Reaksjonen er tilbake

Endelig! Mobilreaksjonen er tilbake! Vi begynte egentlig i Oslo helt tilbake i 2000, men har stadig blitt motarbeidet og holdt nede av den mektige mobilbransjen. Men vi gir oss aldri! Følg kampen vår via vår blogg, og støtt oss i kampen ved å stadig legge inn skarpe kommentarer! Vi skal seire!

Et band gjør sin debut

Bandet som foreløpig ikke har kommet fram til noe navn spilte i går for første gang for et publikum. Hele 30 mennesker hadde samla seg i kjelleren på Åkrehamn Bedehus for å være vitne til denne historiske begivenheten og delta på årsmøtet til Unge Voksne. Vi spilte følgende tre låter:

Kyrie (Bjørn Eidsvåg)
I believe in you (Bob Dylan)
God gave names (Bob Dylan)

Og det gikk meget bra! Absolutt en mer enn godkjent offentlig debut. Takk til Roy Olav for bilde.

Asfaltevangeliet

Det har nå kommet en trailer til den snart kommende filmen Asfaltevangeliet. Dette virker meget spennende.

Se traileren her

Vaklende tro vs. skråsikkerhet

Jeg sitter nå i resepsjonen på hotellet (Thon Hotel Astoria)og skriver noen ord. Jeg har i kveld vært på Filadelfia for første gang på et par år. Alltid like hyggelig å være der. Glimrende musikere og sangere og fin tale av Andreas Wold Hegertun. Det som likevel talte mest til meg var noe Egil Svartdahl (han fra TV2...) sa i slutten av møtet. Han snakket om det å være født på ny og nevnte sin egen ungdomstid. Da gikk hans kristne tro mest ut på det å oppfylle andres forventninger. Han kommer som meg fra et miljø der kristendommen "tyter ut av øra" som han sa.

Jeg har ikke så lett for å tro som før. Fra omtrent før jeg var født til slutten av videregående var jeg sannsynligvis irriterende skråsikker. Fra min studietid i Oslo fram til for ikke så lenge siden var jeg mer balansert, men fortsatt relativt sikker. Jeg tror fortsatt. Jeg gjør faktisk det. Men jeg befinner meg i en slags tilstand der det å tro er tyngre enn det har vært før. Jeg føler rett og slett ikke den samme gleden som jeg gjorde før. Mange av de jeg ferdes med virker veldig skråsikre. Jeg misunner dem ikke. I skråsikkerheten ligger det alltid en viss mulighet for nedlatenhet i forhold til de som ikke tror det samme. Men jeg skulle gjerne hatt litt lettere for å "hvile i Jesus" som det så fint heter. Slik det er nå blir jeg ofte stressa bare av å tenke på slikt. Og bønn? Vet ikke om jeg kan det der lenger. Det burde jo være enklere enn å snakke med min nærmeste familie, men ofte føles det å be for meg helt unaturlig, omtrent som å gå og snakke med meg selv på den måten gale folk gjør.

Jeg vil tro. Jeg vil være et Guds barn. Jeg digger Jesus og vil ikke gi slipp på ham. Kanskje det er nok? Eller er dette bare teori for meg? Hvor mye må jeg føle? Jeg kommer ikke fra en sammenheng der det legges vekt på å "føle" så veldig hele tiden, men når det å si "jeg tror" bare er blitt et teoretisk standpunkt kan det vel knapt kalles kristen tro lenger. Dessuten er det å si "jeg tror" skåret så dypt inn i ryggmargen på meg at jeg tviler på om jeg noen gang vil bli i stand til å si noe annet uansett hva jeg egentlig måtte føle. Det å mer eller mindre være oppvokst på et bedehus har ikke bare gode sider, selv om jeg helt klart vil si at fordelene er mye større enn ulempene.

Jeg får si faren som bad Jesus helbrede hans sønn: "Jeg tror, hjelp min vantro". Akkurat nå er det vel det verset i Bibelen som taler mest til meg (selv om jeg akkurat nå ikke kommer på hvor det står). Jesus helbredet hans sønn. Da må han vel også kunne gi meg gleden i troen tilbake. Skråsikkerheten kan han beholde.

Syk dag

I dag har jeg stort sett ligget til sengs. Slapp, vondt i magen og feber. Influensa er en nei-ting. Men føler at det går framover nå, så jeg kommer meg nok på flyet i morgen. Det flyet skal jeg uansett på om de så må bære meg om bord i bevisstløs tilstand.

Enkelte (les: alle) vil kanskje påstå at denne bloggen er utrolig kjedelig. Vel, den er vel preget av livet og personligheten til han som skriver.

Snart helg

En time igjen, så er jeg ferdig for denne uka. Alltid like bra det. Og nå skal jeg faktisk ikke tilbake hit før på onsdag. På søndag reiser jeg nemlig til Oslo! Jeg skal på to dagers MicroMarc-kurs. Reise og hotell er dekket. Blir godt å se storbyen igjen, selv om jeg nok får drittvær. For de uvitende: MicroMarc er et datasystem for bibliotek.

Dersom noen trenger noe godt og underholdende lesestoff til helga trenger de absolutt ikke å trykke her.

Jeg sletter meg selv og hyller mine favoritter

Jeg har valgt å slette den andre bloggen min. Den ble sjelden oppdatert, og en blogg som sjelden oppdateres har ikke livets rett. Til gjengjeld framhever jeg nå endelig noen av de bloggene jeg selv leser med størst glede. Flytt øynene mot høyre!

Willy joiner Udo

Jeg har tidligere med en viss entusiasme fortalt at jeg skal på konsert med Udo i Haugesund 10. februar. Nå må jeg si at min entusiasme bare øker. I går fikk jeg nemlig vite at Wild Willy's Gang skal være oppvarmingsband! Dette er et slags hobbyband med noen av de mest erfarne musikerne innen norsk metal, bl.a. har de selveste Ronni Le Tekrö (se bildet ovenfor) fra TNT på gitar. De gav i fjor ut den meget gode plata Camouflage. Dette blir en metalkveld uten like! Det eneste problemet nå er at jeg nesten spenner forventningene for høyt.

Ellers har jeg nå passert 100 poster i denne bloggen siden jeg startet i mai i fjor. Gratulerer til meg.

Heldig er den i livet

Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar –
et liv i regulativet
for kjærlighetsreservoar

Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar
så yndig som strået i sivet
så ryddig, så rolig, så rar

Og la deg ikke forlede
om hun virker stille og vàr
Det er fullt av impulsiv glede
i en helt vanlig bibliotekar!

Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar

polo – Per Larsen ( Lørdagsdikt)

Bare et par korte oppdateringer

I går kveld ble jeg onkel for sjette gang, denne gangen til ei lita jente. Alt vel med mor og barn.

I kveld skal jeg være med å spille på ungdomstreff på Bedehuset. Ser ikke fram til det med så veldig stor begeistring.

Jeg skal dø

I gårsdagens utgave av Dagsavisen fikk framtidsforskerne slippe til orde og sette opp sin dødsliste (les artikkelen her). Dommen er klar og hard: Bibliotekar er en dødsdømt yrkesgruppe:

"Det er slutt på at bibliotekarer hjelper til med å finne fram til bøker. Til det er søkesystemene blitt for gode. I stedet arbeider bibliotekarene med andre arbeidsoppgaver, som for eksempel å bygge opp informasjonssystemer."

Nu vel. Dersom det der er en dødsdom er de bedre enn sitt rykte. Vi vil ikke forsvinne, bare få nye arbeidsoppgaver, som til og med virker både spennende og utfordrende! Jeg må også si at jeg tviler på om folk noen gang vil bli helt selvhjulpne til å finne fram. Samme hvor gode søkesystemene blir er det utrolig hva folk ikke klarer å finne selv om det står rett foran nesa på dem. I tillegg må en jo kunne bruke disse glimrende søkesystemene. Og for å lære seg å bruke noe må en jo ha noen til å lære seg det...

Bibliotekarer er ikke de eneste som sliter, vi er flere i samme utrygge båt. Piloter, CD-plater og pølseboder(!) ligger tydligvis også tynt an. Taim oill sjåu.

Men når de überhippe framtidsforskerne sier jeg er dødsdømt så er jeg vel det. Det sies at en god indikator på om du er en vinner eller taper er om brødskiva havner med smørsida opp eller ned når du mister den i gulvet. For noen minutter siden mistet jeg et rundstykke. Det havnet med smørsida ned. Jeg tror like godt jeg går og skyter meg.

Mine tanker en mandags morgen

Jeg har blitt bedt om å dele flere tanker i denne bloggen, være litt mer personlig, giii litt mer av meg seeelv liksom. Vel, nå tenker jeg på følgende: Det er kaldt her, og jeg fryser! Varmen på skolen har nok vært på lavnivå i helga, og det tar en stund å varmes opp igjen. Så nå angrer jeg på at jeg ikke tok på meg en varmere genser. Dette tenker jeg på akkurat nå.

Sykt gode eksamensresultater

I dag fikk jeg vite hvordan det gikk med den eksamenen jeg hadde på NLA før jul. Etter eksamenen var jeg svært så deppa og følte dette hadde gått til Hell i Trøndelag. Men jeg fikk B!! Den nest beste karakteren! Og på innleveringsoppgaven fikk jeg A!! Den aller beste karakteren som er å få! Halleluja!!!

Og dermed var 20 studiepoeng i boks...

Årets hittil nyttigste nettside

Slut-o-meter er nettsiden vi alle har ventet på og bedt om. Her kan du skrive inn et navn eller søkeord og se hvor stor sjanse det er for at dette søkeordet vil føre deg til noe støtende. Det virker som den faktisk fungerer. Jeg skrev inn "Jenna Jameson" (berømt amerikansk pornostjerne) og fikk en anstøtsrate på 99,24%, noe som helt sikkert kan stemme.

Det som selvsagt er morsomt er å skrive inn sitt eget eller venners navn i søkefeltet. Ved å søke på mitt eget navn fikk jeg beskjed om at det faktisk er over 10% sjanse for å finne noe smutsig. Hei, hvem er det som filmer meg i dusjen?

Godt nytt år

Godt nytt år og måtte det gamle hvile i fred.
Måtte de gjengrodde stier blomstre som en sommereng,
og gi våre søkende steg en evig hvile i solnedgangen.

Dette lille diktet mottok jeg av Jan Inge (se bilde i forrige post) ca. fem timer inn i det nye året. Jeg svarte på en noe ironisk måte, men ser nå at det faktisk er en del livsvisdom i disse linjene. Må vel derfor sende Jan Inge en liten unnskyldning for min noe blaserte holdning, og ønske alle som leser dette et velsignet nytt år.