Bassister jeg liker

Kjell Rune la for en tid siden ut en liste over gitarister som har inspirert ham, og Kjell Runes kompis Ørjan har lagt ut en liste over sine favorittbassister. Jeg tenkte jeg skulle gjøre det samme. Here we go...



Når jeg lager en sånn liste vil Adam Clayton alltid være øverst. Han er som mange vil vite bassist i det noe kjente bandet U2, og for meg er han selveste kongen. Jeg digger den enkle og effektive måten han spiller på. Han spiller alltid helt riktig. Mine favoritter er den utrolig enkle og vakre bassgangen på "With or without you", det kule riffet på "New Year's Day" og den effektive åttendelspumpingen på "Where the streets have no name".

John Taylor er en bra bassist. Han spiller i det engelske bandet Duran Duran, som var store på 80-tallet, og som nå i likhet med mange andre gamle storheter har gjort et vellykket comeback. Taylor spiller kult og funky. Han er teknisk meget dyktig og i tillegg kreativ. Sjekk ut den sykt catchy bassgangen på hiten "Rio" for å høre ham på hans beste.

James Jamerson er uten tvil en av historiens viktigste og mest innovative bassister. Likevel er det godt mulig at du ikke har hørt om ham. Men jeg er ikke i tvil om at du har hørt ham. Han spilte på alle hitene fra plateselskapet Motown på 60- og 70-tallet, og de var ikke få. Jackson 5, Supremes, Marvelettes, Smokey Robinson og Marvin Gaye er bare et utvalg av artistene Motown hadde i sin stall. Jemerson og resten av "The Funk Brothers" spilte med alle disse, uten noen gang å få æren for det. En av de få gangene de fikk navnet sitt oppført på platecoveret var når Marvin Gaye gav ut "What's going on" i 1971. Sjekk ut denne for å høre Jamerson på sitt beste, og hør ikke minst på "I want you back" med Jackson 5. Historiens kanskje beste bassgang, helt fenomenal. Jamerson drakk seg i hjel på begynnelsen av 80-tallet, fattig og glemt... I filmen "Standing in the shadows of Motown " får han endelig den æren han fortjener. Se den!

John McVie har heldigvis fått den æren han fortjener. Som bassist i det amerikanske bandet Fleetwood Mac har han vært med på å selge svært mange millioner plater. Bare "Rumours" har solgt over 20 millioner. McVie er kjent for enkelt og smakfullt spill, med en overlegent fin følelse og groove. Det stilige bassriffet på "The Chain" er et bra eksempel, mens "Dreams" er smoooth.

Min første basshelt var Mike Dirnt, bassist i det amerikanske punkpopbandet Green Day. Når jeg begynte å spille bass hørte jeg mye på Green Day, og jeg ville bli som Mike... Gamle helter har det med å falme, men det gjelder ikke ham. Jeg mener fortsatt at Mike Dirnt er en ypperlig bassist. I fjor kjøpte jeg en plate med Green Day for første gang på flere år, nemlig den politisk motiverte og millionselgende "American Idiot". Bass-spillet på denne plata er selvsagt helt outstanding.

Mike Porcaro er bassist i Toto. De er kjent for å være dyktige musikere, og det gjelder også i høyeste grad Mike Porcaro. Han er en komplett bassist. Tøff rock, jazzpop, vakre ballader eller hva som helst annet: Mike Porcaro spiller alt like bra.

Det var bare noen av mine favoritter. Jeg skulle selvsagt også ha nevnt Marcus Miller, John Deacon (Queen), Gulleiv Wee (September When/ Dream Pilots), Roger Glover og Glenn Hughes (Deep Purple), Jonny Sjo (D'Sound), Roger Waters (Pink Floyd) og John Myung (Dream Theater). Og sikkert mange andre. Men det får bli en annen gang.

Flytting, ungdomstreff og forlovelse

I går hjalp jeg Bernt Olav og Gerd Lovise å flytte fra leid leilighet på Brakahaug i Haugesund til kjøpt hus på Stangelandsstølen i Kopervik. I den anledning møtte jeg for første gang Gerd Lovises foreldre og søster (som også skal være hennens forlover) og Bernt Olavs far. Hyggelige mennesker alle sammen. Bernt og Gerd skal gifte seg i mai, og nå er det også barn på vei. Dette er et par som setter effektivitet i høysetet...

I går kveld spilte jeg på nok et ungdomstreff. Når de unge ikke stiller må de gamle trø til... Det gikk sånn noen lunde greit, men jeg er ikke helt fornøyd med egen innsats. Kunne nok spilt bedre. Men frammøtet var det ikke noe å si på.Et sted mellom 200 og 300 ungdommer på en lørdagskveld lar seg høre.

Når jeg skrudde på mobilen i dag lå det klar en melding fra Kjell Rune (super musiker og kamerat helt fra min tid på videregående). Han og hans Anita har forlovet seg! Det er helt typisk: Så snart de slipper litt bort fra min myndige formaning går de hen og utfører de mest bestialske handlinger... Hehe, neida. Dette synes jeg er meget hyggelig! En ting som gjør meg glad er at folk som jeg setter pris på har det bra, og det gjelder alle som her er nevnt ved navn.

Rett tro vs. Livet

Denne uka har det faktisk vært travelt på jobben (det opplever jeg sjelden flere dager på rad), så det har vært liten tid til blogging. Men det er noe som har surra litt rundt i hodet mitt nå i det siste. Dette med å ha "den rette tro" og "de rette meninger". Jeg snakker nå i teologisk forstand. De fleste som kaller seg kristne ser på en eller annen måte på Bibelen som forpliktende, i større eller mindre grad. Selv de mest liberale virker til å trives best når de kan belegge sine meninger med et eller annet bibelvers. De aller mest konservative våger kanpt å reise seg fra stolen dersom de ikke kan belegge det enten ut fra GT eller NT, eller aller helst begge. Jeg er på ingen måte så ytterliggående, men mange vil nok betegne meg som relativt konservativ. For meg er Bibelen noe som forplikter. Jeg mener i utgangspunktet at ikke så rent lite av det som står i den boka også gjelder for oss i dag, selv om det begynner å bli noen år siden det ble skrevet. Det er teorien. Men det jeg har tenkt en del på i det siste er at dette er ikke lett å gjennomføre. Det idealet Gud har gitt oss er ikke lett for oss mennesker å gjennomføre.

"Skilsmisse skal ikke skje av annen grunn enn hor" står det i Bibelen. Jeg er i likhet med de aller fleste andre ingen tilhenger av skilsmisse. Jeg tror ikke det er noen som mener at skilsmisse er det ideelle. Jeg ser heller ikke bort fra at en del skiller seg for lett nå til dags. Å gå fra sin ektefelle fordi en skal "realisere seg selv" mener jeg f.eks. rett og slett ikke er holdbart. Dersom en ikke har fått realisert seg selv før en giftet seg eller ikke kan gjøre det mens en er gift (det må vel være mulig?) får en rett og slett la være. Men det er også veldig mange tilfeller der skilsmisse kan framstå som den minst dårlige løsningen, uten at det nødvendigvis er hor med i bildet. Gjengifte er en annen side av denne saken, det er også noe Bibelen er negativ til. Men hvor vanskelig dette spørsmålet er viser vel Den Katolske Kirkes praksis med annullering av ekteskap. Katolikker kan få Kirkens godkjennelse på at deres ekteskap aldri var gyldig, slik at de kan få gifte seg på nytt. Dette er etter min mening en direkte hyklerisk "løsning" på dette. Jeg sier ikke dette for å hetse katolikker eller deres kirke, men for meg er dette et eksempel på at en liksom holder seg fint til Bibelen, samtidig som en ikke gjør det likevel. Har en vært gift så har en vært gift.

Homofilisaken er selvsagt et annet vanskelig spørsmål. Den blir det sagt mer enn nok om, så jeg sier ikke mer her.

Jeg har ikke noen løsning på det jeg her skriver om. Å holde seg til Bibelen er ikke lett når livet står på som verst. Det som er spørsmålet er vel hva en legger mest vekt på: Bibelens klare ord eller det som virker mest godt og fornuftig i alle situasjoner. Svaret kan virke selvfølgelig, vi moderne mennesker er vant til å alltid legge mest vekt på vår egen frie tanke og fornuft. Men er det nå så enkelt? Dersom en tror på en allmektig gud som elsker oss må en vel også tro at Hans vilje er til vårt beste? Men hva når det som er hans vilje er så og si umulig å gjennomføre? Og hva når det er bred uenighet om hva som egentlig er Hans vilje? Har jeg noe svar? Nei. Det er min demokratiske og teologiske rett å spørre, derfor gjør jeg det.

Dersom du har lest hele denne posten leser du nå denne setningen. Da har du vært flink og tålmodig.

Oslo

Nå er jeg i Oslo. Jeg sitter på internettcafe i Østbanehallen og skribler ned noen ord. I går var en meget hyggelig dag. Først var jeg på styremøte på Bibliotekenes Hus på Ensjø. Bibliotekens IT-senter hadde vært hyggelige nok til å betale reise og en natt på hotell for meg slik at jeg skulle være med på dette. Styrets oppgave er å gi Bibits tilbakemelding når det gjelder MicroMarc og arrangere brukermøte for skolebibliotekarer som bruker dette systemet. MicroMarc kommer med mange spennende og nyttige endringer om ikke alt for lenge, så dette tror jeg blir bra.







Etter styremøtet satte jeg og John Tore sikkert en slags uoffisiell rekord i å sitte lenge på Elm Street uten svarte klær og langt hår. Vi satt der faktisk i over fem timer. Jeg smakte burgeren der for første gang, den var meget god! Etter hvert kom Erlend også, så det ble en svært hyggelig gjenforening. Vi tre var også en tur innom Sorrento, før jeg og Erlend avslutta kvelden med hver vår caffe latte på Oslos ganske nyåpnede Hard Rock Cafe. Bildene viser (fra øverst) John Tore, Erlend og undertegnede, alle fotografert på Elm Street.

Totalavhold med Rune Larsen og bytur med Rachel

Jeg kommer akkurat fra en meget engasjerende og spennende debatt/ foredrag med Rune Larsen og Jon Vegar Hugaas. Temaet var det alltid like engasjerende emnet alkohol. Rune Larsen (ja, det er han fra "Lollipop") er en svært sterk agitator for totalavhold. Han holdt et svært bra og dpersonlig engasjert foredrag, som jeg merker også utfordrer meg når det gjelder mitt forhold til alkohol, uten at det nødvendigvis betyr at jeg vil trekke hans konklusjon. Men det er i alle fall veldig viktig å alltid ha et bevisst forhold til dette. Mitt alkoholforbruk gjelder jo ikke bare meg selv, men i mange tilfeller også de rundt meg.

I går var jeg på en liten byrunde med Rachel. Det var veldig hyggelig. Rachel er svært intelligent (jeg er ikke sikker på om hun vet selv hvor smart hun egentlig er...). Det slo meg etter hvert at hun er kommet mye lenger enn meg i sitt forhold både til Jesus og sine medmennesker. Jeg følte at hun, delvis bevisst og delvis ubevisst, utfordret meg til å åpne meg mer for mennesker jeg har rundt meg og rett og slett engasjere meg litt mer i deres liv. Det må vel innrømmes at jeg ellers er av den litt reserverte typen. Så der har jeg kanskje noe å jobbe litt med ja. Bytur med Rachel er absolutt noe som frister til gjentagelse! Det er ikke noen dårlig attest å få for en husmor, hehehe.

Ellers fikk vi i går vite av Gunnar Johnstad hva en trenger dersom en vil lage en ny oversettelse av Det Nye Testamente. Han har vært med på den nye oversettelsen som kom i fjor, og sa de hadde brukt følgende:

-Seks års arbeid
-Seks millioner kroner
-360 liter kaffe

Så vet vi det...

Fjordsafari i Sandefjord...

Som sagt bor jeg på KFUK-KFUM. Der kan en jo møte såkalte backpackere og interrailere. Det kan føre til selsomme situasjoner og samtaler, slik den jeg hadde med et par utlendinger i forgårs:

Utlending: You norwegian
Jeg: Yes, I`m norwegain
Utlending: You know about Sandefjord?
Jeg: Yes, I`ve been there. It`s a nice city.
Utlending: Oh, good! You see, we wanna see fjords, like those we see in the pictures!
Jeg: Eeeh, you want to go to Sandefjord to see fjords? Eeeh, do you have a map somewhere?

Jeg fikk heldigvis vist disse ivrige turistene at Sandefjord absolutt IKKE er stedet å dra for å se fjorder "like in the pictures". Vi får håpe de ikke går seg helt bort i sitt videre opphold i vårt vakre land.

Bibliotekar i byen - Dag 2

Her i Bergen har de en brun drikk som de kaller øl. Etter fire glass (de kaller det visst nok "halvliter") av denne er jeg litt rar i hodet. Takk til Jan Inge og Vegard for en hyggelig tur ut på byen, uten blind vold eller andre storbyfenomener. Vi var på Capello, Stredet og Dubliner.

På NLA hadde vi en spennende startdag på kurset. Vi diskuterte bibelsyn. Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon, hadde en innledende forelesning, før vi ble inndelt i grupper. Når jeg så spørsmålene vi skulle diskutere begynte jeg med en gang å se mørkt på situasjonen. Homofili, sex før ekteskapet, dåp, kvinnens plass i forsamlingen... Av de tradisjonelle stridssp;rsmål var det bare abort og Israel som manglet. Jeg så for meg det reneste bikkjeslagsmål, men ble positivt overrasket! Alle på gruppa jeg var på behandlet hverandre med respekt, og vi hadde en svært saklig og interessann meningsutveksling. At den ene på gruppa ikke var kristen og en annen mer liberal enn oss andre bidro bare positivt. Alt i alt faktisk en fin opplevelse! Jeg gleder meg til i morgen. Flere interessanne temaer på NLA, og kanskje de også har mer øl her i Bergen.

Rapport fra bibliotekar i byen

Jeg vet ikke om dette er et rop om hjelp eller et brøl i triumf, men nå er jeg godt på plass i Bergen. I skrivende stund låner jeg en PC på Hectors Hybel. Jeg bor på KFUK-KFUMs pensjonat Ynglingen. Sentralt og billig, men de kunne godt gitt meg et håndkle synes jeg... Eller bruker de ikke sånt i byer? Mye å lære for en stakkar fra distriktet. Videre rapport følger, hvis jeg ikke blir utsatt for blind vold. Har hørt det er mye sånt i millionbyer som Bergen. Ligger ikke Harlem her et sted? Eller var det i Oslo?

Samtale med elev

Elev: Hvor gammel er du?
Jeg: 26
Elev: Og så har du begynt å få måne allerede?!? Og jobber i et bibliotek på en skole?!? Noe så kjedelig!

Ja disse ungdommene er nå herlige... Ærlige og rett på sak. Det verste er at hun har nok helt rett.

Gleder meg til Bergen neste uke, skal bli fint å være "storby"student igjen.

Morsomt om bibliotekblogger

Dersom du alltid har hatt et sterkt ønske om å høre en lama synge om bibliotekblogger kan du klikke her og få ditt ønske oppfylt.

Takk til Blogg og Bibliotek for tips om denne viktige saken.

Dommen mot David Irving - et slag i ytringsfrihetens ansikt

Vår alles kjære favorittdust David Irving er blitt dømt til tre års fengsel i Østerrike for å fornekte Holocaust. I Østerrike er dette forbudt og kan straffes med inn til ti års fengsel. Les mer i VG.

Dette synes jeg er meget trist. Selve hovedprinsippet for ytringsfrihet er at en skal være fri til å også si ting de fleste ikke liker. En skal til og med være fri til å si ting som stempler en selv som totalt idiot. Det er denne retten David Irving nå fradømmes. Heldigvis er det ikke slik her i Norge. Dersom en går inn på Vigrids nettside (gidder ikke lenke til den, dere kan grave i søpla for å finne den sjøl) finner en flere "vitenskaplige" artikler som viser at Holocaust (som de kaller "Holocash") bare er noe jødene har funnet på for å suge mest mulig penger ut av skikkelige mennesker. Eller noe sånt, jeg har ikke gidda å sjekke så nøye. Den allerede nevnte David Irving er en av deres favorittideologer. Han sier nå at han hele tiden har tatt feil, og at Holocaust likevel var en realitet. Så nå regner jeg med at Vigrid også må skifte mening...

Hva jeg forøvrig mener om Vigrid vil jeg helst ikke skrive for mye om, da det vil kunne oppfattes som hets av mennesker med psykiske lidelser. Men det er en forskjell: Psykisk lidende har krav på respekt.

Som dere skjønner er jeg ikke noen tilhenger hverken av David Iriving eller Vigrid. Likevel synes jeg det er feil å begrense deres ytringsfrihet. Det vil bare gi dem et slags martystempel blant forvirrede mennesker. Det er bedre å få dritten fram i lyset, slik at alle kan kjenne hvordan den stinker.

Pål Trulsen

Curling er kult! Pål Trulsen er min favoritt blant alle de norske OL-deltakerne. De fleste andre av dem er jo slike som trener seg halvt i hjel hele året og lever på kli og kosttilskudd. Syke sinn. Curlinggutta tar livet mer med ro. De spiser det de føler for og er ikke mer veltrente enn akkurat det de må. 44 år gamle Pål Trulsen veier 100 kilo... Men fantastiske idrettsmenn er de. Når det gjelder presisjon, taktikk og mental styrke tror jeg få er på deres nivå. Nå spiller Trulsen & co. mot Canada. Det blir en tøff kamp. Vi må bare håpe det beste. Hvem som vinner i langrenn og alpint driter jeg i, gull i curling vil jeg ha til Norge!

Pål Trulsens reaksjon på å bli flaggbærer: "Jeg håper det ikke blir for langt å gå. Jeg er en gammel mann." (Kilde: Aftenposten). Det er en idrettsutøver jeg kan like.

Slem bibliotekar

Det er da utrolig hva bibliotekarer skal beskyldes for... Bildet er hentet fra den amerikanske filmen "The New Guy".

Takk til e-klumme for dette morsomme bildet

Udo på Byscenen

Som jeg tidligere har fortalt var mine forventninger til denne kvelden store, kanskje for store. Men moro ble det!

Wild Willy`s Gang sørget for god oppvarming, selv uten Ronni Le Tekrö. Litt skuffende at han ikke var med, men de som spilte gjorde en god jobb. Bra band, fete låter.

Klokken 22.30 gikk Udo med band på scenen. Under første låten sprengte Udo harryskalaen en gang for alle: Skinnjakke med paljetter og blodharry solbriller. Det var tydelig at denne mannen mente alvor. Og det låt meget bra. Bandet spiller høyt, presist og fett, og det så ut som de koste seg på scenen.


Her er Igor Gianola og Fitty Wienhold på scenen. Fitty spiller en Rickenbacker, for de som er interessert i sånt.

De spilte stort sett Udo-låter som jeg adri hadde hørt før, men det fungerte faktisk bra. Mye tøft. Det tok nesten en time før første Accept-låt, en sylskarp versjon av "Princess of the dawn". Etter det kom mer Udo-stoff. Når de spilte "Holy", med refrenget "Holy, so fucking holy" tenkte jeg av en eller annen grunn på Muhammed og karikaturtegninger. Rart...


Her er selveste Udo i aksjon.

På slutten kom endelig en avdeling med Accept. De spilte følgende låter:

Metalheart
Balls to the wall
Burning
Fast as a shark

Av disse synes jeg Balls to the wall og Burning fungerte klart best. Metalheart var litt skuffende, på denne klassikeren kom det ganske klart fram at Udos stemme nok ikke er helt det den en gang var. Han tar ikke de høye tonene lenger. Men det er vel kanskje heller ikke å forvente, mannen er faktisk 54 år.

Etter en to timer lang, høylydt og fet konsert var det over og vi gikk fornøyde ut. I dag kjenner jeg det i ørene, akkurat slik en skal etter en metalkonsert.

Udos hjemmeside

Melding fra elev

Jeg mottok i dag følgende melding fra en elev gjennom skolens interne meldingssystem:

Biblioteket er en genial plass. Jeg har i dag tilbringt 1 time med soving på biblioteket mens jeg ventet på bussen. Såving + Bærbar mac + Benk (med bord til bena) = herlig :D kunne ikke vært bedre, rett og slett :P

TAKK FOR ETT GENIALT BIBLIOTEK

Dette var jo en hyggelig melding. Den burde kanskje få meg til å reflektere over at jeg har gått tre år på høyskole for å gi noen ungdommer et sted å sove med beina på bordet, men føkk heller. Elevene er fornøyd og lønna kommer inn på konto hver måned. Den kommer inn på konto i dag faktisk.

Ting jeg gleder meg til

Jobben min går veldig opp og ned. I perioder er det helt greit, i andre perioder er det dønn kjdelig. Akkurat nå er det mest det siste. Da er det godt å ha noe å glede seg til. Jeg gleder meg til:

-Konsert med Udo nå på fredag!
-Kurs på NLA i uke 9. Jeg reiser til Bergen 26.februar og blir der til 2. mars, og så er det rett videre til et par dager i Oslo. Der skal jeg på et styremøte. Blir godt å komme seg vekk litt.
-Konsert med Turbonger på i Haugesund 24. mars.

Og etter det gleder jeg meg til... Hm, etter det må jeg visst finne noe nytt å glede meg til.

Ser jeg ut som en prest?

Guess my job er en litt morsom og totalt unyttig nettside, akkurat som jeg liker. Her skal folk gjette hvliken jobb du har ut fra å se et bilde av deg. Av seks mulige alternativer har folk tippet på følgende etter å se bilde av meg:

Prest: 26%
Politimann: 20%
Snekker: 19%
Lærer: 13%
Student: 10%
Bibliotekar: 9%

Dette er jo opprørende! Av 144 som hittil har stemt er det bare 14 som har gjettet riktig! Hva er galt med min image? Kan noen gi meg tips til hvordan jeg kan se mer ut som en ekte bibliotekar?

Positiv indre prosess

22. januar skrev jeg en lang og sytende post om mine trosproblemer. Det virket vel da som jeg var helt på felgen. Kanskje var jeg også det. Nå ser jeg at det kanskje best kan beskrives som en slags voksesmerter. Av og til kan det gjøre vondt med forandringer, men det blir godt etterpå. Den kvelden i Oslo følte jeg at en god del indre "grums" kom opp til overflaten. Jeg befant meg plutselig i en situasjon der jeg måtte stille meg selv spørsmål som jeg tidligere i stor grad har fortrengt. Min indre sensurinstans ligger på glattcelle og dens fanger slipper fri (heey, dyp setning!).

Jeg føler at jeg er i en prosess nå. Hvor den fører meg vet jeg ikke helt ennå, men jeg vet at jeg fortsatt vil tro. Kanskje vil min tro til og med styrkes. Uansett vil det i større grad enn før være min tro. Det kan godt hende den ikke vil være slik alle andre måtte mene er riktig, men den vil være mer ekte. Og det tror jeg vil føre meg nærmere Gud, for Han er en som ser rett gjennom vår fine fasade, rett gjennom vårt juks og hykleri. Rett gjennom vår menneskefrykt. Rett inn til den vi egentlig er når vi skreller av alt det vi helst vil skjule. For Ham kan vi ikke skjule noen ting.

Kulturnyheter

I går var jeg på kino og så filmen "Jarhead". Dette er en amerikansk krigsfilm av det litt uvanlige slaget. Uvanlig fordi den er langt fra den støyende patriotismen som ofte kjennetegner slike filmer. Kanskje det kommer av at den forteller sannheten.

Den er bygd på en selvbiografisk bok fra en av de som var med i Gulfkrigen i 1991. Etter en knallhard opplæring blir de sendt ned til ørkenen i Irak. Og der gjør de faktisk svært lite. De holder på å bli gale av kjedsomhet. Etter hvert opplever de en del, men det er ikke akkurat slik de hadde forestilt seg.

Denne filmen har fått ganske middelmådig kritikk, men jeg likte den.

Ellers har jeg kjøpt billett til Turboneger på Byscenen i Haugesund 24. mars. Dette blir faktisk tredje gangen jeg ser dem live.

Tegninger av Muhammed

Det raser for tiden en debatt om den kristlige av avisen Magazinets trykking av satiriske tegninger av Muhammed. Redaktør Vebjørn Selbekk har fått drapstrusler, i tillegg er det mange som føler seg kallet til å ta stilling til om det han har gjort er bra eller ikke.

For å si det med en gang: Å trykke disse tegningene var i utgangspunktet totalt unødvendig. Selbekk sier selv at det aldri var meningen å såre eller krenke muslimer. Hvis han innbiller seg at ingen muslimer ville bli såret eller føle seg krenket av dette er han enda dummere enn han kan virke. Enhver som har den minste innsikt i islam vil vite at dette er en svært alvorlig sak for muslimer. Jeg tror Selbekk var fullt klar over at dette føles krnekende for mange muslimer, han ga bare faen.

Når det er sagt viser debatten i ettertid at det han gjorde kanskje likevel var viktig og nyttig. Det er viktig å med jevne mellomrom ta opp vår felles rett til ytringsfrihet. Det er en av de viktigste rettighetene vi har i vårt samfunn, og den må vi ikke gi fra oss. Den må forsvares med nebb og klør, og må ikke dikteres av islamske eller kristne fundamentalister, eller andre ytterliggående grupperinger.

Jeg mener ikke at Vebjørn Selbekk og Magazinet har vært "modige" i denne saken. De har mer opptrådt som en slags nyttige idioter. Det må vel også sies at konservative kristne grupperinger tradisjonelt sett ikke akkurat har vært ytringsfrihetens viktigste forsvarere, så det at de plutselig stiller seg på den barrikaden er noe nytt og positivt. Jeg er for full ytringsfrihet. Det betyr at muslimer i utgangspunktet må tåle slike tegninger som de Magazinet valgte å publisere, selv om gode kristne mennesker etter min mening burde holde seg for gode til å trykke slikt. Å forsvare ytringsfriheten betyr selvsagt også at vi kristne må tåle å se Jesus avbildet i kompromitterende situasjoner, f.eks. i seksuell omgang med menn eller dyr. I den anledning tar jeg med dette bildet:



Det er fra utstillingen "Ecce Homo" og viser Jesus i selskap med lærhomser. Denne utstillingen ble politianmeldt for blasfemi... Ytringsfrihet my ass. Les mer om dette her