Etter en meget hyggelig nyttårsfeiring i Bergen var det ikke så verst å ha et par nyinnkjøpte DVDer på lager de to første dagene av det nye året.
The Story of Anvil er historien om to bestevenner som aldri gir opp sin drøm, selv om de kanskje burde. Bandet Anvil ble nesten store i 1982, men etter det har det gått heller tregt, og nedturene har vært mange. Det er de også i denne filmen, og en synes oppriktig synd på den emosjonelle fronfiguren "Lips", som fortsatt drømmer like sterkt om å bli stjerne i en alder av 50 år. Det er litt pinlig og litt rørende å se på, og en føler virkelig med disse karene. At det nå endelig ser ut til å å litt mer deres vei gleder mitt kalde hjerte.
Vals med Bashir er, for å bruke et elendig ordspill, en helt annen dans. Her er det den evigvarende krigen i Israel som står i sentrum for handlingen. Filmens regissør Ari Folman er selv hovedperson i denne animasjonsfilmen. Han møter en gammel venn som har mareritt hver natt som en følge av krigshandlinger han deltok i for 25 år siden. Når han begynner å gå inn i dette oppdager Folman at han selv har fortrengt sine egne krigserfaringer så godt at han nesten ikke husker noe av det han var med på. Han begynner å oppsøke gamle venner fra sin tid i den israelske hæren, noe som ikke bare er en hyggelig opplevelse.
Begge disse filmene kan anbefales. Anvil er rørende rock n' roll på film, mens Vals med Bahir er en mye mer stillferdig historie fra et av de mest komplekse og nådeløse konfliktområdene i vår tid.
Ellers gleder jeg meg selvsagt stort over at Leeds slo ut selveste Manchester United fra FA-Cupen i forgårs! Dette var nesten som i gode gamle dager. Leeds har god flyt denne sesongen, og det blir nok Championship til neste år. Da er det bare et lite skritt igjen før de også kan vinne på Old Trafford i seriekamper...
mandag, januar 04, 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)