I løpet av høstsemesteret i fjor tok jeg faget Informasjons- og kulturøkonomi på Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg oppnådde beste karakter, først og fremst pga. semesteroppgaven jeg skrev. Den handler om Åpen publisering, eller Open Access som det fortsatt oftere kalles. Jeg kan ikke garantere at alt som står i oppgaven stemmer 100 %, men siden den fikk toppkarakteren A tar jeg likevel sjansen på å gjøre den offentlig.
Les oppgaven min her.
tirsdag, januar 15, 2013
tirsdag, februar 21, 2012
To fine låter om narkotika
For de som måtte tro noe annet: Jeg er fortsatt i live. Det kan blant annet skyldes at jeg holder meg langt borte fra alle narkotiske stoffer, utenom på stereoanlegget. I likhet med de fleste andre som liker musikk har jeg nok en og annen plate og låt i samlingen som er laget med narkotika som inspirasjonskilde, i en eller annen form. Her er to av de beste:
Ingen over, ingen ved siden. Lalla Carlsen pikante hyllest til kokain overtrumfer alt.
Rush er og blir et av mine absolutte favorittband. Det er ikke vanskelig å forstå hva denne glimrende låten handler om, men hvis du skulle ha tungt for det: Legg merke til Alex Lifesons illustrerende bevegelse litt over et minutt ut i videoen.
Hvis noen skulle tilby deg noe av det de synger om i disse låtene: JUST SAY NO!
Ingen over, ingen ved siden. Lalla Carlsen pikante hyllest til kokain overtrumfer alt.
Rush er og blir et av mine absolutte favorittband. Det er ikke vanskelig å forstå hva denne glimrende låten handler om, men hvis du skulle ha tungt for det: Legg merke til Alex Lifesons illustrerende bevegelse litt over et minutt ut i videoen.
Hvis noen skulle tilby deg noe av det de synger om i disse låtene: JUST SAY NO!
lørdag, september 03, 2011
Nye norske filmer jeg har sett
Som jeg avslørte i mitt forrige innlegg (skrevet litt før sist uke) har jeg en spesiell forkjærliget/fetisj for norske filmer. Av den grunn finner du meg ofte i kinosalen når en norsk film har premiere. Siden 2011 er et rekordår når det gjelder premierer på norske filmer er det nok å ta av for syke mennesker som meg. Egentlig litt for mye: Det burde være en begivenhet med premiere på en norsk film, men så mange nye som det er dette året går noen av dem forbi ganske så ubemerket. Hvor mange fikk f.eks. med seg Fjellet? Ikke jeg heller.
En film jeg fikk med meg, men som jeg godt kunne blitt spart for, er Bambieffekten. Dette er "back to old times" for norsk film: Langtekkelig (selv om det er en ganske kort film), tungsindig og lite spenstig. Riktig nok skal det godt gjøres å lage en direkte underholdende film om selvmord, men dette var for meg en traurig opplevelse. Kristoffer Joner surrer rundt i en birolle, slik han ofte gjør.
Få meg på, for faen! Tittelen på denne filmen er et utrop, og det er selve filmen også! Masse god humor fra Skoddeheimen, et bra sted å flytte fra snarest mulig. De unge og uerfarne skuespillerne gjør stort sett en god jobb, og her er det kule onelinere i fleng. ("Du poke ikkje pikken te kem så helst") Å si at denne filmen er "ein klassikar" er kanskje å dra det langt, men den har stort kultfilmpotensiale!
En klassiker er derimot Oslo 31. august. Joachim Trier fortsetter å lage filmer for den intellektuelle middelklassen, med populærkulturelle og høykulturelle referanser i fleng. Det siteres Proust og vises utdrag fra en av Arild Christos kortfilmer som om det skulle være den mest naturlige ting, og for de som står bak denne filmen er det nok akkurat det det er. Jeg vet ikke om denne filmen vil bli så godt mottatt på Karmøy kino, men for kjernepublikummet vil den treffe 110 %. Selv ble jeg ganske slått ut av denne filmen, ikke minst av Anders Danielsen Lies intense skuespill. Hans Olav Brenner overrasket meg også positivt, selv om han knapt er noen skuespiller. Til tross for dette er den lange dialogscenen mellom disse to utrolig sterk.
Dette er en ganske alvorlig og dialogdreven film, med lite egentlig direkte handling. Likevel er den ikke uten humor, selv om den humoren som er der nok også er rettet inn mot de studerte klasser...
Personlig synes jeg Triers bejublede debutfilm "Reprise" er litt oppskrytt, men "Oslo 31. august" lever opp til all den overstrømmende forhåndskritikken.
En film jeg fikk med meg, men som jeg godt kunne blitt spart for, er Bambieffekten. Dette er "back to old times" for norsk film: Langtekkelig (selv om det er en ganske kort film), tungsindig og lite spenstig. Riktig nok skal det godt gjøres å lage en direkte underholdende film om selvmord, men dette var for meg en traurig opplevelse. Kristoffer Joner surrer rundt i en birolle, slik han ofte gjør.
Få meg på, for faen! Tittelen på denne filmen er et utrop, og det er selve filmen også! Masse god humor fra Skoddeheimen, et bra sted å flytte fra snarest mulig. De unge og uerfarne skuespillerne gjør stort sett en god jobb, og her er det kule onelinere i fleng. ("Du poke ikkje pikken te kem så helst") Å si at denne filmen er "ein klassikar" er kanskje å dra det langt, men den har stort kultfilmpotensiale!
En klassiker er derimot Oslo 31. august. Joachim Trier fortsetter å lage filmer for den intellektuelle middelklassen, med populærkulturelle og høykulturelle referanser i fleng. Det siteres Proust og vises utdrag fra en av Arild Christos kortfilmer som om det skulle være den mest naturlige ting, og for de som står bak denne filmen er det nok akkurat det det er. Jeg vet ikke om denne filmen vil bli så godt mottatt på Karmøy kino, men for kjernepublikummet vil den treffe 110 %. Selv ble jeg ganske slått ut av denne filmen, ikke minst av Anders Danielsen Lies intense skuespill. Hans Olav Brenner overrasket meg også positivt, selv om han knapt er noen skuespiller. Til tross for dette er den lange dialogscenen mellom disse to utrolig sterk.
Dette er en ganske alvorlig og dialogdreven film, med lite egentlig direkte handling. Likevel er den ikke uten humor, selv om den humoren som er der nok også er rettet inn mot de studerte klasser...
Personlig synes jeg Triers bejublede debutfilm "Reprise" er litt oppskrytt, men "Oslo 31. august" lever opp til all den overstrømmende forhåndskritikken.
lørdag, januar 29, 2011
Pensumfilmer som har gjort inntrykk
I går avsluttet jeg mitt fjernstudium i Norsk filmhistorie med muntlig eksamen per telefon, og jeg la på med beste karakter. Det er selvsagt fine ting. Fine ting er det også at opp til flere av de 31 pensumfilmene sitter igjen som gode filmopplevelser, filmopplevelser jeg kanskje aldri ville fått uten å gjennomgå dette studiet. For å gjøre det lettere for andre å få med seg noen norske filmperler gjenoppliver jeg nok en gang denne skinndøde bloggen. I respekt for de gamle lister jeg opp favorittene i omvendt kronologisk rekkefølge:
To levende og en død (1937)
En av Tancred Ibsens gullalderfilmer, bygd på Sigurd Christiansens roman med samme navn. Dette er en film som i kriminalfilmens form tar opp store spørsmål: Hva er mot, og hva er feighet? Du kan se den hos Filmarkivet.
Den hemmelighetsfulle leiligheten (1948)
Enda en film fra mester-regissør Tancred Ibsen, denne gangen i ganske så modernistisk stil. En tørr byråkrat flytter inn i en ny leilighet, og begynner etter hvert å etterligne den tidligere eierens vaner. Han gifter seg også med hans elskerinne, og opphører på mange måter å selv eksistere. Dette er egentlig et slags psykologisk drama, med en tidsriktig fascinasjon for Freuds teorier. En uvanlig og spennende film, med en svært god Ola Isene i rollen som tørr byråkrat. Denne kan du også se hos Filmarkivet.
Gategutter (1948)
Arne Skouens debutfilm, bygd på hans egen roman. En fin skildring av samholdet i en guttegjeng i Oslos gater på 20-tallet. Se den hos Filmarkivet.
Døden er et kjærtegn (1949)
Småsnuskete thriller om erotisk besettelse, vold og utroskap fra Edith Carlmar, Norges første kvinnelige regissør. En svært vellaget og spennende film noir, som du selvsagt kan se hos Filmarkivet.
Ni liv (1957)
En av de store norske filmklassikerne. Det er ytterst fortjent, og den holder seg like godt i dag. Spennende handling og gode skuespillere har mye av æren for det, Jack Fjelstads tolkning av hovedrollen er trolig noe av det beste i norsk film noen sinne. Det bør nevnes at jeg valgte denne filmen som tema for min hjemmeeksamen. Denne kan du faktisk ikke se hos Filmarkivet, det er vel en unnlatelsessynd?
Orions belte (1985)
Er det laget noen tøffere norsk film enn denne? Har noen norsk skuespiller sett barskere ut enn Helge Jordal i denne filmen? Har det blitt laget bedre norsk filmmusikk enn Bøhren og Åseruds Svalbard-tema? Denne har heldigvis ikke Filmarkivet oversett.
X (1986)
En litt glemt moderne klassiker dette, kanskje pga. sitt noe kontroversielle innhold og undergrunnspreg. Jeg tviler på at noen norsk film har sett bedre ut enn denne, det er gjort en glimrende jobb med å få Oslo til å se ut som en mellomting av trist østeuropeisk stil og evig kunstprosjekt. Jørn Christensen, kjent norsk rocker, gjør her sin eneste filmrolle, noe som helt klart er et tap for norsk film. Se den gjerne hos Filmarkivet, men vær klar over at jeg tar sterk avstand fra at voksne menn innleder forhold til 13 år gamle jenter.
Hawaii, Oslo (2004)
Denne er såpass ny at jeg så den på kino når den kom, og jeg liker den. Flere gode historier flettes sammen, og Jan Henrik Røise bærer filmen godt med en fin tolkning av den noe nervøse Leo. Se den hos Filmarkivet.
To levende og en død (1937)
En av Tancred Ibsens gullalderfilmer, bygd på Sigurd Christiansens roman med samme navn. Dette er en film som i kriminalfilmens form tar opp store spørsmål: Hva er mot, og hva er feighet? Du kan se den hos Filmarkivet.
Den hemmelighetsfulle leiligheten (1948)
Enda en film fra mester-regissør Tancred Ibsen, denne gangen i ganske så modernistisk stil. En tørr byråkrat flytter inn i en ny leilighet, og begynner etter hvert å etterligne den tidligere eierens vaner. Han gifter seg også med hans elskerinne, og opphører på mange måter å selv eksistere. Dette er egentlig et slags psykologisk drama, med en tidsriktig fascinasjon for Freuds teorier. En uvanlig og spennende film, med en svært god Ola Isene i rollen som tørr byråkrat. Denne kan du også se hos Filmarkivet.
Gategutter (1948)
Arne Skouens debutfilm, bygd på hans egen roman. En fin skildring av samholdet i en guttegjeng i Oslos gater på 20-tallet. Se den hos Filmarkivet.
Døden er et kjærtegn (1949)
Småsnuskete thriller om erotisk besettelse, vold og utroskap fra Edith Carlmar, Norges første kvinnelige regissør. En svært vellaget og spennende film noir, som du selvsagt kan se hos Filmarkivet.
Ni liv (1957)
En av de store norske filmklassikerne. Det er ytterst fortjent, og den holder seg like godt i dag. Spennende handling og gode skuespillere har mye av æren for det, Jack Fjelstads tolkning av hovedrollen er trolig noe av det beste i norsk film noen sinne. Det bør nevnes at jeg valgte denne filmen som tema for min hjemmeeksamen. Denne kan du faktisk ikke se hos Filmarkivet, det er vel en unnlatelsessynd?
Orions belte (1985)
Er det laget noen tøffere norsk film enn denne? Har noen norsk skuespiller sett barskere ut enn Helge Jordal i denne filmen? Har det blitt laget bedre norsk filmmusikk enn Bøhren og Åseruds Svalbard-tema? Denne har heldigvis ikke Filmarkivet oversett.
X (1986)
En litt glemt moderne klassiker dette, kanskje pga. sitt noe kontroversielle innhold og undergrunnspreg. Jeg tviler på at noen norsk film har sett bedre ut enn denne, det er gjort en glimrende jobb med å få Oslo til å se ut som en mellomting av trist østeuropeisk stil og evig kunstprosjekt. Jørn Christensen, kjent norsk rocker, gjør her sin eneste filmrolle, noe som helt klart er et tap for norsk film. Se den gjerne hos Filmarkivet, men vær klar over at jeg tar sterk avstand fra at voksne menn innleder forhold til 13 år gamle jenter.
Hawaii, Oslo (2004)
Denne er såpass ny at jeg så den på kino når den kom, og jeg liker den. Flere gode historier flettes sammen, og Jan Henrik Røise bærer filmen godt med en fin tolkning av den noe nervøse Leo. Se den hos Filmarkivet.
tirsdag, september 14, 2010
Han kom til Maria
Hva var det som skulle til for å få meg til å vekke denne bloggen til live? Denne teksten fra Erling Rimehaug:
Det er stille i kapellet. Mine rop etter Gud forstyrrer ikke stillheten. De er tause. Det er bare jeg som vet om dem.
Jeg roper, selv om jeg er overbevist om at Gud ikke hører. Jeg vet at han ikke vil komme til meg. Jeg er satt utenfor. Han er ikke for meg. Likevedl presser ropene seg fram. Lengselen roper, på tvers av alt håp.
Like bortenfor meg kneler Maria. Jeg vet ingenting om henne, annet enn navnet. Og at hun er en av dem som gjerne sitter igjen i kapellet når det er taus andakt. Jeg ser på den spinkle skikkelsen i halvmørket, og plutselig fornemmer jeg Jesus. Han står foran Maria, han legger hendene på ryggen hennes i en slags omfavnelse.
Jeg ser at hun merker hans nærvær. Holdningen hennes forandrer seg, jeg kan se at hun fylles med glede og trygghet.
Det er så godt å se. Jesus har ikke forlatt oss. Det gjør ingenting at han ikke kommer til meg. Dette er ikke en stund for misunnelse. Det er nok å vite at han er hos Maria.
Det er fortsatt stille. Ropene mine er like tause. Men de slynges ikke lenger ut i total tomhet. Jesus er tross alt ikke så langt borte som jeg trodde. Han kom til Maria. Det gir håp. Selv om jeg ikke tør å tro at han vil komme til meg nå, så vet jeg at han kan komme. En dag kan det skje.
(Rimehaug, Erling: Når Gud blir borte, Genesis forlag, 2000)
Det er stille i kapellet. Mine rop etter Gud forstyrrer ikke stillheten. De er tause. Det er bare jeg som vet om dem.
Jeg roper, selv om jeg er overbevist om at Gud ikke hører. Jeg vet at han ikke vil komme til meg. Jeg er satt utenfor. Han er ikke for meg. Likevedl presser ropene seg fram. Lengselen roper, på tvers av alt håp.
Like bortenfor meg kneler Maria. Jeg vet ingenting om henne, annet enn navnet. Og at hun er en av dem som gjerne sitter igjen i kapellet når det er taus andakt. Jeg ser på den spinkle skikkelsen i halvmørket, og plutselig fornemmer jeg Jesus. Han står foran Maria, han legger hendene på ryggen hennes i en slags omfavnelse.
Jeg ser at hun merker hans nærvær. Holdningen hennes forandrer seg, jeg kan se at hun fylles med glede og trygghet.
Det er så godt å se. Jesus har ikke forlatt oss. Det gjør ingenting at han ikke kommer til meg. Dette er ikke en stund for misunnelse. Det er nok å vite at han er hos Maria.
Det er fortsatt stille. Ropene mine er like tause. Men de slynges ikke lenger ut i total tomhet. Jesus er tross alt ikke så langt borte som jeg trodde. Han kom til Maria. Det gir håp. Selv om jeg ikke tør å tro at han vil komme til meg nå, så vet jeg at han kan komme. En dag kan det skje.
(Rimehaug, Erling: Når Gud blir borte, Genesis forlag, 2000)
lørdag, mai 29, 2010
Større enn ESC!
Akkurat her og nå begynner årets ESC (Melodi Grand Prix) i Oslo, og jeg sit og glor. Musikalsk sett var det nok en større begivenhet forrige fredag, da ...and the Echo Falls spilte sin aller første konsert, på Fredagsliven på Chevy's. Vi spilte fire låter, og fylte med dette vår utmålte halvtime. Undertegnede rocka som best han kunne:
Se flere bilder her.
Ellers synes jeg det norske bidraget til ESC dette året er gudsjammerlig kjedelig. Det sier en del at det morsomste med godgutten Didrik er at han sang "hard" i stedet for "heart" i den norske finalen. Nei, look to Russia! Deres bidrag er så sykt at underholdningsverdien blir skyhøy. Tyskland har også valgt en god taktikk, ved rett og slett å velge en ganske god låt.
Nå skal Didrik synge.
Se flere bilder her.
Ellers synes jeg det norske bidraget til ESC dette året er gudsjammerlig kjedelig. Det sier en del at det morsomste med godgutten Didrik er at han sang "hard" i stedet for "heart" i den norske finalen. Nei, look to Russia! Deres bidrag er så sykt at underholdningsverdien blir skyhøy. Tyskland har også valgt en god taktikk, ved rett og slett å velge en ganske god låt.
Nå skal Didrik synge.
onsdag, mai 26, 2010
Keine Angst, I'm back home
Siden ingen redningsaksjon materialiserte seg måtte jeg ta saken i egne hender og komme meg hjemover med egen hjelp. Det gikk forbausende bra, så nå sitter jeg trygt plassert i sofaen på Sola og nyter siste feriedag.
I går var jeg en god stund i den hyggelige bydelen Camden og besøkte Camden Market. Camden er en bydel som virker til å nesten utelukkende leve av salg av T-skjorter. Det er et utrolig antall boder og små butikker som selger T-skjorter, buttons, billige tekstiler og diverse souvenirer der. Selv har jeg med meg fire nye T-sjorter hjem, hvorav to kjøpt i Camden.
I går var jeg en god stund i den hyggelige bydelen Camden og besøkte Camden Market. Camden er en bydel som virker til å nesten utelukkende leve av salg av T-skjorter. Det er et utrolig antall boder og små butikker som selger T-skjorter, buttons, billige tekstiler og diverse souvenirer der. Selv har jeg med meg fire nye T-sjorter hjem, hvorav to kjøpt i Camden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
