega Gorm. En svært hyggelig kveld!

I går drev jeg ekstremsport hos frisøren. Han som klipte meg var så "effektiv" med saks og barbermaskin at jeg følte meg som en sau som skulle bli kvitt ulla. Senere så jeg den norske grøsseren "Fritt vilt", som var helt OK.

I dag har jeg vært på gudstjeneste i Imikirken, noe som alltid er bra. Nå er jeg akkurat ferdig med å vaske i leiligheten og har hatt noen klær inn i vaskemaskinen. Jeg må virkelig roe ned dette partylivet mitt...

Musikkanbefaling: "Sleep is the enemy" med Danko Jones. Rawk n'roll!!

Do you like books? Do you like people?

Jeg har en anelse om at enkelte av dere som leser denne bloggen ennå ikke har tenkt å bli bibliotekar. Dette har jeg nå tenkt å forandre med denne amerikanske informasjonsfilmen fra 1947. Etter å ha sett den vil nok de fleste av dere vurdere dette. Eller kanskje til og med masterstudiet?

Takk til Biblioteksrelaterat for dette vakre tipset.

De andres liv

Det er ikke ofte jeg sier dette om en tysk film, men dette er den beste filmen jeg har sett på en god stund. Den har sin handling fra det kommunistiske DDR på 80-tallet, der de aller fleste ble overvåket av det hemmelige politiet Stasi. Hovedpersonene i filmen er en Stafi-offiser og ekteparet han overvåker. Den i utgangspunktet svært "troende" kommunisten blir berørt av ekteparets liv og begynner å tvile på det han tidligere har trodd på. Dette gjør at han avviker fra sine order på en måte som får uante konsekvenser og setter ham selv i fare.

Ulrich Mühe spiller den ensomme og i utgangspunktet sterkt troende offiseren. Som en kan se på bildet framstår han gjennom hele filmen som et totalt kommunistgrått menneske, det er når han kommer i kontakt med sine mennesklige følelser at han får problemer. En enormt sterk skuespillerprestasjon av Mühe, og de andre skuespillerne i filmen er også svært bra. Filmen gir en treffende framstilling av det paranoide og korrupte systemet i det gamle kommunsitiske Øst-Europa, på en måte som til tider er direkte tragikomisk. Og sluttscenen med Mühes og filmens siste replikk er etter min mening på grensen til genial.

Denne filmen anbefaler jeg på det sterkeste! Les om den og se trailer på Filmweb.

Undertrykking??

Ærlig talt, er ikke dette håpløs kverulering så vet ikke jeg. Ikke det at noen skal tvinges til å skifte navn når de gifter seg, men å framstille et navnebytte som den reneste mishandling er vel å dra det litt langt...

Masse svada

Nå er jeg tilbake på nett i Stavanger og har masse uinteressant å fortelle. På onsdag kvld var jeg med Jan Inge og Jørgen på Cafe Special i Bergen på onsdagspils. Dette er et noe utradisjonelt tiltak som de andre med entusiasme snakket om å gjøre til tradisjon. Å sove på firemannsrom gikk helt greit selv om han i køya under meg med fordel kunne snorka litt lavere...

På torsdag hadde jeg en fin dag på NLA. Jeg fikk med meg en god forelsning av Svein Rise og en fin liten nattverdsgudstjeneste i kapellet, der den samme Svein var liturg. Rådgivningen etterpå var nyttig. Min faglærer rådet meg til å utforme en litt "smalere" problemstilling, siden den jeg på forhånd hadde planlagt var ganske generell. Sikkert ikke dumt det, men å utforme problemstilling er sånn uansett et slit. Kanskje den vanskeligste delen av hele oppgaven faktisk. Denne oppgaven kan kanskje gå rett i dass, og der stinker det som kjent ille. Men den kan også gå helt fint. Me får sjå.

På torsdag kveld fikk jeg en melding fra Bernt Olav om at han og Gerd Lovise fikk en gutt kvelden før! Store ting...

Anbefalt musikk: Jim Stärk. Deres selvtitulerte plate fra i fjor er rett og slett kjempefin.

Anbefalt bok: "Din eneste venn" av Jan Mehlum. Jeg er ikke ferdig med denne ennå, men alt tyder på at denne kriminalromanen er en av de beste Mehlum har skrevet. Og han har skrevet mange gode etter hvert. Dette er hans sjuende bok om advokaten Svend Foyn, som mer og mer står fram som et slags norsk svar på Henning Mankells antihelt Kurt Wallander. En ekstra dimensjon med denne boka er at Mehlum bygger den løst på justismordet som Fritz Moen ble utsatt for.

På firemannsrom i Bergen

Nå sitter jeg på Hectors Hybel i Bergen og skriver på lånt PC. Det finnes ikke et eneste hotellrom å oppdrive i denne byen! Utrolig egentlig, tatt i betraktning at vi er midt i uka i slutten av september. En seng på et firemannsrom på KFUK-KFUM blir redningen. Nesten som å være i militæret igjen, men jeg regner med å slippe romvask med følgende inspeksjon og omvask... Det er i det minste billig, 240 kroner inkludert leie av sengetøy.

I morgen skal jeg til veiledningssamtale på NLA. Håper på å få klargjort litt nærmere hva oppgaven min skal gå ut på da, må fundere litt på dette til i morgen slik at jeg ikke møter helt blank og dum til denne samtalen. At jeg er dum er mer enn nok.

Elektronisk dagbokskribleri

Kjære blogg.

I morgen reiser jeg hjem til Karmøy for noen dager. Det skal bli godt med litt miljøforandring. På onsdag eller torsdag reiser jeg videre til Bergen. Jeg skal en tur eller to innom NLA og se om det er noen hjelp å få i oppgaveskrivingen. Jeg skal liksom skrive en oppgave i faget Etikk. Jeg har gjort et slags foreløpig valg å skrive om etikk mellom ulike religioner, men jeg har liten peiling på hva jeg skal skrive om innenfor dette. Bøkene som er anbefalt bakgrunnslitteratur føler jeg ikke er til stor hjelp. Jeg håper noen av lærerne i faget kan hjelpe meg litt på vei, og kanskje biblioteket har noen tidligere oppgaver som er skrevet om samme emne. Det kan jo kanskje hjelpe meg litt på vei. Hvis ikke må jeg nok vri hjernen mer enn noen gang før, og det er slitsomt. Å ta 20 studiepoeng per semester i tillegg til full jobb er faktisk slitsomt nok fra før.

Ellers har jeg for øyeblikket lite å melde.

Jeg liker Tomas

I går var dette Imikirkens "ord for dagen":

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.» 5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg."

(Johannes 14, 1-6, hentet fra Bibelen.no)

Jeg la denne gangen spesielt merke til det Tomas sier her. Det kan virke som et dumt og litt enfoldig spørsmål, men han våger faktisk å spørre! Han er ikke redd for å virke mindre "vis" eller "from" enn de andre. Det samme etter Jesu død: Thomas sier rett ut at dette klarer han ikke å tro på uten at han selv får se og kjenne (Joh. 20,25). Hvilken ærlighet! Fjernt fra all verdens falske fromhet snakker Thomas rett ut om sin tvil og vantro, selv om han har alle de andre disiplene mot seg. Jeg beundrer ham for det. Ikke for hans vantro, selv om det også kunne vært meg, men for hans nådeløse ærlighet. Han sier rett ut hva han føler, tydligvis uten å tenke på de andres reaksjon eller hva de vil synes om ham pga. dette. Denne ærligheten viser seg også når han faktisk får møte den oppstandne Jesus noen dager senere:

"26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»"

(Johannes 20, 26-29)

"Min Herre og min Gud!"... Rett og slett legendarisk. Vi ser at Tomas får en mild irettelse for sin vantro. Det kan vi nok alle fortjene av og til, så deter ingen grunn til å late som vi er bedre enn vi er. La oss ha tvileren Tomas` nådeløse ærlighet som forbilde. Tvileren som til slutt ble martyr for sin herre og Gud.

Traschcan Darlings på Nytorget tidligere i dag

En nølende blogger tar fart

Min gamle studiekamerat John Tore, som er bosatt i Bodø og er skolebibliotekar, småbarnsfar og fortsatt relativt nygift, har lenge vært nølende i forhold til det å bli en blogger. Nå har han endelig latt seg overtale, og resultatet kan ses her. Dette blir bra!

Jeg slenger med en link til Rachel med det samme. Hun er en erfaren og entusiastisk blogger, men hun har den uvanen å av og til slette alt hun har skrevet. Ikke gjør det denne gangen da Rachel!

Flinke Maria

Maria Solheim er en artist jeg har fulgt med glede i flere år, og hennes nye plate "Will there be spring" er ingen skuffelse. En haug med fine låter, båret fram av Marias nydelige stemme og behagelige lyder fra flinke musikere. Det er mange høydepunkter på denne plata, selv liker jeg spesielt "Ocean needs water", "Juice" og vakre "You-every morning". Kjøp denne plata, og ta gjerne med deg et par avde andre platene hennes med det samme du er i gang. 21. oktober skal Maria Solheim ha konsert på Folken i Stavanger. Jeg gleder meg.

Ellers er det nå bestemt at jeg skal ha en ukes ferie om to uker. Det er digg, men siden det blir ubetalt ferie har jeg nok ikke råd til så mange sprell. Et studiebesøk til NLA i Bergen kan det kanskje bli.

Det er hardt å være rocker

Akkurat det kan sikkert mine "brothers of noise" Are, Frode og Doffa si seg enige i, men akkurat denne gangen er det ikke oss det handler om, men derimot det svært særmerkede bandet "Merkesteinane" fra Volda. Jepp, jeg har vært og sett den kritikerroste norske dokumentarfilmen "It's hard to be a rock n' roller". Flott film. Samspillet mellom hovedpersonene Arild og Tor Heine gnistrer både på det personlige og musikalske plan, selv om de har sine problemer til tider. Det er herlig å se den ekstremt jordnære Arild prøve å justere Tors noe ukontrollerte ambisjoner og ego. Dem er det også noe rørende med, for det skinner gjennom at Tor egentlig bare vil bli 100% akseptert til tross for sitt handikap. Men det er jo som Arild så helt genialt sier: "Mister du hodet så har du mistet alt". Du bør unne deg selv å se denne filmen, den er faktisk bedre enn "Uro" som jeg så for en uke siden.

Lei

Under en halv time igjen til helg, og jeg er så lei at jeg holder på å dåne. Trenger virkelig helg nå. Klokka tre kjører jeg rett til Mekjarvik for å ta ferja til Karmøy der denne helga skal tilbringes. En måneds tid siden jeg var hjemme nå, så det er helt greit.

En som nok får en mer begivenhetsrik helg enn meg er Kjell Rune. Han skal gifte seg med Anita i morgen! Bryllupet skal i sin helhet foregå i Imikirken her i Stavanger. Jeg var med og hjalp til litt med å bære stoler og bord i går, og overrakte samtidig gave fra meg og Karl Ludvig. Jeg er den føkkings barmhjertige samaritan, hehe.

Kan noen vennligst få klokka til å gå litt fortere? Jeg er trøtt og lei!