onsdag, juli 30, 2008

In the Valley of Elah


Dette er en god film! Tommy Lee Jones spiller en tidligere offiser som reiser til militærbasen der hans savnede sønn er stasjonert for å lete etter ham. Han er vanligvis stasjonert i Irak, men har nå forsvunnet fra perm. Farens etterforskning gir ham en del svar han nok ikke hverken venter seg eller ønsker.

Det er krigen i Irak som danner bakteppet for denne filmen. Den stiller spørsmålet om hva denne krigen gjør både med de som deltar direkte i den og hvilken innvirkning den har på det amerikanske samfunnet. Den feller en hard dom, dette er ingen upolitisk film. Det gjør det også til en viktig film. I tillegg til allerede nevnte Tommy Lee Jones spiller også kjente navn som Susan Sarandon og Charlize Theron.

Dark Knight


Denne siste filmen om Batman har fått glimrende kritikker og er allerede en kommersiell sukess. Det er ikke ufortjent, det er en ganske god film. Jeg går ikke helt av hengslene slik enkelte kritikere, men jeg likte filmen godt og kan anbefale dem for de som likte den første filmen i serien (den kom i 2005). Det solide trekløveret Christian Bala (Batman), Michael Cain (Alfred) og Gary Oldman (Jim Gordon) bærer filmen på en rutinert måte, historien henger godt sammen, effektene og kampscenene er dyktig gjennomført og Heath Ledger (se bildet) spiller Jokeren på en måte som viser at han kunne blitt den nye Jack Nicholson hvis han hadde fått leve. Filmen reiser faktisk også enkelte moralske spørsmål: Hvordan beholder en sin moral og anstendighet i et umoralsk og uanstendig samfunn? Batman er en helt for et slikt samfunn: Han er ikke nødvendigvis helten det trenger, men han er definitivt den helten det fortjener.

tirsdag, juli 29, 2008

Kamp med Enga, gode filmer og høye drinker

I går var jeg og John Tore og så Vålerenga spille 0-0 mot Tromsø. Til tross for resultatet var det en spennende kamp, og det var godt å få se mitt norske favorittlag spille igjen. Størst jubel var det utvilsomt før kampen. Da ble Erik "Panzer" Hagen presentert som "ny" spiller på Vålerenga. Det ble godt mottatt, for å si det sånn.

Etter kampen fikk John Tore etter hvert den gode ideen at vi skulle se Oslo fra byens tak, dvs. først SAS Radisson på Holbergs plass og så Oslo Plaza. Jeg snakker om den øverste etasjen på begge hotella. Der er det åpen bar der en kan sitte og se byen i fugleperspektiv. Det kan anbefales!

Ellers har det jo vært helt sykt varmt hele tida mens jeg har vært her, faktisk noe i nærheten av tidenes heterekord. Da er kino en god ting å ty til. Jeg har vært og sett et par gode filmer som jeg håper på å få sagt noen ord om i morgen. Det kan være grei tidtrøyte på toget.

lørdag, juli 26, 2008

Nok en gang i Oslo


Etter en ekstremt varm og langvarig togtur er jeg nok en gang på ferietur i Oslo, denne gangen på dette slitne hotellet. På dusjforhenget i dusjen jeg deler med flere andre rom er det noe som minner mistenkelig om en størknet blodflekk! Eller hva tror du? Bevis vedlegges. Standarden ellers har heller ingenting som minner om hverken gammel eller ny storhet. Jeg har allerede begynt å lure på hvordan frokosten er her.

Etter en slik togtur og en slik dusj måtte det harde virkemidler til. Da er det kun en dobbel Elvis på Elm Street som holder. Det er et skikkelig "mannemåltid" hvor egg, bacon, bønner og poteter er hovedingrediensene. De som påstår at dette er kolesterolbombe har mer rett enn de har godt av og anbefales å ta seg en baconburger.

Elm Street i Dronningens gate er vel blitt noe av en klassiker i Oslos uteliv, og jeg tror knapt at de har skifta hverken på menyen eller interiøret siden jeg var der for første gang for nesten ti år siden. Jeg husker at når jeg og et par studiekamerater var der for å feire 19-årsdagen min måtte vi gå pga. at Elm Street har aldersgrense på 20 år. Det er nesten som det skulle vært i går... Noen år senere ble jeg kasta ut fra det helt utrolig harry stedet Scotsman på Karl Johans gate fordi jeg bekjente at jeg ikke ville bestille sprit, men det er en annen historie.

fredag, juli 18, 2008

Siden sist...

...har jeg stort sett feriert hjemme på Åkra. Det tar sjelden av. Jeg var på en del møter på Bibelkurset og har ellers møtt noen gamle venner. Stort sett har det likevel mest vært å få tiden til å gå.

Å ta seg en tur til Bergen er en fin måte å fordrive tid på. Der er jeg faktisk akkurat nå. Jeg kom i går og reiser tilbake i dag. Jeg bor på Citybox Hotel, ganske greit å kunne bo midt i byen for 400 kroner. I går tok jeg for første gang en tur med Fløibanen, noe som absolutt kan anbefales. Om kvelden ble det en rolig rundtur etter følgende rute: Cyclo - Kvarteret - Hectors Hybel - Logen - Legal. I dag har jeg besøkt Lepramuseet i Marken.

Neste uke er det jobb, før turen går til Oslo neste lørdag. Det blir bra. Et besøk på Lost Weekend er også planlagt, så da kan det fort bli en ny natt på Citybox.

lørdag, juli 05, 2008

Nok en ny bass

Nå er det på høy tid at jeg gir meg med denne basskjøpingen for en stund, og det er også planen. Tror jeg har de bassene jeg trenger for en stund nå. Nyeste tilskuddet til samlingen er en akustisk bass av typen Ibanez AEB8E kjøpt på Riff.no. Den virker som en god verandabass!

Siden originalstrenger på nye gitarer ikke pleier å være rare greiene har jeg allerede satt på noen nye. Jeg valgte billigmerket Olympia og handlet dem hos Endre Dåvøy.

onsdag, juli 02, 2008

Begrepet "kristendom"

Vårt Land har i dag et intervju med den kjente kristne lederen Erwin McManus. Jeg siterer:

"Tidligere har Erwin McManus sagt: "Målet mitt er å ødelegge kristendommen som en verdensreligion og heller være en ny katalysator for Jesu Kristi bevegelse."

-Jeg er ingen stor tilhenger av religion. Hvis du ser på kristendommen i et historisk perspektiv så er den ikke annerledes enn andre religioner. Verden har blitt overrasket over hvor ond kristendommen kan være, men ingen har satt spørsmålstegn ved Jesu intensjoner eller etikk.


Så langt Erwin McManus. Det han sier her vil uten tvil være som musikk i ørene til enkelte moderne norske kristne, de som ikke vil kalle seg kristne i det hele tatt fordi de mener den betegnelsen bringer med seg en del assosiasjoner de helst vil slippe. Jeg er i utgangspunktet enig. Når en kaller seg "kristen" drar en med seg en hel historie av spikrede forestillinger, de fleste av dem av negativ art. Alt fra dobbeltmoral og dømmende holdninger til de reneste grusomheter og folkemord. Mye har vært gjort av "kristne" mennesker, en del av det med troen som direkte legitimering og motivasjon.

Så da burde vel saken være grei? Bort med den tradisjonelle "kristendommen"? Jeg synes ikke det nødvendigvis er så enkelt likevel. Spørsmålet er hva en får i stedet hvis en kvitter seg med "kristendommen". En ting jeg ved flere anledninger har reagert på med disse som ikke vil kalle seg "kristne" er en viss tendens til læremessig relativitet. En legger ikke lenger så mye vekt på Bibelen og tradisjonell kristen lære, det en erstatter dette med er noe jeg ofte synes minner sterkt om en ren personlig synsing. Hver mann sin lære, det jeg synes er rett er rett og ingen kan si meg noe annet. Dette er i og for seg helt greit, jeg støtter menneskets frihet til å leve sitt liv etter eget hode så lenge en holder seg innenfor landets lover. Likevel kan en jo spørre seg om en slik postmodernistisk holdning til etiske spørsmål er det som bør kjennetegne den kristne (eller hva en nå velger å kalle det) forsamling. Har vi ikke retningslinjer fra "høyere hold"? Det henvises ofte til Paulus' "lovfrie evangelium", men Paulus er nå heller ikke skvetten for å si fra hva som er rett og galt, og da på en veldig konkret måte. Det er lite plass for postmodernisme i kristen etikk.

Når det er sagt støtter jeg likevel et stykke på vei tanken som ligger bak denne nye "læren". Det er klart at det ligger mye slagg i kristenheten som en bør kvitte seg med, spesielt når det gjelder hvordan en møter andre mennesker. En dømmende holdning til andres livsstil er det ingenting "kristelig" ved. Jeg synes ikke dette kræsjer med det jeg skriver i forrige avsnitt. En både kan og bør holde fram det en mener er rett, men folk må velge selv. Mange konservative kristne er veldig opptatt av "frihet" når de snakker om politikk og legger seg derfor så langt til høyre som overhodet mulig, men å gi andre personlig frihet til å velge hvordan de vil leve sine liv er de ikke like gode til. Hvis noen går på tvers av de vedtatte reglene er det lett å ty til baksnakking og en dømmende og ikke minst bedrevitende holdning. Dette kan nok gjøre at enkelte føler seg utstøtt og "små" i "De Helliges Forsamling", det er der de går hvis de føler at de vil bli minnet på sine feil og fall. Hvis de vil bli bygd opp og oppmuntrert går de helt andre steder. Dette er synd, både i en teologisk og mer dagligdags betydning av ordet. Vi er ikke satt til å dømme, det er Guds oppgave og bare hans. Ved å dømme andre mennesker setter vi oss i realiteten i Guds sted, noe som er alvorlige greier...

Derimot er vi kalt til å rettlede hverandre i kjærlighet. Dette med kjærligheten er viktig her, dersom den ikke er til stede er det uhyre lett å gå fra rettledning til direkte fordømmelse. Dersom en ikke er sikker på at en er i stand til å unngå det bør en kanskje spørre seg selv om en bør overlate til noen andre å drive rettledning. Det er vel også en slags nådegave som ikke er blitt alle til del, det er noe som krever en god del fintfølelse, empati og generell menneskekunnskap.

Jeg kunne sikkert skrevet en tjukk bok om dette, men den hadde nok blitt noe av et makkverk. Med meg som forfatter hadde det vel også grenset til hykleri, siden jeg vel ikke alltid kvalifiserer til helgenstatus selv heller, for å si det forsiktig. Jeg får bare avslutte denne korte og uoversiktlige (og sikkert ubalanserte) posten med å påpeke at den ikke er ment som en kritikk av amerikanske Erwin McManus. Han hørte jeg om for første gang denne uka, så jeg vet ikke så mye om hva han egentlig står for. Jeg ble bare litt inspirert av å lese intervjuet med ham og skulle gjerne satt meg mer inn i hva han står for. Vi får se om tiden strekker til.

Djevelsk bra resultat i emkonken

Jeg så lenge ut til å gjøre det helt store i tippekonkurransen, men endte til slutt som nummer 17 av 61 tippere. Ikke verst det, mine ytterst begrensede fotballkunnskaper tatt i betraktning. Denne plasseringen kvalifiserte til rock n'roll-prisen på 666 kroner. Halleluja!

Oppdatering 3. juli kl. 21: Det var en feil i resultatlista. Jeg ble egentlig bare nummer 23. Fillern også, jeg lå jo som nummer fire helt til rett før semifinalen!