*På 70-tallet var vi
engasjerte (Vietnam, AKP-ml, EF osv.)
*Første halvdel av 80-tallet vi
hedonistiske (Jappetid)
*Andre halvdel av 80-tallet var vi
redde og deprimerte (Arbeidsløshet, bankkrise, AIDS, atomtrussel osv.)
*På 90-tallet var vi
ironiske (Lille Lørdag rula!)
*Første tiår av 2000-tallet har vi vært
ekshibisjonistiske (Reality-TV, Internett og sosiale medier)
Sånn, da regner jeg med å ha gjort dusinvis av norske historikere og samfunnsvitere arbeidsløse. Jeg tar et lite forbehold om at det kanskje ikke er flere samfunnsvitere igjen etter at Harald Eia er ferdig med hjernevaskingen sin.