En skikkelig fyllefest

I går hadde Wigwam to konserter på Åkrehamn. Jeg var på den andre av dem. Jeg har vært på en god del konserter de siste åra. Aldri har jeg sett så mye drita fulle folk som på denne. Jeg tipper at en stor del av de som var til stede knapt visste hvem som stod på scenen. Det var helt tragisk. Musikken var ikke akkurat i sentrum for å si det sånn.

På scenen forsøkte Wigwam så godt de kunne å få noe fornuftig ut av dette. De skal ha ros for et iherdig forsøk. De er et profesjonelt band. Men hvorfor spiller et profesjonelt band som har gitt ut to plater med egne låter så mange coverlåter? De spilte tre låter av AC/DC, en av Sweet og et medley av diverse gamle hits. Det er også ganske latterlig at et bang fra Østfold snakker engelsk mellom låtene på en konsert i Norge, det virker etter min mening utrolig kunstig. Og når de skulle spille ekstranummer presterte de å dra fram en låt av Bon Jovi. Da gikk jeg. Jeg liker Bon Jovi, men i går gikk jeg på konsert for å høre Wigwam. Dette var en skuffende kveld. Publikum får ta mesteparten av skylda, Wigwam høres nok bedre ut foran et publikum som gidder å lytte.