Nye norske filmer jeg har sett

Som jeg avslørte i mitt forrige innlegg (skrevet litt før sist uke) har jeg en spesiell forkjærliget/fetisj for norske filmer. Av den grunn finner du meg ofte i kinosalen når en norsk film har premiere. Siden 2011 er et rekordår når det gjelder premierer på norske filmer er det nok å ta av for syke mennesker som meg. Egentlig litt for mye: Det burde være en begivenhet med premiere på en norsk film, men så mange nye som det er dette året går noen av dem forbi ganske så ubemerket. Hvor mange fikk f.eks. med seg Fjellet? Ikke jeg heller.

En film jeg fikk med meg, men som jeg godt kunne blitt spart for, er Bambieffekten. Dette er "back to old times" for norsk film: Langtekkelig (selv om det er en ganske kort film), tungsindig og lite spenstig. Riktig nok skal det godt gjøres å lage en direkte underholdende film om selvmord, men dette var for meg en traurig opplevelse. Kristoffer Joner surrer rundt i en birolle, slik han ofte gjør.

Få meg på, for faen! Tittelen på denne filmen er et utrop, og det er selve filmen også! Masse god humor fra Skoddeheimen, et bra sted å flytte fra snarest mulig. De unge og uerfarne skuespillerne gjør stort sett en god jobb, og her er det kule onelinere i fleng. ("Du poke ikkje pikken te kem så helst") Å si at denne filmen er "ein klassikar" er kanskje å dra det langt, men den har stort kultfilmpotensiale!

En klassiker er derimot Oslo 31. august. Joachim Trier fortsetter å lage filmer for den intellektuelle middelklassen, med populærkulturelle og høykulturelle referanser i fleng. Det siteres Proust og vises utdrag fra en av Arild Christos kortfilmer som om det skulle være den mest naturlige ting, og for de som står bak denne filmen er det nok akkurat det det er. Jeg vet ikke om denne filmen vil bli så godt mottatt på Karmøy kino, men for kjernepublikummet vil den treffe 110 %. Selv ble jeg ganske slått ut av denne filmen, ikke minst av Anders Danielsen Lies intense skuespill. Hans Olav Brenner overrasket meg også positivt, selv om han knapt er noen skuespiller. Til tross for dette er den lange dialogscenen mellom disse to utrolig sterk.

Dette er en ganske alvorlig og dialogdreven film, med lite egentlig direkte handling. Likevel er den ikke uten humor, selv om den humoren som er der nok også er rettet inn mot de studerte klasser...

Personlig synes jeg Triers bejublede debutfilm "Reprise" er litt oppskrytt, men "Oslo 31. august" lever opp til all den overstrømmende forhåndskritikken.

Pensumfilmer som har gjort inntrykk

I går avsluttet jeg mitt fjernstudium i Norsk filmhistorie med muntlig eksamen per telefon, og jeg la på med beste karakter. Det er selvsagt fine ting. Fine ting er det også at opp til flere av de 31 pensumfilmene sitter igjen som gode filmopplevelser, filmopplevelser jeg kanskje aldri ville fått uten å gjennomgå dette studiet. For å gjøre det lettere for andre å få med seg noen norske filmperler gjenoppliver jeg nok en gang denne skinndøde bloggen. I respekt for de gamle lister jeg opp favorittene i omvendt kronologisk rekkefølge:

To levende og en død (1937)
En av Tancred Ibsens gullalderfilmer, bygd på Sigurd Christiansens roman med samme navn. Dette er en film som i kriminalfilmens form tar opp store spørsmål: Hva er mot, og hva er feighet? Du kan se den hos Filmarkivet.

Den hemmelighetsfulle leiligheten (1948)
Enda en film fra mester-regissør Tancred Ibsen, denne gangen i ganske så modernistisk stil. En tørr byråkrat flytter inn i en ny leilighet, og begynner etter hvert å etterligne den tidligere eierens vaner. Han gifter seg også med hans elskerinne, og opphører på mange måter å selv eksistere. Dette er egentlig et slags psykologisk drama, med en tidsriktig fascinasjon for Freuds teorier. En uvanlig og spennende film, med en svært god Ola Isene i rollen som tørr byråkrat. Denne kan du også se hos Filmarkivet.

Gategutter (1948)
Arne Skouens debutfilm, bygd på hans egen roman. En fin skildring av samholdet i en guttegjeng i Oslos gater på 20-tallet. Se den hos Filmarkivet.

Døden er et kjærtegn (1949)
Småsnuskete thriller om erotisk besettelse, vold og utroskap fra Edith Carlmar, Norges første kvinnelige regissør. En svært vellaget og spennende film noir, som du selvsagt kan se hos Filmarkivet.


Ni liv (1957)
En av de store norske filmklassikerne. Det er ytterst fortjent, og den holder seg like godt i dag. Spennende handling og gode skuespillere har mye av æren for det, Jack Fjelstads tolkning av hovedrollen er trolig noe av det beste i norsk film noen sinne. Det bør nevnes at jeg valgte denne filmen som tema for min hjemmeeksamen. Denne kan du faktisk ikke se hos Filmarkivet, det er vel en unnlatelsessynd?

Orions belte (1985)
Er det laget noen tøffere norsk film enn denne? Har noen norsk skuespiller sett barskere ut enn Helge Jordal i denne filmen? Har det blitt laget bedre norsk filmmusikk enn Bøhren og Åseruds Svalbard-tema? Denne har heldigvis ikke Filmarkivet oversett.


X (1986)
En litt glemt moderne klassiker dette, kanskje pga. sitt noe kontroversielle innhold og undergrunnspreg. Jeg tviler på at noen norsk film har sett bedre ut enn denne, det er gjort en glimrende jobb med å få Oslo til å se ut som en mellomting av trist østeuropeisk stil og evig kunstprosjekt. Jørn Christensen, kjent norsk rocker, gjør her sin eneste filmrolle, noe som helt klart er et tap for norsk film. Se den gjerne hos Filmarkivet, men vær klar over at jeg tar sterk avstand fra at voksne menn innleder forhold til 13 år gamle jenter.

Hawaii, Oslo (2004)
Denne er såpass ny at jeg så den på kino når den kom, og jeg liker den. Flere gode historier flettes sammen, og Jan Henrik Røise bærer filmen godt med en fin tolkning av den noe nervøse Leo. Se den hos Filmarkivet.