Fast stilling

Denne uka fikk jeg vite at jeg faktisk er blitt fast ansatt på UiS. Jeg vil gå over fra Samlingsavdelingen til Web- og markedsføringsavdelingen og jobbe mer med nettbaserte bibliotektjenester og generell profilering av biblioteket. Det skal bli spennende å få bruke interessen jeg har for nye ting på nettet mer i mitt daglige arbeid, jeg håper at jeg i alle fall har litt å tilføre biblioteket på dette området. I tillegg kan det jo ikke nektes for at det skal bli greit med en litt mer forutsigbar livssituasjon der jeg faktisk vet at jeg fortsatt har jobb om et halvt år.

Et noe uheldig navnevalg

Jeg vil nok være noe skeptisk til å legge meg inn på et av hotellene til denne hotellkjeden.

Et kjendisbrudd å blogge om

Vanligvis er det lite kjendisnyheter i denne bloggen. Det kommer av min manglende interesse. Om Jens Stoltenberg skiller seg og flytter sammen med Per Sundnes eller Kong Harald blir tatt med buksa nede sammen med et marsvin driter jeg i. Dette bruddet må derimot kommenteres.

Kong Frode spiller et høyt spill her. Det sier litt om hans kvaliteter som forfatter at han kan skrive om noe så følelsesladet i en humorserie. Det er ikke mange samlivsbrudd i Donald, og Fantomet svikter aldri sin Sala Palmer. (Hvorfor skulle han forresten det? Sala er jo HOT). Camilla svikter derimot Jokke, til fordel for en lærerkollega som er så streit at han får selv meg til å virke som en skitten punker.

Hva vil dette ha å si for serien? Frode sier en del om dette i intervjuet jeg lenker til. Det kan virke som serien vil gå fra ellevill humor og stygge damer til en mer ettertenksom og trist undertone. Enkelte nye bifigurer vil kanskje også komme inn i serien. Jeg vet ikke om Pondus nødvendigvis vil få så mange nye lesere på denne måten, men for oss som allerede er fans tror jeg dette vil være en grunn til fortsatt å lese serien i åra som kommer. Tatt i betraktning at noe sånt som 70 000 kjøper hvert nummer av bladet bør vel det være godt nok for forlag og forfatter.

Gravstille

"Gravstille" av islandske Arnaldur Indridason er et lite funn for alle som liker en god og velskrevet krim. Jeg har tidligere lest bøkene "Myren" og "Røsten" av samme forfatter, og han framstår som en av de beste krimforfatterne i Norden.

I denne boka er det en femti år gammel drapssak som etterforskes etter et skjelettfunn i en bakke utenfor Reykjavik. En tragisk sak rulles opp, der familievold og mørke familiehemmligheter viser seg å stå i sentrum.

Indridason beveger seg på to tidsplan i denne boka. Parallellt med etterforskningen får vi innblikk i en tragisk familiehistorie femti år tidligere. Indridason er god nok som forfatter til å håndtere et slikt litterært grep, og dette løfter boka opp på et skjønnlitterært nivå de mer gjennomsnittlige krimromanene mangler. Kort sagt er dette boka for deg som kanskje har lest alt av de andre krimkongene, dvs. Mankell, Staalesen og Mehlum.

Smerte

Lidelse

Streik unngått i siste øyeblikk

Jeg fikk en SMS litt før klokken 10 i går kveld om at det ikke blir streik. Forhandlingene var da nesten et døgn på overtid.

Jeg fikk forøvrig vite om dette mens jeg var på teater. Forbundsleder Monica Deildok prøvde å ringe meg mens jeg satt i teatersalen. Jeg hadde selvsagt satt på lydløs, men kjente vibreringen fra telefonen og skulle dermed prøve å liste meg ut for å svare. Jeg kom til det jeg trodde var en lukket dør og prøvde å låse opp. Når forestillingen var ferdig hørte jeg at en av de ansatte på teateret sa at døra var blitt låst fra innsiden , noe som aldri hadde hendt før. Oisann...

Blir det streik? Blir det ikke streik?

Det forhandles for øyeblikket på overtid av overtiden. Jeg og mine kolleger befinner oss i en lettere absurd situasjon: Vi kan når som helst bli tatt ut, men det kan også godt hende at det ikke blir streik i det hele tatt. Eller det kan bli streik i neste uke. Ingen vet.

En ting jeg lurer på for tida

Blir det streik i statlig sektor? Hvis ikke partene har kommet til enighet innen fredag morgen er jeg og de aller fleste av mine kolleger tatt ut i streik. Situasjonen er faktisk såpass alvorlig at jeg fikk tilsendt streikematriell fra Bibliotekarforbundet i dag. Det gjenstår å se om det vil bli tatt i bruk.

Eurovision Song Contest

Jeg regner med at jeg ikke trenger å opplyse om at Norge faktisk er i finalen i denne fantastiske konkurransen, denne bloggens lesere (hvis den har noe sånt) er vel ansvarlige nok til selv å følge med på slike viktige begivenheter. Norge sender som kjent dette året to av Det Kvinnelige Hoftepartiets toppkandidater til Beograd, og i går viste det seg at jeg ikke er den eneste som helhjertet støtter dette partiet. De har tilhengere over hele Europa, dette kan bli en massebevegelse! Go Mira og Maria!

Andre artister jeg la spesielt merke til var Britney Spears fra Hellas og Laka fra Bosnia-Hercegovina. Førstnevnte heter egentlig Lalomoira, men hun synger, snakker og ser ut akkurat som Britney Spears, så da kaller jeg henne det. Laka er en underlig skrue. Han ser ut som en mellomting av en kul sjørøver og en sinnsyk barnelemlester, og synger omtrent slik også. Med seg på scenen har han unge og gamle kvinner med brudekjole og strikketøy og en medvokalist som driver med klesvask når hun ikke synger... Sære greier, selv til ESC å være.

Bibliotek og miljøet

Masterstudent Benedikte Nes har en tankevekkende kronikk i Bok og Bibliotek om bibliotekets forhold til klima- og miljøsaken. Jeg tror nok hun og jeg er enige i mye når det gjelder selve saken. Det bibliotekfaglige er derimot en annen sak.

For det første: Det virker som Nes mener bibliotekene skal drive noe i nærheten av agitasjon for den ene siden i denne debatten. Er det bibliotekenes oppgave? Skal vi ikke heller la begge sider komme fram med sitt syn og så la folk dømme selv? Med "begge sider" mener jeg at også de såkalte klimaskeptikerne bør få komme til orde med sitt syn. Informasjonen biblioteket kommer med må alltid i størst mulig grad være balansert.

For det andre: Kildekritikk er grunnleggende for enhver bibliotekar. Nes henviser flere ganger til Al Gores film og foredrag om klimatrusselen. Dette er omdiskutert stoff. Britisk høyesterett har funnet ni feil i denne filmen. Dette betyr ikke at Gore ikke for det meste har rett, men han bommer rett som det er. Kanskje han stiller litt i klasse med propagandamesteren Michael Moore? Uansett kan det virke lite troverdig å bruke en kilde med såpass mange feil som sannhetsvitne.

Det jeg mener bibliotekene faktisk kan bidra til er å bevisstgjøre befolkningen om saken. Når folk blir informert om situasjonen tror jeg nok de fleste vil komme fram til at vi har et reelt klimaproblem og ta konsekvensen av det. Det kan faktisk hende at klimaskeptikerne har rett, men vi har ikke råd til å ta sjansen på det. Hva hvis de tar feil og FNs klimapanel har rett? Da har vi mildt sagt et problem hvis vi ikke har tatt våre forholdsregler.

En god roman

"Havets stjerne" av irske Joseph O'Connor er et funn for alle som liker historie, Irland eller rett og slett bare en god roman. Det er en fortelling om en overfart fra Liverpool til New York i 1845. Forholdene for de på tredje klasse om bord er forferdelige, og mange dør før skipet omsider kommer seg til havn. De på første klasse har også sine problemer, selv om de ikke direkte sulter...

Sulter er det mange andre som gjør i denne boka. Den enorme hungersnøden i Irland etter potetpesten på 1840-tallet er en viktig del av handlingen. En lærer en del om dette temaet ved å lese denne boka, det er helt utrolig at noe slikt i det hele tatt har skjedd i Europa såpass nær vår egen tid.

Denne romanen viser hvor galt det kan gå for mennesker av alle klasser når et samfunn blir for mye preget av klassedeling og undertrykkelse. Den gir også et innblikk i hvilken virkning fattigdom og matmangel har på et samfunn og menneskene som utgjør det samfunnet. På den måten er det en skremmende aktuell roman, om den nå er aldri så mye historisk.

Kamerrater!

Som den revållusjånære personen jeg er (selvironi) var jeg selvsagt i Byparken og hørte på Pikenes Jens i går. En noe middelmådig tale med et par høydepunkter og noe fomling. Noe lignende kan en vel si om sangprestasjonen hans. Han er litt på samme måte som sanger og politiker: Pågangsmotet er til stede og av og til treffer han, men ofte blir det litt surt og når det kommer til andre verset kan det rett som det er virke som han ikke har peiling...