Jeg er mannen som ikke elsker Yngve

Mannen som elsket Yngve har fått strålende kritikker fra både presse og publikum. Den har handling fra min hjemby Stavanger, inneholder mye bra musikk, en hovedperson som spiller i band og en usedvanlig søt kvinnelig skuespiller (Ida Elise Broch). Alt ligger til rette for at jeg burde like denne filmen. Så hvorfor engasjerte den meg i såpass liten grad? Jeg har egenlig ikke noen god grunn. Filmen er bra laget og skuespillerne gjør en godkjent innsats, spesielt Ole Christoffer Ertvaag som synthpop- og tennisgutten Yngve. Likevel tok jeg meg selv i i kikke på klokka flere ganger i løpet av forestillingen jeg var på. Jeg vet som sagt ikke helt hvorfor. Kanskje fordi jeg personlig ikke kjente meg igjen i personene. Kanskje fordi jeg synes det er litt vel mye konfliktmaksimering, alle krangler liksom hele tiden og oppfører seg litt som dramaqueens. Kanskje jeg bare begynner å bli litt lei av filmer med tenåringer i hovedrollene. For meg ble dette i alle fall kun en filmopplevelse helt på det jevne.