Det er ikke så galt

Jeg skjemmes nesten over det jeg skrev i går. Maken til syting. Jeg hadde en bedre dag på jobben i dag. Men samtidig er jeg muligens på vei til å bli litt småsyk så jeg har likevel noe å klage over! Halleluja, Gud er god!

Festhelg

Denne helga var Jan Inge på besøk fra Bergen og Thomas fra Oslo. Sistnevnte har jeg ikke sett på et par år, så det var hyggelig. Vi var hos Olav og Jarle i Madlaveien både fredag og lørdag.


Her er noen av gutta samla i avslappa feststemning. Ingen er så avslappa som meg selvsagt:



Etter vorspiel gikk jeg, Jan Inge, Gaute og et nytt og hyggelig bekjentskap med navnet Terje på Checkpoint Charlie. Her må jeg innrømme at jeg svinga meg på dansegolvet. Sist jeg gjorde det var i Tromsø i desember 2003... Det var til og med morro (mojjo). Men tror ikke jeg skal gjøre det til noen vane. Jan Inge møtte en snodig fyr på dette stedet:


Jeg og Jan Inge følte oss klar for å møte flere snodige mennesker, så derfor dro vi til et ikke helt legalt innvandrerdrevet sted som selger øl til klokka sju om morgenen og tillater røyking inne. Her følte vi vel at det var en litt rar stemning, enkelte av gjestene der virka litt aggressive liksom. Tror ikke vi blir stamgjester der nei. Men alt i alt var denne helga helt klart en av de bedre!

Et bibliotek blir til

Slik så det ut i biblioteket på fredag. Det begynner å komme seg og ligne mer og mer på et bibliotek og mindre på en upersonlig lagerhall. Flyttingen går framover og alle er glade... Eller sånn noenlunde i alle fall. Jeg klarte på grunn av generell sløvhet å rote det til i dag på en måte som var ytterst flau og ydmykende... Føler for øyeblikket heller ikke den store entusiasmen ved å gå på jobb. Det å stå og løfte og sortere bøker mesteparten av dagen gir meg en litt robotaktig følelse, jeg går liksom bare på jobb og "leverer" det jeg skal uten at det betyr all verden for meg. Men det blir vel kanskje bedre når biblioteket blir ferdig. Mange gir sterkt uttrykk for at de savner biblioteket, så åpningen blir sikkert stas. Håper trivselen min øker da.

På "fritida" blir det mye studier nå, eller det burde det i alle fall bli. Jeg sliter fortsatt på med oppgaven og prøver å få lest pensum i tilleg. Om en måned skal jeg være ferdig med denne årsenheten. Kjenner det skal bli bra, etter det vurderer jeg sterkt å få meg det som kalles et liv igjen, i den grad jeg noen gang har hatt noe sånt. Av og til slår det meg at det egentlig er lite i livet mitt jeg er sånn kjempefornøyd med, det meste er litt midt på treet eller kanskje litt under det... Faen som jeg syter. Håper ingen gidder å lese alt dette, i så fall kan dere knapt ha noe liv dere heller, hehehe...

Et helsikes liveband

Jeg visste på forhånd at dette er en tittel som Passer godt på Danko Jones, og det viste seg etter hvert å stemme. Det var litt tregt til å begynne med, bandet var tydligvis rasende på de naboene som hadde beordret dem om å slå av monitoranlegget(!), og Danko la ikke skjul på dette i en lang monolog som inkluderte mye bruk av ordene "fuck" og "pussy". Men han ble i bedre humør etter hvert, og lovet bl.a. en mannlig fan som var litt stor i kjeften "spesialbehandling" etter konserten ("So you think you're gonna get lucky tonight? Well, you are gonna get lucky. With me! Yeah, you're gonna suck on my cock after this show"). De spilte ellers som vanlig hardt, intenst og svett. Jeg oppdaga også at bassist John Calabrese etter all sannsynlighet er en slesk liten jævel. Han smiler ofte mens han spiller. Dette er jo vel og bra, men det er mye som tyder på at han på denne måten sjekker damer fra scenen! Å fysjameg.

Ellers er det bare en ting å si: Danko Jones live kan ikke helt beskrives, det må oppleves. Når dette er sagt må det også sies at en kollega av meg som også var til stede dømmer konserten nord og ned og kaller den "en oppvisning i narsissisme", "monoton", "kjedelig" osv. Han om det.

For å avslutte med verdighet legger jeg ved et bilde av Dankos autograf som jeg fikk på Platekompaniet i går ettermiddag: Jeg fikk signert plata "Born a lion", som bl.a. inneholder klassikeren "Lovercall". Den handler om oralsex.

Pastor Torps favorittbok?

Mer Marit

Jeg lot meg sjarmere av denne anmeldelsen av Marit Larsens konsert. Den er fra Hugin, studentavisa her i byen, og den får meg til å ane en aldri så liten forelskelse... Når det er sagt må jeg si meg enig i at Marit Larsen er en søt og sjarmerende jente. Hvor velproporsjonert rumpa hennes er har jeg derimot foreløpig ikke gjort meg opp noen mening om, selv om jeg innser sakens relevans... ;-)

I dag er det Danko Jones som gjelder, først med minikonsert og signering på Platekompaniet, så konsert på Folken.

Bloggkommentarenes konge

Jeg er stort sett happy hvis jeg kommer over fem kommentarer på en post i denne bloggen, mine egne inkludert. Noe annet med pastor Jan Aage Torp. Til denne bloggposten om homofili er det 255 kommentarer når jeg skriver dette, og sikkert enda flere når du leser. Jeg prøver meg med samme triks og skriver litt om homofili:

Homofili er den seksuelle legning en har når en blir tiltrukket av personer av samme kjønn som en selv. Menn med denne legningen kalles homofile, mens kvinner kalles lesbiske.

Sånn. Nå venter jeg minst 100 kommentarer.

Koselige Maria

Jeg er egentlig ikke så glad i ordet "koselig" og har tidligere dissa John Tore litt for å bruke det, men etter en konsert med Maria Solheim er det nesten umulig å unngå. Hun bruker det stadig selv og takker ofte for applaus med å utbryte "Så koseli" med lun stemme og velklingende nordlandsdialekt. Og koselig er hun selv også. En tar ikke akkurat av på en konsert med Maria Solheim, men en hygger seg.

På Folken i går spilte hun og bandet en fin blanding av nytt og gammelt materiale. Dessverre var ikke lyden fullt så god som på Marit Larsens konsert på onsdag, men direkte alvorlig galt var det på ingen måte. Litt morsomt ble det også når Maria midt i introduksjonen til en ny låt plutselig avbrøt seg selv med følgende replikk: "Oi, det kjæm radio ut av monitoren..." Alt i alt en fin konsert med god stemning. Som Maria selv sa: "Vi har hatt en utruli kosli kvæld her i dag... Dokk ser koooseli ut..."

Blottende bibliotekarer

Tord Høivik har laget en oversikt over bibliotekarer som i likhet med meg selv blogger om sitt hverdagsliv. Det er faktisk ikke så rent få! Se oversikten her og få innblikk i våre ville og dekadente liv.

Ypperlig konsert av Marit Larsen

Marit Larsens konsert på Folken i går ble en særdeles hyggelig opplevelse. Både Marit og bandet hennes er usedvanlig dyktige musikere, og humøret var som ventet på topp. Marit pludrer i vei med småpikestemme og stemte s-er mellom låtene. Av og til var hun morsom også, men en del av humoren hennes er så spesiell at jeg tror det bare er hun selv som forstår den. Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, så jeg bare konkluderer med at Marit Larsens musikk er en fest både på plate og scene.

Triviell opplysning: "My boyfrind's back" har blitt litt av en livefavoritt på Marits konserter. Jeg har lenge lurt på om dette er en coverlåt eller om hun har skrevet den selv. Det er en coverlåt. Jentebandet The Angels hadde originalen helt tilbake i 1963. Du kan se Marit framføre låten her, riktig nok et ganske dårlig opptak.

Skulle ønske jeg var like mandig som David Beckham

"Å være utendørs er ikke bra for huden, så en fuktighetskrem om morgenen er viktig. Om kvelden er det øyenkrem som gjelder. Og manikyr er min favorittbehandling!"

(David Beckham, sitert på side 31 i siste nummer av Pondus)

Vill helg

Fikk lyst til å oppdatere, selv om jeg har ennå mindre spennende å fortelle enn vanlig. På fredag ble jeg invitert til Gaute, berømt DJ fra Karmøy. Vi hadde et lite vorspiel (vi var fire stykker) hos ham før jeg og han tok en tur på Checkpoint Charlie. Der møtte vi også min kollega Gorm. En svært hyggelig kveld!

I går drev jeg ekstremsport hos frisøren. Han som klipte meg var så "effektiv" med saks og barbermaskin at jeg følte meg som en sau som skulle bli kvitt ulla. Senere så jeg den norske grøsseren "Fritt vilt", som var helt OK.

I dag har jeg vært på gudstjeneste i Imikirken, noe som alltid er bra. Nå er jeg akkurat ferdig med å vaske i leiligheten og har hatt noen klær inn i vaskemaskinen. Jeg må virkelig roe ned dette partylivet mitt...

Musikkanbefaling: "Sleep is the enemy" med Danko Jones. Rawk n'roll!!

Do you like books? Do you like people?

Jeg har en anelse om at enkelte av dere som leser denne bloggen ennå ikke har tenkt å bli bibliotekar. Dette har jeg nå tenkt å forandre med denne amerikanske informasjonsfilmen fra 1947. Etter å ha sett den vil nok de fleste av dere vurdere dette. Eller kanskje til og med masterstudiet?

Takk til Biblioteksrelaterat for dette vakre tipset.

De andres liv

Det er ikke ofte jeg sier dette om en tysk film, men dette er den beste filmen jeg har sett på en god stund. Den har sin handling fra det kommunistiske DDR på 80-tallet, der de aller fleste ble overvåket av det hemmelige politiet Stasi. Hovedpersonene i filmen er en Stafi-offiser og ekteparet han overvåker. Den i utgangspunktet svært "troende" kommunisten blir berørt av ekteparets liv og begynner å tvile på det han tidligere har trodd på. Dette gjør at han avviker fra sine order på en måte som får uante konsekvenser og setter ham selv i fare.

Ulrich Mühe spiller den ensomme og i utgangspunktet sterkt troende offiseren. Som en kan se på bildet framstår han gjennom hele filmen som et totalt kommunistgrått menneske, det er når han kommer i kontakt med sine mennesklige følelser at han får problemer. En enormt sterk skuespillerprestasjon av Mühe, og de andre skuespillerne i filmen er også svært bra. Filmen gir en treffende framstilling av det paranoide og korrupte systemet i det gamle kommunsitiske Øst-Europa, på en måte som til tider er direkte tragikomisk. Og sluttscenen med Mühes og filmens siste replikk er etter min mening på grensen til genial.

Denne filmen anbefaler jeg på det sterkeste! Les om den og se trailer på Filmweb.

Undertrykking??

Ærlig talt, er ikke dette håpløs kverulering så vet ikke jeg. Ikke det at noen skal tvinges til å skifte navn når de gifter seg, men å framstille et navnebytte som den reneste mishandling er vel å dra det litt langt...

Masse svada

Nå er jeg tilbake på nett i Stavanger og har masse uinteressant å fortelle. På onsdag kvld var jeg med Jan Inge og Jørgen på Cafe Special i Bergen på onsdagspils. Dette er et noe utradisjonelt tiltak som de andre med entusiasme snakket om å gjøre til tradisjon. Å sove på firemannsrom gikk helt greit selv om han i køya under meg med fordel kunne snorka litt lavere...

På torsdag hadde jeg en fin dag på NLA. Jeg fikk med meg en god forelsning av Svein Rise og en fin liten nattverdsgudstjeneste i kapellet, der den samme Svein var liturg. Rådgivningen etterpå var nyttig. Min faglærer rådet meg til å utforme en litt "smalere" problemstilling, siden den jeg på forhånd hadde planlagt var ganske generell. Sikkert ikke dumt det, men å utforme problemstilling er sånn uansett et slit. Kanskje den vanskeligste delen av hele oppgaven faktisk. Denne oppgaven kan kanskje gå rett i dass, og der stinker det som kjent ille. Men den kan også gå helt fint. Me får sjå.

På torsdag kveld fikk jeg en melding fra Bernt Olav om at han og Gerd Lovise fikk en gutt kvelden før! Store ting...

Anbefalt musikk: Jim Stärk. Deres selvtitulerte plate fra i fjor er rett og slett kjempefin.

Anbefalt bok: "Din eneste venn" av Jan Mehlum. Jeg er ikke ferdig med denne ennå, men alt tyder på at denne kriminalromanen er en av de beste Mehlum har skrevet. Og han har skrevet mange gode etter hvert. Dette er hans sjuende bok om advokaten Svend Foyn, som mer og mer står fram som et slags norsk svar på Henning Mankells antihelt Kurt Wallander. En ekstra dimensjon med denne boka er at Mehlum bygger den løst på justismordet som Fritz Moen ble utsatt for.