Halleluja!!

Folk som kjenner meg kaller meg bare Burgerkongen. Dette gjelder bl.a. John Tore, som j har skrevet en burgersang sammen med. Les den her. Men her i Stavanger har det vært så vanskelig å finne en skikkelig burger at jeg holdt på å gi slipp på min rojale verdighet. Helt til i kveld. Da fikk jeg hendene rundt denne:



Hvilken burger! Alt stemmer. Brødet er godt, selve burgeren er saftig og god, tilbehøret har de rette ingrediensene (salat, mais og haburgerdressing), osten er velsmakende og burgeren er passe krydra. Spesielt det siste syndes det ofte mot, noe som fører til at mange burgere mangler den siste spissen på smaken. Men denne var bare topp. Terningkast seks henger høyt i min burgerverden, men denne fortjener det faktisk. Sjappa jeg kjøpte den i ligger på Nytorget, like ved St. Petri kirke. Jeg betalte 60 kr for en 160 grams cheeseburger.

Ellers har jeg rocka sammen med Are og Frode på Metropolis i kveld. Vi møtes fortsatt hver mandag og bråker og jammer og har det gøy.

En slags oppdatering

Min nye jobb er heldigvis mye mer travel enn den jeg hadde før. Det fører til at arbeidsdagene dår fortere og føles mer innholdsrike, men det fører også til at det blir mindre tid til å gjøre virkelig nyttige ting, framfor alt blogging. I tillegg har jeg begynt studeringen igjen. Jeg leser kristologi og etikk dette semesteret, satser på å ta 20 nye studiepoeng fram til jul.

I går bestilte jeg ikke mindre enn fire plater og en DVD av Rush på CDON. Jeg har virkelig fått sansen for dette bandet. Superbe musikere med gode låter. De virker til å ha en usedvanlig jevnhet på platene sine, ingen av de jeg har hørt til nå er dårlige. Les om Rush her.

I går var jeg på møte i Salem og hørte Silje Frøystad (også kjent som Someone`s Daugther) synge. Helt glimrende. I kveld skal jeg samme sted og høre Voice of Joy ha konsert.

"Men skjer det ikke noe interessant eller spennende i livet ditt da?" vil kanskje enkelte spørre. Nei, hva skulle det være?

R.I.P

Pulpit dag 2

I dag har jeg med hensikt kun fått med meg Seigmens konsert på Pulpit. Det kan bli for mye konserter selv for meg. Seigmen er jo selve symbolet på norsk 90-talls rock. Det er vel vilsomt om de hadde slått gjennom i 2006... Men når de nå først har gjort et comeback er de umåtelig populære, noe som ble bevist i kveld. Allsang på flere låter, som "Hjernen er alene" og "Død Erlein", og stor stemning. Seigmen leverte varene og skuffet nok ingen. Dette er etter min mening ren nostalgi, men ikke av den tragiske typen. Seigemen har ikke så mye nytt å komme med, men de leverer det gamle på en god måte.

Pulpit dag 1

Godværet kom akkurat i tide til starten av Pulpit, så Serena Maneesh kunne åpne til nesten avtalt tid. De leverte en støyende konsert med en instrumentbehandling noe utenom det vanlige... En morsom konsertopplevelse som kan anbefales.




Canadiske Danko Jones hadde jeg aldri hørt for i går, så dette var et rent rockesjokk. Uten tvil en av de mest minneverdige konsertene jeg har vært på. Danko er en totalt hyperaktiv type med et stort kommunikasjonsbehov. Han preika minst like mye som han sang. Det meste han sier er bare vas, an snakker stort sett om seg selv og sex... Men mye av det er faktisk morsomt, han er like mye komiker som musiker. Når han og hans to medmusikere faktisk spiller er det høyenergisk rock som går rett på sak. Konserten fikk terningkast seks i Rogalands Avis. Helt fortjent.



Satyricon gjorde også en god konsert. Sigurd Wongraven er jo egentlig den rene popartisten der han oppfordrer folk til å synge med på deres største "hits", og folk var sånn rimelig godt med. Uhyggelig veltrent er han også... På en ekte black metal-konsert er headbanging et selvsagt innslag, noe Satyricons kvinnelige keyboardist var fullt klar over.



Til slutt spilte Dumdum Boys. Det nekter jeg dem ikke, men de fikk klare seg uten mitt selskap. Har aldri likt dem.

Gal manns blogg

Overskriften kunne sikkert passet på den bloggen du akkurat nå leser, men i dette tilfellet vil jeg henvise til en annen fyr som ikke er helt på riktig jorde. Irans lettere forrykte president Ahmadenijad er nemlig blitt en blogger, på fire språk til og med! I Iran kan bloggere bli hardt straffet hvis de skriver noe øvrigheta ikke liker, men Ahmadenijad er nok trygg... Å lese denne bloggen er nok en fin mulighet til å se hva som rører seg inne i hodet på en skikkelig syk mann. Les bloggen her.

Takk til Erik Høy for tips om denne.

Semesterstart

Da er semesteret i gang på UiS. Nye studenter har hatt omvisninger og fadderordninger så det holder, med øltelt så langt øyet kan se. Slik så noen av dem ut sett fra mitt kontorvindu tidligere i dag:


De har det sikkert gøy. Jeg håper de alle finner seg til rette og får den beste tiden i sitt liv.

Med min arbeidsplass går det litt mer på skakke for øyeblikket. Les om det her. Men vi kommer sterkt tilbake!

Bra konserter på rekke og rad

På Folken skal Marit Larsen spille 18. oktober og Maria Solheim 21. oktober! Eller var det omvendt? Det blir i alle fall en stor konsertuke her i byen. Nå til helga skal jeg på Pulpit.

Bra markedsføring av biblioteket

I dag begynte de første studentene å vise seg på universitetet. Det var de nye studentene i tekniske- og naturvitenskaplige fag som gjorde sin entre, og de fikk i den anledning en omvisning på området, bl.a. i "biblioteket". Siden det nye biblioteket for tida er under oppbygging og nesten alle bøkene er pakka ned i esker er det ikke mye vi har å vise fram, bare en provisorisk skranke. Men et par av de som viste de nybakte studentene rundt hadde roen på å markedsføre våre tjenester:

"...og i biblioteket starter all forskning. Uten biblioteket, ingen forskning."

"Å være uten bibliotek er som å være en fisk på land."

Det er når en hører slikt at en ser mening i det en holder på med.

Reservepappa

De siste par ukene har jeg hatt denne planta inne på kontoret mitt. Jeg passer på den for min ferierende kollega Gorm. Jeg tror han kommer tilbake på mandag. Det er bra, det skal bli godt å slippe bort fra dette tyngende ansvaret.

Lost Weekend i Bergen

Siden jeg dette året ikke får ferie før langt ut på høsten en gang måtte jeg benytte muligheten til å komme meg litt vekk denne helga. På fredag var jeg og besøkte Rachel der hun bor utenfor Bergen. Siw og kjæresten Stener var også der. Det var en svært hyggelig kveld.

På lørdag var jeg med Jan Inge, Astrid og Jørgen på Lost Weekend på Askøy. Jørgen var til og med så grei at han kjørte. Vi fikk dessverre bare med oss halve konserten til Marit Larsen, men det vi hørte var svært bra. Hun spilte flere nye låter, det er tydelig at kreativiteten og produktiviteten er på topp. Spesielt "My boyfriend's back" er utrolig kul, den kan bli en hit. Overraskende nok spilte hun også den gamle M2M-hiten "Don't say you love me", riktig nok i en nokså annerledes versjon enn originalen.

Elvira Nikolaisen var en skuffelse. Hun hadde ikke med seg bandet sitt, kun en gitarist, og hele konserten satt hun gjemt bak et stort piano så vi bare så halve hodet hennes stikke opp. Det er for dårlig på en festival.



De gamle heltene i Pogo Pops var derimot helt på topp. En skikkelig energisk og bra konsert der de spilte flere av de beste poplåtene som ble skrevet i Norge på 90-tallet, og de står seg godt! Dette er et band som fortsatt har mye å gi.

Cardigans var den siste konserten vi fikk med, og det var også veldig bra. Kvelden ble avsluttet med en liten tur innom Garage når vi kom tilbake til byen. Kort sagt kan jeg si at jeg som vanlig har hatt det bra i Bergen. Det er en by jeg alltid gjerne kommer tilbake til, i likhet med min gamle studieby Oslo.

Ingen er bare det du ser

Jeg har ingen rett til å se ned på de som ikke har vært like heldige i livet som meg.

Denne statuen finner du utenfor det store bankbygget nede ved fiskebrygga på Torgallmenningen i Bergen. Den er satt opp av Kirkens Bymisjon, en organisasjon som gjør mer enn de fleste for de som legger lengst nede.

Sannheten om biblioteket

I denne videoen avsløres den endelige sannheten om hva som egentlig foregår på biblioteket. De som avslører disse hemmelighetene er selvsagt allerede "forsvunnet".

Takk til e-klumme for dette tipset.

Jesus er gal

"Hvis verden er sunn, da er Jesus splitter pine gal, og Den siste nattverd er som teselskapet hos den gale hattemakeren. Verden sier: Pass dine egne saker, og Jesus sier: Det fins ikke noe slikt som dine egne saker. Verden sier: Følg den klokeste løpebanen og bli en suksess, og Jesus sier: Følg meg og bli korsfestet. [...] Verden sier: Lov og orden, og Jesus sier: Kjærlighet. Verden sier: Få, og Jesus sier: Gi. Etter verdens målestokk på sunnhet er Jesus gal som en hane, og den som tror han kan følge ham uten å være litt gal selv lider mindre på grunn av korset enn en vrangforestilling. "Vi er tullinger for Kristi skyld" sier Paulus (fritt oversatt). Det samme sier troen - troen på at i siste instans er Guds dårskap visere enn menneskers visdom, Jesu galskap sunnere enn verdens snusfornuftige forstand."

(Fredrick Buechner, sitert etter Philip Yancey: "Rykter fra en annen verden", s. 206)

Endelig på nett igjen

På grunn av egen latskap og tiltaksløshet, en nettfri tur hjem til Karmøy og tekniske problemer hos Telenor har det blitt lite oppdatering av denne bloggen den siste uka. Men nå er jeg tilbake, med to poster på en gang!

Det er en kjent sak at det er mange krusifikser i katolske kirker. St. Svithun Katolske kirke her i Stavanger har flytta et av dem ut. Litt stilig synes jeg.

Jeg rocker som aldri før

Etter påtrykk fra Are (se ansiktet hans på bildet over og ræva på bildet under...) bekjenner jeg nå at jeg nok en gang har begynt å ta bassen med meg ut av hybelen. Denne gangen går det stort sett i grenseløs og bråkete metal. God trening og mye moro å spille slik musikk. Are er en dyktig trommis, og han selger selger gjerne ræva si for suksess:



Frode og Doffa spiller gitar, de er unge og talentfulle. Litt flaut å se kids som dem være så mye bedre enn meg, men er en talentløs så er en talentløs... Bildet under viser Frode med en skikkelig rocka attitude.



Siden Are er lykkelig nygift får jeg vel få med at det med ræva hans var en spøk, han kan sannsynligvis til nøds gå med på en striptease.

Jeg er en viktig mann

Her er kontoret mitt. Som dere kan se er det allerede litt kledelig rotete på skrivebordet. Kun svært viktige personer har slike kontor med slike rotete skrivebord.

Kule steder i Stavanger

En liten tur ned i sentrum var alt som skulle til for å gi meg litt mer inspirasjon. For her er det flere steder som er verdt et besøk:

Harry Camping er en skikkelig retrosjappe. Her selger de brukte klær og effekter fra 60-, 70- og 80-tallet. Spesielt postersamlingen deres bør sjekkes ut. Det er ikke mange andre steder en finner plakater av Samantha Fox og Rob Lowe i 2006. Akkurat det er kanskje like greit.

Bøker og Børst er en drøm for en hver bokelsker: Her kan en spise og drikke omgitt av bøker, og alle bøkene er til salgs for en billig penge!

Cementen er en ny klassiker i Stavangers uteliv, og det er unektelig et sted med sjarm. Jeg liker spesielt kitschkunsten på veggene der. Gråtende barn, fristende sigøynerpike og fisker med pipe, de er her alle sammen. Men er det ingen som har en elg i solnedgang til dem?

Cardinal Cafe er et sted de virkelig kan øl. Er det mellom 180 og 190 sorter de har her? Jeg kan personlig sjelden si noe vondt om et sted som har en tappekrane det står Heineken på (den er en av de 14 tappekranene de har der...). Ta deg gjerne en tur innom dette særpregede stedet, men ikke smak alle sortene på en gang da...

Ellers må jeg jo absolutt nevne at Stavanger bibliotek har landets kanskje beste film- og musikksamling.

En ting jeg ikke liker er at både Cementen og Bøker og Børst har Pepsi i stedet for Cola. Det er en uting.

Nye plater

Jeg er litt lei av blogging for tida. Det meste er allerede sagt... Men jeg har kjøpt meg flere nye plater i det siste! Her er en slags liste:

-Boston: Boston
-Deep Purple: Made in Japan
-Kent: Du och jag döden
-O.C Supertones: 8 hits
-O.C Supertones: Chase the sun
-O.C Supertones: Faith of a child
-Ole Børud: Chi Ro
-Roger Waters: Radio Chaos

Alt dette er kjøpt i løpet av den siste måneden. Åtte plater faktisk... Men alle kosta meg under 100 kroner da. Som dere ser har jeg fått litt kick på det kristne skarockbandet O.C Supertones. Utrolig kul musikk. Synd jeg ikke oppdaga dem før de ble oppløst. Debutplata til Boston, utgitt i 1976, er også en godbit. Dette er en klassiker som har solgt 17 millioner. Ole Børuds soloplate fra 2002 må heller ikke glemmes. En utrolig velspilt og velprodusert plate der han gjør det meste selv.

Da er Astrid og John Tore lykkelig gift!

Det var et hyggelig bryllup.