Rush: The Pass (Presto, 1989)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Om meg
- John David Didriksen
- Sola, Rogaland, Norway
- Bibliotekar, bassgitarist, bedehusmann, boliglånsnedbetaler og burgerspiser. Kommer fra Karmøy, bor på Sola. "Hairless, fearless and wise."
Ting jeg skriver om
- Bibliotek (67)
- Film (24)
- Fotball (22)
- Litteratur (20)
- Meg og mitt (90)
- Musikk (101)
- Politikk (34)
- Studier (10)
- Tro og tvil (31)
4 kommentarer:
Tenkte på det sist... Han vokalisten må jo være en av verdens snodigste frontfigurer. (Vil ikke kalle han stygg, ser du. Det er jo ikke pent...)
Men Rush er jo alltids kult.
Stå på!
Snart helg...
kR
Hehe, Geddy Lee ser litt...spesiell ut ja. Stor nese og lite kledelig frisyre. Men det er vel bra at en kan bli stjerne bare ved å være god musikalsk? Eller en kunne i alle fall det en gang..
Ja, ja men sann, så har eg óg begynt å hørra på Rush. Og det e din fortjeneste, Rocky. Fysste gong va heima hos deg, og nå har eg altså lytta meg gjønå denne musikkvideoen. Fyssteinntrykk? Hmm, trodde de var hardare i sitt uttrykk, dette va jo nesten en blanding av Ein mer folkelige (mainstream) Echo & the Bunnymen, ein neddempa (neddopa?) Red, Hot Chili Peppers, og Waterboys' sitt til tider kjedelige uttrykk. Litt slapt, men likevel e det et potensiale her. Forstår at teksten appellere til deg, og at du som basstraktør blir tiltrukke sangen i starten, men for en gammel raddis må Rush ha meir å tilby enn dette. Vel, intelligente tekstar e alltid et pluss, så nå ska eg ta ein ekstra lytt for å sjå om eg har øvehørt noge. Eller om Rush klare å presentera nye sider ved sangen sin... E dette opp til Rush eller meg?
Du får høre på noe av det eldre stoffet til Rush. f.eks. "2112" fra midten av 70-tallet. Det er mer heavy saker.
Legg inn en kommentar