På firemannsrom i Bergen

Nå sitter jeg på Hectors Hybel i Bergen og skriver på lånt PC. Det finnes ikke et eneste hotellrom å oppdrive i denne byen! Utrolig egentlig, tatt i betraktning at vi er midt i uka i slutten av september. En seng på et firemannsrom på KFUK-KFUM blir redningen. Nesten som å være i militæret igjen, men jeg regner med å slippe romvask med følgende inspeksjon og omvask... Det er i det minste billig, 240 kroner inkludert leie av sengetøy.

I morgen skal jeg til veiledningssamtale på NLA. Håper på å få klargjort litt nærmere hva oppgaven min skal gå ut på da, må fundere litt på dette til i morgen slik at jeg ikke møter helt blank og dum til denne samtalen. At jeg er dum er mer enn nok.

Elektronisk dagbokskribleri

Kjære blogg.

I morgen reiser jeg hjem til Karmøy for noen dager. Det skal bli godt med litt miljøforandring. På onsdag eller torsdag reiser jeg videre til Bergen. Jeg skal en tur eller to innom NLA og se om det er noen hjelp å få i oppgaveskrivingen. Jeg skal liksom skrive en oppgave i faget Etikk. Jeg har gjort et slags foreløpig valg å skrive om etikk mellom ulike religioner, men jeg har liten peiling på hva jeg skal skrive om innenfor dette. Bøkene som er anbefalt bakgrunnslitteratur føler jeg ikke er til stor hjelp. Jeg håper noen av lærerne i faget kan hjelpe meg litt på vei, og kanskje biblioteket har noen tidligere oppgaver som er skrevet om samme emne. Det kan jo kanskje hjelpe meg litt på vei. Hvis ikke må jeg nok vri hjernen mer enn noen gang før, og det er slitsomt. Å ta 20 studiepoeng per semester i tillegg til full jobb er faktisk slitsomt nok fra før.

Ellers har jeg for øyeblikket lite å melde.

Jeg liker Tomas

I går var dette Imikirkens "ord for dagen":

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.» 5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg."

(Johannes 14, 1-6, hentet fra Bibelen.no)

Jeg la denne gangen spesielt merke til det Tomas sier her. Det kan virke som et dumt og litt enfoldig spørsmål, men han våger faktisk å spørre! Han er ikke redd for å virke mindre "vis" eller "from" enn de andre. Det samme etter Jesu død: Thomas sier rett ut at dette klarer han ikke å tro på uten at han selv får se og kjenne (Joh. 20,25). Hvilken ærlighet! Fjernt fra all verdens falske fromhet snakker Thomas rett ut om sin tvil og vantro, selv om han har alle de andre disiplene mot seg. Jeg beundrer ham for det. Ikke for hans vantro, selv om det også kunne vært meg, men for hans nådeløse ærlighet. Han sier rett ut hva han føler, tydligvis uten å tenke på de andres reaksjon eller hva de vil synes om ham pga. dette. Denne ærligheten viser seg også når han faktisk får møte den oppstandne Jesus noen dager senere:

"26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»"

(Johannes 20, 26-29)

"Min Herre og min Gud!"... Rett og slett legendarisk. Vi ser at Tomas får en mild irettelse for sin vantro. Det kan vi nok alle fortjene av og til, så deter ingen grunn til å late som vi er bedre enn vi er. La oss ha tvileren Tomas` nådeløse ærlighet som forbilde. Tvileren som til slutt ble martyr for sin herre og Gud.

Traschcan Darlings på Nytorget tidligere i dag

En nølende blogger tar fart

Min gamle studiekamerat John Tore, som er bosatt i Bodø og er skolebibliotekar, småbarnsfar og fortsatt relativt nygift, har lenge vært nølende i forhold til det å bli en blogger. Nå har han endelig latt seg overtale, og resultatet kan ses her. Dette blir bra!

Jeg slenger med en link til Rachel med det samme. Hun er en erfaren og entusiastisk blogger, men hun har den uvanen å av og til slette alt hun har skrevet. Ikke gjør det denne gangen da Rachel!

Flinke Maria

Maria Solheim er en artist jeg har fulgt med glede i flere år, og hennes nye plate "Will there be spring" er ingen skuffelse. En haug med fine låter, båret fram av Marias nydelige stemme og behagelige lyder fra flinke musikere. Det er mange høydepunkter på denne plata, selv liker jeg spesielt "Ocean needs water", "Juice" og vakre "You-every morning". Kjøp denne plata, og ta gjerne med deg et par avde andre platene hennes med det samme du er i gang. 21. oktober skal Maria Solheim ha konsert på Folken i Stavanger. Jeg gleder meg.

Ellers er det nå bestemt at jeg skal ha en ukes ferie om to uker. Det er digg, men siden det blir ubetalt ferie har jeg nok ikke råd til så mange sprell. Et studiebesøk til NLA i Bergen kan det kanskje bli.

Det er hardt å være rocker

Akkurat det kan sikkert mine "brothers of noise" Are, Frode og Doffa si seg enige i, men akkurat denne gangen er det ikke oss det handler om, men derimot det svært særmerkede bandet "Merkesteinane" fra Volda. Jepp, jeg har vært og sett den kritikerroste norske dokumentarfilmen "It's hard to be a rock n' roller". Flott film. Samspillet mellom hovedpersonene Arild og Tor Heine gnistrer både på det personlige og musikalske plan, selv om de har sine problemer til tider. Det er herlig å se den ekstremt jordnære Arild prøve å justere Tors noe ukontrollerte ambisjoner og ego. Dem er det også noe rørende med, for det skinner gjennom at Tor egentlig bare vil bli 100% akseptert til tross for sitt handikap. Men det er jo som Arild så helt genialt sier: "Mister du hodet så har du mistet alt". Du bør unne deg selv å se denne filmen, den er faktisk bedre enn "Uro" som jeg så for en uke siden.

Lei

Under en halv time igjen til helg, og jeg er så lei at jeg holder på å dåne. Trenger virkelig helg nå. Klokka tre kjører jeg rett til Mekjarvik for å ta ferja til Karmøy der denne helga skal tilbringes. En måneds tid siden jeg var hjemme nå, så det er helt greit.

En som nok får en mer begivenhetsrik helg enn meg er Kjell Rune. Han skal gifte seg med Anita i morgen! Bryllupet skal i sin helhet foregå i Imikirken her i Stavanger. Jeg var med og hjalp til litt med å bære stoler og bord i går, og overrakte samtidig gave fra meg og Karl Ludvig. Jeg er den føkkings barmhjertige samaritan, hehe.

Kan noen vennligst få klokka til å gå litt fortere? Jeg er trøtt og lei!