I dag fikk jeg feriepenger pluss junilønn. Siden jeg nå snart slutter i Rogalnd fylkeskommune fikk jeg også på forskudd feriepenger for neste år. Til sammen ble dette den nette sum av 55000 kroner. Jeg trodde knapt det gikk an å tjene så mye på en måned. Men siden en del av dette jo er forskudd på neste års lønn får jeg være snill gitt og sette en del inn på sparekontoen, selv om det kunne vært fristende å bruke alt på øl, hamburgere og skinnbukser.
Til tross for min rikdom er jeg egentlig ikke i kjempehumør, jeg føler meg faktisk litt melankolsk. Jeg tror det er lett å få denne følelsen når en jobber på en videregående skole rett før sommerferien. Mange av elevene skal slutte nå. Flesteparten går ut i lærlingplass og blir sikkert her i distriktet. De tenker jeg lite på. Hvis de vil fordrive livet sikkert med å henge på Karmøy skal jeg ikke nekte dem. Men noen av elevene skal studere videre. De skal kanskje flytte til Bergen eller Oslo eller andre steder. De er nok spent og gledegruer seg. Å se dem gjøre ferdig sine siste dager av videregående opplæring setter meg litt tilbake til det for lengst glemte året 1998. Da avsluttet jeg selv min videregående opplæring og skulle endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart at jeg følte en slags skrekkblandet fryd. Jeg var glad, men usikker. En kunne jo aldri vite hva som ventet i den svære byen Oslo. Jeg håper virkelig de elevene som skal studere får like fine studieår som jeg hadde, og at de vokser like mye på det personlige plan som jeg gjorde i løpet av mine tre år i Oslo. Hadde det ikke vært for disse tre åra hadde jeg vært en helt annen person i dag, og jeg tror faktisk den utviklingen jeg hadde var av den positive sorten.
Nå er det 2006. Jeg avslutter min tid som bibliotekar her på skolen og kan endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart jeg føler en slags skrekkblandet fryd. Jeg er glad, men usikker. En kan jo aldri vite hva som venter i den svære byen Stavanger.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Og i Oslo ventet jeg, Store Dag, Erlend Jokkefoot og diverse andre....og livet ditt ble aldri det samme :-)
Nesten som 1998 om igjen for deg. Hvem venter på deg i Stavanger mon tro?
Alltid spennende å flytte! Håper du finner deg til rette i Stavangerbyen:)
Kjekt at du stakk innom bloggen min! Kommentaren om sveisen din var ikke negativt ment altså... Hehe!
stavanger blir garantert konge! å et nytt å spennande kapittel i den spennande romanen om rockebibliotekaren jd. muligt eg komme ein tur i begynnelsen av juli, reise i alle fall forbi.
Dei 3 årene sette eg utruligt store pris på at eg fekk dela med deg jaffal. Lenge leve bordet vår i kantinå!
Og i Stavanger vente store, skremmande meg...:)
Karina: Jeg er ikke hårsår når det gjelder sviesen min... Og når en ser hvilke elendige ordspill jeg trøkker ut av meg fortjener jeg det meste.
Janorkan: Den romanen vil bli verre enn den verste kiosklitteratur.
Kjell: Jeg tenkte egentlig mer på mine tre år i Oslo, men våre kantinebord (vi hadde jo flere) var selvsagt også viktige for min personlige utvikling. Vi snakkes forhåpentligvis allerede til helga på Rockfest? Hvis ikke snakkes vi i alle fall i Stavanger.
Legg inn en kommentar