Aller siste dag

I dag blir det ikke mye gjort. Jeg merker at jeg har problemer med å konsentrere meg, flyttingen i morgen og ny jobb på mandag ligger i hodet hele tiden. Jeg gleder meg. Stavanger i fint sommervær er nok på ingen måte å forakte.

Populær hjemmeside

Mindre enn tre dager igjen i denne jobben...

Hjemmesida mi har i følge statistikken hatt 1100 besøk til nå dette året. Det er ikke dårlig for en side som oppdateres omtrent en gang i kvartalet. Jeg har ikke noen statistikk på hvor mange som besøker og leser denne bloggen, men det kan nok ikke være mange.

Nesten tragikomisk

Jeg reiste i dag til Stavanger for å fortsette å flytte inn på hybelen - og sitter nå på Comfort Hotel Grand! Jeg har vært både dum og uheldig kan en si. Først viste det seg at jeg hadde prestert å glemme nøkkelen på Karmøy. Og når jeg hadde fått noen andre som bor der til å låse meg inn viste det seg at hybelen så langt i fra er innflyttingsklar. Den er under totalrenovering og for øyeblikket absolutt ikke beboelig. Så da var det bare legge fra meg sakene jeg hadde med meg og finne andre jaktmarker. Hybelen blir ferdig til neste lørdag, så da kan jeg flytte inn på en helt nyrenovert hybel. Det er snadder.

Selvsagt kunne jeg reist rett hjem i dag, men det var lite fristende når jeg likevel er her. Så nå er jeg turist i den byen jeg flytter til om en uke... Jeg har fått en relativt gunstig pris pga. at jeg er fagorganisert i YS, som har en firmaavtale med Chice Hotels, som eier Comfort-hotellene.

En bibliotekars mareritt

Her blir det mye å rydde.

Eksamensresultat

Jeg fikk også denne gangen halt i land en B på eksamen. Jeg er meget godt fornøyd.

Rockfest dag 2

Sørlandsprinsessa Venke Knutson hadde jeg store forventninger til, og hun innfridde hundre prosent! De to første låtene var det kanskje litt tregt, men så tok det seg opp noe voldsomt. Venke og hennes glimrende band rocka Grytå til de grader med sin glade poprock, ofte med hovedvekt på rock denne kvelden. Skikkelig trøkk fra bandet som hoppa og spratt på scenen og så ut som de koste seg. Venke sang bra og hadde masse frekke og sexy moves... Full borteseier til sørlandsjenta denne kvelden. De nye låtene hun presenterte var forøvrig veldig bra, så dette lover godt for neste plate.

Etter Venke spilte Mira Craig. Det var utrolig kjedelig.














Kveldens store overraskelse stod de lokale unggutta i metalbandet Mirror of Madness for. De spilte en utrolig heavy og energisk halvtime på Byscenen. Synkron headbanging er faktisk tøft... Og de hadde noen ganske så gode låter. Disse gutta bør absolutt ha en framtid innen ekstrem metal.



Haugesundsbandet Battered er på kort tid blitt et etablert navn innen metal, bl.a. med medlemmer fra nå oppløste Einherjer. De leverte en bra konsert, men et overfylt Byscenen med en temperatur på sikkert 35 grader celsius ble litt mye for undertegnede helt på slutten av denne festivalen.

Alt i alt har jeg hatt det morro på årets Rockfest. Sørlandsjentene Elvira og Venke var best, mens Mira Craig for min del bare kan fortsette å avlyse konserter. Mirror of Madness får nykommerprisen. Som en verdig avslutning publiserer jeg et ganske fjernt bilde av meg selv, tatt av Sverre.

Rockfest dag 1

Svenske Kent var hovedattraksjonen i går. De spilte for nesten 3000 mennesker i Grytå i Haugesund og fikk stor respons. Selv kjenner jeg vel litt for lite til Kent fra før til at dette kunne bli min aller største konsertopplevelse, men det var en godt utført konsert av Jokke Berge & co. Mye folk var det i alle fall.



De lokale ungjentene Anette og Marit viste talent og sjarm.


Elvira Nikolaisens konsert hadde jeg og mange andre forventninger til, og vi ble ikke skuffet. Elvira var som alltid strålende blid og vakker, og sammen med bandet sitt leverte hun en god konsert. Det kan bli noe stillestående enkelte ganger, men når hun avsluttet med "Egypt song" og "Troops" var det helt uslåelig. Alt i alt mer enn godkjent.

Jeg gleder meg til Rockfest

I kveld er det endelig klart for Rockfest i Haugesund. Dette året har jeg tenkt meg dit begge dagene og jeg satser på å få med meg følgende artister:

Fredag:
-Haugesund Popensemble
-Kent
-Elvira Nikolaisen

Lørdag:
-Dangerous Pink
-Wenke Knutson
-Mirror of Madness
-Battered

Dette er bare en helt foreløpig plan, under Rockfest kan alt skje.

Drama/ Creation

De siste dagene har jeg hørt mye på samleplata til de gamle norske heltene i Drama og Creation. Skikkelig 80-tallspop av aller glætteste sort. Men de klarte jo å levere en hel rekke med kjempefine poplåter! "Breaking away" (utrolig at denne ble skrevet og spilt av noen 16 år gamle guttunger), "Hey girl", "Don't stop me now", "When we´re together", "In my life", "Blue sky"... Jeg kunne nevnt flere. Det er helt klart flest gode låter på CD 1. Drama var best i sine første år, og Creation rota seg lenger og lenger inn i 80-tallets synth-helvete.

Historien om Drama og Creation er verdt å få med seg. En gjeng guttunger fra Larvik som opplevde det helt store pop-eventyret. Gullplater, turnering, TV-opptredener. Alt dette etterfulgt av bitter strid, høyt profilert rettsak, splittelse, nye gullplater, nedturer og til slutt en reunion. Alt som behøves for å lage en liten popklisje. Herlig at noe slikt kunne skje i lille Norge på 80-tallet. Alle bør registrere seg på nettsida deres og få med seg de fantastiske videoene som er lagt ut. Det er den reneste tidsreisen. Hadde gutta i Drama vært født i Liverpool eller New York i stedet for Larvik ville de sikkert vært multimillionærer i dag.

Anmelderne på Side 2 og i Hamar Arbeiderblad er ikke like overbevist. Dem om det.

Svigermors drøm...

VM i fotball er i gang, men Terry Butcher (engelsk jernmann med 77 landskamper i perioden 1980 til 1990) stiller ikke denne gangen. Når en ser slike bilder som dette er det kanskje like greit. Det er tross alt kvinner og barn som også vil se på VM. Bildet er tatt etter en kamp mot Sverige i 1989, hvor Butcher nektet å gå av banen til tross for et dypt kutt i panna. England fikk det poenget de trengte for å kvalifisere seg til VM i 1990, og Butcher ble en slags folkehelt. Akk ja, slike helter lages ikke lenger. I dag faller jo fotballspillere for det minste vindpust.

Jeg er styrtrik og melankolsk

I dag fikk jeg feriepenger pluss junilønn. Siden jeg nå snart slutter i Rogalnd fylkeskommune fikk jeg også på forskudd feriepenger for neste år. Til sammen ble dette den nette sum av 55000 kroner. Jeg trodde knapt det gikk an å tjene så mye på en måned. Men siden en del av dette jo er forskudd på neste års lønn får jeg være snill gitt og sette en del inn på sparekontoen, selv om det kunne vært fristende å bruke alt på øl, hamburgere og skinnbukser.

Til tross for min rikdom er jeg egentlig ikke i kjempehumør, jeg føler meg faktisk litt melankolsk. Jeg tror det er lett å få denne følelsen når en jobber på en videregående skole rett før sommerferien. Mange av elevene skal slutte nå. Flesteparten går ut i lærlingplass og blir sikkert her i distriktet. De tenker jeg lite på. Hvis de vil fordrive livet sikkert med å henge på Karmøy skal jeg ikke nekte dem. Men noen av elevene skal studere videre. De skal kanskje flytte til Bergen eller Oslo eller andre steder. De er nok spent og gledegruer seg. Å se dem gjøre ferdig sine siste dager av videregående opplæring setter meg litt tilbake til det for lengst glemte året 1998. Da avsluttet jeg selv min videregående opplæring og skulle endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart at jeg følte en slags skrekkblandet fryd. Jeg var glad, men usikker. En kunne jo aldri vite hva som ventet i den svære byen Oslo. Jeg håper virkelig de elevene som skal studere får like fine studieår som jeg hadde, og at de vokser like mye på det personlige plan som jeg gjorde i løpet av mine tre år i Oslo. Hadde det ikke vært for disse tre åra hadde jeg vært en helt annen person i dag, og jeg tror faktisk den utviklingen jeg hadde var av den positive sorten.

Nå er det 2006. Jeg avslutter min tid som bibliotekar her på skolen og kan endelig komme meg bort fra Karmøy. Det er klart jeg føler en slags skrekkblandet fryd. Jeg er glad, men usikker. En kan jo aldri vite hva som venter i den svære byen Stavanger.

Stephen King

I forgårs ettermiddag begynte jeg å lese "Christine" av Stephen King. Det er en bok på 530 sider. Jeg var ferdig med den i går kveld. Det bør være anbefaling god nok.


Stephen King er bare rå. Grøsserne hans er stort sett ondskapsfulle fortellinger om hvordan demoniske krefter på de mest usannsynlige måter kommer seg inn i vår verden og tar livet av de aller fleste involverte. King er en svært produktiv forfatter som har skrevet over 40 romaner og enda flere noveller. Til tider er han nok litt for produktiv, kvaliteten på det han skriver er varierende. Men på sitt beste er han helt i ypperste klasse, også litterært.

"Hjerter i Atlantis" er et ypperlig bevis på dette. Den er ingen skrekkroman, den føste delen handler om så følsomme ting som vennskap, den første forelskelsen og det første kysset... Den andre delen er kanskje den aller beste. Her skildrer King en tilsynelatende bekymringsløs collegetilværelse i USA på 60-tallet (uten tvil med selvbiografiske trekk), men i bakgrunnen lurer Vietnamkrigen... Mesterlig skrevet, faktisk noe av det beste jeg har lest. Første del av boka er filmet med Anthony Hopkins i en av hovedrollene.

Av hans mer skrekkelige romaner kan jeg spesielt anbefale "Mørke krefter" (The Dead Zone), "Skinn og bein", "Kidnappet" (Misery), "Carrie", "Christine", "De levende døde" (Pet Semetary) og novellesamlingen "Nattmennesker". Han har også i tillegg til "Hjerter i Atlantis" skrevet gode nesten realistiske romaner som "Dolores Claiborne" og "Den Grønne mil". I disse romanene er det også enkelte overnaturlige elementer, men de står ikke i sentrum.

Det er laget en hel haug med filmer av Stephen Kings romaner og noveller. Filmene er i likhet med bøkene av ytterst varierende kvalitet. "Ondskapens hotell" med en infernalsk Jack Nicholson i hovedrollen er nok den aller mest kjente, men "The Dead Zone" er kanskje enda bedre. Klasseskuespilleren Christopher Walken spiller hovedrollen, og gjør her uten tvil en av sine aller beste prestasjoner. "Den Grønne mil" med Tom Hanks er jo også glimrende, og "Frihetens regn" regnes av mange som en av de aller beste filmene i nyere tid. En fantastisk historie om mot, vennskap og kampen for rettferdighet og et godt fengselsbibliotek... En skam at denne historien i bokform faktisk ikke er oversatt til norsk.

På Stephen Kings nettside kan en blant mye annet lese at han tror på Gud og stemmer på Demokratene. Bra mann. Sjekk også ut denne danske siden.

For de som måtte lure: Jeg har en drøy hyllemeter av Stephens Kings bøker i min private boksamling.

Mitt fortryllende nye "hjem"

Jeg har altså vært i Stavanger og besiktiget mitt hus, dvs. sett på hybelen min. Legg merke til gipsplatene og pakkene med isolasjonsmateriale, de bidrar til en hjemmekoselig følelse. Det blir spennende å se om det fortsatt ligger der neste gang jeg kommer dit, sannsynligvis om tre uker.

Mislykket shopping

Metal!

Det begynner å bli lenge siden jeg har sagt det nå, så der for sier jeg det igjen: Metal er herlig. I går var jeg på konsert med det relativt nystartede bandet Pictures of Pain i Haugesund. Det var en fet opplevelse. De viste seg å være et svært hardtspillende band med mange gode låter. Jeg fikk rett og slett den gode metalfølelsen av å høre på, så dette var bra. Headbangerne helt framme ved scenen virka også fornøyde, så alle var glade. Legg merke til fingerstillingen fremst på bildet under. Ikke ofte en ser tegn til satanisme i kristen manns blogg...



På bandets nettside kan du laste ned tre låter helt gratis og lovlig. Det kan anbefales.