En film jeg fikk med meg, men som jeg godt kunne blitt spart for, er Bambieffekten. Dette er "back to old times" for norsk film: Langtekkelig (selv om det er en ganske kort film), tungsindig og lite spenstig. Riktig nok skal det godt gjøres å lage en direkte underholdende film om selvmord, men dette var for meg en traurig opplevelse. Kristoffer Joner surrer rundt i en birolle, slik han ofte gjør.
Få meg på, for faen! Tittelen på denne filmen er et utrop, og det er selve filmen også! Masse god humor fra Skoddeheimen, et bra sted å flytte fra snarest mulig. De unge og uerfarne skuespillerne gjør stort sett en god jobb, og her er det kule onelinere i fleng. ("Du poke ikkje pikken te kem så helst") Å si at denne filmen er "ein klassikar" er kanskje å dra det langt, men den har stort kultfilmpotensiale!
En klassiker er derimot Oslo 31. august. Joachim Trier fortsetter å lage filmer for den intellektuelle middelklassen, med populærkulturelle og høykulturelle referanser i fleng. Det siteres Proust og vises utdrag fra en av Arild Christos kortfilmer som om det skulle være den mest naturlige ting, og for de som står bak denne filmen er det nok akkurat det det er. Jeg vet ikke om denne filmen vil bli så godt mottatt på Karmøy kino, men for kjernepublikummet vil den treffe 110 %. Selv ble jeg ganske slått ut av denne filmen, ikke minst av Anders Danielsen Lies intense skuespill. Hans Olav Brenner overrasket meg også positivt, selv om han knapt er noen skuespiller. Til tross for dette er den lange dialogscenen mellom disse to utrolig sterk.
Dette er en ganske alvorlig og dialogdreven film, med lite egentlig direkte handling. Likevel er den ikke uten humor, selv om den humoren som er der nok også er rettet inn mot de studerte klasser...
Personlig synes jeg Triers bejublede debutfilm "Reprise" er litt oppskrytt, men "Oslo 31. august" lever opp til all den overstrømmende forhåndskritikken.
2 kommentarer:
da mitt fravær fra den norske scene de senere måneder har skapt et gap mellom mine forventninger til nyere norsk film og de faktiske forhold i nyere norsk film foreslår jeg en nyere norsk film weekend i bergen eller stavanger i løpet av oktober eller november som en slags ventil for å slippe å sitte inne med alle disse innestengte nyere norsk film følelser en strengt tatt ikke burde sitte inne med. dessuten synes jeg det er på høy tid at du refererer til min blogg i venstre side på menyen din da jeg til dags dato i livets løp har til gode å holde en blogg så lenge som jeg har holdt min nåværende reiseblogg. med nyere norsk film mener jeg sågar at man kan inkludere en noe mindre ny norsk film dersom det er en godbit som er relevant for vurderingen av de aller nyeste godbitene, om godbiter i det hele tatt skal kunne sies å forekomme.
ærbødigst.
janorkan.
En slik weekend er jeg med på, det føler jeg som et kall. Jeg satser på å også få sett "Sønner av Norge" snarest, for å ytterligere oppdatere min kunnskap.
Når det gjelder det du skriver om ikke fullt så ny norsk film sier jeg bare som Trygdebeistet sikkert ville sagt: "Det sier jeg bare, norsk film peaka [uttales "piika"] med Lasse og Geir."
Jeg skal selvsagt lenke til din utmerkede reiseblogg. Grunnen til at jeg ikke har gjort det før er at min blogg egentlig er så og si død, så å skrive i den er egentlig å utføre en pervers handling
Legg inn en kommentar