Mitt tabelltips:
1. Viking
2. Brann
3. Vålerenga
4. Stabæk
5. Rosenborg
6. Lillestrøm
7. Fredrikstad
8. Tromsø
9. Lyn
10. Aalesund
11. Molde
12. Bodø/Glimt
13. Strømsgodet
14. Hamkam
mandag, mars 31, 2008
fredag, mars 28, 2008
En overraskende bra bok
En 50 år gammel islandsk roman om en oppvekst i fattigdom på et loft er vel ikke akkurat det som pirrer mest, men Brekkukotkrønike av Halldor Laxness er faktisk en meget morsom og underholdende bok. Persongalleriet viser at det bor mange gærninger på Island, og det er jo alltid et pluss. Dette er en oppvekstroman som kan anbefales, muligens for de som liker Lars Saabye Christensen.
Det papirløse samfunn?
En kollega sendte ut denne artikkelen til oss andre som jobber her på biblioteket. Den viser vel at papir ikke er så ut som en del nettprofeter vil ha det til. Miljøhensyn er tydligvis heller ikke så veldig trendy blant realfagstudenter oppe i nord.
torsdag, mars 27, 2008
"Dis gæu to ilævven"
For en musiker gjelder det å ha utstyret på plass, og Spinal Taps gitarist Nigel Tufner tar dette på alvor mer enn de fleste. Spinal Tap er en av mine favorittfilmer, og på søndag så jeg den igjen for sikkert åttende gang. Den er alltid like rasende festlig.
tirsdag, mars 18, 2008
Tiden går fra tidsskriftene
Denne artikkelen i Aftenposten oppsummerer på en god måte hva vi har å slite med på mitt fagfelt.
mandag, mars 17, 2008
Jensegutten!
Det har til tider versert diverse rykter om vår statsministers seksuelle legning. Hmm, jeg lurer på hvorfor? Sjekk det soveromsblikket!
Bildet er tatt i 1987 og hentet fra denne artikkelen.
fredag, mars 14, 2008
Mye morro fra kollegene på Sølvberget
Stilig annonse fra Stavanger bibliotek, godkjent av Rema.
De legger også ut jevnlig ut bokprat som mp3, sist ut er biskop Ernst Baasland som forteller om sine litterære favoritter.
mandag, mars 10, 2008
Qle bibliotek
I følge denne artikkelen er bibliotek kule som aldri før. Det må vel bety at vi som jobber der kan regne med invitasjon til alle de mest trendy festene? Jeg får kjøpe meg en ny lagerfrakk og et par fancy fotformsko.
Knut Olav Åmås er derimot ikke like optimistisk i denne artikklen: "For politikerne (og mediene) er bibliotekene omtrent like lite spennende som å diskutere vedlikeholdsbudsjetter." Og det er jo som kjent ikke spesielt kult...
søndag, mars 09, 2008
Bandet som aldri svikter
I går kveld var det klart for min fjerde Turbonegro-konsert, denne gangen på UHSF-verftet i Bergen. Jeg var en smule spent på hvordan de ville klare å levere etter at Rune Rebellion har slutta og Chris Summers fått sparken. Spesielt sistnevnte har vært en viktig del av Turbos lybilde med sitt energiske og teknisk kompentente trommespill. Min bekymring viste seg grunnløs. Bandets nye trommis Thomas Dahl slår spektakulært fra seg og bandet som helhet låter like tett som alltid. Hank von Helvete lirte selvsagt av seg en del bergenske gloser jeg skjønte lite av, men det hører nå med på en Turbo-konsert. "I got erection" ble faktisk ikke spilt denne gangen, men jeg har nå alltid ment at den ikke er blant deres sterkeste låter. Jeg sier meg derfor meget fornøyd med låtutvalget, vi fikk både "Age of Pamaparius", "Get it on", "Do you dig destruction", "Everybody, sell your body", City of Satan" og en hel del andre godlåter. Dette var som alltid verdt pengene, og jeg tror ikke dette blir min siste Turbo-konsert. Jeg vil ha mer!
Etterpå gikk vi på Logen, et utested for kulturfolket. Målet var å få et glimt av Helge Jordal, men han var dessverre ikke til stede. Vi trodde at vi så Øyvind Fjellheim, men det viste seg å bare være en med samme frisyre. Fjellheims frisyre tatt i betraktning er det ikke så dårlig bare det.
lørdag, mars 08, 2008
Åpne institusjonelle arkiv
Dette så jeg på som et viktig foredrag å være til stede på, siden Open Access er en av de viktigste sakene for bibliotekene i de kommende år. Derfor var det spennende å høre hva representanter fra universitetene som har kommet et stykke med dette hadde å berette.
Vi fikk først en innføring i NORA. Dette er et samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og forskningsmiljøene med mål å gjøre åpne arkiver mer synlige og gi dem mer slagkraft. Alle universitetene er med i Nora utenom UiS, vi er med i Brage. I dag er det 14 700 dokumenter i Nora, metadata høstes inn daglig.
Nora har mulighet både for enkelt og avansert søk. Dersom en velger enkelt søk kan en velge å kun få fram treff på fagfellevurderte dokumenter. Dette kan nok være nyttig siden alle masteroppgaver legges inn i Nora, og de kan jo som kjent være av noe varierende kvalitet. Når en gjør et søk i Nora kan en bruke dette som utgangspunkt for å sette opp en såkalt RSS-strøm, slik at en får beskjed om når det legges inn nye dokumenter som er av spesiell interesse.
På Universitetet i Tromsø bruker de et institusjonelt arkiv som heter Munin. De slet tidligere med å få alle studentene til å legge inn masteroppgaven sin her, siden det til å begynne med var noe de selv måtte gjøre etter å ha fått oppgaven godkjent. Det var det tydligvis ikke så mange som så hensikten med å gidde, kun 14 % la den inn selv i 2006. Da kom de på å gjøre Munin til selve kanalen for innlevering av masteroppgaver. De laget et skjema i Munin for levering av oppgaven og gjorde det enklest mulig å levere den der. I dag kommer mer enn 70 % av alle masteroppgaver ut i fulltekst i Munin, en del er konfidensielle og kommer derfor ikke dit, i tillegg kan studenten selv velge å reservere seg.
Av spesiell interesse var den delen av foredraget som dreide seg om Bibsys Brage. Dette brukes av rundt 30 institusjoner som har lagt inn til sammen litt over 2000 dokumenter. En institusjon alene står for rundt halvparten av dokumentene, mens en del andre knapt har lagt ut noe i det hele tatt. Brage kommer i en ny versjon i april, tiden som betaversjon er over. I den nye versjonen blir det bl. a. mulighet til å avgrense på dokumnettype og fagfellevurdering.
Videre planer for framtidige versjoner av Brage er at en skal kunne registere inn i Brage direkte fra Forskdok, slik at en slipper dobbel registrering i disse. Det skal også gis mulighet for fulltekstsøk, slik at en kan søke i hele dokumentene og ikke bare metadata. Brage skal også integreres med læremiddelsystemene som brukes ved utdanningsinstitusjonene.
Institusjonelle arkiver er en del av det som kalles Open Access, som er blitt den reneste folkebevegelse i bibliotekene. Det er jo også uhyre viktig, det handler om bevaring og tilgjengelighet av dokumentene som produseres ved utdanningsinstitusjenene, og om allmennhetens rett til å få del i den forskningen som blir gjort. Ved Universitet i Oslo vil det fra 2010 bli obligatorisk for forskere å publisere sin forskning i åpne arkiver, og i USA er det innen en del av den helsefaglige forskningen fastsatt ved lov av en skal gjøre det. Hvis dere vil lese mer om det viktige temaet open Access kan dere kikke på det norske nettstedet Openaccess.no. I beste 2.0-ånd er det lagt ut som en wiki.
Vi fikk først en innføring i NORA. Dette er et samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og forskningsmiljøene med mål å gjøre åpne arkiver mer synlige og gi dem mer slagkraft. Alle universitetene er med i Nora utenom UiS, vi er med i Brage. I dag er det 14 700 dokumenter i Nora, metadata høstes inn daglig.
Nora har mulighet både for enkelt og avansert søk. Dersom en velger enkelt søk kan en velge å kun få fram treff på fagfellevurderte dokumenter. Dette kan nok være nyttig siden alle masteroppgaver legges inn i Nora, og de kan jo som kjent være av noe varierende kvalitet. Når en gjør et søk i Nora kan en bruke dette som utgangspunkt for å sette opp en såkalt RSS-strøm, slik at en får beskjed om når det legges inn nye dokumenter som er av spesiell interesse.
På Universitetet i Tromsø bruker de et institusjonelt arkiv som heter Munin. De slet tidligere med å få alle studentene til å legge inn masteroppgaven sin her, siden det til å begynne med var noe de selv måtte gjøre etter å ha fått oppgaven godkjent. Det var det tydligvis ikke så mange som så hensikten med å gidde, kun 14 % la den inn selv i 2006. Da kom de på å gjøre Munin til selve kanalen for innlevering av masteroppgaver. De laget et skjema i Munin for levering av oppgaven og gjorde det enklest mulig å levere den der. I dag kommer mer enn 70 % av alle masteroppgaver ut i fulltekst i Munin, en del er konfidensielle og kommer derfor ikke dit, i tillegg kan studenten selv velge å reservere seg.
Av spesiell interesse var den delen av foredraget som dreide seg om Bibsys Brage. Dette brukes av rundt 30 institusjoner som har lagt inn til sammen litt over 2000 dokumenter. En institusjon alene står for rundt halvparten av dokumentene, mens en del andre knapt har lagt ut noe i det hele tatt. Brage kommer i en ny versjon i april, tiden som betaversjon er over. I den nye versjonen blir det bl. a. mulighet til å avgrense på dokumnettype og fagfellevurdering.
Videre planer for framtidige versjoner av Brage er at en skal kunne registere inn i Brage direkte fra Forskdok, slik at en slipper dobbel registrering i disse. Det skal også gis mulighet for fulltekstsøk, slik at en kan søke i hele dokumentene og ikke bare metadata. Brage skal også integreres med læremiddelsystemene som brukes ved utdanningsinstitusjonene.
Institusjonelle arkiver er en del av det som kalles Open Access, som er blitt den reneste folkebevegelse i bibliotekene. Det er jo også uhyre viktig, det handler om bevaring og tilgjengelighet av dokumentene som produseres ved utdanningsinstitusjenene, og om allmennhetens rett til å få del i den forskningen som blir gjort. Ved Universitet i Oslo vil det fra 2010 bli obligatorisk for forskere å publisere sin forskning i åpne arkiver, og i USA er det innen en del av den helsefaglige forskningen fastsatt ved lov av en skal gjøre det. Hvis dere vil lese mer om det viktige temaet open Access kan dere kikke på det norske nettstedet Openaccess.no. I beste 2.0-ånd er det lagt ut som en wiki.
torsdag, mars 06, 2008
Bibsys brukermøte
Selv om dette møtet faktisk tok en hel time mindre enn planlagt var det likevel svært innholdsrikt med en rekke punkter og presentasjoner. Den følgende framstillingen er basert på mine egne notater, og kan dermed virke noe usammenhengende og forvirret.
Bibsys har hatt en intern omorganisering for å bedre kunne møte utfordringen i at et mål kan forandre seg mens en er midt i prosessen med å oppnå det en i utgangspunktet trodde var målet. I følge sin nye metode deler de prosessen opp i mindre enheter med en kortere tidsperiode, i stedet for å sette i gang med en stor prosess som gjerne kan ta flere år. Mye kan endre seg på denne tiden, og når en kommer fram kan verden være et helt annet sted enn den var når en satte i gang. I våre dager må en alltid være klar til å endre både mål og metoder på kort varsel. Det virker som Bibsys har tatt dette inn over seg.
Bibsys har helt siden starten i 1972 blitt drevet etter følgende overordnede prinsipper:
*Brukermedvirkning
*Samarbeid
*Internasjonal vinkling
Integrasjon er viktig i systemet, Bibsys skal være mest mulig sømløst. Dette vil si at de forskjellige delene og tjenestene i Bibsys skal fungere som et enhetlig system, en skal kunne jobbe på tvers av systemet uten å føle at en jobber med helt forskjellige ting. For å få til dette er det viktig med klare standarder for brukergrensesnitt, slik at brukergrensesnittet er mest mulig likt f.eks. i Forskdok og Ask.
I det hele tatt er integrasjon noe som ble mye nevnt under møtet. I 2008 vil de prøve å få til en bedre integrasjon mellom Bibsys og institusjonelle arkiv, slik at en mye lettere kan overføre data fra universitetenes institusjonelle arkiver til Bibsys og dermed gjøre dem søkbare for andre bibliotek som bruker Bibsys. Brage skal integreres med Forskdok, det som legges inn i Brage skal også komme inn i Forskdok.
Bibsys har som kjent sentral drift for alle sine ca. 100 kunder. I 2007 var systemet oppegående over 99,95 % av tiden, noe som vel må sies å være bra. Fra 2008 har de døgnkontinulerlig vakt over systemet, med SMS-varsling ved feil. Hele systemet drives fra to store maskinhaller i Trondheim, med en rekke sikkerhetstiltak hvis noe skulle gå galt der, som strømaggregater og diverse backupløsninger.
I Bibsys Ask skal en nå automatisk søke i alle baser, en skal ikke lenger trenge å krysse av hvilke baser en vil søke i. I tillegg til de basene en søker i fra før skal en nå også søke i NORA og Bibsys Galleri. Det er også planer om å lage en funksjon der en tilbys videre søk i eksterne kilder, som f.eks. Wikipedia eller Google Scholar. Hvis en altså ikke finner noe tilfredsstillende i Bibsys kan en bli sendt videre til andre eksterne kilder.
Det var vel nok i denne omgang. Jeg tar forbehold for at jeg har misforstått eller hørt feil under de forskjellige presentasjonene.
Bibsys har hatt en intern omorganisering for å bedre kunne møte utfordringen i at et mål kan forandre seg mens en er midt i prosessen med å oppnå det en i utgangspunktet trodde var målet. I følge sin nye metode deler de prosessen opp i mindre enheter med en kortere tidsperiode, i stedet for å sette i gang med en stor prosess som gjerne kan ta flere år. Mye kan endre seg på denne tiden, og når en kommer fram kan verden være et helt annet sted enn den var når en satte i gang. I våre dager må en alltid være klar til å endre både mål og metoder på kort varsel. Det virker som Bibsys har tatt dette inn over seg.
Bibsys har helt siden starten i 1972 blitt drevet etter følgende overordnede prinsipper:
*Brukermedvirkning
*Samarbeid
*Internasjonal vinkling
Integrasjon er viktig i systemet, Bibsys skal være mest mulig sømløst. Dette vil si at de forskjellige delene og tjenestene i Bibsys skal fungere som et enhetlig system, en skal kunne jobbe på tvers av systemet uten å føle at en jobber med helt forskjellige ting. For å få til dette er det viktig med klare standarder for brukergrensesnitt, slik at brukergrensesnittet er mest mulig likt f.eks. i Forskdok og Ask.
I det hele tatt er integrasjon noe som ble mye nevnt under møtet. I 2008 vil de prøve å få til en bedre integrasjon mellom Bibsys og institusjonelle arkiv, slik at en mye lettere kan overføre data fra universitetenes institusjonelle arkiver til Bibsys og dermed gjøre dem søkbare for andre bibliotek som bruker Bibsys. Brage skal integreres med Forskdok, det som legges inn i Brage skal også komme inn i Forskdok.
Bibsys har som kjent sentral drift for alle sine ca. 100 kunder. I 2007 var systemet oppegående over 99,95 % av tiden, noe som vel må sies å være bra. Fra 2008 har de døgnkontinulerlig vakt over systemet, med SMS-varsling ved feil. Hele systemet drives fra to store maskinhaller i Trondheim, med en rekke sikkerhetstiltak hvis noe skulle gå galt der, som strømaggregater og diverse backupløsninger.
I Bibsys Ask skal en nå automatisk søke i alle baser, en skal ikke lenger trenge å krysse av hvilke baser en vil søke i. I tillegg til de basene en søker i fra før skal en nå også søke i NORA og Bibsys Galleri. Det er også planer om å lage en funksjon der en tilbys videre søk i eksterne kilder, som f.eks. Wikipedia eller Google Scholar. Hvis en altså ikke finner noe tilfredsstillende i Bibsys kan en bli sendt videre til andre eksterne kilder.
Det var vel nok i denne omgang. Jeg tar forbehold for at jeg har misforstått eller hørt feil under de forskjellige presentasjonene.
onsdag, mars 05, 2008
Bibliotekmøte dag 1
Egentlig en litt misvisende tittel fra min side, siden jeg egentlig ikke har vært på bibliotekmøtet i dag. Derimot har jeg sammen med to kolleger fra samlingsavdelingen på UiS vært på besøk hos en av de ansatte i Periodikaavdelingen på Universitetsbiblioteket i Bergen og fått diverse råd og tips for hva vi kan gjøre for å utvikle oss videre. Det var veldig nyttig, siden de på mange måter er der vi helst ville vært nå og i alle fall skal være om forhåpentligvis ikke alt for lenge. Jeg tenker da spesielt på at de har gått mye mer i retning av å definitivt bytte ut tidsskrifter i papirform med nettutgaven.
Vi fikk masse gode råd og et godt innblikk i hvilke erfaringer de har gjort seg her i Bergen. Det er alltid greiere å gå veien når du kan få råd fra noen som har gått den før. Noe av det som jeg personlig syntes var mest interessant var hvor fort de ansatte på UiB hadde vent seg til å kun bruke nettutgaven av faglige tidsskrifter. For oss som ennå henger en smule igjen i den trykte verden er det ofte lett å forestille seg at en del vil foretrekke papir og ha problemer med å gå over til skjermbasert lesning. Dette hadde ikke vært noe problem i det hele tatt her i Bergen, heller tvert imot.
Et problem er jo at en oppsiktsvekkende nok må betale moms på nettutgaven av tidsskrifter, mens papirutgaven av de samme tidsskriftene er momsfri. Det kan virke som enkelte myndighetspersoner har sovet i timen og ikke henger helt med i utviklingen her, men siden det nå en gang er sånn som det er må vi finne en måte å håndtere dette på. Penger er nå en gang penger, en kan ikke bruke mer av dem enn det en har tilgang på. De store tidsskriftforlaga er jo heller ikke akkurat kjent for å drive veldedighet. De er mer i nærheten av utsugervirksomhet i forhold til bibliotekene som er deres kunder, med en gjennomsnittlig prisstigning på tidsskrifter som langt overskrider den generelle prisstigningen ellers i samfunnet.
Med andre ord er det utfordringer knyttet til dette, men jeg tror vi skal klare å nå våre mål. Det er mulig vi må ta tiden litt mer til hjelp enn det vi i utgangspunktet synes er ideelt, men det er nå en gang viktigere å komme sterkt enn å komme fort. Jeg har jo til og med hørt at enkelte sliter med at de kommer alt for fort, det skal nok vi klare å unngå.
Vi fikk masse gode råd og et godt innblikk i hvilke erfaringer de har gjort seg her i Bergen. Det er alltid greiere å gå veien når du kan få råd fra noen som har gått den før. Noe av det som jeg personlig syntes var mest interessant var hvor fort de ansatte på UiB hadde vent seg til å kun bruke nettutgaven av faglige tidsskrifter. For oss som ennå henger en smule igjen i den trykte verden er det ofte lett å forestille seg at en del vil foretrekke papir og ha problemer med å gå over til skjermbasert lesning. Dette hadde ikke vært noe problem i det hele tatt her i Bergen, heller tvert imot.
Et problem er jo at en oppsiktsvekkende nok må betale moms på nettutgaven av tidsskrifter, mens papirutgaven av de samme tidsskriftene er momsfri. Det kan virke som enkelte myndighetspersoner har sovet i timen og ikke henger helt med i utviklingen her, men siden det nå en gang er sånn som det er må vi finne en måte å håndtere dette på. Penger er nå en gang penger, en kan ikke bruke mer av dem enn det en har tilgang på. De store tidsskriftforlaga er jo heller ikke akkurat kjent for å drive veldedighet. De er mer i nærheten av utsugervirksomhet i forhold til bibliotekene som er deres kunder, med en gjennomsnittlig prisstigning på tidsskrifter som langt overskrider den generelle prisstigningen ellers i samfunnet.
Med andre ord er det utfordringer knyttet til dette, men jeg tror vi skal klare å nå våre mål. Det er mulig vi må ta tiden litt mer til hjelp enn det vi i utgangspunktet synes er ideelt, men det er nå en gang viktigere å komme sterkt enn å komme fort. Jeg har jo til og med hørt at enkelte sliter med at de kommer alt for fort, det skal nok vi klare å unngå.
tirsdag, mars 04, 2008
Bibliotekmøteblogging
I morgen reiser jeg sammen med en del andre kolleger til Bergen for å delta på det 71. norske bibliotekmøtet. Siden jeg har meldt meg som møteblogger på Thomas Breviks samleside skal jeg prøve å formidle noen av mine inntrykk etter hvert som dagene skrider fram.
Som en liten forsmak kan jo speielt interesserte sjekke ut dette prosjektet fra nasjonalbiblioteket på New Zealand. De oppfordret deltagerne på en konferanse i fjor til å skrive ned sine tanker om biblioteket i 2017. Tankene ble skrevet på gamle katalogkort og lagt ut på flickr. Jeg fikk vite om det gjennom e-klumme.
Som en liten forsmak kan jo speielt interesserte sjekke ut dette prosjektet fra nasjonalbiblioteket på New Zealand. De oppfordret deltagerne på en konferanse i fjor til å skrive ned sine tanker om biblioteket i 2017. Tankene ble skrevet på gamle katalogkort og lagt ut på flickr. Jeg fikk vite om det gjennom e-klumme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
