Årets dummeste allerede kåret?

Denne mannen kommer nok aldri til å få noen Nobelpris.

Nostalgi og virkelighet

Dagbladet kjører for tida en gjespende kjedelig serie der mer eller mindre kjente forfattere forteller om sine bibliotekopplevelser. Der i gården går det mye i gamle bøker, støvete små bibliotek (der det er STILLE), og litt rare, men hyggelige bibliotekarer. Velment og koselig nok, men ikke noe jeg kjenner meg igjen i.

Jeg er ikke den eneste bibliotekaren som mener dette. Artikkelserien er stort sett blitt ganske dårlig mottatt i bibliotekmiljøet, siden den sementerer et bilde av biblioteket som mange av oss mener er foreldet og ensidig. Det forfatterne snakker om er absoultt en viktig side av et (folke)biblioteks virksomhet, men vi driver jo også med så mye annet... Denne artikkelen fra idg.no er mer i rett gate. Her står Deichmanske bibliotek like godt fram og påstår at det var de som fant opp web 2.0!

RAM JAM!

Jeg var og så "The Wrestler" på kino i går, og denne filmen fortjener all den skryten den har fått og mye mer! Det er ikke ofte jeg går målløs ut av kinoen og fortsatt lever meg inn i filmen helt til jeg er hjemme, men dette var en slik anledning.

Mickey Rourke er stor i rollen som den aldrende og syke wrestleren Randy "The Ram" Robinson. Ikke så rart det, siden denne filmen like godt kunne handlet om hans eget liv. Randy er en mann som ikke er i nærheten av å vite sitt eget beste. Han er en sympatisk fyr og godt likt i det sammensveisede brytemiljøet, men fikser på ingen måte livet utenfor ringen. Derfor klamrer han seg til brytingen selv om han har fått minst et slag for mye. Brytescenene i denne filmen er historiske, spesielt den kampen der det brukes både stifter, glassbiter og piggtråd. Jeg tror nok jeg heller blir i bibliotekbransjen litt til...

Til tross for en del ganske brutale og voldelige brytescener er det først om fremst mennesket Randy denne filmen handler om. Det som står i fokus er hans forhold til stripperen han er forelsket i og datteren han ikke har tatt seg så godt av. Begge deler skildres på en fin måte, det gjør også det vennskaplige forholdet han har til de andre bryterne. Her snakker vi om en gjeng som avtaler hvilke knep de skal bruke på hverandre før kampen, går ut i ringen og banker hverandre halvt helseløse, og så er perlevenner og klemmer hverandre etterpå. Dette sære miljøet er Rams egentlige familie og trygge skjulested, det er ikke rart at han sliter...

Musikken er en morsom detalj i filmen: Randy tviholder like hardt på sine gamle favorittband som på brytekarrieren. Derfor får vi store doser høyhåret og balleskvisende puddelheavy fra 80-tallet. Det ble jaggu meg laga mye syk musikk på den tida.

Oppsummering: Løp til kinoen så fort du kan, og kjøp deg en ny stiftemaskin!!

En velfortjent vinner! (?)

Som en eller kanskje to har fått med seg har Alexander Rybak akkurat vunnet den norske finalen i MGP. Han fikk seks ganger flere stemmer enn Tone Damli Aaberge på andreplass. Det norske folk har dermed gjort et ganske klart valg, og den blide felespilleren sendes til Moskva. Han er uten tvil et bra valg: Fengende låt, god vokal, rått felespill og en sjarmerende artist med et utrolig sceneshow. All ære både til Rybak og Frikar, som lager et fyrverkeri godt rotfestet i det beste av norsk kultur. Jeg tror de kan gjøre det veldig godt i den internasjonale finalen i mai.

Når det er sagt: For en kyniker og grinbiter som meg blir det nesten for mye av det gode. Alt er så blidt og fargesprakende, nesten litt gladkristent. I tillegg har "Fairytale" en ganske irriterende omparytme som nesten gir meg en følelse av skolekorps. Jeg stemte derfor også i kveld på Alexander Stenerud, som ble nummer tre. Der Rybak hopper rundt og gliser fra øre til øre glir Stenerud sofistikert rundt på scenen i svart dress og slips. Han synger med en slags fordekt desperasjon, og framfører den pompøse elektropopen sin med iskald og dramatisk lidenskap. Han blir sammenlignet med både David Bowie og Bryan Ferry, selv tenker jeg på Martin Fry i ABC når jeg ser og hører Stenerud i aksjon. De har til og med samme klesstil og kan kanskje i det hele tatt sies å ligne litt på hverandre:





Et diskusjonstema dette året har vært markedsføringen av de forskjelige låtene før selve finalen. Det er ikke lenger slik at det er forbudt å spille låtene på radio og TV før finalen er over, og dette har slått ganske ulikt ut for finalistene. Er det en tilfeldighet at de to låtene som ble nummer en og to også er de som har fått mest hype i media? Jeg tviler på det, min påstand er at finalen i ganske stor grad var avgjort før den fikk begynt. Om det skal være sånn får bli opp til noen andre å avgjøre.

Hva har disse kjente personene felles?

*Mao Zedong (Kinesisk diktator)
*Golda Meir (Israelsk president)
*J. Edgar Hoover (Legendarisk FBI-sjef)
*Giacomo Casanova (Legendarisk forfører)
*David Hume (Filosof)
*Lewis Carroll (Forfatter av "Alice i Eventyrland")
*Laura Bush (Presidentkone)
*Marcel Proust (Fransk forfatter)
*Jacob Grimm (Eventyrsamler)

Svaret finner du her.

Dette er forøvrig min bloggpost nummer

En Helvetes bra Jesus

Dette blir bra!

Noen som trenger en TV?

Da kan de klikke her.

I forbindelse med at jeg snart skal flytte selger jeg også ut noen andre ting:

Sannsynligvis selger jeg en vaskemaskin og en komfyr som for øyeblikket står på Karmøy.

Jeg selger også en Mp3-spiller av merket Phillips (512 Mb, 100 kroner) og en basskasse tilpasset Fenderbasser. Sistnevnte kostet 1000 kr ny, jeg selger den for en hundrelapp. Den er litt slitt, men på alle måter solid og brukbar.

Ta kontakt hvis du eller noen du kjenner kan trenge noe av dette.

Jeg flytter til Florida

11 Omtenksomhet skal vokte deg
og innsikt bevare deg.
12 Den skal berge deg fra den onde vei,
fra folk som taler galt og vrangt,
13 fra dem som forlater de rette stier
og vandrer på mørkets veier.
14 De gleder seg når de gjør ondt,
og jubler over det gale og vrange.
15 De ferdes på Slettestien,
går seg bort på sine veier.

(Salomos Ordspråk 2, lettere omskrevet av undertegnede)

Jeg har kjøpt meg leilighet! Som det framgår av det noe omskrevne bibelsitatet ovenfor har jeg skaffa meg en liten kåk i Slettestien like utenfor sentrum av Sola. Blokka jeg flytter inn i var tidligere et slags hotell som het Florida, og det navnet henger ennå litt igjen. Noe annet som henger igjen er basseng, trimrom, badstu og solarium...

Jeg fikk leiligheten til en pris jeg kan håndtere, til og med litt under takst. Jeg slenger med et par ekstra bilder fra annonsen. Det blir sikkert ikke like fint når jeg flytter inn, men det er nå bare sånn det er.

Min tredje video på Youtube

(Lenke til video)

Jeg synes faktisk det er helt ok at denne døde ut

Trenger verden egentlig så store slanger?

Sagt om bibliotek

I remember at different junctures in my life feeling lost, feeling adrift, and feeling that somehow walking into a library and seeing those books, seeing human knowledge collected in that fashion, accessible, ready for me, would always lift my spirits. So I’m grateful to be able to acknowledge the importance of librarians and the work that you do.

Dette ble sagt i en tale av en amerikansk senator i 2005. Les talen her. Lurer på hvordan det gikk med den senatoren? Føler han seg fortsatt litt fortapt i verden mon tro? Vi får håpe det går bra med ham.

En fornuftig brukt femmer

Jeg pleier ikke å sende inn stemmer i Eurovision Song Contest, men i delfinalen i Bodø i går var det en låt som for meg hevet seg langt over de andre. Alexander Stenerud er etter min mening en av Norges beste popvokalister, med sin dramatiske og litt barytonaktige stemme.

Stenerud er etter hvert blitt noe av en veteran i norsk pop, bl.a. med underkjente Zuma. Hvorfor ble deres "Joy in the City" fra 2002 aldri noen superhit? Det var en skikkelig sliter som fikk en velfortjent seier i går, denne låten kan vi sende til Russland uten å skamme oss!

(Lenke til video)