torsdag, mars 12, 2009

Kompromissløs ytringsfrihet

I dag er det Internasjonal dag for ytringsfrihet på nett. I den anledning oppfordres bloggere til å skrive om ytringsfrihet fra sitt ståsted. jeg tenkte at jeg med utgangspunkt i denne meget gode kronikken av Thorbjørn Jagland skulle skrive litt om religionskritikk.

Jeg er en kristen. For meg er det enkelte ting og symboler som føles litt mer hellige enn mer hverdagslige ting, f.eks. sakramentene, Bibelen og Den Hellige Treenighet. Kan jeg på grunn av dette kreve med loven i hånd at alle skal se på dette som like hellig eller avholde seg fra å kritisere noe av dette? NEI! Jeg kan ikke en gang kreve at andre skal avholde seg fra å håne og spotte det jeg personlig holder som hellig. Det er dette som kalles for ytringsfrihet. Å kun tillate de ytringene en selv liker eller synes er akseptable er en spinkel form for ytringsfrihet. Dette må også muslimene ta inn over seg. Å kalle islamkritikk for rasisme er misbruk av rasismebegrepet. Kritikk av islam er ingen forbrytelse, det er en rettighet. Jeg er klar over at dette kan virke sårende for en del muslimer, men er det noen menneskerett å aldri føle seg såret av utspill i den offentlige debatten?

Religionskritikk bør ikke reguleres av lover, det bør reguleres av den allmenne respekten vi mennesker forhåpentligvis har for hverandre. Derfor mener jeg fortsatt at Vebjørn Selbekk kunne spart seg å publisere de famøse Muhammedtegningene, siden han med det såret en del gode mennesker. Likevel er jeg helt klar på at det er hans soleklare rett å publisere slikt når enn det måtte passe ham, uten at det skal få noen juridiske konsekvenser, og uten at noen skal ha rett til å forfølge ham med represalier. Publiseringen av disse tegningene var på sin måte nyttig, siden den viste en hel verden at det er enkelte krefter innen islam som ikke setter dette med ytringsfrihet særlig høyt. En ellers ganske moderat muslim her i landet uttalte lettere foraktelig at ytringsfriheten er "en hellig ku" i Norge. Det har han helt rett i, og hellige kuer tar en som sagt godt vare på.

Skal da ytringsfriheten ikke ha noen som helst grenser? Joda, enkelte typer svært grov og krenkende porno (dyresex, barneporno o.l.) bør aldri bli lov. Jeg mener også en bør ha en viss injurielovgivning, for å beskytte enkeltmennesker mot de reneste overgrep i media. Denne bør kun beskytte det enkelte menneske, en trenger ingen injurielovgivning for religioner.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var en veldig bra artikkel, John David. Er det lov å tipse folk om den dersom jeg havner i en ytringsfrihetsdebatt i vennekretsen?

John David Didriksen sa...

Selvsagt, ikke noe problem.