En helt vanlig bibliotekar på jobb

Fuck Karmøy Borgervern!

Siden jeg kjenner Karmøy rimelig godt er jeg ikke spesielt overrasket over dette, men frustrerende er det nå likevel.

Oppdatering 29. juni: Som jeg fryktet er det pizza- og kebabstedet LaMega på Åkrehamn idiotene i Karmøy Borgervern er ute etter. Dette fordi en av de ansatte der visst nok deltok i slagsmålet (les om det her). Jeg vil oppfordre alle på Åkra til å handle en ekstra pizza eller kebab der i helga, det har jeg tenkt å gjøre siden jeg likevel skal hjem en tur.

Forøvrig skrev jeg litt om LaMega i en artikkel om kebab på en nettside jeg laget for et par år siden. Interesserte kan lese den artikkelen her.

Hjemstedet mitt

Sånt som dette får virkelig patriotismen og stoltheten til å gløde litt ekstra. Slagsmålet foregikk et par hundre meter fra mitt barndomshjem.

Viking-Brann

Jeg har nå bodd i Stavanger i nesten et år, men i går var faktisk første gangen jeg var på Viking Stadion. Jeg har forsømt meg på dette området med andre ord, og det var så vidt jeg kom inn i går også. Jeg måtte stå 45 minutter i kø for å få en billett på aller bakerste ståtribune. Med ny publikumsrekord på 16600 tilskuere er det ikke rart at det ble trangt om plassen.

Inne på stadion var stemningen på topp, og det at et svært godt Viking overkjørte et tamt Brann la ingen demper på lydnivået. En festaften ble det. For de som ikke har fått det med seg: Resultatet ble 3-1 til Viking, og jeg har bestemt meg for å ikke la det gå et år til neste gang.


Det var litt morsomt å registrere at Vikings tilhengere flere ganger i løpet av kampen taktfast ropte Uwe Röslers navn. Det er tydelig at den tyske gladpsykopaten er populær i byen for tida. Han har et blikk ikke en gang en mor kan elske, selv om han på dette bildet ser både tenksom og snill ut... Han sies å være en hyggelig fyr utenfor fotballbanen, og bare så det er sagt: Jeg synes han er rå. Uwe Rösler for president!

Unngå denne restauranten

I går skulle vi på Universitetsbiblioteket ha en hyggelig kollegakveld på denne restauranten, som hadde fått de beste anbefalinger fra flere hold. Det skulle vise seg å bli en gedigen nedtur. Vi kom dit ca. 19.30 og gjorde vår bestilling. Etter nesten en time(!) fikk vi forretten. Jeg hadde bestilt blåskjell, og de var faktisk gode. So far so good. Så gikk det over en time til(!) før vi fikk hovedretten. Flere av oss hadde bestilt en pastarett til 200 kroner. Den viste seg å minne mistenkelig om en rett som heter Pasta Alfredo. Den kan du kjøpe for ca. 30 kroner på Meny og tilberede ved å ha den fire minutter i mikrobølgeovnen. Da unngår du også at pastaen er brent i kantene, slik den var på restauranten. Til den prisen og med så lang ventetid var dette rett og slett en skam.

Vi var alle enige om at dette var bortkastede penger, selv om vi fikk 10% rabatt pga. den lange ventetiden. Det er mulig at de på restauranten bare hadde en dårlig dag, men det kan de også ha neste gang du kommer dit... Derfor: Skygg unna!

Cumshots på Checkpoint Charlie

Bandet med det småperverse navnet og den lange vokalisten (Kristoffer Schau) leverte en energisk konsert foran et dessverre noe fåtallig publikum på Checkpoint på lørdag. Deres harde rock blir nok knapt noen listetopper, men kulstatus har de for lengst sikret seg, ikke minst etter "Fuck for forest"-stuntet på Quartfestivalen for noen år siden. De har faktisk en del gode låter, spesielt likte jeg "I drink alone". Som ekstranummer spilte de en tøff cover av Metallicas "Seek and destroy". Nettsiden deres finner du her.

Endelig helg!

Sted: Bokkafeen på UIS
Tid: Rett etter arbeidstid fredag 15. juni 2007
Fotograf: Gorm

Nyinnkjøpte plater og annet musikknytt

I går og i dag har jeg kjøpt inn følgende plater til min respektabelt store samling:

Blondie: Greatest hits
Dream Theater: Systematic chaos
Killers: Sam's town
Superfamily: Warszawa
Aage Samuelsen: Aage Samuelsens beste

Dream Theaters plate går denne uka rett inn på tredjeplass på VG-lista, noe som må sies å være oppsiktsvekkende bra. Det er faktisk deres høyeste plassering noen gang. Tydelig at progmetalkongene stadig får nye fans. Jeg har så vidt fått hørt litt på "Systematic chaos", og det virker til å være Dream Theater i godt gammelt slag, dvs. lange låter med avansert oppbygning og drøye instrumentale utskeielser fra alle involverte.

Ellers ser jeg til min glede at en fornuftig person har lagt ut opptak på Youtube fra Larry Normans allerede sagnomsuste konsert på Sommergospel for halvannen uke siden. Enjoy and be blessed!

R.I.P

Ein av dei store heidersmennene i norsk media er alt for tidlig gått bort.

Arbeidsplassen min

Ser ikke så verst ut dette vel?

Sommergospel 2007

Sommergospel i Skudeneshavn kunne dette året skilte med et legendarisk program: Larry Norman og Jerusalem for første gang på samme scene! Jeg hadde personlig størst forventninger til Jerusalem, men det viste seg at jeg tok feil.





Larry Norman blir av mange regnet som "kristenrockens far" og har mange svorne fans. Derfor var jeg ganske spent på å se ham live, men når jeg så ham komme ut på scenen ble jeg med en gang redd for at dette kunne bli litt av en nedtur. Han måtte mer eller mindre bæres inn på scenen, og på forhånd hadde vi fått vite at han lider av diabetes og har 25% hjerteaktivitet(!!!). Men noen sørget nå for å få hengt på gubben en gitar, og fra da av og ut var det rett og slett legendarisk. Den mer eller mindre konstant dødssyke mannen spilte og sang som om han var i et oppgjør med Djevelen selv (kanskje det var akkurat det han var?). Jeg tror aldri jeg har sett maken til rå tilstedeværelse. De to første låtene var det kun ham og en gitar, og det var skarpt som en skalpell. Bandet som etter hvert kom på scenen var spilte også med stor innlevelse, så dette ble en meget spesiell konsert. Jeg tror det var flere enn meg som tenkte at det var en oppvisning i ren åndelig styrke vi fikk se. Norman var bare i stand til å spille i tre kvarter, men han nådde å spille flere av sine største klassikere. Denne konserten var en ren velsignelse!

Selv for Jerusalem var dette vanskelig å følge opp, men de gjorde et godt forsøk og viste at også de har formen inne. Dessverre hadde de litt dårlig lyd til å begynne med, noe som virket litt skjemmende på framføringen av klassikerne "Krigsman" og "Moderne man". Heldigvis kom det seg etter hvert, og med unntak av et par litt kjedelige nye låter midt i settet var dette en bra konsert. Godlåter som "Risen", In his majesty's service" og "Dancing on the head of the Serpeant" ble spilt til alles glede.

Alt i alt en ren festkveld! Måtte de bare få til et like bra program til 20-årsjubileet neste år...

Superfamily på Checkpoint Charlie

Det er en ting det er alt for lite av i norsk pop: Synkron dansing.


Superfamily gjør heldigvis noe med dette. De har med seg to synkront dansende mannlige korister på scenen, noe som forsterker deres visuelle uttrykk mange hakk. De er også utenom dette et uhyre energisk liveband, noe de beviste på Checkpoint i går kveld. Publikum var godt med fra første tone, og det hjelper jo også at de spilte "Taxi Dancing" tidlig i settet. De spilte som seg hør og bør også mange låter fra sin nye plate (som fikk terningkast fem i VG), og det hørtes meget bra ut. Tror nok det kan gå mot nok en tur til Platekompaniet.

Oppvarmingsbandet Harmonica må også nevnes. Energisk og fengende pop spilt av bl.a. tre søte jenter. Spesielt godt likte jeg bassisten Nina. En vakker blondine som spiller på en femstrengers Warwick er alltid en fulltreffer for meg.

Spiderman 3

Jeg likte veldig godt den første Spiderman-filmen, og Spiderman 2 er en av de mest verdige oppfølgerne jeg har sett. Derfor er det litt synd å måtte melde at Spiderman 3 er en nedtur i forhold til disse. Action- og kampscenene i filmen holder absolutt mål. Sandman er en stilig skurkefigur, og problematikken med den svarte drakta fungerer bra. Det som ikke fungerer så bra i denne filmen som i de to foregående er scenene der Spiderman ikke har på seg drakta, altså der han kun er nerden Peter Parker. En del av disse scenene treffer heller dårlig, flere av dem er litt klisjefylte eller direkte kjedelige. Verst er dansescenen. Hvem i all verden har lyst til å bruke flere minutter av sitt dyrebare liv på å se Peter Parker danse??? Totalt bortkastet og direkte pinlig etter min mening.

Når alt dette er sagt: Filmen er selvsagt helt ok underholdning. Den er velspilt og velprodusert og fungerer effektivt. Men "magien" fra de to første filmene er dessverre borte.

Snart valgkamp

I valgkampen må en slåss for den gode biblioteksaken! You go Superbibliotekar!

Verdifull blogg?

My blog is worth $564.54.
How much is your blog worth?

En liten triumf i hverdagen

Jeg har akkurat renset kaffimaskinen på jobb nesten helt uten hjelp!

Ikke snakk i moblitelefon på biblioteket din gjøk!

Summertime!

Fra og med i dag er det sommertid her på Universitetet. Det vil si at vi jobber tre kvarter mindre hver dag, så nå går jeg snart! Som Eric Cartman i South Park sier: "Screw you guys, I'm going home."

Ellers: De burde skamme seg.

Jeg er visst ikke så sær likevel

Jeg har lenge følt meg litt sær fordi jeg liker Rush. Greit nok at de har solgt noe sånt som 50 millioner plater, men jeg trodde de var langt over den kommersielle toppen nå. Jeg tok feil. "Snakes and Arrows" går rett inn på tredjeplass på Bilboardlista over de mest solgte platene i USA, og plasserer seg som nummer 13 på vår egen VG-liste. Flere fine anmeldelser får den også, f.eks. i VG og Adressavisen, som mener dette er deres beste plate siden "Presto". Jeg kjøper plata selv etter jobb i dag. Jeg gleder meg på en nesten barnslig måte...

De har faktisk en utrolig stilig nettside.

(Denne bloggen kan vel snart skifte navn til Rush-bloggen eller noe sånt. På den annen side: Det er ikke så mange andre norske bloggere jeg vet om som skriver om bandet, så noen må jo ta ansvar)

Bare sorgen

(Klikk på stripa for å se den i lesbar størrelse)

I likhet med Jokke har jeg vært Leeds-fan i lang tid, faktisk helt siden 1992. Den sesongen vant de serien, med legender som Gordan Strachan, Lee Chapman, John Lukic, David Batty og Gary Speed på laget. Sistnevnte er faktisk fortsatt aktiv på toppnivå. Det kan en ikke si om Leeds. De har nå rykka ned til tredje øverste nivå, noe som er en historisk katastrofe for den legendariske og fortsatt populære klubben. Stormannsgalskap lønner seg sjelden, etter en gedigen kjøpefest rundt årtusenskiftet er klubben nå satt under administrasjon. Men som Jokke sier: Vi skal reise oss igjen!